NO165818B - I det minste delvis farvede kontaktlinser og deres fremstilling. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår i det minste delvis farvede kontaktlinser. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for deres fremstilling.

Spesielt gjelder oppfinnelsen kontaktlinser omfattende polymere linsematerialer i hvilke reaktive farvestoffer er kovalent bundet til monomerenheter i polymerens hovedkjede. Oppfinnelsen har spesielt interesse på området for de såkalte hydrofile eller "myke" kontaktlinser, vanligvis kalt hydrogellinser.

Mange av de kjente metoder for farving av plastmaterialer er uegnet for praktisk farving av kontaktlinser, spesielt for hydrofile kontaktlinser. For eksempel kan ikke de metoder hvorved et farvemiddel dispergeres i en plast ved å oppløse eller dispergere et farvestoff eller et pigment i en monomerforløper eller i polymermatrlsen, brukes for å oppnå tilfredsstillende vannabsorberbare materialer. Årsaken til dette er at vann induserer en migrering av farvestoffet inne i plastmaterialet og en utvasking av farvestoffet på utsiden av det. Denne migrering kan videre akselereres under varmesterilisasjonsbehandler slik de vanligvis brukes med hydrofile linser, siden oppvarmingsprosessen i de fleste tilfeller ekspanderer den polymere matrisen. Den vanligste metoden for fremstilling av hårde kontaktlinser, hvori linseemnene farves, vil ikke være brukbar for fremstilling av myke linser.

En alternativ metode for farving av plastmaterialer er bruken av trykke-, overførings- eller beleggingsmetoder. Ifølge denne fremgangsmåte fås et farvemiddel til å klebe seg til plastoverflaten. Denne metode er også uegnet for farving av vannabsorberbare plaster som for eksempel brukes for fremstilling av hydrofile kontaktlinser. Dersom et plastmateriale som er farvet ved hjelp av denne metoden tillates å svelle i vann, sveller Ikke det påførte sjiktet av farvestoff like mye som plasten selv. Derfor vil farvestoffet bli fraskilt fra plastoverflaten. I alle tilfeller fjerner ikke en enkel farveoverføringsmetode problemet med utvasking og vil alltid være begrenset ved graden av fysisk adhesjon av farvestoffet til overflaten.

En rekke metoder er beskrevet i litteraturen hvorved hele eller en del av en myk kontaktlinse males eller trykkes ved bruk av et verktøy som for eksempel en børste. Eksempelvis er det i "Contact Lens Forum", vol. 3, mars 1978, side 13-17, beskrevet en metode hvori overflaten til en linse farves ved en kjemisk trykkeprosess. Denne metode er imidlertid ikke helt tilfredsstillende, idet det bemerkes at farven har en tendens til å falme efter flere autoklavbehandlinger.

Bruken av vannoppløselige farvestoffer er også utilfredsstil-lende for fremstilling spesielt av mye kontaktlinser. Vannoppløselige farvestoffer vil vaskes ut under gjentatte varmesterilisasjonsbehandlinger. Videre kan vannoppløselige farvestoffer ved langvarig kontakt med øyet farve øyevevet permanent. Således ville den metode som er beskrevet i "American Journal of Optometry and Physiological Optics", vol. 54, side 160-164 (1977), "Methods of Tinting Soflens® Contact Lenses", ikke gi en løsning på problemet med å fremstille farvede myke kontaktlinser i praksis.

I tillegg til de problemer som foreligger ved bruk av hydrofilt plastmateriale for fremstilling av disse linser, innføres det en ytterligere komplikasjon ved linsens egen dimensj on.

Konvensjonelle hårdkontaktlinser, som generelt er fremstilt fra blandinger med metylmetakrylat som hovedkomonomer, har generelt en diameter som er mindre enn diameteren til øyets hornhinne. Det er derfor mulig å bruke en linse som er farvet over det hele. I motsetning til dette har myke kontaktlinser ofte en diameter som er større enn hornhinnens. På grunn av dette ville en jevnt farvet myk kontaktlinse vise seg ganske fremtredende mot øyets hvite senehinne. For å fremstille en kontaktlinse som viser seg nøytral, ville det derfor være nødvendig å ha et farvet sentralområde og en klar ytre perimeter.

Som angitt i US-PS 4 252 421 fører fremstillingen av slike linser til vanskeligheter ved fabrikasjonen. De må ikke avgi farve fra sentraldelen til den ytre klare delen, farvet og klart område skal dessuten være konsentrisk og lett komme på linje under fremstillingen. Endelig er det avgjørende at det ikke foregår noen utvasking av farve enten til tårevæsken eller til sterllisasjonsoppløsningen.

