NO169763B - Skinnesystem for stolheis e.l., som er montert paa eller langs et trappeloep. - Google Patents

Description

Skinnesystem for stolheis e.l., som er montert

på eller langs et trappeløp

Foreliggende oppfinnelse vedrører et skinnesystem for en stolheis e.l., hvilket system er monterbart på eller langs et trappeløp og består av en skinne med en bevegelses-retning med en horisontal og en vertikal komponent og med et endeparti som, i forhold til en nedre ende av en skinneseksjon som blir montert i fast stilling, kan dreie mellom en stilling hvor dette endeparti er innrettet med nevnte skinneparti i bevegelsesretningen, og en stilling hvor dette endeparti ligger hovedsakelig i et vertikalt plan som danner en hovedsakelig rett vinkel med den horisontale komponent av bevegelsesretningen, definert ved den nedre ende av det

skinneparti som skal monteres i fast stilling.

Hensikten med å montere endepartiet slik at det kan svinges til side er å minimalisere faren for at skinnen ved bunnen av trappen skal være til hinder. For å styre en stolheis til gulvnivået foran trappen på den ønskede og nødvendige måte, bør skinnen strekke seg et visst stykke forbi enden av trappen. Hvis trappen, slik det ofte er tilfellet, ender i en hall eller korridor som strekker seg på tvers av trappen,, vil skinnepartiet som strekker seg forbi enden av trappen utgjøre en generende hindring. Ved å utføre det fremsprin-gende skinneparti som et skinneparti som kan svinges til side, kan denne hindring reduseres.

Ved utformningen av en slik dreiende konstruksjon, må det tas hensyn til flere ting. Skinnen har en styrefunksjon, som ikke må forstyrres. Dette medfører at styreflåtene må være frie for hengselfremspring og hengselfestepartier. Videre vil det være nødvendig at krefter og momenter kan overføres mellom det faste skinneparti og endepartiet uten at dette har noen merkbar effekt på den jevne overgang fra skinnepartiet til endepartiet. Ved kjente skinnesysteiser av den ovenfor beskrevne type, er endepartiene for dette formål utformet for å kunne dreies til venstre eller til høyre i forhold til det fast monterte skinneparti. Hengseltappen, som da strekker seg hovedsakelig vertikalt, utgjør et godt utgangspunkt for styreflateovergangen og overføringen av krefter som skal skje på ønsket måte.

Imidlertid kan svingningen eller dreiningen av endepartiet til venstre eller til høyre også være meget generende. Avhengig av om skinnesystemet er montert på venstre eller høyre side av trappen medfører dreining av endepartiet til høyre eller venstre at dette vanskeliggjør eller endog hindrer normal bruk av trappen. Et slikt arrangement vil fortrinnsvis ikke bli valgt, men vil være nødvendig i visse tilfeller, f.eks. fordi dreining bort fra trappen er utelukket på grunn av en vegg eller en dør.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å utføre endepartiet slik at det, når det er svinget eller dreiet til side, knapt hindrer normal bruk av trappen og at dreie-eller svingebevegelsen ikke blir hindret av tilstedeværende dører eller vegger, og slik at korrekt overføring av krefter og en jevn styreflateovergang bibeholdes.

De nevnte formål oppnås ifølge oppfinnelsen fordi endepartiet er innrettet til å dreie fra den posisjon hvor det er innrettet med skinnepartiet som skal monteres i fast stilling ,i retning oppad og i retning av nevnte skinneparti til en vertikal stilling med anlegg mot den nedre ende av dette skinneparti. Disse trekk tillater at endepartiet ved en vippende/dreiende bevegelse kan anbringes stående opp mot det faste skinneparti. Ingen hindring foreligger i denne retning, idet dette er rommet som heisstolen må bevege seg gjennom for å nå gulvnivået foran trappen. Videre bevirker vippe-/dreiebevegelsen at når endepartiet dreies nedad, kan det komme til anlegg mot det faste endeparti, hvorved den ønskede overføring av krefter og jevn styreflateovergang kan realiseres.

