NO167694B - Styreapparat for sporfoelging. - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet et styreapparat for sporfølging for opptegning og/eller reprodusering av signaler fra en roterende maqnetisk skive som har flere konsentriske opptegningsspor, og apparatet innbefatter en transduser anordnet i kontakt med den magnetiske skiven, en motor koblet til transduseren for å bevege transduseren i den radielle retning av den magnetiske skiven, et sporstatusminne for lagring av spor-ID (identifiserende}-signaler for hvert av opptegning s-sporene, en nivådetekteringskrets for å detektere nivåer av reproduserte signaler fra sporene og en krets for å styre motoren for posisjonering av transduseren i sporfølgeforholdet til hver av sporene når et hvilket som helst av ID-signalene indikerer at begge sidene av tilliggende spor ikke er digitale dataspor eller sporet er et analogt dataspor basert på utganssignalene fra nivådetekteringskretsen, ellers blir posisjoneringen av motoren mekanisk styrt uavhengig av utgangssignalene fra nivådetekteringskretsen.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et styreapparat for sporfølging

for opptegning og/eller reprodusering av signaler fra en roterende plate 2 av den art som angitt i innledningen til krav 1.

US-patent nr. 4 424 543 beskriver en fremgangsmåte og en

anordning for sporfølging for opptegning og/eller reprodu-seringssignaler fra en roterende plate som har flere konsentriske opptegningsspor av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Det karakteristiske ved foreliggende oppfinnelse fremgår av krav

1. <y>tterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Som en diskett av liten størrelse, er det foreslått en diskett

for et elektronisk permanent kamera.

Fig. 1 er et skjema som viser en generell konstruksjon av en slik diskett.

På fig. 1 angir henvisningstall 1 en slik diskett og referanse-

tall 2 en magnetisk plate av denne. Den magnetiske platen 2 er 47

mm i diameter og 40 pm i tykkelse og er utstyrt i sitt senter med en senterkjerne 3 til hvilken en spindel av et drivapparat (ikke vist) er i inngrep. Senterkjernen 3 er også utstyrt med et magnetisk stykkeelement 4 som indikerer en rotasjonsposisjon av den magnetiske platen når den magnetiske platen 2 blir rotert.

Referansetall 5 angir en koplingskappe til den magnetiske skiven

2. Denne kappe er 60 x 54 x 3,6 mm i størrelse og inneholder roter bart den magnetiske skiven 2. Kappen 5 innbefatter en sentral åpning 5A for å avdekke derigjennom senterkjernen 3 og det magnetiske stykkeelementet 5 for utsiden. Kappen 3 er videre utstyrt med en annen åpning 5B gjennom hvilken et magnetisk hode (ikke vist) kommer i kontakt med den magnetiske platen ved opp Legning og/eller reprodusering. Når disketten 1 ikke er i bruk, er åpningen 5B lukket av en glidbar støvsikker lukker 6. Referansetall 7 angir en tellerskive for å indikere antallet

bilder opptegnet av et elektronisk permanent kamera og referanse-

tallet 8 angir et holdeelement far å hindre uønsket eller feilaktig opptegning. Dette holdeelement 8 blir fjernet når opptaket blir hindret.

Ved opptak kan magnet.i ske spar 50 bli dannet konsentrisk på den magnetiske skiven 2 og det ytterste sporet er representert som det første sporet er representert som det 50. sporet. Hver spar bredde er 60 pm og sikkerhetsbåndbredden mellom sporene er 40 pm respektivt.

Ved å ta et bilde av det elektroniske stillbildet eller perma-nentkameraet, blir den magnetiske platen 2 rotert med 3600 omdr./min. (feltfrekvens) og et fargevideosignal fra et felt blir opptegnet på et spor av den magnetiske skiven 2 i stillbilde-

modusen. I dette tilfellet har fargevideosignalet som skal opptegnes en frekvensfordeling vist på fig. 2. Med henvisning til fig. 2 er et luminanssignal Sy frekvensmodulert til et frekvensmodulert signal Sf, hvori synk.tip-nivået til dette signalet er 6 MHz og hvitspissnivået er 7,5 MHz. Med hensyn til krominanssignal er det dannet et linjesekvensfargesignal Sc som består av et frekvensmodulert signal Sr (senterfrekvens er 1,2

MHz) med et rødfargedifferansesignal og et frekvensmodulert

signal Sb (senterfrekvens er 1,3 MHz) med et blåfargedifferanse-signal. Et signal Sa frembrakt ved å addere det frekvensmodulerte fargesighalet Sc og det frekvensmodulerte luminanssignalet Sy blir opptegnet på den magnetiske skiven 2.

Sem beskrevet ovenfor, har disketten 1 som vist på fig. l, en egnet størrelse og er karakteristisk som et opptegningsmedium for videosignalet.

Videre blir det antatt at disketten 1 kan brukes som et medium

for å opptegne digitale data.

Fig. 3 viser det fysiske format av digitale data når disketten 1 håndterer digitale data.

På fig. 3A angir referansen TOK et av sporene dannet på

den magnetiske platen 2 i tilfellet med digital dataopp-tegning. Dette spor TRK er likt delt i fire seksjoner på 90° i omkretsretningen, idet det magnetiske stykkeelementet 4 er en referanseposisjon. Hver av de inndelte fire seksjoner er referert til som en blokk BLCK og blokken BLCK til intervallet som korresponderer med det magnetiske stykkeelementet 4 er representert som en første blokk 1 og de påfølgende tre blokker er representert som andre, tredje og fjerde blokker 2, 3 og 4, sekvensvis. Når det er gitt adgang til data fra disketten 1, vil adgangen utført ved enheten av en blokk BLCK.

Som vist på fig. 3B, er det i hver blokk BLCK et intervall

på 4° fra begynnelsen som representerer et gapintervall GAP som gir en margin ved lesing og skriving. Et påfølgende intervall på 1° er representert som et utbruddintervall BRST. I dette tilfellet korresponderer den første blokken

1 senteret til gapintervallet GAP med posisjonen til det magnetiske stykkeelementet 4. Utbruddintervallet BRST

er et slikt intervall som blir opptegnet og/eller reprodusert av et utbruddsignal.

i. innledning

ii. opptegningstetthet

iii. flagg for digitale data

Utbruddintervallet BRST blir fulgt av et intervall for

et indeks eller identifiseringssignal ID.

