NO321013B1 - Beslagenhet for et vindu eller en dor. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en beslagenhet for et vindu eller en dør og et vindu eller dør med en ramme, ifølge kravinnledningene.

Det finnes vinduer og dører med dreievippebeslag som for delvis utlufting kan bli vippet om en horisontal akse som ligger i vindusplanet. Det oppstår en kileformet åpningsspalte, slik at det i det øvre området blir et maksimalt luftende åpningstverrsnitt og nede blir det slett ikke noe luftingstverrsnitt. En jevn og effektiv inn- og utlufting gjennom vinduet er ikke mulig. Et maksimum av utluft står mot et minimum av innluft. Mangelen på innluft blir trukket fra andre tilgrensende rom. Slik oppstår det trekk.

Slike vinduer og dører i luftestilling er utilstrekkelig sikret mot innbrudd. Bare en nedre arretering anbrakt på håndtakssiden sikrer vindusrammen. Også på grunn av den relativt store luftespalten er et grep gjennom til vindushåndtaket mulig.

Ved vippeåpning og også ved dreieåpning blir det på grunn av konstruksjonen (falsluft 12 mm) og betjeningen (Låser, vippe og dreie på en bare ca. 30 mm lang forskyvningsvei for stengene) økt slitasje i beslagdelene. Dette fører til vanskeligheter ved betjeningen og til lukkeproblemer for vindusrammen. Ved slaglignende åpning av vindusrammen til vippestillingen opptrer det store krefter og fører til slitasje.

Monteringen av beslagdelene på vindusramme og blindramme er meget krevende. Det er nødvendig med fresearbeider for det øvre sakselageret og monteringen av omdreiningslageret på vindusrammen og blindrammen må også foregå meget nøyaktig for å sikre funksjonen til vindusrammen over lengre tid. Omdreiningslagere som er lagt fra falseområdet og ut er ikke tilstrekkelig stabile og pakningene som går rundt må bli fjernet i disse områdene. For de vanlige dreievippevinduene er omdreiningslageret anbrakt synlig utenfra. Med dette er optikken for vinduet forstyrret.

Fra DE 198 25 071 Al er en forskyvningsmekanisme til vinduer eller dører kjent, hvor en parallell forskyvning for lufting med en spalte som går rundt og en svingning av en vindusramme er mulig. Til forskyvning av vindusrammen er det anordnet føringselementer med horisontal glideføring og en kurveføring, hvor en bevegelig tapp griper inn. Gjennom bevegelse av tappen i kurveføringen blir det oppnådd en parallell forskyvning av vindusrammen i forhold til blindrammen. Når tappen har nådd en maksimal forskyvningsposisjon foregår det på siden til omdreiningsaksen for vindusrammen en arretering mellom vindusrammen og en hengselsdel og på den rett overforliggende siden bli tappen frigitt fra kurveføringen for dreieåpning av vindusrammen. Med dette kan vindusrammen bli åpnet ved hjelp av hengselsdelen, hvorved omdreiningsaksen til hengselsdelen, som er festet på blindrammen, ligger utenpå vindusrammen. Ulempene med denne forskyvningsmekanismen er at hengselsdelen stikker frem over vindusrammen og derfor er optisk synlig. Dessuten blir det ved dreieåpning av vindusrammen gjennom den lengre hevarmen hen til omdreiningsaksen større hevarmskraft, derfor må hengselsdelen for å ta imot større krefter, også være dimensjonert større. Monteringen av hengselsdelen med kurveføringen og den friksjonsbeheftede glideføringen må i tillegg foregå relativt presist, noe som er arbeidskrevende. Med den fremstående hengselsdelen blir videre varmevekslingen mellom det indre rommet og falsen forhøyet, noe som er en ulempe.

Oppgaven som ligger til grunn for oppfinnelsen er å lage en beslagenhet for et vindu eller en dør som unngår de ovenfor nevnte ulempene og med enkle midler muliggjør en parallell forskyvning og en dreieåpning av en ramme, hvorved beslagdelene skal være anordnet skjult mellom rammen og blindrammen.

Denne oppgaven er hva oppfinnelsen angår løst med en beslagenhet av denne typen, ved at på siden til omdreiningsaksen for vindusrammen er anordnet et beslag mellom blindrammen og vindusrammen som med en første del er festet til vindusrammen og en andre del til blindrammen, og den første delen og den andre delen virker sammen for å muliggjøre en dreiebevegelse for vindusrammen. Gjennom den første delen og den andre delen av beslaget blir det dermed dannet en omdreiningsakse i området til beslaget som er anordnet mellom blindrammen og vindusrammen, slik at i lukket tilstand stikker det ingen beslagdeler frem i det indre rommet utenpå vindusrammen, noe som påvirker optikken og varmeledningen negativt. En pakning som går rundt mellom blindrammen og vindusrammen behøver derfor ikke å bli avbrutt. I tillegg kan konstruksjonen for en beslagenhet som angår oppfinnelsen enkelt utformes med bare noen få byggedeler.

Den parallelle forskyvningen av vindusrammen betyr her en bevegelse på tvers av planet til vindusrammen hhv. en vindusrute anordnet i vindusrammen. For lufting oppstår det derved rundt vinduet en jevn luftgjennomgang, slik at inn- og utluftningen på alle steder langs kanten rundt vinduet foregår med samme intensitet. Rommet blir derfor luftet effektivt med stor luftutskifting. Trekk fra andre rom blir redusert fordi innluft og utluft finner sted i samme mengde.

Ifølge en utvalgt utforming av oppfinnelsen forløper omdreiningsaksen til vindusrammen gjennom den første delen eller den andre delen av beslaget, spesielt kan omdreiningsaksen til vindusrammen skjære aksen til en føringstapp i styringskurven. Den umiddelbare kraftoverføringen gjennom hengselsdelene sørger her for minst mulig hevarmskrefter ved åpen vindusramme.