En ytterligere fordel ved trekkene ifølge oppfinnelsen er at konstruksjonen er blitt mer universell, dvs. man behøver ikke ta hensyn til dreiebevegelser til den ene eller den annen side, slik som ved tidligere kjent teknikk, og dessuten kan det benyttes like konstruksjonselementer, uavhengig av om skinnesystemet er montert på venstre eller høyre side av trappen. Dette medfører billigere og enklere produksjon og lagring av deler.

Vippe-/dreiebevegelsen kan realiseres på meget enkel måte, hvis endepartiet, i den stilling hvor det er innrettet med det faste skinneparti, ifølge en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, på et punkt på avstand fra den nedre ende av det faste parti er forsynt med i det minste én hengseltapp som ved hjelp av styre- og forskyvningsanordninger meddeles en bevegelse som bringer endepartiet til den ønskede vertikale stillig. Enden av det faste skinneparti kan da tjene som en andre lager- eller bæreflate for endepartiet. Fortrinnsvis er det imidlertid anordnet to hengseltapper som står på avstand fra endepartiet i lengderetningen, og hvorav i det minste den ene kan meddeles den ønskede bevegelse ved hjelp av styre- og bevegelsesanordningene. Det kan således på enkel måte sikres at endepartiet forskyves på nøyaktig styrt måte gjennom hele sin bevegelse.

Den ene eller begge hengseltapper kan bestå av stifter eller tapper som styres i et kamspor. Imidlertid er det å foretrekke at hver av hengseltappene er forbundet med enden av en dreiearm mens dreiearmenes andre ender via hengseltapper er forbundet med to adskilte faste punkter, og at i det minste én av dreiearmene utgjør del av styre- og bevegelsesanordningene. Således kan den opp- og nedadgående dreiebevegelse av endepartiet gjennomføres på enkel måte ved roterende å drive én av hengseltappen på de andre ender av dreiearmene, f.eks. via en elektromotor som kan energiseres fra endene av trappen eller fra stolheisen. Naturligvis kan den dreiende opp- og nedadgående bevegelse av endepartiet utføres manuelt, eller manuelt eller med en motor etter brukerens valg.

Ifølge en ytterligere foretrukken utførelse av oppfinnelsen, er én av hengseltappene anordnet ved den nedre ende av endepartiet, og dreiearmen som samvirker med den andre hengseltapp på endepartiet kan drives i rotasjon ved hjelp av en motor ved sin leddforbindelse med de faste punkter. Drivenheten kan da anordnes på trappen og hovedsakelig under det faste skinneparti, mens endepartiet i sin nedsvingte eller neddreiede stilling kan understøttes optimalt ved sine to ender. Videre er det å foretrekke, for å bevirke den vippende/dreiende bevegelse av endepartiet fra den hellende stilling til den hovedsakelig vertikale stilling, og omvendt, at dreiearmen som samvirker med hengseltappen nær den nedre ende av endepartiet strekker seg hovedsakelig horisontalt når endepartiet befinner seg i stilling innrettet med skinnepartiet, og at dreiearmen som samvirker med den andre hengseltapp i denne stilling av endepartiet danner en spissere vinkel med denne enn dreiearmen som samvirker med hengseltappen nær den nedre ende av endepartiet, og at nevnte dreiearm i sin andre ytterstilling strekker seg hovedsakelig vertikalt. På grunn av disse trekk kan endepartiet i begge ytterstillinger beveges til stabil horisontal eller.vertikal stilling, dvs. fastholdes av tyngdekraften, mens den andre dreiearm, som ikke er parallell med den underliggende arm bevirker vippebevegelsen , under dreining.

Stabiliseringen av dreiearmen som er forbundet med den nedre ende av endepartiet kan maksimaliseres når, ifølge enda en utførelse av oppfinnelsen, hengseltappen ved den nedre ende av endepartiet ligger i samme plan som hengseltappene av den andre dreiearm når endepartiet befinner seg i stilling innrettet med skinnepartiet. Således kan dreiearmen som er forbundet med den nedre ende av endepartiet ikke dreie lengre nedad og den nederste stilling av endepartiet blir nøyaktig definert.