I dette tilfellet, som vist på fig. 3C, består indeks-signalet ID av et synkroniseringssignal SYNC av 8 biter,

et flaggsignal FLAG av 8 biter, et formatidentifiserings-signal FMID av 16 biter, et reservert signal RSVD av 16

biter og et feilkorreksjonssignal ECC på 16 biter. I dette tilfellet er flaggsignalet FLAG signalet som indikerer statusen såsom hvorvidt sporet TRK, til hvilket blokken BLCK tilhører, er et dårlig spor eller ikke, eller hvorvidt

det allerede er utstrøket eller ikke, etc. Formatidentifi-seringssignalet FMID er signalet som indikerer det logiske formatet til disketten 1 og hvilket inneholder forskjellige identifiseringsdata. Videre er feilkorreksjonssignalet ECC feilkorreksjonskoden for de forannevnte signaler FLAG, FMID og RSVD og som er de enkle paritetsdata.

Videre blir i hver blokk BLCK et intervall som følger intervallet til identifiseringssignalet ID likt delt i 128 intervaller og et signal kalt en ramme FRM blir opptegnet på eller reprodusert fra hver av disse 128 intervaller.

Det er, som vist på fig. 3D, en ramme eller båndkolonne

FRM innbefatter fra sin begynnelse sekvensvis et rammesyn-kroniseringssignal SYNC på 8 biter, et rammeadresserings-signal FADR på 16 biter, et sjekkesignal FCRC på 8 biter,

et data DATA på 16 bitgrupper (en bitgruppe = 8 biter),

en redundans eller paritetsdata PRTY på 4 bitgrupper, nok en digital data DATA på 16 bitgrupper og nok en redundans eller paritetsdata PRTI på 4 bitgrupper. I dette tilfellet er sjekkesignalet FCRC en CRCC (cyklisk redundans sjekkekode) for båndkolonneadressesignalet FADR. Data DATA er de iboende data som det skal være adgang til for en vertsdatamaskin og disse data DATA er interfoliert innenfor en periode av digitale data på en blokk BLCK. Redundansdata PRTY

er paritetsdata som blir generert av Reed Solomon-kodemetoden som har en minimumavstand 5 for digitale data på en blokk (32 bitgrupper x 128 rammer eller båndkolonner).

Følgelig er kapasitetene for digitale data til en blokk BLCK, et spor TRK og en diskett 1 som følger: en blokk: 4096 bitgrupper (= 16 bitgrupper x 2 x 128

båndkolonner)

et spor: 16 K bitgrupper (= 4096 bitgrupper x 4 blokker) en diskett (i tilfellet med en side): 800 K bitgrupper

(= 16 K bitgrupper x 50 spor)

Når det er gitt adgang til de digitale dataene fra disketten 1, blir adgangen utført ved enheten av en blokk BLCK slik at det blir adgang til de digitale dataene fra disketten 1 i en enhet på 4 K bitgrupper.

Antallene biter i en båndkolonne FRM og en blokk BLCK er

som følger:

en ramme eller båndkolonne: 352 biter (=8+16+8 biter + (16+4 bitgrupper) x 8 biter x 2 båndkolonner ) en.blokk (bare indeksintervall og båndkolonneintervall): 45120 biter (= 352 biter x 128 båndkolonner).

Når det digitale signalet blir opptegnet på eller reprodusert fra disketten, er det imidlertid i praksis nødvendig at en DVS (digital sumverdi) er liten og et maksimum (maksimal lengde mellom transisjoner)/T/min (minimumlengde mellom transisjoner) er nødvendig å være liten, mens en Tw (vindu-margin) må være stor. Således er alle de foran beskrevne digitale signaler utsatt for 8-10 (åtte-til-ti)-konversjon med Tmaks = 3,2T og så opptegnet på disketten 1. Ved repro-duksjon blir de utsatt for en revers konversjon og så utsatt for den påfølgende inherente signalprosessering.

Følgelig blir i tilfelle med den ovenfor beskrevne data-tetthet det praktiske antallet biter i disketten 1 multipli-sert med 10/8 og presentert som:

en båndkolonne: 440 kanalbiter

en blokk (bare indekssignalintervallet og båndkolonne-intervallet): 56400 kanalbiter

Således korresponderer antallet biter i hele intervallet

til en blokk med 59719 kanalbiter (= 56400 kanalbiter x 90°/85°). Siden av hvert intervall i praksis er tilordnet med nummeret på kanalbitene som nevnt ovenfor, er den totale vinkellengden av båndkolonneintervallene litt kortere enn 85° .

Følgelig er bithastigheten som det kan gis adgang til disketten 1 med av digitalsignalet (signal etter konvertering med 8-10-konversjon) presentert som

14,32 Mbiter/sek. (= 59719 biter x 4 blokker x feltfrekvens) og en bit korresponderer med 69,8 nanosekunder (= 1/14,32 Mbiter).

I dette tilfellet er det erkjent at videosignalet og de digitale data blir opptegnet på en diskett 1 i en blandet tilstand, dersom de blir opptegnet ved sporenheten.

Som beskrevet ovenfor, kan i henhold til formatet som vist på fig. 3, digitale data på 800 K bitgrupper bli skrevet på eller lest fra disketten 1 ved 2 tomme-størrelse pr.

en side overflate av denne og denne kapasiteten er mer enn dobbelt av kapasiteten (320 K bitgrupper) til den tidligere kjente 5,25" disketten. Således har den 2" diskett 1 en stor kapasitet til tross for sin lille størrelse.

Siden platen 2 blir rotert med den samme omdreiningshastig-het som i tilfellet med opptegning og/eller reprodusering av et videosignal, kan videosignalet og digitale dataene bli opptegnet på eller reprodusert fra platen 2 i blandet tilstand.

I dette tilfellet blir begge signalene som skal opptegnes

på eller reproduseres fra platen 2 like i frekvensspekter osv., slik at de kan opptegnes på eller reproduseres fra platen 2 under optimaltilstanden såsom den elektromagnetiske konversjonskarakteristikk, kontakttilstanden med det magnetiske hodet og liknende. Videre er det ikke nødvendig selv når de to signalene blir opptegnet på eller reprodusert fra platen 2 i blandet tilstand, siden omdreiningstallet til platen 2 ikke blir endret, må kreve ekstra tid for å endre servokretsen og således kan de to signalene selektivt bli brukt umiddelbart. Siden omdreiningshastigheten til

skiven 2 er enkel og en mekanisme som et elektromagnetisk transdusersystem eller liknende er enkelt i karakteristikk og funksjon, er dette i tillegg fordelaktig ut fra økonomiske vurderinger.

Som beskrevet ovenfor, har disketten 1 muligheter for å opptegne og/eller reprodusere videosignalet og for å opptegne de digitale dataene og har videre en ny mulighet som et medium for opptegning og/eller reprodusering av videosignalet og det digitale datasignalet i en blandet tilstand.

