NO169528B - Innretning for oppdeling av firkantede blokker av dypfrosset naeringsmiddel og for i mindre firkantede enheter (plater). - Google Patents

Description

Frottévevstol.

Denne oppfinnelse vedrører en frottévevstol av den art hvor den for avvekslende fremslag og tilslag av veftskuddene nødvendige forskyvning av vevskjeens vendepunkt i forhold til vevstoffets begynnelse skjer ved hjelp av frem- og tilbakebevegelsen av varen og varpen under uforandret vevskjeslag, og hvor avtrekksvalsen for varen i denne hensikt utfører ytterligere frem- og tilbakegående dreiebevegelser, hvor de ytterligere fremovergående dreiebevegelser foregår ved tvangsstyring.

Frottévev9toler er tidligere kjent hvor forskyvningen av vevskjeens slag i forhold til tilslagskanten oppnås ved at ledd-punktet mellom veivstangen og skjelaget forskyves (tysk patent 223 "+91). De til dette formål på skjelaget anbragte innretninger øker størrelsen av masser som skal beveges frem og tilbake, hvilket forårsaker urolig gang av vevstolen. Denne virkning forsterkes når skjelagslaget økes for hvert tilslag av de på forhånd tilslåtte veftskudd.

Videre er det også kjent at den for avvekslende fremslag og tilslag av veftskuddene nødvendige forskyvning av vevskjeens vendepunkt i forhold til vevvarens begynnelse kan utføres ved fremover og bakover gående bevegelse av varen og varpen under uforandret vevskjeslag. I en slik vevstol er grunnvarpen og den ferdige vare ført over to akselpar, hvorav det ene har samme funksjon som en bakbom og den andre som en brystbom (tysk patent 285 603). Ulempen ved denne utførelse er at glidebevegelsen av varptrådene og varen på akseloverflåtene ledsages av friksjonskrefter som krever økning av varptrådtrekket.

Ved en annen kjent frottévevstol med fremover- og tilbakegående bevegelse av varen under konstant vevskjeslag under tilslag utfører vareavtrekksvalsen fremovergående og tilbakegående dreiebevegelser om sin egen akse (sveitsisk patent 169 008). Avtrekksvalsen drives da positivt bare i fremoverretningen. Dreiebevegelsen tilbake skjer som følge av trekket fra varptrådene som igjen må trekkes tilbake ved hjelp av en over grunnvarpbommen anordnet bak-valse eller bakbom. Varptrådene utsettes derfor for altfor store spenninger som overbelaster hovlene, deformerer varen og forårsaker brudd av grunnvarpen . Ved større operasjonshastigheter øker også treghetskreftene som motvirker avtrekksvalsens tilbakedreining. Denne kjente konstruksjon er derfor uegnet for store vevehastig-r heter. Konstruksjonen omfatter dessuten forskjellige tannhjul i avtrekksinnretningen som stadig må bevege seg fremover og bakover sammen med vareavtrekkvalsen slik at også treghetskreftene som skyldes disse deler må overvinnes. Dertil kommer friksjonen i lag-rene for disse komponenter.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en frottévevstol hvor de nevnte ulemper unngås. Vevstolen er av den innled-ningsvis nevnte art og oppgaven har man løst ved at vevstolen er utstyrt med en drivinnretning som meddeler vareavtrekksvalsen tvangsstyrte ytterligere tilbakegående dreiebevegelser. Ytterligere trekk fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av et eksempel under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et venstre sideriss av en skyttelløs vevstol modi-fisert ifølge foreliggende oppfinnelse for veving av frottéstoff, fig. 2 er et høyre sideriss av vevstolen, fig. 3 et grunnriss av en planetveksler for vareavtrekksvalsen, fig. 4 viser et riss av vevstolen sett bakfra ved den venstre side av fig. 1, med den midtre del av vevstolen bortskåret og grunnvarpen og frottévarpen utelatt, fig. 5 viser et vertikalsnitt gjennom vevstolen i det vesentlige etter linjen 5-5 på fig. 4, fig. 6 er et noe skjematisk perspektivriss av vevstolens vevskjesvingende og veftinnførende innretning, fig. 7 et perspektivriss av vevstolens venstre bakre del som tjener til forskyvning av kanten av stoffet som veves i forhold til vevskjeens tilslagspunkt, og fig. 8 er et riss tilsvarende fig. 7 med visse deler utelatt i det øyemed å kunne vise andre detaljer som ikke er vist på fig. 7.