Når det ifølge en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er anordnet en fjær som stabiliserer endepartiet i minst én av dettes endestillinger, og også bedrer i det minste endepar-tiets dreining oppad og i retning av skinnepartiet, er det oppnådd en konstruksjon ved hvis hjelp både fastholdelsen i begge endestillinger kan bedres og vippe-/dreiebevegelsen kan balanseres. Én mulighet er f.eks. en fjær som med sin ene ende er festet til dreiearmen som samvirker med hengseltappen som er anordnet nær den nedre ende av endepartiet, dvs. omtrent midt mellom de to hengseltapper ved endene av den nevnte arm, mens fjærens andre ende er forbundet med den andre arm nær dennes hengseltapp som er forbundet med det faste punkt. Således kan det realiseres en konstruksjon hvor fjæren trekker endepartiet til dets to endestillinger, mens den etter at endepartiet er beveget ut av sin nedsvingte endestilling bidrar til den oppaddreiende bevegelse av endepartiet og demper dets nedadgående bevegelse, hvilket også medfører fordeler hvis det er valgt en manuelt betjent utførelse.

Ifølge enda en foretrukken utførelse av oppfinnelsen vil grenseflatene mellom endepartiet og skinnepartiet, når disse er innrettet med hverandre, strekke seg hovedsakelig vertikalt. På grunn av den hellende stilling av skinnen, medfører den hovedsakelig vertikale grenseflate at endepartiet understøttes av det faste skinneparti, noe som optimaliserer overføringen av krefter. Likeledes kan da en vippe-/dreiebevegelse innledes og avsluttes uten problemer, mens det i oppsvinget eller oppaddreiet stilling hovedsakelig vertikale endeparti da kan hvile mot en likeledes vertikal bæreflate. Videre kan det også anordnes slik at endepartiet er låsbart i sine to ytterstillinger, hvilken låsing kan gjennomføres praktisk talt automatisk som et resultat av vippe-/dreiebevegelsen av endepartiet mot endestillingen, f.eks. ved bruk av krokformede steg.

Én utførelse av skinnesystemet ifølge foreliggende oppfinnelse vil i det følgende bli beskrevet som eksempel under henvisning til de vedføyede tegninger, hvor

fig. 1 viser grunnriss av en stolheis med skinnesystem ifølge oppfinnelsen, hvor skinnesystempartier anbragt nedenfor stolheisen er vist med fullt opptrukne linjer,

fig. 2 viser frontriss av fig. l, hvor skinnesystempartier som nå befinner seg bak stolheisen, mer spesielt av det oppsvingte eller oppaddreiede endeparti, er vist med fullt opptrukne linjer,

fig. 3 viser grunnriss av skinnesystemet med endepartiet i oppsvinget eller oppaddreiet stilling, og

fig. 4 viser frontriss av fig. 3.

Fig. 1 og 2 viser skjematisk en stolheis 1 som kan beveges langs et skinnesystem 2. Styre- og drivmåten for stolheisen 1 er ikke vist og beskrevet nærmer, siden den ikke er relevant i forbindelse med gjenstanden for foreliggende oppfinnelse.

Skinnesystemet 2 omfatter et skinneparti 5 som er fast forbundet med en vegg 3 og/eller en trapp 4, og som er leddforbur.clet med et oppsvingbart eller oppdreibart endeparti 6, som på fig. 1 og 2 er vist i sin oppsvingte eller oppaddreiede stilling, hvor endepartiet 6 faller sammen med det faste skinneparti 5 og er innrettet med dette. Endepartiet 6 strekker seg hovedsakelig ned til et gulv 7 foran trappen 4, slik at en bruker av stolheisen 1 kan gå ut av stolen uten problemer.

