NO164715B - Vannopploeselig kationisk forbindelse og detergentblandingmed leiresmussfjernende og anti-gjenavsetningsegenskaper. - Google Patents

Abstract

etergent-blandinger som omfatter fra omtrent 0,015 til. omtrent 95 vekt% av en vannoppløselig kaionisk. forbindelse- med leire-smussfjernende/anti-gjenavsetnings-. egenskaper, valgt fra etoksylerte kationiske monoaminer,. etoksylerte kationiske diaminer, etoksylerte kationiske. polyaminer, etoksylerte kationiske polymerer og (56) Anførte publikasjoner Ingen.blandinger derav. I tillegg til de kationiske. forbindelser kan detergent-blandingen ytterligere omfatte fra omtrent 1 til omtrent 75 vekt% av et ikke-ionisk,. anionisk, amfolytisk, zwitterionisk eller kationisk. detergent-overflateaktivt middel eller blanding derav og i tillegg kan detergentblandingen eventuelt omfatte fra. 0 til omtrent 80 vekts; av en detergent-bygger.De vannoppløselige kationiske polymerer med leire-smuss-fjernende/anti-gjenavsetningsegenskaper omfatter en. polymerhovedkjede, minst to M grupper og minst en L-X. gruppe, hvori M er en kationisk gruppe knyttet til eller integrert med hovedkjeden og inneholder et N + positivt. ladet senter, X er en ikke-ionisk gruppe valgt fra gruppen bestående av H, C-Calkyl eller hydroksyalkylester eller eter-gruppe, eller blanding derav, og L er en hydrofil. kjede som forbinder grupper M og X eller forbinder X til polymerhovedkjeden. L inneholder også polyoksyaikylen-. delen -[(R'0)m(CHjCH 0) ]-, hvori R' er C3~C4 alkylen. eller hydroksyalkylen, m og n er tall slik at delen. -(CHCH0)- er minst omtrent 50 vekt% av polycksyalkyle:.-. delen, og n er minst omtrent 3. Disse kationiske polymerer anvendes i nevnte detergent-blandinger med de nevrte. egenskaper.

Description

Tilbringerancrdning for vefttråder i rundvevstoler.

Foreliggende oppfinnelse angår en tilbringeranordning for vefttråden i en rundvevstol med sirkulerende griperskytler, med et med en griperinnretning forsynt tilbringerverktoy, idet griperinnretningen er svingbar i skyttelbanens plan' og krysser skyttelbanen tilnærmet loddrett.

Ved kjente tilbringeranordninger for vefttråder av oven-nevnte art er der bare anordnet et lite antall sirkulerende griper - skytler, nemlig en griperskyttel for hver veveseksjon. Således kan på den ene side bare oppnås forholdsvis små vevehastigheter og på den annen side kan ikke på enkel måte innstilles på forskjellige veveprogrammer.

Forovrig er en tilbringeranordning for vefttråder for rundvevstoler med sirkulerende griperskytler kjent (tysk utlegnings-✓skrift 1.024.028), hvor tilbringerverktoyet tilforer vefttrådens trådende med okende hastighet til den forbi-ilende griperskyttel i skyttelbanen, altså ikke krysser skyttelbanen loddrett, idet griper-verktoyet under overlevering av vefttråden loper et stykke med griperskyttelen. Den vevehastighet som kan oppnås med denne vefttråd-tilbringeranordning er riktignok stdrre enn de hittil oppnåe-lige vevehastigheter, men er fortsatt ikke tilfredsstillende. Grunnen til dette er forst og fremst at når tilbringerverktoyet loper et stykke sammen med griperskyttelen, forer dette til at tilbringerverktoyet forst igjen er disponibelt etter en forholdsvis lang tid, slik at bare en griperskyttel eller bare et lite antall grdperskyt-ler kan være anordnet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger folgelig den oppgave

å skaffe til veie en vefttråd-tilbringeranordning for rundvevstoler med et flertall sirkulerende griperskytler som på den ene side tillater stor vevehastighet og på den annen side kan på enkel måte til-passes forskjellige veveprogrammer.

Denne oppgave loser oppfinnelsen ved hjelp av en vefttråd-tilbringeranordning for rundvevstoler med sirkulerende griperskytler, med et med en gripeinnretning forsynt tilbringerverktoy, idet gripeinnretningen er svingbar i skyttelbanens plan og krysser skyttelbanen tilnærmet loddrett, ved at tilbringerverktoyet er leddforbundet med enden av en på rundvevstolens ramme festet bærearm og tildeles sin svingebevegelse ved hjelp av en med rundvevstolens roterende system forbundet mekanisk foler- og overforingsanordning, mens griperinnretningen kan betjenes ved hjelp av en fra det roterende system påvirkbar elektromagnetisk styreanordning.