US-PS 4 252 421 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av myke kontaktlinser som inneholder en farvet sentralkjerne og et ytre linseelement som vanligvis er klart. Den farvede sentralkjernen er formet fra en farvet knapp, som i sin tur er polymerisert fra en monomerblanding som omfatter en farve som komonomer. Den vannuoppløselige farven eller farvestoff ene er således del av polymerens hovedkjede. Alternativt kan et vannuoppløselig farvestoff tilsettes til komonomerblandingen og denne kombinasjon polymeriseres, hvorved farvestoffet innføres i polymermatrisen. På grunn av farvestoffets uoppløselighet vil det ikke farve av eller utløses fra den polymeriserte knappen. Det er også beskrevet to fremgangsmåter for fremstilling av kontaktlinser. Den første fremgangsmåten omfatter å polymerisere den farvede knappen, plassere den farvede knappen i en .form og helle en hydrogel-komonomerblanding rundt den farvede knappen og polymerisere denne blandingen. En alternativ metode for fremstilling av linsen er å polymerisere den klare ytre knappen først og så danne en sentralt plassert åpning gjennom knappen. Komonomerblandingen omfattende farvestoffet plasseres så i åpningen og polymeriseres.

Denne metode lider av en rekke vesentlige ulemper. I forhold til den metode hvori et vannuoppløselig farvestoff bare innblandes i polymermatrisen, vil de vanskeligheter som er angitt ovenfor være til stede. I motsetning til den jevne sammensetningen av en konvensjonell hydrofil kontaktlinse, er de linser som fremstilles Ifølge US-PS 4 252 421 en kombinasjon av hårde linsematerialer og myke eller hydrogel-linsematerialer. I tillegg krever fremstilling av disse linser en rekke separate fabrikasjons- og polymerisasjons-trinn. I tillegg må linser av denne typen spesielt fremstilles for hver resept. Leverandøren av kontaktlinser må derfor ha en betydelig varebeholdning for å dekke området for resepter og farver som normalt ønskes. Endelig ville bruken av kombinasjonen av hårde-myke linser generelt føre til en rynking eller krymping av kantene ved tørking, hvilket forårsaker ulemper for bæreren..

US-PS 4 157 892 beskriver en metode for farving av vann-absorberbar plast som omfatter fire trinn. Det første trinnet er fremstilling av koblingsmonomer eller koblingspolymer. En polymerisasjonsradikal innføres i et koblingsmiddel for å oppnå en polymeriserbar koblingsmonomerl, fra hvilken en koblingspolymer kan fremstilles. En av de koblere som er oppnådd i de første trinnet kopolymeriseres eller polymeriseres så med en vann-absorberbar plast i form av en monomer eller en polymer I nærvær av en polymerisasjonsinitiator for å fremstille en vannabsorberbar plast som kan utvikle farve. Det således fremstilte materialet formes til et mellomprodukt med samme dimensjoner som i det ønskede sluttprodukt, som for eksempel en vannabsorberbar kontaktlinse. Endelig farves mellomproduktet ved neddykking av linsen i en vandig oppløsning av et diazonium-dobbeltsalt som opptrer som en fremkaller. Neddykkingen fortsettes i så lang tid som kreves for å forårsake svelling av mellomproduktet, hvorved diazo-bestanddelen kan trenge inn i plasten. Derefter reguleres oppløsningen til optimal pH-verdi for å få til en koblings-reaksjon og tillate azofarvestoffet å utvikle sin farve på sluttproduktet. Fremstillingen av delvis farvede mellomprodukter er mulig ved anvendelse av ultrafiolett stråling av de deler av plasten som Ikke skal farves, hvorved diazo-bestanddelene 1 disse delene nedbrytes.

Denne metode har igjen ulempen at den er komplisert. Fremgangsmåten for fremstilling av det materialet hvori farven senere skal fremkalles må utføres i en serie av adskilte trinn, og det må vises forsiktighet for at det ikke skal skje for tidlig utvikling av azofarven i linsematerialet. Videre er azofarveforløperen dispergert gjennom linsematerialet, hvilket kunne føre til forskjeller i farveintensitet avhengig av tykkelsen av linsematerialet. For å tilveiebringe farvede linser for en bred variasjon av resepter, ville det igjen være nødvendig for leverandøren å holde et stort lager. I tillegg er det klart at denne metode bare er egnet for bruk med spesialpreparerte linsematerialer, omfattende en kobler. Derfor ville det ikke være mulig å bruke metoden som læres i US-PS 4 157 892 med konvensjonelle hydrofile linsematerialer som er i vanlig bruk. Endelig ville bruk av den type koblere som er beskrevet i denne referanse sannsynligvis føre til polymermaterialer med dårlig kvalitet, sammenlignet med materialer som brukes for tiden for dette formål.