For å kunne realisere funksjonen med den parallelle forskyvningen og åpningen med bare noen få beslagdeler danner føringstapper anordnet på siden til omdreiningsaksen for vindusrammen den første delen av beslaget og hver kurveføring for føringstappen den andre delen av beslaget, hvorved føringstappen i kurveføringen hengselaktig danner en omdreiningsakse for vindusrammen. Føringstappen tjener dermed som drivverk for en i alt vesentlig horisontal forskyvning av vindusrammen som også som anlegg ved en dreieåpning av vindusrammen. Til dreieåpningen av vindusrammen er det fortrinnsvis på siden til omdreiningsaksen av vindusrammen anordnet en styringskurve som i den parallelt utskjøvne posisjonen til vindusrammen har en åpning til ut- og innsvingning av føringstappen. Innbruddssikkerheten blir forhøyet ved at - likeledes som i den låste og lukkede posisjonen - er vindusrammen sikret og låst også i luftestillingene i dreielagrene og også i alle forskyvnings- og innrastingsstillingene til føringstappen.

Å forutse en passende kurveføring har også den fordelen at gjennom dreiing av håndtaket, (eller tilsvarende bevegelse for en motor ) ved parallell forskyvning av vindusrammen over hele åpningsområdet kan det trinnløst innstilles forskjellige lufteposisjoner, slik at rommet kan luftes mye eller lite uten at ytterligere synlige innretninger må bli anbrakt på vinduet. De enkelte lufteposisj onene kan fordelaktig bli nådd gjennom innrasting i håndtaket.

Gjennom en jevn kurveutforming med forskyvings- og innrastingselementer, hvor utgangen til dreieåpningen ligger i enden av kurven, blir det en kontinuerlig harmonisk bevegelse i en retning fra innrastingsposisjonen hen mot den maksimale luftingen hhv. dreieåpningsposisjonen. (Ingen opp- eller nedkopling).

For å få en spesielt god føring for føringstappem er denne fortrinnsvis bevegelig på en halvsirkelbue i bunnen av sporet til kurveføringen, hvorved også omdreiningsaksen til vindusrammen er dannet gjennom en annen halvsirkelbue på siden. For at føringstappen skal være bevegelig med liten friksjon i kurveføringen er føringstappen kuleformet i enden og kurveføringen i bunnen av sporet er utformet korresponderende kuleformet.

Føringstappen har fortrinnsvis et fortykket hodeavsnitt og holdes umistelig i kurveføringen. Til dette kan føringstappen i enden ha kuleform, være innover skrånende eller med redusert diameter og sporåpningen til kurveføringen forme et innsnevret sportverrsnitt, slik at føringstappen i det vesentlige her bare er bevegelig i en retning.

For å sikre vindusrammen mot innbrudd også i en utskjøvet posisjon tar kurveføringen i utskyvningssluttposisjonen et vertikalt forløp og har vendt mot forsiden av vindusrammen en utgangsåpning for føringstappen. Dermed kan brukeren velge om han vil frigi vindusrammen for dreieåpning eller bare stille til rådighet den maksimale åpningsspalten som løper rundt.

Kurveføringen har fortrinnsvis en vertikal akseutboring og føringstappen en vertikal hengselstapp som peker oppover som kan bringes i inngrep med akseutboringen til kurveføringen, slik at hengselstappen kan utforme en omdreiningsakse for vindusrammen.

Fortrinnsvis er med dreieåpnet vindusramme betjeningen av beslaget gjennom inngrep for føringstappem i en kurveføringsåpning blokkert.

Ifølge en annen utforming av oppfinnelsen er det på siden til omdreiningsaksen for vindusrammen anordnet en bolt som er bevegelig i et langsgående spor i en byggedel og i en utskjøvet posisjon for vindusrammen ligger bolten an i enden av det langsgående sporet og danner et omdreiningslager for vindusrammen. Dette omdreiningslageret kan spesielt fordelaktig settes inn på den øvre dreiesiden på vindusrammen da det gjennom vektstangsvirkningen her kan opptre spesielt store trekkrefter som kan bli trukket ut gjennom dette omdreiningslageret.

Til horisontal føring av vindusrammen er det fortrinnsvis anordnet minst ett støttelager som har en hevarm som om en akse kan svinges på blindrammen og som er festet på vindusrammen. Denne hevarmen kan på en enkel måte overføre vektkreftene for vindusrammen til blindrammen, hvorved de vanlige friskjonskreftene for glideføringene blir unngått. Den lille svingebevegelsen til vindusrammen betinget av hevarmen er her ingen konstruksjonsmessig ulempe. Gjennom den spesielle forskyvningen av vindusrammen på en sirkelbue ved hjelp av en støttesvingehevarm kan det i falsområdet til tross for liten byggedybde i falsen oppnås maksimal åpningsvidde for vindusrammen. Vektbelastningene på beslagene er ved den parallelle forskyvningen mindre enn ved vippebetjening for et dreievippevindu. Dette svingestøttelageret har samtidig funksjonen til en vindusrammehevarm som løfter vindusrammen før denne med stiften griper inn i kurven til forskyvnings- og innrastingselementet. Gjennom den integrerte vindusrammeheveren blir det handlingsfordeler, slitasjereduksjon og omdreiningslageret kan bli konstruert lettere. På rammen er det derimot ikke nødvendig med noen frifresinger til å holde det øvre sakselageret og ikke noe omdreiningslager behøver å bli skrudd på vindusrammen og utenpå rammen. Omdreiningslager og støttestift (hevarm) kan allerede i leveringstilstand være forhåndsmontert fast på skyvestangbeslaget hhv. stålbåndet. Ved monteringen av dreiesvingelageret og støttelageret i falsområdet på hjørnene til den nedre rammen blir vekten av vindusrammen og kreftene som oppstår over lageret og støttestift som er festet på skyvestangbeslaget overført direkte til den nedre rammen.