Førøvrig er det et generelt tilfelle i styreapparater for sporfølging ved drift av videospor, at den lukkede sløyfe-servoen blir påtrykt slik at kvaliteten til bildet blir utmerket og at den pågående sporfølgetilstanden kan bli etablert i posisjonen ved hvilken RF utgangssignalet avledet fra det magnetiske hodet blir maksimalt.

På den annen side, i tilfellet med opptegning av digitale data, må det være adgang til de digitale data ved høy hastighet, slik at posisjonen til det magnetiske hodet ved spor-følgingen blir bestemt av åpensløyfestyringen til en trinnmotor som driver det magnetiske hodet. Med andre ord er sporfølgeposisjonen bestemt av den mekaniske presisjonen.

Og når dataene blir skrevet inn i platen, blir begge sider av datasporet utvisket for å oppnå kompatibilitet. Således blir alltid sikkerhetsbåndet med den forutbestemte bredde holdt mellom tilliggende spor. I tilfellet hvor disketten 1 har formatet som beskrevet i forbindelse med fig. 3,

blir imidlertid et spor delt i fire blokker og skrivingen og/eller lesingen kan utføres i enheten til en blokk slik at et spor av digitale data på disketten ikke blir formet på den samme omkrets, men forskjøvet med en mengde gitt av manglende hodeposisjoneringspresisjon i den radielle retningen til platen 2. Denne mengden påvirkes av temperatur og fuktighet ved hver blokk BLCK som vist på fig. 4. Følgelig vil det ved

lesemodusen, når hodet følger sporet i posisjonen bestemt av den mekaniske presisjonen for den åpne sløyfen for så å følge en omkrets, oppstår avsporingspo<p>isjonering av i det minste enkelte blokker. I tilfellet med digitale data, til forskjell for det analoge videosignalet, er det imidlertid tilstrekkelig at digital

"0" og "1" blir diskriminert. Dersom dataene fra de tilliggende sporene ikke blir blandet, så kan de digitale data bli reprodusert i hovedsak korrekt. Følgelig, dersom sikkerhetsbåndet med en bredde større enn den forutbestemte bredden alltid blir dannet på begge sider av hvert spor ved bred utvisking, kan dataene fra tilliggende spor bli forhindret fra å bli dannet som en krysstalekomponent og således blir tilbakespillingen av digitale data ikke forstyrret.

I tilfellet hvor disketten har videospor og de digitale dataspor tildannet i en blandet tilstand, vil imidlertid dersom den ovenfor brede utvisking blir utført, de følgende feil opptre.

Det er, når skrivingen blir utført på sporet av digitale

data eller videosporet blir gjenskrevet, dersom videosporet allerede er opptegnet på det tilliggende sporet, og en del av videosporet blir feilaktig utvisket av den brede utviskingen slik at sporbredden av denne delen blir redusert. Dersom sporbredden blir redusert som beskrevet ovenfor,

blir de digitale dataene ikke påvirket så meget, men det analoge videosignalet blir påvirket i vesentlig grad slik at S/N forholdet til dette blir svært dårlig, og således blir også kvaliteten til det reproduserte bildet dårlig.

Som et resultat, i tilfellet hvor disketten har digitale dataspor og videosignalsporet dannet i en blandet tilstand,

er det nødvendig at ved opptegning (skriving), at utviskingen ikke blir utført, mens ved reprodusering, blir sporfølge-styringen til den lukkede sløyfen utført for derved å oppnå den nøyaktige sporfølging.

I dette tilfellet, dersom sporfølgestyringen til den lukkede sløyfen for de tidligere kjente disketter skulle bli anvendt, blir sporfølgestyringen slik at sporfølgingen ved et bestemt punkt på et av sporene blir maksimalt eller sporfølgingen blir etablert på basis av gjennomsnittet til helheten av et spor. Som et resultat, når de digitale dataene blir lest ut, vil i de verste tilfeller hodet strekke seg ut slik at det følger det tilliggende spor slik at informasjonen til det tilliggende sporet blir blandet som krysstalekompo-nenten, og således forårsakes feilhastigheten til dataene å bli vesentlig dårligere.

Om bare de digitale dataene blir opptegnet på en diskett

og reprodusert fra denne under tilstanden hvor et spor blir delt i en flerhet av blokker og dataene blir reprodusert, vil dersom antallet spor tar en plate blir økt for å tillate høy opptegningstetthet, ved reprodusering av dataene, sporfølgeservoen måtte bli påtrykt for å forhindre at hodet følger de tilliggende sporene, ellers vil de ovenfor beskrevne feil opptre samtidig.

I tilfellet med diskett hvorpå videosignalet og de digitale dataene blir opptegnet og/eller reprodusert i en blandet tilstand, blir i tillegg de følgende problemer uløste.

Det er, som, f.eks., vist på fig. 5, la det være antatt

at gamle spor TRK1 til TRK4 er tildannet for å ha et korrekt mønster og at et utviskehode ERSE utfører utviskingen foran et lese/skrive-hode (opptegnings- og reproduseringshode)

RDWT og ved dets sporbredde (utviskingsbredde) er 14 0 um.

La det videre være antatt at når et nytt signal blir opptegnet på det gamle sporet TRK2, er hodene ERSE og RDWT respektivt forskjøvet med 20 um til siden av spor TRK3 og at når et nytt signal blir opptegnet på det gamle sporet TRK4, er hodene ERSE og RDWT respektivt forskjøvet med 20 um til siden av sporet TRK3. Dersom dette er tilfellet vil

begge sidene av sporet TRK3 bli utvisket med bredden på

20 um hver, slik at sporbredden blir 20 um.

Når signalet som ble opptegnet på sporet TRK3, er de digitale dataene, selv om sporbredden er redusert til å være 20 pm, vil ingen fatale problemer opptre siden det opptegnede signalet er det digitale signalet som nevnt foran. Dersom imidlertid på den andre siden det opptegnede signalet på sporet TRK3 er videosignaler, er dette videosignalet det analoge signalet slik at dersom sporbredden blir redusert,

så vil kvaliteten til et reprodusert bilde bli minsket.

Derfor kan det overveies å tilveiebringe en sporfølgeservo-krets av en lukket sløyfe i drivmekanismen til hodene ERSE og RDWT av samme type som anvendes i en VTR (video-opptaker). Det er, når et nytt signal blir opptegnet på sporet TRK2

(og sporet TRK4), dersom sporfølgeservoen blir påtrykt hodene for det gamle sporet TRK2 (og TRK4) for derved å bestemme sporfølgeposisjonene til hodene ERSE og RDWT og så det nye signalet blir opptegnet på sporet TRK2 (og TRK4), blir sporet TRK2 (og TRK4) tilveiebrakt av det nye signalet tildannet i den samme posisjonen som det gamle spor TRK2

(og TRK4).