I GB-A 1 004 424 beskrives farvestoffer som vanligvis benyttes for farving av cellulosetekstilmaterialer som også egnet for farving av kontaktlinser. Denne lære konkretiseres ved den henvisning at gode resultater kan oppnås med azo-, kyper- og reaktivfarvestoffer. Det eneste spesifikt nevnte reaktivfarvestoff er Cibakronblå 3G eller Prokionbrilliantblå RS. Dette reaktivfarvestoff kan inngå en sulfonsyreesterbinding med cellulose. En slik sulfonsyreesterbinding er imidlertid ikke, i motsetning til for eksempel en eterbinding, inert overfor hydrolytiske innflytelser, for eksempel forårsaket av steriliserIngsoppløsninger.

Videre henvises i GB-A 1 004 424 ikke til at for farving av kontaktlinser, temperaturer opp til 40 "C ikke bare er tilstrekkelig, men også fordelaktige. Farvestoffer som det foreslåtte Cibakronblå 3G binder således vanligvis ikke til kontaktlinser ved temperaturer opp til 40°C, det binder først ved høyere temperaturer. Ved temperaturer opp til 40° C skjer det praktisk talt ingen spalting eller deformasjon av hydrogelsubstratet, mens det ved høyere temperaturer kan inntre slik skade på linsene.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er derfor å unngå de problemer som er forbundet med den tidligere kjente teknikk.

Spesielt er det et formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe kontaktlinser som vil bibeholde farven over lange tids-perioder og gjentatte kjemiske og/eller varmsteriliserings-behandlinger.

I henhold til dette angår, oppfinnelsen en I det minste delvis farvet kontaktlinse bestående av et kopolymert hydrogelmateriale inneholdende hydroksyl-, amino-, amido- eller merkaptogrupper, og linsen karakteriseres ved at minst et reaktivt farvestoff med den generelle formel:

eller

der

D er resten av et organisk farvestoff;

R er en toverdig organisk elektron-tiltrekkende gruppe i stand til å forårsake avtrekking av elektronene fra karbonatomene i C=CH2~ eller CH-CB^-gruppene i formlene (I) og (II) for derved å aktivere disse;

X er hydrogen eller halogen; og

Y er en avspaltbar gruppe;

kovalent er bundet eksternt til polymerskjelettet via eter-, tioeter-, amino- eller amldogrupper.

Som nevnt er et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av en kontaktlinse som viser seg helt naturlig når den bæres på øyet, det vil si linser med en sentral farvet del som dekker hornhinnen og klare kanter over de deler av linsen som dekker senehinnen, og oppfinnelsen angår således også en fremgangsmåte for fremstilling av linser av den ovenfor angitte type og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at reaksjonen mellom linsematerialet og minst et reaktivt farvestoff med formlene (I) eller (II) gjennomføres ved en temperatur opp til 40°C og derefter ved å fjerne ikke-omsatt farvestoff fra linsematerialet.

En rekke polymerer er egnet for bruk ved fremstilling av de nye linsene. Det eneste kravet er at monomerene inneholder minst en av de funksjonelle gruppene som kan reagere med et reaktivt farvestoff, enten før eller efter polymerisasjonen av monomerene for å danne polymeren.

Sammensetningen av selve linsematerialet kan variere innen vide grenser, det eneste kravet er at det i monomerblandingen er til stede minst en bestanddel som vil tilveiebringe polymeren med de ønskede funksjonelle gruppene utenfor hovedkjeden. Spesielt egnede som monomerer for dette formål er hydroksyalkylestere av polymeriserbare umettede syrer. Blant slike estere har hydroksyetylmetakrylat (HEMA) vært mye brukt. Linser fremstilt fra slike materialer er for eksempel beskrevet i US-PS 2 976 576 og Re 27 401.