Fortrinnsvis er det anordnet to støttelagre i en viss avstand fra hverandre, hvorved støttelageret som er anordnet på siden til omdreiningslageret for vindusrammen har et hengselsledd anordnet ved hevarmen for å danne omdreiningsaksen til vindusrammen. Her kan det være anordnet en hengselsbolt som hele tiden står i inngrep med en holder festet på vindusrammen, slik at vindusrammen i det nedre området er støttet dreibar gjennom hengselsbolten.

Fortrinnsvis er støttelageret som ligger på den siden som vender bort fra omdreiningsaksen til vindusrammen for parallellforskyvningen av vindusrammen utformet fjærbelastet mot vindusrammen og frigir i den utskjøvne posisjonen til vindusrammen en støttebolt til vindusrammen. Slitasjereduserende er støttelageret på den siden som vender bort fra omdreiningsaksen som støtter vindusrammen sikkert i hver posisjon av bevegelsen fra innrastingsposisjonen til dreieåpningsposisjonen. Her blir også kreftene fanget opp som oppstår under forskyvningen av vindusrammen.

For å minimere vertikalbevegelsen på grunn av dreiebevegelsen til hevarmen ved den horisontale utskyvningsbevegelsen til vindusrammen er hevarmen anordnet slik at svingeområdet strekker seg fra den lukkede posisjonen til den maksimalt utskjøvne posisjonen til vindusrammen og omdreiningsaksen hevarmen er anordnet omtrent på midten av de to posisjonene. Derved blir vindusrammen fra den lukkede posisjonen først hevet litt inn mot midten og så igjen senket litt ut til den maksimale utskyvningsposisjonen.

Ved siden av avstøttingen av vindusrammen gjennom en hevarm kan det alternativt eller i tillegg i det minste på siden til omdreiningsaksen for vindusrammen være anordnet et støttelager med en bolt som er anordnet forskyvbar i en horisontal føring. Fortrinnsvis har føringen til bolten et spor, hvor enden av sporet som er rettet mot vindusrammen former et anlegg for bolten og hvor bolten som ligger an i enden av sporet danner en hengselsakse for vindusrammen. Derved lar det seg gjøre på en enkel måte å kombinere avstøttingen for vindusrammen med utformingen av en omdreiningsakse.

For å vanskeliggjøre en utløfting av vindusrammen i åpen eller lukket tilstand er sporet som holder bolten fortrinnsvis innover skrånende.

Til reduksjon av friksjonen ved utskyvingen av vindusrammen kan bolten i enden være utstyrt med en kule som ruller.

Alle beslagdeler i beslagenheten er mellom blindrammen og vindusrammen lett å justere og å skru sammen. Spesielt også når det på rammen er anordnet en profilkant.

Det er av stor betydning at alle beslagdeler, detter er omdreiningslagre, støttestifter, svingdreieelementer, svingestøtteelementer, det øvre støtteelementet mulige dreiesikringer som er plassert liggende i falsen og derfor ikke forstyrrer optikken. En profilkant på rammen dekker et område av beslagene også i forskjellige luftestillinger for vindusrammen. Det er en stor fordel å bruke byggedeler (som består av dreie-, skyve- og låsedel) i en byggeenhet. Det blir pr. vindu bare nødvendig med få enheter av disse.

Oppfinnelsen blir i det etterfølgende nærmere forklart ved hjelp av flere utformingseksempler med henvisning til de vedlagte tegningene. Her viser figur 1 et skjematisk fremstilt første utformingseksempel på en beslagenhet på en vindusramme, figur 2 en detalj av en kurveføring vist i figur 1 sett i perspektiv, figur 3 et snitt sett ovenfra av en del av den utskjøvne vindusrammen vist i figur 1, figur 4A et støttelager på siden til omdreiningslageret for vindusrammen for beslagenheten i figur 1 vist i perspektiv, figur 4B et støttelager på den siden som vender bort fra omdreiningsaksen til vindusrammen for beslagenheten i figur 1 vist i perspektiv, et kombinert støttelager med en kurveføring sett forfra, figur 6A et betjeningshåndtak for beslagenheten i figur 1 sett forfra, figur 6B betjeningshåndtak ifølge figur 6A sett fra siden, figur 7 et snitt gjennom en del av en utskjøvet vindusramme sett ovenfra, figur 8 en annen variant av et beslag ifølge figur 7 sett ovenfra, figur 9 viser et andre utformingseksempel av en beslagenhet på en vindusramme som angår oppfinnelsen, figur 10 et snitt gjennom en del av en utskjøvet vindusramme med et beslag ifølge en annen utforming sett ovenfra, figur 11 et snitt gjennom beslaget i figur 10 langs linjen A-B, figur 12 et snitt gjennom beslaget i figur 10 langs linjen C-D, figur 13 en kurveføring for en beslagenhet som angår oppfinnelsen vist skjematisk, figur 14 en annen utforming av et beslag til en beslagenhet som angår oppfinnelsen i perspektiv, figur 15 et snitt gjennom beslaget i figur 14 langs linjen A-B, figur 16 beslagene til en beslagenhet som angår oppfinnelsen ifølge et tredje utformingseksempel som er anordnet på siden til omdreiningsaksen for vindusrammen sett fra siden skjematisk, figur 17 beslagene vist i figur 16 sett forfra, figur 18 et beslag vist i figur 16 sett ovenfra, figur 19 et beslag vist i figur 16 sett ovenfra, figur 20 en del av beslagene anordnet på siden til omdreiningsaksen for vindusrammen ifølge et fjerde utformingseksempel sett fra siden skjematisk, figur 21 beslagene vist i figur 20 sett forfra, figur 22 et beslag vist i figur 20 sett ovenfra, figur 23 et støttelager til figur 21 modifisert vist detaljert frontalt, figur 24A et støttelager til figur 21 modifisert vist detaljert frontalt, figur 24B støttelageret vist i figur 24A sett ovenfra, figur 25 et støttelager anordnet på siden som vender bort fra omdreiningsaksen for vindusrammen sett fra siden, figur 26 støttelageret vist i figur 25 sett forfra, figur 27 området ved omdreiningsaksen for en vindusramme med en påmontert beslagenhet som angår oppfinnelsen i lukket tilstand sett ovenfra skjematisk, figur 28 området ved omdreiningsaksen ifølge figur 27 med åpen vindusramme sett ovenfra, figur 29 en del av et beslag med en kurveføring sett fra siden, figur 30 en kurveføring ifølge en modifisert utforming sett fra siden og figur 31 et snitt gjennom et til figur 30 modifisert beslag med en kurveføring sett ovenfra.