Følgelig vil siden sporbredden til sporet TRK3 kan bli forhindret fra å bli redusert, selv om videosignalet blir opptegnet på sporet TRK3, kvaliteten til det reproduserte bildet bli forhindret fra å bli dårligere.

Dersom imidlertid posisjonene til hodene ERSE og RDWT blir bestemt av sporfølgeservostyringen til den lukkede sløyfen, tar det en tid for hodene ERSE og RDWT å stabilisere sine posisjoner på sporet slik at de digitale data ikke kan bli opptegnet på platen ved høy hastighet.

Følgelig er det et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et sporfølgestyreapparat for anvendelse med et drivsystem av en diskett som opptegner på denne eller reproduserer fra denne et videosignal og digitale data i en blandet tilstand.

Det er et annet formål ved denne oppfinnelse å tilveiebringe et sporfølgestyreapparat som kan forbedre et gjennomløp av hele diskettens drivsystem.

Det er videre et formål med denne oppfinnelsen å tilveiebringe et sporfølgestyreapparat ved hvilket digitale data kan gis adgang til fra en diskett med høy hastighet og som gjør det mulig for et videosignal å bli reprodusert som et bilde med god kvalitet og høy skarphet.

I henhold til et aspekt med den foreliggende oppfinnelse

er det tilveiebrakt et sporfølgestyreapparat for opptegning og/eller reprodusering av signaler til en roterende plate som har en flerhet av konsentriske opptegningsspor og som omfatter: transduserinnretning tilveiebrakt i kontaktforhold med nevnte plate; motorinnretning koplet til nevnte transduserinnretning for å bevege nevnte transduserinnretning i en radial retning på nevnte plate; sporstatuslagerinnretning for å lagre spor ID (identifiserings)signaler for hvert av nevnte opptegningsspor; nivådetekteringsinnretning for å detektere nivåer av reproduserte signaler fra sporene;

og innretninger for å styre nevnte motorinnretning for posisjonering av nevnte transduserinnretning i sporfølgefor-hold til hvert av nevnte spor når et hvilket som helst av nevnte ID-signaler indikerer at begge sidene av tilliggende spor ikke er identiske dataspor eller nevnte spor er et analogt dataspor basert på utgangssignalene fra nevnte nivådetekteringsinnretning, i motsatt fall blir motorinnret-ningen styrt uavhengig av utgangssignalet fra nevnte nivådetekteringsinnretning. Oppfinnelsen er nærmere definert slik det er angitt i de etterfølgende patentkrav.

De ovenfor og andre formål, egenskaper og fordeler med sporfølgestyreapparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil komme klart frem av den følgende detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelse sett sammen med de medfølgende tegningene i hvilke like referansetall angir like elementer og deler. •Oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til tegningene, hvor

Fig. 1 er et toppriss av en diskett som anvender den foreliggende oppfinnelse;

fig. 2 er et følgeformdiagram som viser frekvensfordelingen til videosignaler opptegnet på og/eller reprodusert fra en magnetisk plate til disketten vist på fig.

1;

fig. 3A er et skjema som viser et eksempel på et digitalt

dataspor til den magnetiske platen;

fig. 3B til 3D er respektive skjemaer som viser fysiske

dataformater opptegnet på det digitale datasporet; fig. 4 er et diagram som viser et forstørret digitalt

dataspor;

fig. 5 er et diagram som er nyttig for å forklare driften

av hodene på sporene til den magnetiske platen;

fig. 6 er et systematisk blokkdiagram som viser et eksempel på diskettens drivsystem i henhold til denne oppfinnelse ;

fig. 7 er et diagram for å forklare drivsystemet;

fig. 8A og 8B er respektive diagrammer som er nyttige for

å forklare et videosignal og digitale data skrevet på den magnetiske platen som blir brukt i den foreliggende oppfinnelse;

fig. 9 er et diagram som viser et eksempel på en sporidentifiseringstabell tildannet på et direktelager til en mikrodatamaskin for å få adgang til den

magnetiske platen;

fig. 10 er et diagram som viser et eksempel på hvordan

posisjonen til transduseren styres på sporet;

fig. 11 er et diagram som viser et forhold mellom et RF

utgangssignal og en nøyaktig sporfølgetilstand;

fig. 12A til 12D er respektive bølgeformdiagrammer som

er nyttige for å forklare en sporfølgeservostyre-operasjon i henhold til oppfinnelsen;

fig. 13 er et flytdiagram som viser et eksempel på sporfølge-styreoperasjonen i henhold til oppfinnelsen; og

fig. 14 er et diagram som viser et eksempel på signalidenti-fiseringstabellen tildannet på direktelageret til mikrodatamaskinen anvendt i denne oppfinnelse.

En utførelse av styreapparatet for sporfølging i henhold

til denne oppfinnelse vil i det etterfølgende bli beskrevet i detalj med referanse til tegningene.

Fig. 6 er et systematisk blokkskjerna som viser et eksempel på diskettdrivsystemet til hvilket den foreliggende oppfinnelse blir brukt.

I fig. 6 angir henvisningstallene 11 og 12 et lese/skrive (opptegning og reprodusering)-hode og et utviskehode respektivt. Disse hoder 11 og 12 er formet integrert slik at hodet 12 er foran hodet 11 og sentrene til deres spor faller sammen med hverandre. Sporposisjonen til hodene kan også bli endret med en enhet på f.eks. 5 um trinn ved hjelp av en trinnmotor 13. Sporbredden til hodet 11 er 60 um, mens sporbredden til hodet 12 er 140 um.

Hodene 11 og 12 er anordnet i transduserforhold med en

plate 2 av disketten 1 og platen 2 blir rotert med 60 omdrei-ninger pr. sekund ved hjelp av en spindelmotor (ikke vist). En pulsgenereringsinnretning 14 er tilordnet i tilknytning til det magnetiske stykkeelementet 4 til disketten 1 og denne pulsgenererende innretning 14 produserer en puls som indikerer rotasjonsposisjonen til platen 2 for hver rotasjonsomgang for platen 2.

Videre angir henvisningstallet 20 generelt et opptegnings-og/eller reproduseringssystem for et videosignal og 30

angir et opptegnings- og/eller reproduseringssystem for digitale data. Et henvisningstall 41 angir en utviskings-strømkilde for å frembringe en utviskingsstrøm og 51 angir en mikrodatamaskin anvendt som en systemstyring for å styre driften av hele dette systemet.