Vevstolen omfatter en ramme med venstre og høyre sideramme-deler 10, 10a (fig. 1, 2, 4 og 5) som dreibart understøtter en grunnvarpbom 11. Som det sees best på fig. 5, passerer strammede grunnvarptråder W oppad fra varpbommen 11 i anlegg mot en slakkav-følende følerulle 12 og en målestang 13, og deretter over en for-skyvningsdel eller -rulle 14 for grunnvarpen ved den bakre del av vevstolen.

Fra forskyvningsrullen 14 går grunnvarptrådene fremad i form av et horisontalt bånd av varptråder som forenes ved frottévarptråder T som trekkes fra en frottévarpbom 2 0 over samme. Frottévarpen ledes nedad fra bommen 20 ved hjelp av en slakkingsmeka-nisme generelt betegnet 21. Med unntagelse av kontrollanordninger som senere skal beskrives, er frottévarpslakkingsmekanismen 21 av kjent konstruksjon og innbefatter to slakkingsruller 22, 23 lagret på sideveis adskilte stendere 24, 24a på de respektive siderammede-ler 10, 10a. En friksjonsbremsemekanisme 26 er anordnet ved en en-de av rullen 22 for normalt å vedlikeholde den ønskede stramming i frottévarpen T. Den annen ende av rullen 2 2 har et palhjul 2 7 med en fjærpåvirket pal 30 (fig. 2) som er dreibart montert på en veivarm 31 som svinges under vevstolens drift ved forbindelser med en slakkingskam 32.

Kammen 32 er festet på en drivaksel 33 som er lagret i siderammedelen 10a og drevet av vevstolens veivaksel 34 ved kjedehjul 35, 36 og et kjede 37 (fig. 2). Frottéslakkingskammen 32 påvirker en kamrulle 40 på en dreibar arm 41 hvortil den nedre ende av et ledd 42 er festet og hvis øvre ende er forbundet med veivarmen 31. Det vil således sees at slakkingskammen 3 2 fører palen 3 0 frem og

tilbake i tidsstyrt forhold til vevstolens drift.

På fig. 5 vil det sees at grunnvarpen W og frottévarpen T strekker seg fremad gjennom de. vanlige hovler eller harnisker 45 som styres ved en egnet mønstermekanisme vist i form av en skaft-maskin 46 på fig. 1. Grunn- og frottévarpen passerer deretter gjennom en svingbar vevskje 47 hvori de formes til stoff C som passerer over en bom 50, deretter omtrent halvveis rundt en vareav-trekksvalse 51 over en føringsvalse 52 og deretter nedad for å bli viklet på en varebom 53 som hviler på en viklevalse 54.

Som konvensjonelt bæres vevskjeen 47 av et skjelag eller skjelagsstokk 60 montert på ben 61 som ved forbindelsesarmer 62 er forbundet med tilsvarende veivarmer 63 på en veivaksel 34. De nedre ender av skjelagsbenene 61 er festet på en vippeaksel 64.

Vevstolen kan være utstyrt med en hvilken som helst egnet fyllings- eller veftinnføringsanordning vist på fig. 6 i form av to på linje stilte veftskuddnåler eller floretter 65, 66 som føres frem og tilbake ved kjente forbindelser med skuddkammer 67, 68 festet på veivakselen 34. Som omhandlet i U.S. patent 3 159 186 føres veftinnslagsnålene 65, 66 mot og fra hverandre gjennom varpskjellet mellom vevskjeen 47 og kanten av varen som veves, og en av nålene trekker veftgarn fra et stasjonært forråd, ikke vist, og leverer det til den annen nål ved midten av varpskjellet, hvorpå den annen nål trekker den tilsvarende veft den gjenværende distanse gjennom varpskjellet umiddelbart før fullstendiggjørelsen av hvert slag av skjeen 47.