I figur 1 er det skjematisk vist forfra en vindusramme 1 som blir holdt på en blindramme 2 med en beslagenhet som angår oppfinnelsen. Beslagdelene som er festet på blindrammen 2 er for bedre oversikt vist i perspektiv. Rammen 1 kan være utformet som vindu eller dør.

På vindusrammen er det anordnet montert påskrudd et stålbånd som går rundt hhv. et skyvestangbeslag 3. På dette er det med det formål å forenkle monteringen allerede fast anordnet to lagersyUndere 4 og en støttestift 5. På en koplingsstang 6 vist stiplet er det festet stifter 7. Gjennom bevegelsen til et håndtak 8 beveger stiftene 7 seg frem og tilbake i vertikal retning og medfører valgfritt åpning, låsing eller forskyvning av vindusrammen 1 i en lufte- eller dreieåpningsposisjon. På rammen 2 er det på siden som vender bort fra håndtaket 8 montert to dreiesvingelagre 9. Disse fører til at vindusrammen 1 så vel i lufteposisjon som også ved dreieåpning hele tiden blir holdt og ført. Dreiesvingelagrene 9 har en vertikal aksebolt 90 som peker oppover som hver kan føyes inn i en lagersylinder 4. Aksebolten 90 er gjennom en akse 93 lenket dreibar til en støttestift 91 som igjen over en akse 92 blir holdt dreibar på et beslaglegeme 94. Beslaglegemet 94 er festet på blindrammen 2 som ikke er vist her. Ved bevegelse av vindusrammen 1 til luftestillingen og tilbake beveger vindusrammen seg på et sirkelbuesegment. Vindusrammen 1 blir her løftet og senket litt.

På håndtakssiden til rammen 2 er det anordnet et støttesvingelager 10. Støttesvingelageret 10 omfatter en hevarm 16 som dreibar om en akse 95 er montert på et beslaglegeme 97 festet på rammen 2. Oppad foreligger en holder 96 for støttestiften 5, som er åpen fremover for å la vindusrammen 1 svinge opp med støttestiften 5.

Valgfritt kan det også bli brukt flere støttesvingelagere 10 fordelt på rammen 2. Disse støtter vindusrammen 1 og avlaster dreiesvingelageret 9. Sirkelbuen dannet av hevarmen 16 er lik sirkelbuen dannet gjennom støttestiften 91.

På begge sider av rammen 2 er det anordnet forskyvnings- og låseelementer 11 med en kurveføring. Gjennom bevegelsen til stiftene 7 i kurvene 12 beveger vindusrammen 1 seg valgfritt til den anordnete posisjonen, hvorved en manuell eller automatisk bevegelse av vindusrammen 1 er mulig. Kurven 12 kan også være utformet slik at vindusrammen 1 blir vippet for hånd. I utformingen av kurven 12 er det tatt hensyn til løfting og senking av vindusrammen. Den maksimale forskyvningsveien er betegnet (x).

I figur 2 er det vist et forskyvnings- og låseelement 11 montert på rammen 2. For dreieåpningen har kurven 12 en utgangsåpning 13 slik at stiften 7 kan forlate kurven. Stiften 7 som svinger ut av kurven 12 blir støttet gjennom en kurve 14 som er formet på forskyvnings- og låseelementet 11 og sikrer vindusrammen ved dreieåpningen.

I figur 3 er det vist hengselsbeslag på den utskjøvne vindusrammen sett ovenfra. Som det fremgår er luftetverrsnittet som løper rundt mellom pakningene 98 og vindusrammen 1 hhv. rammen 2. Luftføringen er antydet med piler. I fremstillingen er beslagsområdet med forskyvnings- og låseelementet 11 og dreiesvingelageret 9 vist skravert. Alle beslagdeler er tegnet liggende innenfor i falsen mellom rammen 2 og vindusrammen 1. Stålbåndet 3 og koplingsstangen 6 med stiften 7 er montert i vindusrammen 1. Den maksimale forskyvningsveien er merket x.

I figur 4A blir det i perspektiv vist et modifisert støttelager 15 på siden til omdreiningsaksen for vindusrammen 1. Støttelageret 15 omfatter en svingarm 24, hvor en aksebolt 26 som peker oppover er festet. For begrensning av svingebevegelsen til svingarmen 24 har støttelageret to anlegg 25 som ligger rett overfor hverandre. En omdreiningsakse 99 for svingarmen 24 er anordnet midt mellom anleggene 25 for å holde den vertikale bevegelsen til vindusrammen 1 liten. På støttelageret 15 er det utspart en kurveføring 12 med en åpning 13 som er anordnet for en vindusramme med omdreiningsaksen på venstre side.

Det er fordelaktig at man med støttelageret 15 bare trenger en beslagdel og ikke to beslagdeler. Deleomkostningene blir redusert og monteringsinnsatsen er vesentlig mindre. For monteringen av et vindu trengs det to støttelagre. I figur 4B er det vist en hevarm 16 som er beskrevet ovenfor, som utfyllende for belastningsoverføringen ved horisontalbevegelsen kan bli montert på rammen 2.