Som best vist på fig. 1, kan en dør 8 ikke åpnes i den nedsvingte stilling av endepartiet 6 når dette dreier på den måte som er vist på fig. 3, hvilken dreieretning er vanlig når døren 8 er en hoveddør. Hvis endepartiet 6 dreies bort om en vertikal aksel i retning av døren 8, er dette ingen løsning i foreliggende tilfelle fordi det ikke er tilstrekkelig plass for dette. I situasjoner hvor det foreligger tilstrekkelig plass, finnes det for det meste en dør til et annet rom ved siden av trappen 4, så som et toalett, et lagringsrom eller et spiskammer e.l. Bortdreining i den annen retning bringer endepartiet 6 i tversgående stilling foran trappen 4 og hindrer normal bruk av denne. Ifølge foreliggende oppfinnelse blir det derfor foreslått å dreie endepartiet 6 bakover og oppad, som vist på fig. 3 og 4.

For dette formål er endepartiet 6 hengselforbundet både med en dreiearm 9 og en dreiearm 10, som begge består av to momentarmer anordnet på hver sin side av skinnen. Én ende av dreiearmen 9 er via en hengseltapp 11 koblet til den nedre ende av endepartiet 6, og den andre ende av dreiearmen 9 er via en hengseltapp 12 forbundet med en bærekonstruksjon

13 som er fast forbundet med trappen 4. Dreiearmen 10 er

ved den ene ende, via en hengseltapp 14, koblet til bærekon-struksjonen 13 og ved den andre ende, via en hengseltapp 15, til endepartiet 6. For ikke å påvirke styreflåtene av endepartiet 6, er hengseltappene 11 og 15 ikke montert direkte i endepartiet 6, men i partier 16, 17 som er fast forbundet med dette. De relative stillinger av hengseltappene er valgt slik at hengseltappene 11, 14 og 15 i den nedsvingte stilling av endepartiet 6, som vist på fig. 2, er hovedsakelig innrettet, hvilket medfører at dreiearmen 9 ikke kan dreie videre nedad enn stillingen vist på fig. 2, eller til en mest mulig stabil heis-styre- og -understøt-telsesstilling av endepartiet 6 er oppnådd.

Denne stabile stilling bedres ytterligere ved å gi grenseflaten 18 mellom det faste skinneparti 5 og endepartiet 6 hovedsakelig vertikal stilling, slik at endepartiet 6, når det er belastet med heisstolen 1, ved stedet for grenseflaten 18 avstøttes mot det faste skinneparti 5. Det skal bemerkes at grenseflaten 18 fortsetter i partiet 17 som er fast forbundet med endepartiet 6 og det faste skinneparti 5.

En motor 19 er anordnet for å dreie endepartiet 6 oppad fra stillingen vist på fig. 2 til stillingen vist på fig. 4, eller omvendt, hvilken motor 19 er innrettet til å rotere hengseltappen 14. Aktiveringen av motoren 19 kan innrettes slik at den kan styres fra endene av trappen eller fra stolheisen 1.

Den oppsvingte eller oppaddreiede stilling av endepartiet 6 er vist på fig. 3 og 4. Som tydelig vist på fig. 3, kan døren 8 i denne stilling svinges åpen uhindret, samtidig som normal bruk av trappen 4 praktisk talt ikke hindres. Det vil også være klart at når det finnes en dør ved siden av trappen, vil denne dør ikke blokkeres av endepartiet 6 i dettes oppsvingte stilling.

I stillingen vist på fig. 4 hviler endepartiet 6 mot den nedre ende av det faste skinneparti 5, hvilket tilveie-bringer en stabil stilling. Da endepartiet under sin forflytning gjennomfører både en dreiende og en vippende bevegelse, kan det på forholdsvis enkel måte realiseres en låsing under denne bevegelse ved hjelp av krokformede steg, ikke vist, på endepartiet og på et fast parti, hvilke steg automatisk kommer i kontakt med hverandre ved slutten av vippe-/dreiebevegelsen. En slik låsing kan selvsagt også realiseres i den nedsvingte eller neddreiede stilling.

I den viste utførelse er skinnesystemet - sett i retning oppover trappen 4 - anordnet på venstre side av denne. Det vil klart fremgå av tegningene, og spesielt av grunnrissene, at skinnesystemet 2 like godt kunne vært plassert på høyre side av trappen 4, idet motoren 19 da måtte vært plassert på den andre siden, noe som er mulig ved enkle konstruktive midler.