Generelt kan Imidlertid ethvert polymert materiale som er egnet for bruk ved fremstilling av en kontaktlinse også anvendes ved fremstilling av de farvede linsene ifølge oppfinnelsen, forutsatt at minst en av de monomere komponen-tene som danner materialet inneholder den funksjonelle gruppen utenfor hovedkjeden som kan reagere med det reaktive farvestoffmolekylet. Derfor kan foreliggende oppfinnelse anvende en lang rekke kjente polymere linsematerialer. Dette gjør det mulig å fremstille farvede kontaktlinser ifølge oppfinnelsen fra en lang rekke av materialer som allerede er tilgjengelige, så vel som nye kontaktlinsematerialer som kan utvikles eller markedsføres.

I tillegg til hydroksyalkylestere av umettede syrer, kan følgende monomere materialer tjene som typiske eksempler på komonomerer som kan anvendes i forbindelse med monomerer som tilveiebringer de krevede funksjonelle grupper: akryl- og metakrylsyrer, alkyl- og cykloalkyl-akryiater og -metakrylater, N-(l,l-dimetyl-3-oksobutyl)akrylamid og heterocykliske N-vinylforbindelser inneholdende en karbonyl-funksjonalitet nær nitrogenet i ringen, spesielt N-vinyl-laktamer som for eksempel N-vinylpyrrolidon. Videre kan ett eller flere tverrbindingsmidler anvendes, som kjent på forhånd, for å tilveiebringe et polymert materiale med optimale egenskaper. Eksempler på slike tverrbindingsmidler er trimetylol-propantrimetakrylat, etylenglykol-dimetakrylat (EDMA) og dietylenglykol-bis-allylkarbonat.

Anvendbare reaktive farvestoffer kalles vanligvis "reaktive farvestoffer som danner eterbindinger" for så vidt som den reaktive gruppen eller gruppene i denne klasse av farvestoffer reagerer med cellulose for å danne en eterbinding, i motsetning til eksempelvis en esterbinding. Slike reaktive farvestoffer som danner eterbindinger er generelt beskrevet i "Fibre-Reactive Dyes", kapitel VI, av W.F. Beech, SAF International Inc., New York (1970).

Denne klasse av reaktive farvestoffer antas å reagere med hydroksyl-, amino-, amido- eller merkaptogrupper som foreligger i hydrogelpolymernettet i kontaktlinsematerialer, primært ved nukleofil addisjon for å danne en kovalent binding med det.

En lang rekke kommersielt tilgjengelige farvestoffer, som er reaktive ved hjelp av nukleofil substitusjon, er egnet for bruk ved fremstilling av kontaktlinsene ifølge oppfinnelsen. I tillegg kan omtrent enhver ønsket farvetone eller farve oppnås ved bruk av et spesielt reaktivt farvestoff eller kombinasjon av reaktive farvestoffer.

Således kan farvestoffer som inneholder en aktivert dobbelt-binding som kan addere til den funksjonelle gruppen utenfor polymerens hovedkjede, anvendes ifølge oppfinnelsen. For eksempel er en binding uten hovedkjeden som er aktivert ved brobindende ledd som for eksempel en -SO2-, -SO- eller —CO—gruppe spesielt egnet for bruk Ifølge oppfinnelsen. På samme måte kan farvestoffer med funksjonelle grupper som kan medvirke i addisjonsreaksjoner med dobbeltbindinger utenfor hovedkjeden i polymeren, anvendes.

Blant de typer av reaktive farvestoffer som er egnet for bruk ifølge oppfinnelsen, kan følgende generelle klasse nevnes: reaktive farvestoffer inneholdende vinylsulfon-forløpere, som for eksempel p-sulfatoetylsulfonyl-, p-sulfatoetylsulfon-amido-, p<->hydroksyetylsulfonyl- og p<->hydroksyetylsulfonamido-substituenter, så vel som egnede derivater derav, farvestoffer inneholdende akryloylamino-, p<->klorpropionylamino- og p<->sulfatopropionylamino- og beslektede reaktive grupper, farvestoffer inneholdende p-fenylsulfonylpropionylamino-grupper, farvestoffer inneholdende P-sulfato- eller p-kloretylsulfamoylgrupper, kloracetylfarvestoffer, a-brom-akryloyl-farvestoffer, og en lang rekke andre reaktive farvestoffer som er utviklet for bruk ved farving av naturlige og syntetiske fibre, spesielt for farving av cellulose og ull og som fungerer ved nukleofil addisjon. Selv om det er mange eksempler på fagområdet på bruk av reaktive farvestoffer med klesfibermaterialer, har anvendelse av disse farvestoffer for fremstilling av farvede kontaktlinser opp til nu ikke vært beskrevet.