Figur 5 viser et annet støttesvingelager 35 som kan monteres på rammen på den siden som vender bort fra omdreiningsaksen til vindusrammen 1. Støttesvingelageret 35 omfatter en hevarm 16 med en holder for støttestiften 5. Videre er det på støttesvingelageret 35 anordnet en kurveføring 12 til føring av en stift 7. Hevarmen 16 , stiften 7 og støttestiften 5 er tegnet inn i posisjonen lukket og innrastet for vindusrammen 1. Gjennom en økning av svingeområdet med vinkelen y fremover blir det oppnådd at vindusrammen 1 også i den utskjøvne posisjonen ennå blir holdt med hevarmen 16 og først blir frigitt gjennom en annen bevegelse ved dreieåpningen. Støttesvingelageret 53 har her i tillegg til en vindusrammeløfter som hever vindusrammen 1 fra dreieåpning tilbake til dreieåpningsposisjonen og overgir den sikkert til støttearmen 16 på støttesvingelageret. Området som hever vindusrammen 1 er merket z. Hevarmen 16 kan være fjærbelastet fremover for å unngå at vindusrammen 1 kommer i klemme.

De forskjellige posisjonene til stiften 7 (som forskyver og raster inn vindusrammen) er angitt med A, B, C og D. A er posisjonen til vindusrammen lukket og innrastet, B er posisjonen ved halv lufting, C viser den maksimale sikrede lufteposisjonen og D posisjonen hvor vindusrammen 1 kan bli dreieåpnet, hvorved stiften 7 kan svinges ut gjennom åpningen 13. Mellom posisjonene A og C kan det bli innstilt enhver ønsket lufting.

I figurene 6A og B er det vist et håndtak 8 montert på vindusrammen 1. Håndtaket 8 kan innta grepsstillingene tilhørende posisjonene A, B, C, D beskrevet i figur 5.

Figur 7 viser et annet beslag med dreiesikring 17 som sikrer vindusrammen 1 under dreieåpningen. Dreiesikringen 17 er bygget inn i falsområdet og består av et føringsblikk 18 bygget på rammen 2 og en holder 19 montert på vindusrammen 1. Blir vindusrammen 1 brakt i lufteposisjon (som tegnet) så blir en knast 20 fiksert gjennom en utsparing bak føringsblikket 18. Blir nå vindusrammen 1 dreieåpnet så raster knasten 20 seg inn bak føringsblikket 18 og støtter vindusrammen 1 ved dreiebevegelsen. En omdreiningsakse D for vindusrammen 1 og omdreiningsretningen er tegnet inn.

På rammen 2 er det anordnet en profilkant 21. Denne dekker i lufteposisjon en del av beslagene og er til hjelp ved justeringen av beslagene.

I figur 8 er det vist en variant av en dreiesikring 17 lignende dreiesikringen vist i figur 7. Her består føringsdelen av en bolt montert på rammen 2 med en ringføring 22 og et glideføringsstykke 23 festet på vindusrammen 1. En knast 20 formet på glideføringsstykket 23 kommer ved dreiebevegelsen etter ringføringen 22 til vindusrammen inne og det tilpassede glideføringsstykket 23 beveger seg på ytterkonturen til ringføringen 22. Slik er vindusrammen sikret i hver dreieposisjon. Det er fordelaktig når glideføringsstykket 23 er direkte formet på sylinderen 4 montert på stålbåndet.

I figur 9 er det vist et annet utformingseksempel på en beslagenhet som angår oppfinnelsen som ligner den som ble vist i figur 1. Beslagenheten omfatter et øvre støtteelement 27. Dette består av en sylinder 28, hvor det er brakt inn en stift 29 og anbrakt på stålbåndet 3. Stiften 29 kan for monteringen bli forskjøvet, rastet inn eller festet. På rammen 2 er det montert et førings- og lagerstykke 30 med et langsgående hull 31. Under lufteforskyvningen av vindusrammen 1 og ved dreieåpning blir vindusrammen

1 oppe på omdreiningslagersiden holdt, ført og dreielageret av støtteelementet 27.

I figur 9 er det vist en mulig kombinasjon av beslagdeler som er plassert i falsen mellom vindusrammen 1 og rammen 2. Her er på den siden som vender bort fra håndtaket 8 (omdreiningslagersiden) et dreiesvingelager 9 montert på det nedre hjørne av rammen 2. I det øvre hjørnet på omdreiningslagersiden er det påbygget et øvre støtteelement 27. På håndtakssiden er det i det nedre hjørnet av rammen montert et svingelager 10. Vindusrammen 1 svinger ved forskyvningen av vindusrammen 1 på dreiesvingelageret 9 og støttesvingelageret 10, slik dette allerede er blitt beskrevet i det foregående eksemplet.

Innrastings- og forskyvningselementene 11 som er montert på begge sider av rammen 2 har en kurveutforming hvor åpningen 13 til dreieåpning ligger i enden av kurven 12. Derved blir det oppnådd at vindusrammen 1 har tilstrekkelig avstand til at den kan dreieåpnes. Gjennom den skrå utformingen av kurven 12 blir det oppnådd en jevn parallell utskyvning av vindusrammen 1. Forskyvnings- og innrastingselementene 11 er likt bygget for høyre og venstre side av rammen. Disse blir hver bare dreid om aksen.