Mikrodatamaskinen 51 blir matet med utgangspulsen fra puls-genereringsinnretningen 14. Videre er denne mikrodatamaskinen 51 forbundet med en vert-datamaskin (ikke vist)

fra hvilken styresignaler (kommandoer og parametere) for å få adgang til disketten 1 blir matet.

La det så være antatt at videosignalet og de digitale data blir respektivt opptegnet på 8 spor TRK1 til TRK8 som vist på fig. 7. Dette arrangement innbefatter alle mulige kombinasjoner av videosignalsporene og de digitale datasporene.

Disse mulige kombinasjoner av spor er klassifisert i de følgende tre tilfeller 1 til 3.

Tilfelle 1 Spor av videosignal (tilliggende spor er ikke

begrenset såsom spor TRKl, TRK2, TRK3 og TRK5. Tilfelle 2 Spor av digitale data (i det minste et av de tilliggende sporene er sporet til videosignalet)

såsom spor TRK4 og TRK6.

Tilfelle 3 Spor til digitale data (tilliggende spor er

alle sporene til digitale data) såsom sporene TRK7 og TRK8.

Når sporet blir utvisket og signalet blir opptegnet og/eller reprodusert, i samsvar med tilfellene 1 til 3, er styre-operasjonene skrevet i de følgende tabeller 1 til 5 nødvendige i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Videre blir når disketten 1 blir satt i opptegningstilstand eller opptak, et sporidentifiseringstabell TIT som indikerer at sporet TRK tilhører en av tilfellene, 1 til 3, dannet på et minne som vist på fig. 9 og den ovenfor beskrevne proses-sering blir utført med referanse til denne tabell TIT. Det er unødvendig å si at når typene av signal opptegnet i sporet TRK blir endret, så blir tabellen TIT også oppdatert. Videre er det adgang til signalet opptegnet i hvert spor med referanse til tabellen TIT og adgangsoperasjonen blir utført på basis av referanseresultatene som følger.

I. Tilbakespilling i tilfellet 1

Når styresignalet blir matet til mikrodatamaskinen 51 fra vert-datamaskinen (ikke vist), blir en svitsekrets 61 skrudd av av utgangssignalet fra mikrodatamaskinen 51 og en svitsekrets 62 blir posisjonsendret til en reproduserende side-kontakt P.

Fra mikrodatamaskinen 51 blir drivsignalet (drivpuls og ret-ningssignal) matet til trinnmotoren 13 hvorved hodene 11 og 12 blir flyttet mot det spesifiserte sporet TRK. Når hodet 11 kommer nær det spesifiserte sporet TRK, er sporposisjonen til dette bestemt av servokontrollen til den lukkede sløyfen. Med andre ord, når hodet 11 nærmer seg inntil det ønskede eller spesifiserte spor TRK, så blir posisjonen til hodet 11 sekvensvis styrt som vist ved merket a til g på fig. 10.

Når hodet 11 blir beveget som vist med merkene a til e, blir reproduseringsnivået endret som vist med merkene a til e på fig. 11 og blir maksimalt ved posisjonen til merket c.

Under denne operasjon, blir det reproduserte signalet (videosignal Sa) fra hodet 11 matet gjennom reproduseringsside-kontakten P til svitsekretsen 62 og en tilbakespillingsforsterker 24 til en omhyllingsdetekteringskrets 54 som produserer et signal som indikerer reproduksjonsnivået til hodet II. Dette signal blir konvertet til et digitalt signal av A/D-konverter 55 og så matet til mikrodatamaskinen 51. I mikrodatamaskinen 51 blir endringen i reproduseringsnivået i forhold til hodeposisjonene a til e undersøkt på basis av signalet fra A/D-konverteren 55. Siden reproduseringsnivået blir maksimalt når hodeposisjonen er ved c, blir hodeposisjonen endret ettersom e + f * g på fig. 10, og hodet 11

er fiksert i posisjonen vist med g, nemlig den nøyaktige sporfølgeposisjonen.

Således blir hodet 11 fiksert i posisjonen til det spesifiserte spor TRK ved hjelp av servostyring av den lukkede sløyfen.

Ved dette tidspunkt blir det reproduserte signalet fra hodet 11 fra tilbakespillingsforsterkeren 24 matet til en reprodu-seringskrets 2 5 i hvilken det blir omformet til det opprin-nelige videosignalet til NTSC-systemet og dette videosignal blir levert til hver seksjon ved hjelp av en terminal 26.

II. Tilbakespilling ( lesing) i tilfellet 2

Posisjonen til hodet 12 blir bestemt på samme måte som i tilfellet I. I dette tilfellet, blir imidlertid, siden de digitale data er opptegnet i enheten til en blokk BLCK, de opptegnede mønstre (blokker BLCK) ofte ikke dannet i den samme omkrets til det samme spor TRK som vist på fig. 4.

Følgelig blir når posisjonene til hodet 16 er bestemt av servostyringen til den lukkede sløyfen, reproduseringsnivået til bare den spesifiserte blokken BLCK detektert til derved å bestemme posisjonen til hodet 11.

Sporfølgeoperasjonen for det digitale datasporet vil bli utført på følgende måte.

F.eks., inn i et bestemt digitalt dataspor dannet på platen 2, når mikrodatamaskinen 51 blir matet med en kommando DM som kommanderer lesingen av dataene til den andre blokken, blir sporfølgeservoen ved hvilken delen av den andre blokken blir optimalt effektuert på følgende måter.

Det er at pulsgeneratoren 14 på fig. 6 produserer en puls

PG (fig. 12A) pr. omdreining av platen 2. Siden det digitale datasporet er formet slik at posisjonen av det magnetiske stykkeelementet 4 sammenfaller med delen av gapporsjonen GAP til den første blokken til hvert spor, kan posisjonen til begynnelsen av den første blokken til hvert spor erkjen-nes fra pulsen PG. Denne puls PG blir matet til mikrodatamaskinen 51. Mikrodatamaskinen 51 kan detektere en av

blokker fulgt av hodet 11.

RF-utgangssignalet fra forsterkeren 24 blir matet og detektert av omhyllingsdetekteringskretsen 54 og det omhyllingsdetekterte utgangssignalet fra omhyllingsdetekteringskretsen 54 blir omformet til det digitale signalet av en A/D-konverter 55 og så matet til mikrodatamaskinen 51. I denne mikrodatamaskinen 51 blir bare det ønskede omhyllingsdetekterte utgangssignal fra RF-utgangssignalet fra den andre blokken samplet og således blir sporstyreservoen effektuert slik at det omhyllingsdetekterte utgangssignalet fra RF-utgangssignalet til den andre blokken blir ét maksimum.