Detaljert foreligger forskjellige muligheter for utform-ning og videreutvikling av vefttråd-tilbringeranordningen ifolge oppfinnelsen for rundvevstoler. Dette gjelder særlig med hensyn til utformningen av den mekaniske foler- og overforingsinnretning og utformningen av den elektromagnetiske styreanordning.

Ved en foretrukket utforelsesform består den mekaniske foler- og overforingsanordning hovedsakelig av en rulle som avfoler en kurveskive på det roterende system, en fra rullen over en vektarm og to aksler dreibar forste remskive og over en rem fra den forste remskive dreibar annen remskive, til hvilken tilbringerverktoyet er koplet over en svingearm.

Ifolge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen består den elektromagnetiske styreanordning a<y> en elektromagnet, en lysfolsom celle, en lyskilde og blendere som horer til det roterende system, idet elektromagneten kan energiseres over den lysfolsomme celle.

De ved hjelp av oppfinnelsen oppnådde fordeler må til-sammen sees i at på den ene side er et antall sirkulerende griperskytler mulig, på den annen side, ved at tilbringerverktoyet er leddforbundet med en oærearm, d.v.s. at de svingbare masser er holdt meget små, kan svingebevegelsen foregå med stor hastighet, slik at som resultat kan oppnås en stor vevehastihet. Dessuten forer den adskilte betjening av svingebevegelsen og griperinnretningen til at forskjellige veveprogrammer kan virkeliggjøres på enkleste måte, for eksempel forskjellige bredder eller avvikende monster av den vevnad som skal fremstilles.

Oppfinnelsen skal i det folgende beskrives nærmere i form av et utforelseseksempel vist på tegningene, hvor fig. 1 er et skjematisk planriss av en rundvevstol som anvender innretningen ifolge oppfinneslen, fig. 2 er et skjematisk snitt i storre målestokk etter linjen II-II på fig. 1, fig. 3 er et riss i storre målestokk av det parti som på fig. 1 er antydet med F3, fig. 4 er et riss i storre målestokk av det parti som på fig. 3 er antydet med F4, fig. 5 er et snitt etter linjen V-V på fig. 3, fig. 6 er et riss i storre målestokk av det parti som på fig. 5 er antydet med F6, fig. 7, 8 og 9 viser snitt henholdsvis etter linjene VII-VII, VIII-VIII og IX-IX på fig. 6 og fig. 10 viser skjematisk en del av det roterende system for en rundvevstol.

På fig. 1 og 2 er sterkt skjematisk vist hovedelementene i en rundvevstol som er delt opp i tre veveavsnitt og forsynt med vefttråd-tilbringeranordhingen ifolge oppfinnelsen. Disse hovedele-menter er rammen 1 som er utfort tilsvarende antallet veveavsnitt, vevbommene 2, varptrådseksjonene 3, hovelrammeanordningen 4> veft-trådvelgeranordningene 5, vefttrådileggeren 6, veftrullene 7, det roterende system 8 og hoveddrivanordningen 9-

I det viste utforelseseksempel bærer rammen 1 en ring-formet gangbro 10 som muliggjor kontinuerlig overvåking av hele

rundvevstolen. Vevbommene 2 er på i og for seg kjent måte utfort som tromler og kan lett tas av fra sine holdere 11 og legges inn igjen i disse. Varptrådseksjonene 3 er i foreliggende tilfelle fort av om-styringsruller og støtteelementer 12, 13, 14, 15, lo, slik at disse varptråder til stadighet har en praktisk talt konstant stramning.

Varptrådene passerer deretter skjelmekanisraen skjematisk vist ved 4 og som drives av en hvilken som helst monstermekanisme (ikke vist).

I skjelet befinner seg vefttråd-griperinnretningen skjematisk vist ved 6, hvoretter vevnaden strekkes og tilfores opprul-lingsvalsen 7 på kjent måte. En slik kompleks innretning som på en viss måte danner en vevstol i seg selv, befinner seg anordnet i en ring omkring vevens lengdeakse på symmetrisk måte og lar det stå igjen mellom seg et fritt rom, hvori er anordnet mekanismene for velgerinnretningen, for vefttrådgriperen, for dannelsen av jare og andre tilhorende innretninger. 1 det på fig. 1 og 2 viste skjema-tiske eksempel er således rundveven delt opp i seks vinkelsoner som dekker avvekslende en sone på 30° og en på 90° antydet ved A og B på fig. 1. Sonene A tilsvarer i dette tilfelle soner for valg og for tilberedning av vefttrådene, mens sonene B tilsvarer selve vevesonene.