Stabiliseringen i de to endestillinger kan forbedres ved å anbringe en skjematisk vist strekkfjær 21 mellom et festepunkt 22 på dreiearmen 10, nær hengseltappen 14, og et festepunkt 23 på dreiearmen 9. I den nedsvingte stilling vist på fig. 2, har fjæren 21 ingen virkning på grunn av innrettingen av tappene 11, 14 og 15 og det faktum at fjæren 21 er blitt forskjøvet forbi sin ytterstilling. Når fjæren 21 er bragt ut av denne stilling, blir den ytterligere litt forlenget, hvoretter den vil trekke seg sammen og under-støtte oppsvingningsbevegelsen. I den oppsvingte endestilling, vist på fig. 4, befinner fjæren 21 seg i sin mest sammentrukne stilling slik at også denne oppsvingte stilling er stabil. Videre vil fjæren 21 under den nedadgående bevegelse av endepartiet 6 dempe dreiebevegelsen som for-sterkes av tyngdekraften. Således stabiliserer strekk-fjæren 21 endepartiet 6 i dets to endestil1inger, og dets bevegelse avbalanseres under forflytningen mellom de to endestillinger, noe som er fordelaktig både ved manuell drift og motordrift.

En motordreven utførelse er beskrevet ovenfor. Endepartiet 6 kan også bringes til oppsvinget stilling manuelt istedenfor ved hjelp av en motor, så meget mer som det ved en heis som den foreliggende, i tilfelle av driftsbrudd, f.eks. feil på strømtilførselen, blir aktivert en sikkerhetsan-ordning som stanser heisen, hvoretter heisen kan forflyttes videre langs føringen manuelt. Endepartiet 6 må da manuelt bringes til sin nedsvingte eller nedaddreiede stilling. Ved manuell drift kan endepartiet gripes direkte. For å hindre at hånden blir skitnet til, f.eks. med smøreolje, kan det anordnes et håndgrep eller håndtak f.eks. på partiet 17 i nærheten av grenseflaten mellom det faste skinneparti 5 og endepartiet 6.

Det skal bemerkes at mange modifikasjoner og varianter kan tenkes innenfor rammen av oppfinnelsen. F.eks. kan tappen 12 plasseres på første trinn av trappen 4 slik at det oppsvingte parti kan bringes helt innenfor trappens begrensningsplan , dvs. - som det vil ses av fig. 3 - til høyre bak linjen 20. Under dreie-/vippebevegelsen, beskriver tappene 11 og 15 en gitt bane. Istedenfor ved hjelp av dreiearmer 9 og 10, kan disse baner, eller en av dem, defineres ved å skyve eller dreie hengseltappene, eller en av dem, i et styrespor. Da endepartiet 6 i stillingen vist på fig. 2, kan støtte seg mot det faste skinneparti 5, ville det i prinsippet være nok med én dreiearm, forutsatt at det i et slikt tilfelle alltid blir anordnet en lås nær grenseflaten 18 hvis en styreunderstøttelse for stolheisen 1 kan bevege seg forbi hengseltappen på endepartiet. Av stabilitetshensyn blir det følgelig foretrukket i det minste et dobbelt inngrep med endepartiet 6. Istedenfor strekk-fjæren 21 kan det anordnes en torsjonsfjær eller en gassfjær for å bedre stabiliteten i endestillingene og lette vippe-/dreiebevegelsen.

Claims (12)

1. Skinnesystem for stolheis e.l., hvilket system er monterbart på eller langs et trappeløp og omfatter en skinne med en forskyvningsretning med en horisontal og en vertikal komponent og med et endeparti som, i forhold til en nedre ende av en skinneseksjon som skal monteres i fast stilling, kan svinge mellom en stilling hvor endepartiet, sett i forskyvningsretningen, er innrettet med nevnte skinneparti og en stilling hvor endepartiet ligger hovedsakelig i et vertikalt plan og danner en hovedsakelig rett vinkel med den horisontale komponent av forskyvningesretningen som er definert ved den nedre ende av skinnepartiet som skal monteres i fast stilling, karakterisert ved at endepartiet (6) er innrettet til å dreie fra en stilling innrettet med skinnepartiet (5), som skal monteres i fast stilling i retning oppad, og i retning av dette skinneparti (5) til vertikal stilling i anlegg mot den nedre ende av skinnepartiet (5).