Veivakselen 34 kan drives fra en hvilken som helst passende drivanordning som her består av en elektrisk motor 70 (fig. 1). Veivakselen 34 dreies en omdreining Under hvert skudd av vevstolen. Ved vevning av treskudds frottévare dreier frottémekanismens aksel 33 en omdreining for hver tre omdreininger av veivakselen 34.

Følerullen 12 virker som i en konvensjonell vevstol, dvs.

at dens stilling mot grunnvarpstrådene W: (avhengig av trådenes W stramming) regulerer bevegelsesamplituden som meddeles grunnvarpbommen 11 ved en positiv grunnvarpslakkemekanisme 71 under hver svingning av vevskjeen 47. Denne regulering skjer gjennom den bue-formede vektarm 7 2 og forbindelsesarmen 7 3 (fig, 8) for å drive varpbommen slik at grunnvarptrådene W holdes under ønsket normal stramming under vevstolens drift. Da det er kjent forskjellige former for positiv slakkemekanisme for grunnvarp som kan brukes med

den på tegningene viste vevstol, er en videre beskrivelse av denne overflødig.

Under veving av frottéløkker beveges vareavtrekksvalsen 51 og den grunnvarpforskyvende rulle 14 frem og tilbake for derved å forskyve varen C og grunnvarpen W, slik at kanten av varen forskyves fremover og bakover i forhold til vevskjeens 47 fremre dødpunkt-stilling. Hver sådan forskyvningsbevegelse av varens kant skjer under tilslag av de foregående vefttråder.

Som vist på fig. 1, 3 og 7 omfatter vevstolen en særlig drivinnretning for vareavtrekksvalsen. Denne drivinnretning omfatter en palmekanisme 81 som frembringer like store dreiebevegelser i en og samme retning, en ytterligere drivinnretning som frembringer fremover- og tilbakegående dreiebevegelser, og en innretning som summerer disse dreiebevegelser og overfører dem til vareavtrekksvalsen 51. Palmekanismen 81 omfatter et palhjul 82 (fig. 7) som samvirker med en fjærbelastet pal 83. Den siste bæres av en pal-bærearm 8 4 dreibart montert på en aksel 8 2a, hvorpå palhjulet 8 2

er festet. Armen 8 4 er forbundet med en underliggende veivarm 8 5 ved hjelp av et ledd 86. Veivarmen 85 er festet på og svinges ved vippeakselen 64 slik at avtrekksvalsen 51 dreies over den vanlige vinkel under hver bevegelse av vevskjeen. Dette skjer over en ut-veksling 9 0 som forbinder akselen 8 2a med et tannhjul 9 3 montert på avtrekksvalsens 51 aksel 51a. Vanligvis er stoffrulltannhjulet 93 festet på akselen 51a, men i foreliggende tilfelle er det dreibart montert på akselen 51a i et øyemed som senere skal beskrives. Kjedehjul 94, 95 med et leddkjede 96 er anordnet for å overføre dreiebevegelsen fra akselen 51a til viklevalsen 54.

Dreiebevegelsene av tannhjulet 93 overføres til akselen 51a over en planetutveksling i form av en differentialutveksling med kjeglehjul 101, 102 som også er dreibart anordnet på akselen 51a (fig. 3 og 7). Det ytre kjeglehjul 101 meddeles fremover og bakover rettede bevegelser som også overføres til vareavtrekksvalsen 51 uavhengig av dreiebevegelsen av det indre kjeglehjul 102. Det sistnevnte kjeglehjul tjener som drivelement for dreining av vareavtrekkvalsen 51 under normal avtrekning av frottévevvaren uavhengig av bevegelsen av det ytre kjeglehjul 101. Tannhjulet 93 er forbundet med det indre kjeglehjuls 102 nav eller er utført i ett med dette.