Oppfinnelsens forhold angår nærmere bestemt den ved F3 skjematisk viste innretning for griping av vefttråden som likeledes befinner seg i sonene A.

Denne vefttråd-griperinnretning omfatter to vesentlige deler, for det forste en brakett 17 med sin mekanisme for vekslende vinkelbevegelse og griperhodet 18 montert ved enden av nevnte brakett . Braketten 17 består i foreliggende tilfelle av en horisontal profilert arm 19 som ved hjelp av bolter 20 stotter seg på vevstolens hovedramme 1.

'Mot sin bakre ende er der gjennom denne arm fort en vertikal aksel 21 som stotter seg på rullelager 22, strekker seg forbi nevnte arms ovre overflate og på dette ovenfor liggende parti bærer en rulle 23, hvis nav stoter mot en hette 24 festet på akselen 21, i foreliggende tilfelle ved hjelp, av en skrue 25.. Rullen 23 som er hul, inneholder en spiralformet returfjær 26, hvis ene ende er festet ved 27 til rullen, mens den annen ende er festet til en stop-peknast 28 anordnet på armen 19- Akselen 21 er ved hjelp av en hylse 29 og skruer 30 forbundet med en annen koaksial nedre aksel 31- Denne

bæres nedentil i et lager 32 anbragt i den tilsvarende del av en rorformet understøttelse 33 som ved hjelp av hvilke som helst passende . organer er festet til en liten brakett 34 som igjen er ubevegelig

forbundet med vevstolens hovedramme 1 ved hjelp av skruer 35. Ved den ende av akselen 31 som strekker seg nedover, er akselen ved hjelp av en stift 36 festet til en vektarm dannet av de to deier 37

og 38 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av en skrue 39 på. en slik måte at vektarmens lengde er helt innstillbar. Den frie ende av sist-nevnte tjener som lagring for en aksel 40 for en rulle 4l, hvilken aksel holdes på plass ved hjelp av en mutter 42. Ved hjelp av fjærens 26 virkning holdes rullen stadig trykket mot en kam 43 festet på den dreibare anordning 8. Kammen 43 kan enten strekke seg helt rundt nevnte dreibare anordning 8, i foreliggende tilfelle med tolv iden-tiske og med jevn innbyrdes anordnede fremspring, eller man kan på nevnte bevegelige anordning 8 også feste tolv enkelte kammer, men likeledes med samme profil og med samme innbyrdes avstand.

Den nevnte rulle 23 kan likeledes for reguleringsformål være laget i to deler innbyrdes forbundet ved hjelp av skruer 44, i hvilket tilfelle de to deler som danner rullen, kan være vinkel-innstillbare .

Ved den profilerte arms 19 annen ende er der ved hjelp

av en skrue 45 festet en aksel 46 som er forlenget oppover. På denne forlengede del er der ved hjelp av en lagring 47 montert en rulle 48 med samme diameter som nevnte rulle 23. På denne rulle 48 og ragende opp fra samme er en sokkel 49 festet ved hjelp av bolter 50 og som likeledes omfatter lagringer 51 som opptar den ovre del av akselen 46.

Endelig er der på den samme arm 19 og mellom de nevnte ruller 23 og 48 ved hjelp av en mutter 52 festet en aksel 53 som frittforlopende ved hjelp av lagringer 54 opptar en tredje rulle 55-Et endelost metallbånd 56 ligger an mot disse tre ruller 23, 48, 55 og er festet til de ytre ruller henholdsvis ved hjelp av bolter 57

og 58. Med hensyn til akselen 53 for den mellomliggende rulle 55 så danner denne i foreliggende tilfelle en strammerinnretning, idet den griper inn i en avlang åpning 59 anordnet i armen 19, hvilket tillater dnsket forskyvning av akselen 53 for regulering henholdsvis sikring av strammingen for det endelose metallbånd 56.

Når det gjelder hodet 18 så er dette båret ved enden av armen 19 ved hjelp av nevnte sokkel 49- Dette hode består i det viste tilfelle av en arm 60 som fortrinnsvis er i ett stykke med sokkelen 49 eller kan være fast forbundet med samme. Armens 60 frie ende bærer en rorformet foring 6l,'hvis boring 62 ved begge ender av foringen 6l er utvidet med gjennomganger, henholdsvis 63 og" 64.med firkantet tverrsnitt. I denne foring 6l er der med liten friksjon tatt opp en stang 65 med U-formet tverrsnitt, hvis nedre ende har en slik profil at den danner en av kjevene 66 i vef ttrådgriperen , ■■ idet den annen kjeve 67 utgjør den nedre del av en annen stang 68 som med liten friksjon griper inn i den første stang 65. De to i hverandre inn-felte stenger 65, 68 er samtidig ført av det rørformede element 61, så vel som ved deres nedre utstikkende parti ved inngrep av de to frie ender av en stift 69 festet til don første stang 65 i en avlang åpning 70 som til dette formål er anordnet i den annen 3tang 68.