Noen typiske eksempler på kommersielt tilgjengelige farvestoffer som er egnet for bruk ifølge oppfinnelsen er: Farvestoff-S02-CH2-CH2-0-S03Na ("Remazol"), farvestoff-S02NHCH2CH20S03Na ("Levafix"), farvestoff-NH-0C-CH2CH2S02C6H5

("Solidazol"), farvestoff

("Lanasol"), f arvestoff farvestoff-NHCH2OH ("Calcobond") På lignende måte på området for oppfinnelsen er anvendelse av .farvestoffer inneholdende mer enn en reaktiv gruppe som er i stand til å danne en kovalent binding ved en nukleofil addisjon med hydroksyl-, amino-, amido- eller merkaptogrupper i hydrogelpolymernettet i kontaktlinsematerialer.

Reaktive farvestoffer som er i stand til å danne en kovalent binding med hydroksy-, amino-, amido- eller merkaptogrupper som foreligger i hydrogelmaterialet i kontaktlinsene er de som har de generelle formler: eller

der

D er resten i et organisk farvestoff,

R er en toverdig organisk elektronattraherende gruppe som kan forårsake elektronuttømming fra karbonatomene i C=CH2~ eller

CH-CH2-gruppene med formlene (I) og (II), og således aktivere samme,

X er hydrogen eller halogen, og

Y er en avspaltbar gruppe, eller blandinger derav.

Resten D kan fordelaktig være resten fra et azo-, ftalocyanin-, azometin-, nitro- eller antrakinonfarvestoff.

De reaktive farvestoffene med formel (II) vil i reaksjons-media eliminere HY og således danne mellomprodukter med formel (I), som så reagerer ved nukleofil addisjon.

Den toverdige gruppen -R- er fordelaktig bundet direkte til et aromatisk kjernekarbon av D, eller er bundet dertil ved hjelp av en alifatisk gruppe som en alkylengruppe, for eksempel en lavere alkylengruppe. Mest foretrukket er -R-direkte bundet til et kjernekarbonatom fra D.

Egnede toverdige R-grupper er -CO-, -S02-, -SO-, -NHCO-, -NHS02-, -S02NH- og lignende. Mest foretrukket -R- er -S02-,

-S02NH-, -CO eller -NHCO-.

Når X er halogen, er klor eller brom mest foretrukket.

Egnede avspaltbare grupper Y er -Cl-, -Br, -0H, di-lavere

alkylamino,

-S02-fenyl, -0S03_-Z<+>

hvor Z er et kation, -0S03R! eller -0S02R1 hvor R^ i hvert tilfelle er alkyl, aryl, aralkyl eller alkaryl.

Når Ri er alkyl, er den fordelaktig alkyl med 1 til 6 karbonatomer, fortrinnsvis alkyl med 1 til 4 karbonatomer, omfattende for eksempel metyl, etyl, isopropyl, butyl og lignende.

Når Ri er aryl, er den fortrinnsvis fenyl eller naftyl. Når R^ er alkaryl, er den fortrinnsvis lavere alkylsubstituert fenyl som for eksempel tolyl eller xylyl, og når R^ er aralkyl, er den fortrinnsvis lavere alkylenfenyl som for eksempel benzyl eller fenetyl.

De reaktive farvestoffene med formel (I) og (II) er de reaktive farvestoffer som danner en kovalent binding med hydroksyl-, amino-, amido- eller merkaptogruppene som foreligger i et hydrogelpolymernett i et vandig medium med pH på 9 eller større og en temperatur på opp til 40°C. Slike reaktive farvestoffer med formlene (I) eller (II), kan farve hydrogelkontaktlinser uten noen signifikant nedbrytning eller deformering av hydrogelsubstratet, på grunn av de milde reaksj onsbetingelsene.

Oppfinnelsen tilveiebringer nye farvede linser med eksep-sjonell farveekthet og farvejevnhet. Ifølge kravene i et spesielt tilfelle kan farvestoffet påføres på begge overflatene hos en linse eller på bare en overflate. I tillegg kan linsen farves bare på en spesiell del. Det er således mulig uten vanskelighet å fremstille linser med for eksempel farvede sentraldeler og klare kanter, eller med en rund farvet del tilsvarende iris. Fremgangsmåten kan også anvendes for eksempel for påføring av identifiseringsmerker på linser, som for å angi den konkave eller konvekse overflaten på en fleksibel linse.