Motordrivpulsen fra mikrodatamaskinen 51 blir matet via

en motordrivkrets 65 til trinnmotoren 13 som driver hodet 11 slik at dette forflytter seg i en radiell retning på platen 2. I dette tilfellet blir hodet 11 forflyttet et spor av n-pulser matet til trinnmotoren 13, hvor n er et positivt helt tall. Følgelig tillater en puls at hodet 11 beveges en svært liten distanse såsom 5 (im i den radielle retningen. Selvfølgelig blir bevegelsesretningen til hodet 11 bestemt av drivsignalet fra mikrodatamaskinen 51. Således blir hodet forflyttet 5 um i den radielle retningen til platen ved å mate pulsen til motoren.

I samsvar med mikrodatamaskinen 51, blir posisjonen til

hodet i den radielle retningen til platen, eller sporposisjonen endret gradvis og sporposisjonen ved hvilken det omhyllingsdetekterte utgangssignalet fra RF-utgangssignalet til den andre blokken blir et maksimum detektert, hvorved servoen skal effektueres slik at den nøyaktige sportilstan-den blir etablert i denne posisjonen alltid.

Sporfølgeservoen er i dette tilfellet den samme som sporfølge-servoen som ble brukt i tilfellet med å reprodusere videosignalet .

Et eksempel på flytdiagrammet for denne sporfølgestyring

er vist på fig. 13.

Som vist på fig. 13, blir ved trinn 101 det vurdert hvorvidt den momentane hodeposisjonen ligger utenfor det ønskede lesesporet eller ei. Dersom den ligger utenfor det ønskede lesesporet og er forskjøvet N-spor, blir hodet 11 drevet til å bevege seg (N-Jj) spor ved hjelp av trinnmotoren 13

og brakt i posisjonen ved endedelen av den ytre siden av det ønskede sporet (ved trinn 102). Dersom på den annen side den momentane hodeposisjonen ligger innenfor det ønskede lesesporet, blir hodet 11 drevet til å bevege seg (N-Jj)

spor av trinnmotoren 13 og brakt i posisjonen til den indre endedelen av det ønskede sporet (ved trinn 201).

Grunnen for den ovenfor beskrevne hodebevegelse vil bli beskrevet. Når hodet 11 blir drevet til å forflytte seg N spor av trinnmotoren 13, på grunn av forskyvning av den mekaniske nøyaktig, blir det uklart i hvilken retning hodet 11 er forskjøvet fra den nøyaktige sporfølgeposisjonen til det ønskede sporet. Derfor må hodet 11 forskyves i den bestemte retning fra den ønskede nøyaktige sporfølge-posisjonen og også må bevegelsesavstanden til hodet 11

bli redusert så mye som mulig.

Etter trinnene 102 og 201 går programmet videre til trinnene 103 til 109 og trinnene 202 til 208 hvorved sporfølgeposi-sjonen ved hvilken det omhyllingsdetekterte utgangssignalet fra RF utgangssignalet til den andre blokken søkes for å bli et maksimum.

Mer spesielt blir det undersøkt hvorvidt pulsen PG (fig.

12A) blir detektert i sporfølgeposisjonen eller ei (ved trinnene 103 og 202). Dersom pulsen PG blir detektert,

blir posisjonen til begynnelsen av den andre blokken detektert av telling av en utbruddsportpuls BGP (fig. 12B) fra

posisjonen til pulsen PG (ved trinnene 104 og 203). Dersom posisjonen til begynnelsen av den andre blokken blir detektert, blir det RF omhyllingsdetekterte utgangssignalet (fig. 12C) til den andre blokken analog til digital omformet (ved trinnene 105 og 204). Så blir det resulterende digital-omhyllingsdetekterte signalet samplet fire ganger (fig. 12D) pr. data til en blokk (ved trinnene 106 og 205). Gjennomsnittsverdien til de fire samplede verdier blir beregnet og så lagret (ved trinnene 107 og 206). Grunnen for at det digitale signalet blir samplet fire ganger og at gjennomsnittsverdien blir beregnet på bakgrunn av de fire samplede verdier er som følger.

På grunn av eksentrisiteten til senterspindelåpningen til platen 2, vil omhyllingen av RF utgangssignalet fra hodet 11 bølge. Denne bølging opptrer i to sykluser pr. rotasjon av platen 2 ved maksimum og normalt ved en syklus. Følgelig blir en blokk som ligger 1/4 av et spor inkludert i halv-syklusbølgegangen. Som konsekvens vil dersom data blir samplet fire ganger og gjennomsnittsverdien blir beregnet på bakgrunn av de fire samplede verdier, blir det mulig å oppnå en forutbestemt sporfølgeevaluert verdi.

Etter at gjennomsnittsverdien blir lagret, blir hodet 11 forflyttet til sporfølgeposisjonen som ligger fjernt fra den forutgående posisjonen med en pulsmengde (ved trinnene 108 og 207). I dette tilfellet, ved trinn 108, blir hodet 11 forflyttet i senterretningen av platen 2, mens ved trinn 207, blir hodet 11 forskjøvet til siden av den ytre periferien av platen 2.

I det etterfølgende blir det vurdert hvorvidt maksimalverdien blir detektert på bakgrunn av den lagrede gjennomsnittsverdi eller ei (ved trinnene 109 og 208). Trinnene 103 til 109 eller trinnene 202 til 208 blir gjentatt inntil maksimums-verdien blir detektert.

Når sporfølgeposisjonen er detektert, i hvilken maksimums-verdien blir beregnet på bakgrunn av gjennomsnittsverdien av de samplede verdier av det RF omhyllingsdetekterte utgangssignalet ved hver sporfølgeposisjon ved å forflytte hodet 11 flere ganger, blir hodet 11 forflyttet til den detekterte sporfølgeposisjonen (ved trinn 110). Når posisjonen til begynnelsen av den andre blokken blir detektert på bakgrunn av pulsen PG og pulsen BGP ved trinnene 111 og 112, blir et PLL (faselåst sløyfe) for å danne en datauttrekkende klokke låst av det første utbruddssignalet BRST (ved trinn 113) og de digitale data blir utlest og så lagret i et bufferminne (ved trinn 114).

I det forannevnte eksempel blir avstanden som hodet 11 beveger seg fra den momentane posisjonen til den spesifiserte eller ønskede sporposisjonen redusert så mye som mulig.