De nevnte kjever 66, 67 er orientert fremover eller utover i forhold til hele vefttrådgriperens mekanisme. Ved deres øvre parti har hver av stengene 65, 68 en åpning, henholdsvis 71, 72. Stangen 68 kan være hul over en stor del av sin høyde som vist ved,73, for å redusere dens dødvekt.

I hver av de nevnte åpninger 71', 72 er opptatt den profilerte ende 7h, 75 s om utgjør en del av en vinkelvektarm, henholdsvis 76, 77. De to vinkelvektarmer er på den annen side i inngrep mellom de to sideplater 78, 79 av et hode 80 med U-formet tverrsnitt og festet ved hjelp av en mutter 8l ved enden av en stang 82. Sideplatene 78, 79 har hver en midtre avlang åpning, henholdsvis 83, OJ4, hvis lengdeakse er rettet vertikalt og to avlange ytre åpninger henholdsvis 85, 86 og 87, 88, hvis lengdeakser er rettet horisontalt. Vektarmene 76, 77 bærer ved deres nærmest hverandre liggende partier en akseltapp henholdsvis 89, 90 som med sine frie ender er opptatt i de avlange midtre boringer 83, 8I4.. Hodet 80 med det beskrevne utstyr er satt inn i en U-formet holder 91 festet til det underliggende parti av armen 60 ved hjelp av en skrue 92 og tapper 93, 9^. Holderen 91 har et U-formet tverrsnitt, hvis to grener 95, 96 som er adskilt med en avstand ganske lite større enn lengden av akslene 89, 90, slik at hodet 80 kan forskyves med liten friks jon.

Med hensyn til de nevnte avlange og ytre åpninger 85, 86 og 87,88 er vinkelvektarmene 76, 77 forsynt med gjennomgående aksler henholdsvis 97, 98 som er båret i de nevnte grener 95, 96.

Styrevektarmens 82 annen ende er ført gjennom veggen av et lite hus 99 festet på den nevnte sokkel 49 ved hjelp av skruer 100. Ved sin ende. er stangen 82 leddforbundet ved hjelp av en aksel 101 med enden av den ene arm av.en vinkelvektarm .102 montert på en ubevegelig aksel 103 og hvis annen ende over en aksel 10lj. er sving-bart forbundet med.enden av en stang 105 festet til det bevegelige element i. en elektromag.net 106, hvilket bevegelig element til stadighet påvirkes av en fjær 107. Magnetiseringskretsen for denne elektromagnet 106 kan være styrt ved hjelp av en hvilken som helst passende kjent innretning som igjen er styrt ved hjelp av den dreibare anordning skjematisk antydet ved 8. I foreliggende tilfelle er denne innretning skjematisk antydet ved hjelp av en ubevegelig lysfolsom celle 108, en pulsg ivende lampe 109 likeledes ubevegelig festet og anordnet rett overfor nevnte celle og ugjennomsiktige skjermer 110 båret av den bevegelige anordning 8 på passende punkter i forhold til kammene eller kamfremspringene 43■

Hvis man antar at vefttrådstrammeren beveger seg i pilens F retning antydet på fig. 3 og at vefttrådene må tilfores suksessivt i banen F ved hjelp av kjevene 66, 67, henholdsvis ved hjelp av trådgriperen som er selve oppfinnelsens gjenstand, er virkemåten for den beskrevne innretning som folger: Til å begynne med og som vist på fig. 3-6 befinner armen 60 seg i hvilestilling på det sted hvor den passende vefttråd fores-frem ved hjelp av velgeren skjematisk antydet ved 5, idet kjevene 66, 67 er i åpen stilling, en skjerm 110 befinner seg enda mellom den lysfolsomme celle 108 og den tilsvarende lampe 109, men i stillingen like for riktig belysningsfase, og en kam eller et fremspring 43 befinner seg i en stilling ganske lite for frigivelse av rullen 4l på armens 66 drivanordning. I denne stilling er i virkeligheten elektromagneten 106 alltid uvirksom og folgelig er stangen 105 på grunn av fjærens 107 returvirkning alltid fort nedover og skyver således stangen 82 over vinkelvektarmen 102 slik at der bevirkes spredning av de frie ender 74, 75, henholdsvis av vinkelvektarmene 7 6, 77 og folgelig bevirkes åpen stilling av tråd-griperens kjever 66, 67•