To diametralt motsatt anordnede planetkjeglehjul 103 som har vesentlig mindre diameter enn kjeglehjulene 101, 102,er anordnet mellom kjeglehjulene 101, 102 og er i inngrep med disse (fig. 3). Planetkjeglehjulene er lagret dreibart på motsatte sider av en blokk 104 som er fastkilt eller på annen måte festet på akselen 51a. En veivarm 106 er festet på det ytre kjeglehjuls 101 nav og strekker seg fra dette bakover og er utformet med flere hull 107 . Avhengig av bevegelsens amplitude kan en ved den øvre ende av en stang 110 anordnet tapp stikkes inn i det ene eller det andre hull for overføring av bevegelsen til kjeglehjulet 101.

Stangens 110 nedre ende er innstillbart dreibart forbundet med en arm 111 av en vinkelvektarm 112 hvis forlengede rørformede parti er passende understøttet for svingning om sin akse på siderammedelen 10 som best sees i den nedre høyre del av fig. 1. En annen arm 113 av vinkelvektarmen 112 er dreibart forbundet med den forreste ende av et ledd 114 (fig. 1 og 7) hvis bakre ende er dreibart forbundet med en veivarm 115 festet på den ene ende av en frottésvingeaksel 116, som er lagret på vevstolgurten 117 i den sen-trale del av vevstolen mellom siderammedelene 10, 10a. Den annen ende av frottésvingeakselen 116 har en fast arm 120 med en kamrulle 121 som av f.eks. en fjær 123 presses i anlegg mot omkretsflaten av en i hovedsaken hjerteformet frottekam 122 festet på frotterings-mekanismens aksel 33.

Som vist på fig. 1 og 7 er den nedre ende av strammefjæren 123 forbundet med armen 111 av vinkelvektarmen 112 og dens øvre ende til en fast del av siderammedelen 10 (fig. 1). Av den foregående beskrivelse vil det fremgå at sålenge kamrullen 121 (fig.7) står i anlegg mot frottékammen 122, meddeles en fullstendig svingning til første planetartannhjul 101 under hver frottéløkkeformede syklus av vevstolen, dvs. under hvert tredje skudd av vevstolen i dette tilfelle.

Under hver bevegelse fremover av vevskjeen 47 beveger veivarmen 85 seg nedover (fig. 7) og meddeler tannhjulet 93 og det indre kjeglehjul 102 (fig. 3 og 7) en dreiebevegelse fremover. An-tas det at kjeglehjulet 101 står stille, så bevirker' dreiebevegelsen av det annet kjeglehjul 102 en dreiebevegelse av planettannhju-lene 103 om deres egne akser og i forhold til kjeglehjulet 101. Blokken 104, akselen 51a og vareavtrekkvalsen 51 dreies derved fremover. Denne bevegelse er da lik lengden av den vevede frottévare C som svarer til avstanden mellom to veftskudd.

Når kjeglehjulet 101 over forbindelsen med kurveskiven eller kamskiven 122 meddeles en dreiebevegelse i en av de to retninger om akselen 51a, beveger det ytre kjegletannhjul 101 seg over et vinkelområde som er betydelig større enn det største vinkelområde som det indre kjeglehjul 102 beveger seg over på samme tid. Derfor dreies planethjulenes 103 akser frem og tilbake i forhold til kjeglehjulet 102 og meddeles blokken 104, akselen 51a og vareavtrekkvalsen 51 en rask fremover og bakover gående dreiebevegelse som adderes med den skrittvise fremover gående bevegelse som tilveiebringes ved palhjulmekanismen 81.

Kamskiven 122 og kamskivens forbindelser med vareavtrekksvalsens 51 kjeglehjul 101 meddeler valsen en positiv dreiebevegelse i begge retninger som er uavhengig av frottévarens og varpens stramning. Videre er enhver dreiebevegelse som meddeles kjeglehjulet 101 helt uavhengig av enhver dreiebevegelse som meddeles tannhjulet 93 og kjeglehjulet 102, slik at størrelsen av dreiebevegelsen som meddeles vareavtrekksvalsen 51 ved hjelp av et av kjeglehjulene 101, 10 2, har ingen innflytelse på størrelsen av dreiebevegelsen som frembringes ved hjelp av det annet kjeglehjul. Derved sikres at riktig lengde frottévare trekkes av for hvert veftskudd uavhengig av den stilling som vareavtrekksvalsen 51 inntar som føl-ge av de fremover gående og bakover gående dreiebevegelser som meddeles valsen ved hjelp av kamskiven 122.

