NO168381B - Elektrisk doeraapner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en elektrisk døråpner av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Slike elektriske døråpnere er generelt kjent, idet det kan skilles mellom en arbeidsstrøm-utførelse og en hvilestrøm-utførelse. Prinsipielt beror funksjonen til begge disse åpnerne på at vekselarmen blir holdt av innerankeret i svingeområdet til dørklinka, inntil innerankeret frigir vekselarmen ved aktivering av spolen, idet vekselarmen deretter blir ført ut av klinkas svingeområde ved hjelp av ei fjør. Ved en "arbeidsstrøm-utførelse" blir innerankeret ved strømgjennomgang gjennom spolen aktivert mot forspenningen av ankerfjøra, mens en døråpner i "hvilestrøm-utførelse" bare kan åpnes ved utkoblet strøm.

En døråpner som nevnt i innledningen er kjent fra DE-A-3 405 441. Ved denne låses den svingbare klinka i sin låse-stilling av et dreibart sperrelegeme, hvis dreieakse er parallell med låseklinka sin akse. Sperrelegemet, som også kan betegnes vekseldel, står i inngrep med et elektrisk styrt inner- og ytteranker.

Selv om slike elektriske døråpnere arbeider meget pålitelig og sikkert, kan det under spesielle forhold skje, at innerankeret ved slagartig maktinnvirkning går ut av inngrep med vekselarmen og frigir klinka.

Oppfinnelsen har til formål å skape en elektrisk døråpner av "arbeidsstrømutførelse", som er bedre sikret mot en kortvarig åpning på grunn av en slaginnvirkning.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved hjelp av de trekkene som er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Oppfinnelsen har den fordelen, at innerankeret og vekselarmen på grunn av fjør-forspenninga låses automatisk til hverandre, slik at det også ved en slagartet påvirkning hindres sikkert at innerankeret åpnes. Frigjøringen skjer over spolene når innerankeret blir riktig frigitt. Dersom spolen blir tilført en strøm, blir eksempelvis innerankerets sikringssperre frigjort og innerankeret blir etter frigivelsen likeledes ført ut av inngrep med vekselarmen av spolen.

I patentkrav 2 er det angitt en fordelaktig utførelses-forra av oppfinnelsen.

Fordelen ved den utformingen ligger i at sperringen av innerankeret kan oppnås med et meget lavt antall enkeltdeler, og at en plass-sparende anordning er mulig.

En særlig fordelaktig utførelsesform er angitt i patentkrav 3. På denne måten blir det unødvendig med utformingen av en separat styrearm.

Ytterankerets frigang oppnås på en fordelaktig måte ved hjelp av det trekket som er angitt i patentkrav 4.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i patentkravene 5-9. Trekket i patentkrav 5 gir innsparing av enkeltdeler.

Trekket i patentkrav 6 gir fordeler med hensyn på den nødvendige justeringen av sperreanordningen.

En justering skjer ved forskyvning av platedelene langs slisshullet.

Ved trekket som er angitt i patentkrav 7 oppnås en sikker føring av sperrearmen, hvilket hindrer at den frie enden av låsearmen svinger ut med kanten på tvers av svingebevegelsen og på denne måten kommer ukontrollert ut av inngrep med raster-nesa.

Trekket i patentkrav 8 gir forspenning av sperrearmen mot innerankeret.

Trekket i patentkrav 9 hindrer en støtoverføring i lengderetningen mot innerankeret.

Oppfinnelsen blir nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser et sideriss av en elektrisk døråpner med fjernet deksel, og

fig. 2 viser en detalj ved fig. 1.

I fig. 1 er det vist en elektrisk døråpner i sideriss, hvor det deksel 2 hovedsakelig er fjernet, slik at de indre detaljene er synlige. En spole 3, som over tilkoblingsklemmer 15 kan påtrykke spenning, virker på et ytteranker 17 og et inneranker 18, som begge er anordnet svingbart på en felles aksel 19. Ytterankeret 17 har en frigang i forhold til innerankeret 18, slik at det ved påtrykking av spenning på spolen 3 først skjer en tiltrekking bare av ytterankeret og at innerankeret 18 først blir tatt med av ytterankeret 17 etter at frigangen er fanget opp. I eksemplet oppnås dette ved hjelp av en hakeformet medbringer 20 med den frie enden av ytterankeret 17, hvilken griper inn under innerankeret 18 ved sin frie ende. Ytterankeret 17 er belastet med ei fjør 4, kalt anker-fjør. Innerankeret 18 er forsynt med ei nese 21 som kan stå i inngrep med en motsvarende kant 22 på en vekselarm 9, som tjener til å sperre eller frigi ei dørklinke 10. Dersom innerankeret 18 blir svinget utover av ytterankeret 17, går kanten 22 ut av inngrep med nesa 21 og vekselarmen 9 er frigitt. I denne tilstanden kan dørklinka 10 svinges om sin klinkeaksel 13, idet vekselarmen 9 blir presset bort av ei nese 23 på dørklinka 9, mot krafta av ei fjør 12. Vekselarmen 9 svinges samtidig om en aksel 24. Er derimot kanten 22 i inngrep med innerankeret 18, så ligger vekselarmen 9 i svingeområdet for nesa 23 og forhindrer at dørklinka 10 åpnes. Denne blir etter hver svingning ført tilbake i utgangsstillingen av ei klinke-fjør 14, hvor den ligger i plan med ei dekkplate 16, som vist i eksemplet.