Av denne grunn blir hodebevegelsesretningen av servostyre-innretningen reversert i forhold til hverandre ved trinnene 108 og 207. Når imidlertid den momentane hodeposisjonen ligger ved innsiden av det ønskede sporet, dersom hodet II blir drevet til å bevege seg med (N+^) spormengder ved trinn 201, blir hodet 11 brakt i posisjonen ved endedelen av den ytre side av det ønskede sporet slik at ved trinn 207, kan servostyringen utføres ved å drive hodet 11 til å forflytte seg i den samme retningen som ved trinn 108.

I motsatt fall vil dersom hodet 11 er drevet slik at det beveger seg (N+^J spor ved trinn 102, kan servostyringen utføres som ved å drive hodet 11 til å forflytte seg i den samme retningen ved trinnene 108 og 207. I det tilfellet er bevegelsesretningen til hodet den motsatte til i det foran beskrevne tilfellet.

På denne måte, vil under tilstanden hvor sporfølgingen

blir utført med det maksimale omhyllingsdetekterte utgangssignalet fra RF utgangssignalet fra den andre blokken,

RF utgangssignalet fra hodet 11 bli som vist på fig. 12C.

Som beskrevet ovenfor, når posisjonen til hodet 11 er bestemt av servostyringen til den lukkede sløyfen, blir reproduksjonsnivået til bare den ønskede blokken BLCK detektert for derved å bestemme hodeposisjonen.

Når posisjonen til hodet 11 er bestemt, blir det reproduserte signalet (digitale data) fra hodet 11 matet gjennom kontakten P til svitsekretsen 62 og en tilbakespillingsforsterker

36 til en demoduleringskrets 37 i hvilken det blir omformet til i form av 10 til 8 bit digitale data. Signalet som er omformet i formen på 10 til 8 bit digitale data blir matet til en dekoder 38 og signalet fra den ønskede blokk BLCK blir skrevet inn i et bufferminne 39 med kapasiteten

til en blokk. Signalet fra minnet 39 blir de-interfoliert av dekoderen 38 og korrigert i denne for feil ved hjelp av redundanskoden PRTY slik at det blir en korrekt digital data DATA. Denne korrekte digitale data DATA blir levert på en terminal 31 gjennom et grensesnitt 32 og så matet til vert-datamaskinen (ikke vist).

III. Tilbakespilling ( lesing) i tilfellet 3

Fra mikrodatamaskinen 51 blir drivsignalet matet til trinnmotoren 13 slik at hodet 11 blir forflyttet til det spesifiserte spor TRK ved styring av den åpne sløyfen og så blir hodeposisjonen fastgjort ved dette punkt.

Deretter blir de spesifiserte data DATA tilbakespilt tilsvarende som i tilfellet II.

IV. Utvisking og opptegning i tilfellet 1

Posisjonen til hodet 11 blir bestemt tilsvarende som i tilfellet I. I dette tilfellet blir imidlertid det gamle sporet TRK den posisjonen som servo sikter etter.

Av utgangssignalet fra mikrodatamaskinen 51 blir svitsekretsen 62 endret i posisjon til utviskesidekontakten E slik at utviskerstrømmen fra strømkilden 41 blir matet til hodet 11 og drivsignalet blir matet fra mikrodatamaskinen 51

til trinnmotoren 13, hvorved posisjonen av hodet 11 blir endret trinnsvis, f.eks. slik at hver rotasjon av platen 2, såsom vist på fig. 8A, den høyre og venstre delen blir utvisket rundt posisjonen som er bestemt til å begynne med.

Når utviskingen er avsluttet, blir hodet 11 returnert til posisjonen som ble bestemt til å begynne med. Så blir svitsekretsen 62 endret i posisjon til opptegningssidekon-takten R av utgangssignalet fra mikrodatamaskinen 51 og svitsekretsen 63 blir endret i posisjon til videosignal-sidekontakten V. Et fargevideosignal utenfra blir påtrykt via en terminal 21 til en opptegningskrets 22 i hvilken det blir omformet til videosignalet Sa. En feltmengde av signalet Sa blir matet gjennom en opptegningsforsterker 23 og svitsekretsene 63 og 62 til hodet 11 som opptegner det som et spor TRK på platen 2.

V. Utvisking og opptegning ( skriving) i tilfellet 2 Posisjonen til hodet 11 blir bestemt på tilsvarende måte

som i tilfellet IV. I dette tilfellet blir imidlertid bare hodet 11 servostyrt i bare den spesifiserte blokk BLCK på samme måte som i tilfellet 11.

Når posisjonen til hodet 11 er bestemt, blir den spesifiserte blokk BLCK utvisket av hodet 11 på samme måte som i tilfellet IV.

Når utviskingen er avsluttet, blir hodet 11 returnert til posisjonen som ble bestemt til å begynne med. Så blir svitsekretsen 62 endret i posisjon til kontakt R av utgangssignalet fra mikrodatamaskinen 51 og svitsekretsen 63 blir endret i posisjon til den digitale datasidekontakten D.

Så blir de digitale data fra vert-datamaskinen (ikke vist) matet gjennom terminalen 31 og grensesnittet 32 til koderen 33 for skrivning i minnet 39. Disse digitale data blir også addert med redundansdata PRTY og interfoliert i koderen 33. Dataene fra minnet 39 blir sekvensvis matet til en modulasjonskrets 34 i hvilken de blir omformet til formen 8 til 10 bit digitale data. De omformede data blir matet gjennom en opptegningsforsterker 35 og svitsekretsene 63 og 62 til hodet 11 og derved opptegnet i den korresponderende blokk BLCK.

VI. Utvisking og opptegning ( skriving) i tilfellet 3 Posisjonen til hodet 11 blir bestemt på tilsvarende måte

som i tilfellet III.

Når posisjonen til hodet 11 er bestemt, blir svitsekretsen

61 svitset på av utgangssignalet fra mikrodatamaskinen

51 og svitsekretsene 62 og 63 blir endret i posisjon til kontaktene R og D, respektivt. På denne måte blir utviske-strømmen fra strømkilden 41 matet til hodet 12 hvorved den ønskede blokk BLCK blir utvisket først med en bredere bredde og de digitale data blir opptegnet i blokken BLCK.

Det oppnås adgang til signalet på disketten 1 i samsvar

med tilfellene I til VI som nevnt ovenfor.

Operasjonene i tilfellene I til VI er utført med referanse

til tabellen TIT og på basis av referanseresultatene.

I dette tilfellet blir en slik tabell TIT formet på følgende måte.

Når disketten 1 blir innstilt eller avspilt, blir svitsekretsen 62 i posisjon til kontakten P av utgangssignalet fra mikrodatamaskinen 51 og drivsignalet blir matet til trinnmotoren

13 fra mikrodatamaskinen 51 slik at sporene fra det første til det femtiende spor frekvensvis blir avsøkt ved hvert spor TRK av hodet 11. Følgelig produserer hodet 11 ved denne tid det reproduserte signalet til sporene TRK og dette reproduserte signalet blir matet gjennom svitsekretsen 62 til forsterkerne 24 og 36.