Videre er det av betydning at kamskiven 122 er utformet og anordnet samt drives i. forhold til veivakselen 34 slik at hver hurtig fremover gående dreiebevegelse og hver hurtig tilbake gående dreiebevegelse av vareavtrekksvalsen 51 tilveiebringes i avhengig-het av den ønskede lengde av de frottéløkker som skal dannes, at hvert punkt på vareavtrekksvalsens 51 overflate tilbakelegger en strekning på omtrent 4,76 til 6,35 mm eller mer svarende til et va-reavsnitt som omfatter 7 til 10 eller flere skudd. En slik hurtig bevegelse finner sted mens vevskjeen 47 beveger seg tilbake fra tilslagsstedet og igjen beveger seg fremover , men ikke i løpet av den tidsperiode under hvilken vevskjeen befinner seg i sin forreste stilling . Palhjulmekanismen 81 beveger bare frottévaren fremover, mens vevskjeen 47 beveger seg fremover. Størrelsen av denne bevegelse av frottévaren har ingen innflytelse på størrelsen av den bevegelse som meddeles frottévaren ved hjelp av kamskiven 122.

For å holde grunnvarpen i takt med de tilsvarende meget ras-ke dreiebevegelser av vareavtrekkvalsen 51 og for å meddele den

de fremover og bakover rettede bevegelser under stort sett kon-

stant stramning påvirkes også forskyvningsvalsen 14 ved hjelp av kamskiven 122. Forskyvningsvalsen er anordnet slik at den normalt beveges fra en i forhold til målestangen 13 løftet stilling nedover og bevegelsen skjer hver gang vareavtrekksvalsen 51 ved innretningen 80 meddeles en stor fremover rettet dreiebevegelse. Videre fø-res forskyvningsvalsen 14 tilbake til sin normale løftede stilling hver gang avtrekksvalsen 51 meddeles en bakpver retnet dreiebevege-gelse. I samsvar med dette er valsens 14 ender lagret i bakre en^ der av dobbeltarmede vektarmer 130, 130a (fig. 2, 5, 7 og 8), hvortil fremover og oppover forløpende armer av forbindelsesstenger 131, 131a er leddbart festet. Forbindelsesstengenes 131> 131a øvre ender kan forskyves og innstilles langs vektarmene 130, 130a for til-pasning av størrelsen av grunnvarpens W bevegelse til størrelsen av vareavtrekksvalsens 51 dreiebevegelse. Forbindelsesstengene 131, 131a strekker seg på skrå fremover og nedover og er leddbart forbundet med veivskivene eller veivarmene 115, 115a. Veivskiven 115a (fig. 8) er fast forbundet med akselen 116. Vektarmene 130, 130a er med sine tapper 132, 132a lagret i sidedelene 10, 10a.

Hver gang den lave overflatedel av kamskiven 122 kommer i anlegg med rullen 121 under frotteveving og bevirker at forbindelsesstangen 110 (fig. 7) beveger seg fremover og vareavtrekksvalsen 51 meddeles en stor dreiebevegelse fremover, beveger vektarmenes 130, 130a fremre armer seg oppover slik at armene beveger forskyvningsvalsen 14 nedover til en unormal lav stilling for derved å slakke grunnvarpen W i en slik grad at denne svarer til utstrekningen av frottévarens C bevegelse fremover som er tilveiebragt ved hjelp av den unormale fremover gående dreiebevegelse av vareavtrekksvalsen 51. Etter at i det minste to veftskudd er slått inn, når kamskivens 122 høye overflateparti til anlegg med rullen 121 og meddeler vareavtrekksvalsen 51 et bakover rettet dreiebe-vegelsestrinn slik at denne igjen inntar sin i det vesentlige opp-rinnelige stilling, på hvilket tidspunkt de innslåtte veftskudd slåes til.