Fig. 1 illustrerer den tilstanden for den elektriske døråpneren, hvor vekselarmen 9 står i inngrep med innerankeret 18. I den stillingen er ytterankeret 17 sperret med en sperrearm 7. Denne sperringen blir opphevet ved hjelp av spolen 3, slik det er beskrevet nærmere nedenfor. Så lenge spolen 3 er strømløs, kan sperren av vekselarmen 9 ikke fjernes.

Sperrearmen 7 er i det viste eksemplet utformet som ei plan plate, som er svingbar på vekselarmens aksel 24. Dessuten er sperrearmen 7 forspent med ei trykkfjør 25, som hviler mot en husvegg 8. Svingebevegelsen for sperrearmen 7 skjer vinkelrett på innerankerets 18 lengdeakse. I sperret tilstand griper ei nese 6 på sperrearmen 7 inn bak ei tilsvarende nese eller kant 26 på innerankeret 18, hvilket er gjengitt skjematisk i fig. 1.

Dersom sperrearmen 7 blir svinget utover, frigis innerankeret 18.

Frigivelse av sperrearmen 7 skjer over en styrekant 5 som står i inngrep med ytterankeret 17. Dersom ytterankeret 17 blir svinget, glir dets fri ende langs styrekanten 5, som her blir dannet av et kileformet forløp av den fri enden av sperrearmen 7, og bevirker på denne måten at sperrearmen 7 svinges utover.

Fig. 1 viser videre at innerankeret 18 over en distanseholder 27, som hviler mot døråpnerens hus, blir holdt i en forutbestemt avstand fra vekselarmens 9 endeside. En impuls overføring fra vekselarmen 9 til ytterankeret 18 i vekselarmens 9 lengderetning, f.eks. ved en slaginnvirkning, blir på denne måten utelukket. Dermed blir det eventuelt oppnådd en avlastning av innerankerets sperring.

I fig. 2 er det videre vist, hvordan sperringen av innerankeret kan skje. For like deler er det brukt samme henvisningstall som i fig. 1. Til forskjell fra fig. 1 er den nesa 26 på innerankeret 18 som samvirker med nesa 6 på sperrearmen 7 utformet på en platelabb 29 som er festet til innerankeret 18 (ikke vist her). Platelabben 29 er forsynt med en åpning 30 og en sliss 31 for fastgjøring og justering på innerankeret. Ved hjelp av en bolt (ikke vist) blir labben 29 først anordnet svingbart på innerankeret, idet slissen 31 tillater en utsvingning for justeringsformål. Labben 29 blir skrudd fast i slissen 31.

Dessuten er labben 29 forsynt med ei tunge 28 som over-dekker sperrearmen 7 på den måten, at denne blir ført nøyaktig mellom tunga 28 og det underliggende innerankeret,

slik at sperrearmen hindres i å vike unna vinkelrett på tegneplanet.

Fig. 2 anskueliggjør den tilstanden, hvori ytterankeret

17 blir tiltrukket av spolen. På grunn av forløpet av styrekanten 5 blir da sperrearmen 7 svinget utover og ført ut av inngrep med kanten 26.

Dermed blir innerankeret frigitt. Det kan ved hjelp av medbringeren 20 føres ut av inngrep med vekselarmen. Disse delene er ikke vist i fig. 2, for å skape større oversikt.

Claims (9)

1. Elektrisk døråpner med en spole (3) som virker på et fjørende forspent ytter- og inneranker (17, 18), og med en vekselarm (9) for sperring av ei dørklinke (10), hvilken vekselarm (9) står i inngrep med innerankeret (18), karakterisert ved at innerankeret (18) og en fjærende forspent sperrearm (7) er utført med en sperre (6, 26), som i vekselarmens (9) sperrende stilling blir holdt i løsbart inngrep, og som frigjøres ved aktivering av spolen (3).

2. Døråpner i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at sperrearmen (7) som er lagret på en aksel (24) og hvor den frie enden er forsynt med ei nese (6) som står i løsbar inngrep med en tilsvarende kant (26) på innerankeret (18), at sperrearmen (7) er forsynt med en styrekant (5) som står på en slik måte i inngrep med ytterankeret (17) som aktiveres av spolen at sperrearmen (7) ved en bevegelse av ytterankeret (17) langs styrekanten (5) blir svinget ut for å frigi innerankeret (18).

3. Døråpner i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at ytterankeret (17) i forhold til innerankeret (18) er utformet med en forutbestemt frigang som sikrer en forhåndsstyr ing av sperrearmen (7).

4. Døråpner i samsvar med patentkrav 3, karakterisert ved at ytterankeret (17) og innerankeret (18) er forbundet med hverandre over en medbringer (20), for å danne frigangen.

5. Døråpner i samsvar med et av kravene 2-4, karakterisert ved at sperrearmen (7) er opp-lagret på vekselarmens (9) aksel (24).

6. Døråpner i samsvar med et av patentkravene 2-5, karakterisert ved at innerankerets (18) inngreps-kant (26) består av en platedel (29) som er forsynt med en åpning (30) og en sliss (31) for fastgjøring og justering på innerankeret (18).

7. Døråpner i samsvar med patentkrav 6, karakterisert ved at platedelen er forsynt med ei tunge (28) som rager inn over sperrearmens (7) fri ende.

8. Døråpner i samsvar med et av kravene 2-7, karakterisert ved at ei trykkfjør (25) er anordnet mellom sperrearmen (7) og en vegg (8) i døråpnerens hus.

9. Døråpner i samsvar med et av patentkravene 1-8, karakterisert ved at innerankeret (18) blir holdt i en forutbestemt avstand fra den fri ende av vekselarmen (9) i innerankerets svingeretning, ved hjelp av en distanseholder (27) som hviler mot døråpnerens hus.