Når det reproduserte signalet fra hodet 11 er videosignalet

Sa, produserer reproduseringskretsen 25 luminanssignalet

Sy. Dette luminanssignal Sy blir matet til et synkroniseringssignal som skiller krets 52 fra hvilken den horisontale synkroniseringspulsen blir avledet. Tilstedeværelsen eller fraværet av den horisontale synkroniseringspulsen blir detektert av en detekteringskrets 53 og det detekterte utgangssignalet VSIG blir matet til mikrodatamaskinen 51.

Når det reproduserte signalet fra hodet 11 er de digitale data, produserer demoduleringskretsen 37 det digitale signalet som blir omformet til formen 10 til 8 bit digitale data.

Dette datasignal blir matet til en utbruddsdetektorkrets

56 som så detekterer tilstedeværelsen eller fraværet av utbruddssignalet BRST og det detekterte utgangssignalet DGDT blir matet til mikrodatamaskinen 51.

Mikrodatamaskinen 51 former en signalindentifiseringstabell SIT som, f.eks. vist i fig. 14 i samsvar med disse detekterte utgangssignalene VSIG og DGDT. Dvs. at denne tabell SIT

er formet på RAM (direktelager) til mikrodatamaskinen 51

og adressene 1 til 50 av RAM korresponderer med det første til det femtiende spor. Adressen i dette tilfellet blir dannet med referanse til en bestemt forutbestemt absolutt adresse SADR og er en relativ adresse for denne adresse SADR. Således er den første adresse som korresponderer

til f.eks. det første sporet den (SADR+1) adresse av den absolutte adresse.

I hver adresse indikerer bit b^ og bit bg til dataene slaget av reproduserte signaler og blir endret i samsvar med de detekterte utgangssignaler VSIG og DGDT som følger:

De gjenværende biter b7 til b2 er alle utført som f.eks. "0".

Når denne tabell SIT er formet, på basis av tabellen SIT, blir sporspesifikasjonstabellen TIT formet på RAM til mikrodatamaskinen 51.

På denne tabell TIT, vil adressene 1 til 50 av adressene (relative adresser) til RAM korrespondere til det første til femtiende spor respektivt. I hver adresse indikerer den syvende biten b^ og den sjette biten bg til dataene tilfellene 1 til 3 til det korresponderende spor TRK.

Som eksempel er det indikert i tabellen nedenfor.

Den gjenværende femte bit b^ til nullte bit b^ til hvert data blir brukt for å indikere statusinformasjonen til hvert spor osv.

Når signalet til disketten 1 er gitt adgang til, blir tabellen TIT anvendt som en referanse og på basis av referanseresultatene blir det gitt adgang til signalet til disketten 1 av en av metodene I til VI.

Når signalet blir opptegnet på disketten med resultatet

at det opptegnede signalet i sporet TRK blir endret fra videosignal til digitale data eller omvendt, blir de korresponderende data i tabellene SIT og TIT oppdatert.

Som forklart ovenfor vil det i henhold til denne oppfinnelse siden styremetoden for hodeposisjonen og fremgangsmåten for å oppnå adgang til signalet blir endret over de optimale fremgangsmåter vist i tabellene 1 til 5 i samsvar med typene signaler i det ønskede spor TRK og det tilliggende spor TRK, være mulig å forbedre gjennomløpet av hele systemet. F.eks. vil det gis adgang til de digitale data ved like

høy hastighet som tidligere disketter og et bilde av god kvalitet og høy oppløsning kan reproduseres av videosignalet.

I utførelsen ovenfor kan tabellene TIT og SIT bli modifisert til andre formater. F.eks. kan både tabellene TIT og SIT formes integrert.

Videre er tabellene SIT (eller TIT) formet som en del av

et direktiv på at disketten 1 og ved opptak på disketten kan tabellen TIT formes ved å lese dette direktiv.

Beskrivelsen ovenfor er gitt for en enkelt foretrukken utførelse av oppfinnelsen, men det vil være åpenbart at mange modifikasjoner og variasjoner kan utføres av fag-kyndige uten at rammen og ånden ved de nye konsepter i henhold til oppfinnelsen forlates, og omfanget av oppfinnelsen er bestemt bare av de etterfølgende patentkrav.

Claims (4)

1. Styreapparat for sporfølging for opptegning og/eller reprodusering av signaler fra en roterende plate (2) son har flere konsentriske opptegningsspor, idet apparatet omfatter transduserinnretning (11, 12) tilveiebrakt i kontaktdannende forhold til nevnte plate (2); motorinnretning (13) koplet til nevnte transduserinnretning (11, 12) for å bevege nevnte transduserinnretning (11, 12) i en radiell retning på nevnte plate (2); nivådetekteringsinnretning (54) for å detektere nivåer av reproduserte signaler fra sporene; karakterisert ved en sporstatuslagerinnretning (51) for å lagre spor ID (identifisering) signaler for hvert av nevnte opptegningsspor; og en innretning (51, 65) for å styre nevnte motorinnretning (13) for posisjonering av nevnte transduserinnretning (11, 12) i sporfølgeforhold til hvert av nevnte spor når nevnte ID signaler indikerer at begge sidene av begge tilliggende spor ikke er digitale dataspor eller nevnte spor er et analogt dataspor basert på utgangssignalene fra nevnte nivådetekterende innretning (54) , ellers vil nevnte motorinnretning (13) være styrt uten hensyn til utgangssignalet fra nevnte nivådetekteringsinnretning (54).

2. Styreapparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte digitale dataspor er delt i en flerhet av seksjoner, og når nevnte ID signaler indikerer at begge sidene av tilliggende spor ikke er digitale dataspor, så blir nevnte styreinnretnings (51, 65) drift basert på utgangssignalene fra nevnte nivådetekterende innretning (54) i samsvar med hver seksjon av digitale dataspor som skal opptegnes eller bli reprodusert.

3. Styreapparat i henhold til krav 2, karakterisert ved at nevnte transduserinnretning (11, 12) har et utviskehode (12) foran et opptegnings- og reproduseringshode (11) , og når nevnte ID signaler indikerer at begge sidene av tilliggende spor er digitale dataspor, så blir nevnte utviskehode (12) aktivert ved opptegning av digitale data i sporet.

4. Styreapparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte utviskehode (12) har et gap som er bredere enn hva som er tilfellet for nevnte opptegnings-og reproduseringshode (11).