Det skal bemerkes at stillingen av frottékamskiven 122 på akselen 33 er slik i forhold til veivene 63 på veivakselen 34 at vevskjeen 47 beveges bakover når varens kant i tilslutning til tilslåingen av det annet skudd i skuddomgangen på tre skudd beveger seg bakover. Deretter fører nålene 65 , 66 (fig. 6) den tredje veftr-skuddtråd i det dannede skjell og slåes til sammen med de to på forhånd innslåtte skudd, mens varekanten beveger seg tilbake. Videre er kamskiven 122 anordnet slik på akselen 33 i forhold til kamskiven 122 at den meddeler avtrekksvalsene 22, 23 (fig. 5) en dreiebevegelse som er i overensstemmelse med hver store dreiebevegelse fremover av vareavtrekksvalsen 51. Mens frottévaren og grunnvarpen under innvirkning fra vareavtrekksvalsen 51 og under innvirkning fra forskyvningsvalsen 14 som beveger seg til sin nedre stilling, beveges tilbake , blir avtrekksvalsene 22, 23 stående stille slik at den etterfølgende tilslagsbevegelse av vevskjeen 47 bevirker at de på dette tidspunkt løse frottévarptråder T skyves fremover gjennom de innførte vefttråder og formes til frottéløkker på den frottévare som veves.

Målestangen eller ledestangen 13 tjener til å hindre foran-dringer i grunnvarpens W stilling i forhold til følevalsen 12, hvilket ellers ville forårsake forandring av stillingen av forskyvningsvalsen 14. Stangen 13 reduserer også utstrekningen av kontakten mellom grunnvarpen W og forskyvningsvalsen 14. Stangen 13 er festet til endene av stenger 13 5 som sprekker seg fremover fra de tilsvarende navdeler 136 som på sin side er festet til sidedelene 10, 10a og hvis vinkelstilling er innstillbar.

Den hittil beskrevne innretning former en tverrgående rekke av frottéløkker i varen ved hvert tredje skudd av vevstolen, skjønt det vil være klart at de relative størrelser av kjedehjulene 3.5, 3 6 (fig. '2 og 7) kan endres til å øke antallet av skudd som er inn-befattet i hver frottéløkkeformende syklus, hvis så ønskes.

Spesielle kontrollmekanismer er anordnet som operativt forbinder frottévarpslakkingsmekanismen 21, vippeanordningen 8 0 og varpforskyvningsvalsen 14 med mønstermekanismen 46 for å gjøre samme uvirksomme i forutbestemte tidsperioder ved forutbestemt adskilte intervaller for veving av tverrgående border av glattvev mellom tilgrensende frottéløkkearealer i stoffet C som veves. For dette øyemed er en mønsterkontrollert sperreanordning anordnet til å holde frottékammens kamrull 212 ute av operativt inngrep med frottékammen 122 under vevstolens glattvevihgsoperasjon. Denne sperreanordning er vist på fig. 1, 7 og 8 i form av en svingbar sperre-klinke 140 hvis øvre ende er dreibart montert ved 141, på stenderen 24 og hvis nedre ende har en kamrull 142 som er uvirksom når den er i anlegg med den forreste og hovedsakelig horisontale vegg av en praktisk talt Z-formet holder 143 under vevstolens frottéve-veoperasjon som vist på fig. 7, og som er i en virksom stilling når den ligger an mot en øvre overflate av en låsekam 144, som vist på fig. 8, under vevstolens glattvevingsoperasjon. Holderen 143 er anbragt for en vertikal svingning ved den forreste ende av kammen 144 som er festet på forskyvningsvektarmen 130.