Selv om farving gjennomføres ved å bringe en eller begge overflatene til linsen i kontakt med en vandig oppløsning av farvestoffet, vil også de indre delene av linsen farves i noen grad på grunn av diffusjon av farvestoffet i løpet av reaksjonstiden.

Generelt gjennomføres dannelsen av en kovalent binding mellom linsematerialet og det reaktive farvestoffet ved en enkel kontakt mellom farvestoffblandingen som for eksempel en svakt basisk vandig oppløsning, og linsematerialet inntil reaksjonen er fullstendig. I et tilfelle hvor begge overflatene hos en linse skal farves, bringes begge overflatene til linsen i kontakt med en blanding av det reaktive farvestoffet. Farvetonen reguleres ved tiden for kontakt med f arveblandingen, så vel som ved øyets reaktivitet med linseoverflaten. Når det er ønskelig å påføre farvestoff bare på en overflate, eller på en spesiell del av overflaten, kan den fremstilte linse plasseres i en holder eller i en form, og den reaktive farvestoffblandingen påføres bare på en spesiell del eller deler av linseoverflaten. I betraktning av de kompliserte metoder som vanligvis anvendes på området, er denne enkle mekaniske fremgangsmåte for farving av kontaktlinser et enormt fremskritt sammenlignet med kjente metoder.

Det kan om ønsket dessuten lett oppnås dyp, ekte farving, for eksempel slik at linsen har en lystransmisjon på 90* eller mindre i det ønskede synlige farveområdet, og i det vesentlige fri for opasitet, over den farvede delen av linsen.

Efter at reaksjonen mellom linsematerialet og det reaktive farvestoffet er gjennomført, kan ikke-omsatt farvestoff fjernes ved å bruke ethvert egnet oppløsningsmiddel. Valget av oppløsningsmiddel for ekstrahering eller rensing er naturligvis avhengig av oppløseligheten av det spesielle farvestoffet. For de fleste av de farvestoffer som brukes for tiden, er lavere alkoholer som for eksempel metanol egnede oppløsningsmidler. Efter vaskeprosessen, frigjøres den farvede linsen fra spor av oppløsningsmiddel, for eksempel ved koking i destillert vann.

Av økonomiske grunner er det foretrukket å behandle det allerede polymeriserte materialet med farvestoffpreparatet. Det ville Imidlertid også være mulig å behandle av monomer som for eksempel HEMA med reaktive farvestoffer før polymeri-sering, og derefter polymerisere de reaktive farvestoff-monomerenhetene.

På grunn av dannelsen av en kovalent binding mellom det polymere materialet som danner kontaktlinsen og de reaktive farvestoffet, oppviser linsene ifølge oppfinnelsen en bemerkelsesverdig farveekthet mot alle typer av sterilisa-sjon sbehandl ing som vanligvis brukes for kontaktlinser, som for eksempel kjemiske, enzymatiske og varmesterilisasjoner. Siden farvematerialet påføres direkte på overflaten eller overflatene til linsen, er dessuten farvetonen uavhengig av linsetykkelsen. Dette er en markert forskjell sammenlignet med linser fra plastknapper i hvilke pigment er innelukket i polymermatrisen, siden intensiteten av farvetonen i dette tilfelle er direkte avhengig av tykkelsen på linsen. Dette gjelder for eksempel de kontaktlinser som fremstilles ifølge US-PS 4 157 892.

Siden fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør innføring av farvematerialet til enhver tid under fremstilling av de farvede linsene, er det dessuten mulig å farve linser efter fylling av en spesiell resept med konvensjonelle klare linser. Således er det ikke nødvendig å holde et stort lager av forhåndsfarvede linser, en vesentlig ulempe av mange av de kjente metoder for fremstilling av farvede linser. Efter tilpasning av konvensjonelle klare linser, kan farven innføres som et sluttrinn før levering til pasienten. Alternativt kunne tidligere foreskrevne linser derefter kundefarves ifølge bærerens ønsker. Siden området av polymere materialer som er egnet for bruk ifølge oppfinnelsen er tilstrekkelig bredt til å omfatte i det vesentlige alle linsematerialer i bruk for tiden, har fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en nesten universell anvendbarhet.

En annen fordel med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er den store reduksjon i fremstillingskostnadene for kontaktlinsene ifølge oppfinnelsen, i forhold til kjente fremgangsmåter for fremstilling av linser inneholdende minst en sentral del som er farvet. Passende reaktive farvestoffer er lett tilgjengelige, og lettheten ved påføringen av disse farvestoffer på linsematerialene, gjør det unødvendig å bruke kompliserte polymeri sasjonsfremgangsmåter eller utstyr.