Den bevegelige anordning fortsetter sin roterende bevegelse, skjermen 110 avdekker cellen 108 og oyeblikkelig sluttes elektromagnetens 106 magnetiseringskrets, hvilket således så å si bevirker lukking av kjevene 66, 67 om vefttråden. Stangen 105 vil i virkeligheten.under sin aksiale bevegelse oppover vinkelforskyve vinkelvektarmen 102 om dens aksel 103, hvilket bevirker en tilbake-gående bevegelse av stangen.82. Denne bevegelse frembringer en trekkvirkning på hodet 80 og folgelig også på akslene 89, 90, slik at ved selve denne bevegelse nærmer de frie ender av vinkelvektarmene 76, 77 seg hverandre og folgelig lukkes kjevene 66, 67. Så

å si samtidig tillater kammen 43 forskyvning av rullen 41 og bevirker således drift av rullen 23 og folgelig også forskyvning av det endelose bånd 56 og dreining av skiven 48, samt alle de dermed for-bundne elementer, nærmere bestemt armen 60 med kjevene 66, 67. Der-

av følger at vinkelbevegelsen av rallen Ijl nøyaktig følges av nevnte kjever 66, 67, dvs. også av den således medførte ende av vefttråden. Imidlertid er innretningen anbragt i forhold til veven på en slik måte at den således medførte vefttråd anbringes i banen for vefttråd3trammeren skjematisk vist ved 6. Rammen I4.3 er slik utfor-met at denne stilling for kjevenes 66, 67 3luttbevegelse holdes så lenge til vefttrådstrammeren 6 har oppsamlet en tilstrekkelig meng-de tråd til å danne et innslag. I dette øyeblikk kommer en skjerm 110 på ny mellom en lys følsom celle 108 og dennes virksomme lampe 109, mens et kamfremspring fører rullen i|.l tilbake til -lens utgangs-stilling, slik at også armen 60 med sine kjever 66, 67 går tilbake til deres opprinnelige hvilestilling.

Denne operasjonssyklus gjentas for hvor vefttråd-strammer.

Det vil forståes at vevstolen vil være tilpasset slik at vefttråden blir passende avskåret. Denne operasjon vil fortrinnsvis bli utført av velgeren, og dette foregår i det øyeblikk hvor kjevene 66, 67 blir åpnet som følge av passeringen av en vefttråd-s trammer.

Det vil også forståes at de beskrevne organer ikke skal være be-grensende og at man kan frembringe vefttrådgriperens virkelige egenskaper med vesentlig forskjellige former, særlig ved å erstatte de beskrevne organer med hvilke som helst teknisk ekvivalente organer eller med ekvivalente funksjoner. I det viste tilfelle er tre slike vefttrådgripere anbragt med innbyrdes samme avstand på rundveven som i det beskrevne eksempel omfatter en velger for hver vefttrådgriper og tolv vefttrådstrammere, slik at det blir mulig å virkeliggjøre en vevstol med særlig høy ytelse.

Claims (2)

1. Vefttråd-tilbringeranordning for rundvevstoler med sirkulerende gripeskytler, med et med en gripeinnretning forsynt tilbringerverktoy, idet gripeinnretningen er svingbar i skyttelbanens plan og krysser skyttelbanen tilnærmet loddrett, karakterisert ved at tilbringerverktoyet (18) er leddforbundet med enden av en på rundvevstolens ramme (1) festet bærearm (19) og tildeles sin svingebevegeIse ved hjelp av en med rundvevstolens roterende system (8) forbundet mekanisk foler- og overfor ingsanordning, mens griperinnretningen kan betjenes ved hjelp av en fra det roterende system (8) påvirkbar elektromagnetisk styreanordning.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at den mekaniske foler- og overforingsanordning hovedsakelig består av en rulle (4l) som avfbler en kurveskive (43) på det roterende system (8), en fra rullen (4-1) over en vektarm og to aksler (31, 21) dreibar forste remskive (23) og over en rem (56) fra den forste remskive (23) dreibar annen remskive (48), til hvilken tilbringerverktoyet (18) er koplet over en svingearm (60).

3- Anordning ifolge kravl., karakterisert ved at den elektromagnetiske styreanordning består av en elektromagnet (106), en lysfolsom celle (108), en lyskilde (109) og skjermer (110) som horer til det roterende system, idet elektromagneten (106) kan energiseres over den lysfolsomme celle (108) .