I figur 10 er det vist et annet utformingseksempel på et beslag til en beslagenhet som angår oppfinnelsen. På vindusrammen 1 er det på stålbåndet 3 fast montert en bolt 40. Bolten 40 kan bringes i inngrep med en sylinder festet til rammen 2. I figur 10 befinner vindusrammen 1 seg i den maksimale utskyvningsposisjonen. Fra denne posisjonen kan vindusrammen 1 svinges om en akse 41 for bolten 40. Figur 11 viser et snitt gjennom det som er vist i figur 10 langs linjen A-B. Pilretningen viser bevegelsesretningen til stålbåndet 3 bolten 40. Omdreiningsaksen 41 som vindusrammen 1 kan svinges om er tegnet inn. På undersiden av bolten 40 er det anordnet en innrastingsdel 46. På rammen 2 er det festet en klo 47, hvor innrastingsdelen 46 låser seg i lukkeposisjonen til vindusrammen 1. Figur 12 viser et snitt gjennom det som er vist i figur 10 langs linjen C-D. Her ser man bolten 40 med formet innrastingsdel 46, sylinderen 50 og kloen 47 som er montert på rammen. Låseaksen hhv. posisjonen til bolteaksen 41 i den lukkede posisjonen til vindusrammen 1 er betegnet A, dreieåpningsposisjonen hhv. posisjonen til bolteaksen 41 i utskjøvet posisjon for vindusrammen 1 er betegnet B. Forskyvningsveien til vindusrammen 1 er tegnet inn med x.

I figur 13 er det vist en kurve 12 til parallell utskyvning av vindusrammen 1 som kan anvendes for bruken av beslaget som er vist i figurene 10 til 12. I kurven 12 er det ført en stift som er festet til koplingsstangen. Ved bevegelse av stiften 7 blir vindusrammen 1 i alt vesentlig skjøvet ut parallelt fremover. Kurven 12 omfatter et kurveområde y som forløper loddrett (vertikalt), slik at i dette området blir ikke vindusrammen 1 skjøvet videre horisontalt, hvorved koplingen av bolten 40 med sylinderen 50 blir mulig. Låseaksen blir angitt med A, dreieåpningsposisjonen med B og forskyvningsveien til vindusrammen med x.

I figurene 14 og 15 er det vist en annen utforming av et beslag 60 for en beslagenhet som angår oppfinnelsen. Beslaget 60 omfatter en kurveføring 12 som har et skrått avsnitt for parallell forskyvning av vindusrammen 1 og et vertikalt avsnitt. I kurveføringen 12 blir det ført en bolt 63 som er forbundet med stålbånd 3 hhv. en skyvestang. Ved betjening av et håndtak 8 blir stålbåndet beveget vertikalt sammen med bolten 63. Beslaget 60 har en øvre vertikal akseutboring 62 som tjener til å holde en lagertapp 64. Lagertappen 64 er festet på bolten 63. Videre er det på beslaget utformet en åpning 65 på siden som bolten 63 kan svinges inn i.

For å skyve ut vindusrammen 1 parallelt blir bolten 63 først beveget til det vertikale avsnittet 61. Ved en videre bevegelse av bolten 63 langs avsnittet 61 blir ikke vindusrammen 1 skjøvet videre ut men frigitt for dreieåpning. Her griper lagertappen 64 inn i akseutboringen 62 og bolten 63 blir beveget opp i høyde med åpningen 65. I den øvre posisjonen er vindusrammen svingbar om lagertappen 64 og bolten 63 kan bli svingt inn i åpningen 65.1 dreieåpnet posisjon kan håndtaket 8 ikke lenger bli beveget da bolten er sikret mot forskyvning i åpningen 65.

Til monteringen av beslaget 60 på rammen 2 er det for skruene anordnet utboringene 66.

I figur 16 er det vist skjematisk sett fra siden på beslagene til en beslagenhet som angår oppfinnelsen som er anordnet på siden for omdreiningsaksen til vindusrammen 1, hvor blikket er rettet mot rammen 2. I den øvre enden er det et øvre støttelager 121, i midten to forskyvnings- og låseinnretninger 118 og nede en støtteinnretning i form av et dreiesvingelager 119. De nevnte enkelte beslagene er anordnet i falsen mellom vindusrammen 1 og rammen 2.

Støttelageret 121 omfatter en lagerholder feste på rammen 2 med en langsgående utsparing 140, hvor en lagerbolt 110 holdes forskyvbar.

Forskyvnings- og låseinnretningene 118 omfatter en kurveføring 113 med et i begynnelsen vertikalt avsnitt 143, et skrått avsnitt 141 og en åpning 142 på siden i tilknytning til det skrå avsnittet 141.1 kurveføringen 113 blir det holdt en bolt 105.

Dreiesvingelageret 119 omfatter en dreielagersylinder 106 festet til vindusrammen 1 som holder en bolt 144. Bolten 144 er gjennom en akse 145 lenket til en støttestift 114. Støttestiften 114 er dreibar om en akse 146 anordnet omtrent midt på den maksimale utskyvningsveien x. Til begrensning av svingebevegelsen til støttestiften 114 er det utformet anlegg 122 på dreiesvingelageret 119. Dreiesvingelageret 119 kan gjennom utboringen 147 bli skrudd sammen med rammen 2.

Gjennom bevegelsen til bolten 105 ved hjelp av et håndtak 8 eller et motorisert drivverk blir aksen til bolten 144 beveget fra en låseposisjon A til en dreieåpningsposisjon D inne i falsen.

I figur 17 vises forfra beslagdelene som er vist i figur 16. Bolten 105 har i enden form som en halvkule for i sluttstillingen sammen med kurveføringen 113 å danne en omdreiningsakse med sentreringsinnretning. Boltene 105 er her festet på et stålbånd 104 som er bevegelig inne i vindusrammen 1. Figur 18 viser støttelageret 121 med lagerbolten 110 i det langsgående hullet 140 sett ovenfra. Figur 19 viser støttelageret 119 med lagerbolten 144 i den midterste posisjonen sett ovenfra.

I figurene 20 og 21 er det på vindusrammen 1 og rammen 2 anordnet beslagdeler ifølge en annen utforming lignende den som er vist i figurene 16 og 17. Den viste kurveføringen 113 med bolten 105 tilsvarer her kurveføringen 113 som er beskrevet ovenfor.