Tester på oksygenpermeabiliteten for linser som er behandlet ifølge oppfinnelsen, har vist at det er i det vesentlige ingen forandring i oksygenpermeabiliteten efter behandling, hvilket kan sees fra den følgende tabell:

Enda en fordel med linsene ifølge oppfinnelsen er at de fleste av de farvestoffer som anvendes for farving har en tendens til å absorbere ultrafiolett stråling, spesielt av de bølgelengder som har vist seg å være skadelige for øyet, for eksempel i "Optical Management", "Ultraviolet Radiation and the Ocular Media", januar 1981, side 21-33. Spesielt er det rapportert at ultrafiolett stråling kan forbindes direkte med utvikling av grå stær.

Oppfinnelsen kan forstås bedre ved hjelp av følgende eksempler.

Eksempel 1

Farvede linser som er helt blå på begge sider

En lageroppløsning som er stabil i minst 5 uker fremstilles ved å oppløse 0,1 g av et farvestoff med formelen:

i 10 ml 0.001M HC1-oppløsning. En klar HEA-linse neddyppes i l.OM natriumkarbonatoppløsning. Linsen som er gjennombløtt i natriumkarbonatoppløsning, plasseres så i 0,11 ml av lageroppløsningen. 4 ml 1,0M natriumkabonatoppløsning tilsettes så og linser får bli i oppløsningen i 53 minutter. Den farvede linsen nøytraliseres så med en bufret saltoppløs-ning pH = 7,0). Så ekstraheres den farvede linsen med metanol som oppløsningsmiddel, i et oppløsningsmiddel-ekstraksjonsapparat, inntil det ikke utvaskes flere farve-stoffmolekyler. Dette kan lett bestemmes ved hjelp av spektrofotometer. Efter ekstraksjonsprosessen kokes de farvede linsen i destillert vann en time for å bli kvitt spor av metanol. Den farvede linsen lagres så i en salt buffer-oppløsning.

Den farvede linsens transmittans ved bølgelengden 600 nm er 68*.

Eksempel 2

Farvet linse som er helt aquamarlnfarvet på begge sider

En lageroppløsning som er stabil i minst 3 uker fremstilles ved å oppløse 0,1 g av et farvestoff med formelen:

i 10 ml 0,001M HCl-oppløsning. Linsen som har vært neddykket i 1,0M natriumkarbonat i 10 minutter, plasseres i 1 ml av

lageroppløsningen. Så tilsettes 4 ml 1,0M natriumkarbonat-oppløsning og linsen neddykkes i den ønskede tid. Fremgangs-måtene for vasking, ekstrahering og skylling av linsen er de samme som i eksempel 1.

De farvede linsenes transmittans ved bølgelengde 670 nm er henholdsvis 80* og 70* for neddykkinger på 2 og 4 timer.

Eksempel 3

Farvede linser som er helt brune på begge sider

Det behøves tre lageroppløsninger for denne fremgangsmåte, hvilke alle er stabile I minst 6 uker.

A) 0,0512 g av-et farvestoff med formelen:

i 5 ml 0,001M HCl-oppløsning.

B) 0,0574 g av et farvestoff med formelen: i 5 ml 0.001M HCl-oppløsning. C) 0,0291 g av et farvestoff med formelen:

i 5 ml 0,001M HCl-oppløsning.

Linsen som har vært neddykket i 1,0M natriumkarbonatoppløs-nlng I 10 minutter, plasseres i følgende mengder av lager-oppløsningene: 0,18 ml av A, 0,12 ml av B og 0,2 ml av C. 1 ml 1,0M natriumkarbonatoppløsning tilsettes så og får lov å stå i 1 time. De farvede linsenes transmittans ved bølge-lengdene 400, 490 og 605 nm er 45*, 51* henholdsvis 60*.

Eksempel 4

Farvet linse som er helt grønn på begge sider

Linsen som har vært neddykket i 1.0M natriumkarbonat i 10 minutter, plasseres i 0,18 ml av oppløsning C og 0,12 ml av oppløsning B fremstilt ifølge eksempel 3. Så tilsettes 1 ml 1,0M natriumkarbonatoppløsning, og linsen får lov å bløte seg i oppløsningen i 30 minutter. Den farvede linsens transmittans ved bølgelengdene 580 og 385 nm er 64* henholdsvis 58*.