2. Skinneparti ifølge krav 1, karakterisert ved at endepartiet (6), i den stilling hvor det er innrettet med skinnepartiet (5), ved et punkt på avstand fra skinne-partiets (5) nedre ende, er forsynt med i det minste én hengseltapp (11; 15) som ved hjelp av styre- og forskyvningsanordninger (10, 14, 19) kan meddeles en bevegelse som bringer endepartiet (6) til dets ønskede vertikale stilling.

3. Skinnesystem ifølge krav 2, karakterisert ved at det er anordnet to hengseltapper (11, 15) som er langsgående adskilt fra endepartiet (6), hvorav i det minste den ene kan meddeles den ønskede bevegelse ved hjelp av styre- og forskyvningsanordningene (10, 14, 19).

4. Skinnesystem ifølge krav 3, karakterisert ved at hengseltappene (11, 15) hver er forbundet med enden av en dreiearm (9, 10) og de andre ender av disse dreiearmer via hengseltapper (12, 14) er forbundet med to adskilte faste punkter, og i det minste én av dreiearmene (10) utgjør del av styre- og forskyvningsanordningene (10, 14, 19).

5. Skinnesystem ifølge krav 4, karakterisert ved at én av hengseltappene (12) er anordnet nær den nedre ende av endepartiet (6), og dreiearmen (10), som samvirker med den andre hengseltapp (15) på endepartiet (6), er drivbar i rotasjon ved hjelp av en motor (19) ved dens leddforbindelse med de faste punkter.

6. Skinnesystem ifølge krav 5, karakterisert ved at dreiearmen (9), som samvirker med hengseltappen (11) som er anordnet nær den nedre ende av partiet (6), strekker seg hovedsakelig horisontalt når endepartiet (6) befinner seg i stillingen innrettet med skinnepartiet (5), og dreiearmen (10), som samvirker med den andre hengseltapp (15) i denne stilling av endepartiet (6), danner en spissere vinkel med denne enn dreiearmen (9) som samvirker med hengseltappen (11) som er anbragt nær den nedre ende av endepartiet (6), og dreiearmen (9) i sin andre ytterstilling strekker seg hovedsakelig vertikalt.

7. Skinnesystem ifølge krav 6, karakterisert ved at hengseltappen (11) ved den nedre ende av endepartiet (6) befinner seg i samme plan som den andre dreiearms (10) hengseltapper (14, 15) når endepartiet (6) befinner seg i stillingen innrettet med skinnepartiet (5).

8. Skinnesystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet en fjær (21) som stabiliserer endepartiet (6) i minst én av dets endestillinger og også bedrer i det minste dreiningen av endepartiet (6) i retning oppad og i retning av skinnepartiet (5) .

9. Skinnesystem ifølge krav 7 og 8, karakterisert ved at fjæren (21) ved sin ene ende er festet til dreiearmen (9) som samvirker med hengseltappen (11) som er anbragt nær den nedre ende av endepartiet (6), fortrinnsvis omtrent halvveis mellom de to hengseltapper (11, 12) ved endene av armen (9), mens fjærens (21) andre ende er forbundet med den andre arm (10) nær dennes hengseltapp (14) som er forbundet med det faste punkt.

10. Skinnesystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at i den stilling hvor endepartiet (6) og skinnepartiet (5) er innrettet med hverandre, strekker grenseflaten (18) mellom disse seg hovedsakelig vertikalt.

11. Skinnesystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at endepartiet (6) i sine to ytterstillinger befinner seg i stabil stilling ved-likeholdt av tyngdekraften.

12. Skinnesystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at endepartiet (6) er låsbart i sine to ytterstillinger.