Men i det nedre området på vindusrammen 1 vist i figur 22 i snitt langs linjen F-F er det anordnet et modifisert støttelager 116 som omfatter en bolt 112 som blir holdt i en lagersylinder 108 festet til vindusrammen 1. Bolten 112 hviler i bunnen på et føringselement 117 som har sidevegger 129 for sideveis føring av bolten 112. Bolten 112 er i figur 20 vist i forskjellige forskyvningsposisjoner.

Figur 22 viser sett ovenfra støttelageret 116 vist i figurene 20 og 21 som tillater en utskyvning av vindusrammen 1 over strekningen x. Som det godt fremgår befinner omdreiningsaksen til vindusrammen 1 seg i samtlige forskyvningsposisjoner for bolten 112 inne i en fals 115 mellom vindusrammen 1 og rammen 2.

I figur 23 er det vist et støttelager 152 ifølge en modifisert utforming. Støttelageret 152 har et innover skrånende spor, hvor en lagerbolt med et fortykket fotavsnitt 151 blir holdt. Derved blir lagerbolten 150 holdt umistelig i støttelageret 152. Det fortykkede avsnittet kan være utformet i et materiale med liten friksjon, eksempelvis metall.

I figurene 24A og 24B vises et annet utformingseksempel på et støttelager 153 som har et spor 154 til støtte for en lagerbolt 155. Lagerbolten 155 har i bunnen et avsnitt 156 med redusert diameter som er føyd inn i en glidesko 157 av et materiale med liten friksjon.

Figurene 25 og 26 viser støttelageret 120 anordnet på den siden som vender bort fra omdreiningsaksen til vindusrammen 1 med en beslagdel 123 som kan festes på rammen 2 og som en hevarm 124 er lenket til lignende foregående utformingseksempler. På oversiden av hevarmen 124 er det anordnet en holder for en støttestift 160 som er fast forbundet med vindusrammen 1. Når hevarmen 124 fra den maksimale utskyvningsposisjonen B for vindusrammen 1 blir svingt videre med vinkelen y frigir holderen for hevarmen 124 støttestiften 160 til åpningen av vindusrammen 1. Hevarmen 124 er forspent mot den frigivende posisjonen for å unngå en sammenklemming ved lukkingen av vindusrammen 1.

I figur 27 sett ovenfra blir det vist området ved omdreiningsaksen til en vindusramme 1 i lukket posisjon, hvor det er montert en beslagenhet som angår oppfinnelsen, hvor omdreiningsaksen er anordnet på linjen A.

I figur 28 sett ovenfra blir det vist området ved omdreiningsaksen ifølge figur 27 med åpen vindusramme 1, hvorved omdreiningsaksen befinner seg på den forskjøvede li<n>jen D.

Figur 29 viser en del av et beslag 170 med en kurveføring 171. I kurveføringen 171 blir det holdt en bolt 172 som i enden har form som en halvkule, slik at kuleflaten danner en omdreiningsakse for vindusrammen 1.1 figur 29 er vindusrammen 1 vist i den dreieåpnede posisjonen.

I figur 30 er det vist en modifisert utforming av et beslag 177. Beslaget omfatter en kurveføring 175, hvor bolten 176 blir ført. Bolten 176 er i den utskjøvne posisjonen for vindusrammen 1 ved dreieåpning ført på en bue 173, slik at en omdreiningsakse 174 for vindusrammen 1. blir definert inne i beslaget 177.

I figur 31 er det vist et annet utformingseksempel for en kurveføring 180, hvor en bolt 181 blir holdt. Bolten 181 har et kuleformet hodeavsnitt med en avsmakende hals 183. Den smalere halsen kan bli utnyttet ved tilsvarende utforming av kurveføringen 180 med et innover skrånende spor for å oppnå å føre bolten 181 umistelig og en sikring også mot at bolten 181 blir trukket ut.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste utformingseksemplene. Den enkelte beslagene og beslagdelene som er vist kan bli brukt enkeltvis for å danne en omdreiningsakse for vindusrammen eller etter ønsket måte bli kombinert med hverandre. Fagmannen kan fritt velge posisjonen til beslagene mellom vindusramme og blindramme. Det må bare være sikret at kreftene som opptrer ved utskyvning og dreieåpning av vindusrammen kan bli ledet bort og at vindusrammen blir holdt sikkert.

Claims (27)

1. Beslagenhet for et vindu eller en dør med en ramme (1) som er bevegelig i forhold til en blindramme (2), med hvis hjelp rammen (1) kan skyves ut parallelt og fra en parallell utskjøvet posisjon kan svinges om en dreiningsakse (D, 40, 64, 90, 112, 144, 150, 155, 174) til en dreieåpningsstilling, hvorved for den parallelle utsatte stillingen for vindusrammen (1) er anordnet minst en kurveføring (12, 113, 171, 175, 180) i falsen mellom blindrammen (2) og vindusrammen (1) som en føringstapp (7, 63, 105, 172, 176, 181) kan beveges i, karakterisert ved at det på siden til omdreiningsaksen til vindusrammen (1) er anordnet et beslag (9, 15, 17, 17*, 27, 40, 50, 60, 116, 119, 121, 170, 177, 180) mellom blindrammen (2) og vindusrammen (1) som med en første del er festet til vindusrammen (1) og med en andre del til blindrammen (2), og den første delen og den andre delen virker sammen for å muliggjøre en dreiebevegelse for vindusrammen (1).;

2. Beslagenhet ifølge krav 1, karakterisert ved at omdreiningsaksen (D, 40, 64, 90, 112, 144, 150, 155, 174) på vindusrammen (1) forløper gjennom den første delen og den andre delen på beslaget (9, 15, 17, 17*, 27,40, 50, 60,116, 119, 121, 170, 177,180).

3. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at omdreiningsaksen til vindusrammen (1) skjærer aksen til føringstappen (7, 63, 105, 172, 176, 181) i kurveføringen (12, 113, 171, 175, 180).

4. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at føringstappene (7, 63, 105, 172, 176, 181) som er anordnet på siden til omdreiningsaksen for vindusrammen (1) danner den første delen av beslaget og hver danner en kurveføring (12, 113, 171, 175, 180) for føringstappene i den andre delen av beslaget og føringstappen i kurveføringen danner en hengselslignende omdreiningsakse for vindusrammen (1).

5. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at det på siden av vindusrammens (1) omdreiningsakse er anordnet minst en kurveføring (12, 113, 171, 175, 180) som i den parallelt utskjøvne posisjonen til vindusrammen (1) har en åpning (13,65, 142) til ut- og innsvingning av føringstappen (7, 63, 105, 172, 176,181).

6. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at føringstappen (105, 172, 176) i den utskjøvne posisjonen til vindusrammen (1) er bevegelig på en sirkelbue i bunnen av sporet til kurveføringen (118, 170, 177) og omdreiningsaksen til vindusrammen (1) er dannet gjennom sirkelbuene.

7. Beslagenhet ifølge krav 6, karakterisert ved at føringstappen (105, 172, 176, 181) i enden er utformet kuleformet.

8. Beslagenhet ifølge krav 6-7, karakterisert ved at kurveføringen (118, 170, 177, 180) i bunnen av sporet er utformet halvsirkelformet.

9. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at føringstappen (181) har et fortykket hodeavsnitt (182) og blir holdt umistelig i kurveføringen (180).

10. Beslagenhet ifølge krav 9, karakterisert ved at føringstappen (181) i enden har kuleform og føringstappen (181) er innover skrånende eller redusert i diameter innover og åpningen i sporet til kurveføringen (180) danner et innsnevret spor som er innover skrånende.

11. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at kurveføringen (12) i vindusrammens (1) utskjøvne endestilling inntar et vertikalt forløp, en utgangsåpning (65) for føringstappen (63) vendt mot frontsiden på vindusrammen (1) og har en vertikal akseutboring (62).

12. Beslagenhet ifølge krav 11, karakterisert ved at føringstappen (63) har en hengselstapp (64) som er vendt oppover som kan bringes i inngrep med akseutboringen (62) i kurveføringen (12).

13. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at med dreieåpen vindusramme (1) er betjeningen av beslaget blokkert ved at føringstappen griper inn i kurveføringsåpningen (13, 65, 142).

14. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at det på siden til omdreiningsaksen til vindusrammen (1) er anordnet en bolt (29, 110, 112, 150, 155) som kan beveges i et langsgående spor (31, 140, 154) i et beslag, og bolten (29, 110, 112, 150, 155) i den utskjøvne posisjonen til vindusrammen (1) ligger an i den ene enden av det langsgående sporet og danner et dreielager for vindusrammen (1).

15. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at minst et støttelager (9, 10, 15, 119, 120)er anordnet for den horisontale føringen av vindusrammen (1) som har en hevarm (16, 24, 91, 114, 124) som på blindrammen (2) er svingbar om en akse og er festet på vindusrammen (1).

16. Beslagenhet ifølge krav 15, karakterisert ved at det er anordnet to støttelagre (9, 10, 15, 119) med en viss avstand mellom, og støttelageret anordnet på siden av omdreiningsaksen for vindusrammen (1) har et hengselsledd anordnet ved hevarmen (91, 114) til utformingen av omdreiningsaksen til vindusrammen (1).

17. Beslagenhet ifølge krav 16, karakterisert ved at støttelageret anordnet på omdreiningsaksen til vindusrammen (1) har en hengselsbolt (4, 106) festet ved hevarmen (91, 114), som vedvarende står i inngrep med en holder festet ved vindusrammen (1).

18. Beslagenhet ifølge krav 16-17, karakterisert ved at støttelageret (10, 120) som ligger på den siden som vender bort fra omdreiningsaksen til vindusrammen (1) for parallellutskyvningen av vindusrammen (1) er utformet fjærbelastet mot vindusrammen (1) og i den utskjøvne posisjonen til vindusrammen (1) frigir en støttebolt (5, 160) til vindusrammen (1).

19. Beslagenhet ifølge krav 15-18, karakterisert ved at hevarmen (16, 24, 91, 114, 124) er anordnet slik at svingområdet strekker seg fra den lukkede posisjonen til den maksimale parallelt utskjøvne posisjonen for vindusrammen (1) og omdreiningsaksen til hevarmen er anordnet omtrent midt mellom de to posisjonene.

20. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at det i det minste på siden av vindusrammens (1) dreieakse foreligger et støttelager (117, 152, 153) med en bolt (112, 150, 155), som er anordnet forskyvbar i en horisontal føring.

21. Beslagenhet ifølge krav 20, karakterisert ved at føringen for boltene (112, 150, 155) har et spor, hvor enden av sporet som er rettet mot vindusrammen (1) former et anlegg for bolten og bolten (112, 150, 155) som ligger an i enden av sporet danner en hengselsakse for vindusrammen (1).

22. Beslagenhet ifølge krav 20-21, karakterisert ved at sporet (154) er innover skrånende for å holde bolten (150, 155).

23. Beslagenhet ifølge krav 20-22, karakterisert ved at sporet som skal holde bolten er utformet halvsirkelformet i bunnen av sporet og bolten er utformet kuleformet i enden.

24. Beslagenhet ifølge krav 20-23, karakterisert ved at bolten i enden er utstyrt med en kule som ruller.

25. Beslagenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at til betjening av beslagenheten er anordnet et skyvestangsbeslag anordnet på vindusrammen (1).

26. Vindu eller dør med en ramme (1) til å åpne og en fast blindramme (2), karakterisert ved av rammen (1) blir holdt i blindrammen (2) ved hjelp av en beslagenhet ifølge foregående krav.

27. Vindu eller dør ifølge krav 26, karakterisert ved at i tillegg til den parallelle utskyvningen av rammen (1) muliggjør beslagenheten en vipping av rammen (1).