Eksempel 5

Linse som er farvet på en side med klar kant

Farvefremgangsmåtene er de samme som i eksemplene 1 til 4. Den eneste forskjell er at den klare linsen sitter i en holder. En passende farveoppløsning helles så i en form, i stedet for å neddykke linsen i farveoppløsningen. Bare det området som skal farves bringes så i kontakt med farveopplø3-ningen. Sluttrinnet i fremgangsmåten er den samme som i eksempel 1.

Fremstilling av en holder som er egnet for fremstilling av den spesielle type av delvis farvet linse som ønskes, er en enkel mekanisk oppgave. En holdertype som er funnet brukbar for fremstilling av linser med klar kant kan beskrives som følger: Holderen har tre sammengripende stykker. Bunnstykket er en kuppel på hvilken linsen er plassert. Kuppelens kurve-overflate har en diameter som tilsvarer diameteren til den linsen som skal farves. Toppstykket virker som et reservoar for farveoppløsningen og har en elastisk pakning. Denne pakning danner et segl på overflaten av linsen ved kanten av det området som skal farves. Det tredje stykket er et hus for sammensetningen av reservoar og pakning. Hele holderen innføres i en klemme for å holde sammensetningen fast på plass under farvingen.

Linsen som har vært neddykket i 1,0M natriumkarbonat i 10 minutter, plasseres i stilling på kuppelen. Reservoardelen av holderen plasseres og klemmes fast. Reservoaret fylles med den ønskede konsentrasjon av farvestoff og natriumkarbonat-oppløsning. Denne oppløsningen får bli i kontakt med linsen inntil den ønskede farvetone er oppnådd. Reservoaret renses med vann til alle spor av farveoppløsning er fjernet. Linsen fjernes så fra holderen.

Like gode resultater kan oppnås ved for eksempel å bruke farvestoffer med følgende strukturer:

Mange av disse farvestoffene er lett tilgjengelige på markedet, og farvestoffer av denne type har vært kjent på området i mange år.

Claims (13)

1. En i det minste delvis farvet kontaktlinse bestående av et kopolymert hydrogelmateriale inneholdende hydroksyl-, amino-, amido- eller merkaptogrupper, karakterisert ved at minst et reaktivt farvestoff med den generelle formel: eller der D er resten av et organisk farvestoff; R er en toverdig organisk elektron-tiltrekkende gruppe i stand til å forårsake avtrekking av elektronene fra karbonatomene i C=CH2~ eller CH-CB^-gruppene i formlene (I) og (II) for derved å aktivere disse; X er hydrogen eller halogen; og Y er en avspaltbar gruppe; kovalent er bundet eksternt til polymerskjelettet via eter-, tioeter-, amino- eller amidogrupper.

2. Kontaktlinse ifølge krav 1, karakterisert ved at den reaktive farvestoffrest, bundet til kopolymere hydrogel, har formelen: eller der D, R og X har den under krav 1 angitte betydning.

3. Kontaktlinse ifølge krav 2, karakterisert ved at D er resten av et azo-, ftalocyanin-, azometin-, nltro- eller antrakinonfarvestoff.

4. Kontaktlinse ifølge krav 2, karakterisert ved at R er -CO-, -S02-, -SO-, NHCO- eller -NHS02-.

5. Kontaktlinse ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en farvet sentral del og en klar r ingformet kant.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av en kontaktlinse ifølge kravene 1 til 5, karakterisert ved at den omfatter å gjennomføre reaksjonen mellom linsematerialet og det minst ene reaktive farvestoff med formel (I) eller (II) ved en temperatur av opp til 40°C, og derefter å fjerne ikke-omsatt farvestoff fra linsematerialet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at reaksjonen gjennomføres I et vandig medium med en pH-verdi på minst 9.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at linsematerialet foreligger i form av en kontaktlinse.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det reaktive farvestoff påføres kun på en del av linsen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det benyttes et reaktivt farvestoff med formelen: eller der D, R, X og Y er som angitt under krav 1.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at man benytter forbindelser der D er resten av et azo-, ftalocyanin-, azometin-, nitro- eller antrakinonfarvestoff.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at man benytter forbindelser der R er -CO-, -SO2-, -NHCO- eller -NHS02-.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at man benytter forbindelser der Y er Cl, Br, 0H, dialkylamino, S02-, fenyl, 0S03~Z<+> der Z er et kation, OSC^R-l eller 0S02Ri der R^ er alkyl, aryl, aralkyl eller alkaryl.