Som vist er holderen 143 festet på den forreste del av en vektarm 146 som er dreibart lagret ved 132. Den øvre ende av en forbindelsesstang 147 er dreibart forbundet med et midtparti av vektarmen 146, Den nedre ende av forbindelsesstangen 147 er forbundet med en veivarm 150 festet på en tverrgående aksel 151 lagret mellom de nedre partier av siderammedelene 10, 10a. Den ytre del av akselen 151 utenfor rammedelen 10a er påfestet en arm 152 som strekker seg oppad og har en kamrulle 153 avpasset til å sam-virke med en segmentkam 154 festet på frottemekanismens aksel 33.

Holderen 143 er normalt fjærbelastet oppad ved en fjær 155 som også normalt driver kamrullen 153 mot anlegg mot kammen 154.

Når sperreklinken 140 inntar den forreste, uvirksomme stilling, som er vist på fig. 7, kan imidlertid bare den høyeste overflate av kammen 154 komme i berøring med kamrullen 15 3 og av den grunn blir sperreholderen 143 stasjonær. Mens holderen 143 er stasjonær i sistnevnte stilling, holdes kamrullen 142 mot den passende pute-kledde frontvegg av holderen 143 ved egnede ettergivende anordnin-ger vist i form av en vinkelvektarm 160 hvis forreste ende er fast forbundet med klinkearmen 140 nær ved og under dennes dreiepunkt 141. Den ytre eller bakre ende av armen 160 har en på samme innstillbart montert utjevningsvekt 161.

Kamrullen 142 holdes normalt presset mot holderens 143' frontvegg for å hindre kamrullen 142 og dens arm 140 fra utilsik--tet å bevege seg bakover over den øvre overflate av kammen 144 når som helst den forreste del av forskyvningsvektarmen 130 føres til sin nedre stilling ved at den høye overflate på frottékammen 122 påvirker kamrullen 121 på den foran beskrevne måte. Når imidlertid mønstermekanismen 46 krever en omskifting fra frottéveving til glattveving, meddeler mønstermekanismen bevegelse til en mønster-snor eller -kabel 165 (fig. 7 og 8) for å føre klinkearmen 140 bakover mot virkningen av vektarmen 160 og dens vekt 161, når den øv-re overflate av kammen 144 føres til sin laveste stilling litt under eller på linje med den øvre overflate av det horisontale midtparti av holderen 143. Kamrullen 142 føres således til anlegg mot den øvre overflate av kammen 144 og sperrer derved vektarmen 130 i dens nedre stilling, som på sin side sperrer grunnvarpens forskyv-ningsvalse 14 i sin helt hevede eller normale stilling. Det vil bemerkes at skjønt frottémekanismens aksel 33 og frottékammen 122 da fortsetter omdreiningen, holdes kamrullen 121 ute av inngrep med alle unntatt den høyeste overflate av frottékammen 122 med det re-sultat at kjeglehjulet 101 i anordningen 80 blir stående stille.

Ettersom kamrullen 142 er ført ut av anlegg med og derved har frigjort holderen 143, bringer i mellomtiden fjæren 155 kamrullen 15 3 til å følge omkretsflaten av segmentkammen 154, som vist på fig. 8, således at en vesentlig vertikal frem og tilbake gående bevegelse meddeles glattveveoperasjonen. Dette arrangement mulig-gjør normal drift av anordningen 46 til ved sin virkning å frigi snoren 165 til enhver tid under en ettskudds syklus av vevstolen, hvilken frigjøring kan inntre mens den-nedhengende nedre del L av holderen 143 er plassert (som vist på fig. 8) på linje med den forreste ende av kammens 144 øvre overflate, På denne måte oppnås at vektarmen 160 med vekten 161 for rullen 142 på klinkearmen 140 ikke utilsiktet , dvs. på galt tidspunkt, forskyver kammen 144 på holderens 143 horisontale parti under vevstolens glattvevingsoperasjon, mens først etter at segmentkammen 154 etter frigjøring av mønstersnoren 165 i mønstermekanismen 46 returnerer det horisontale flateparti av holderen 143 til den helt senkede stilling. Dette sikrer at skifting fra glatt veving til frottéveving skjer på et tidspunkt når det høye omkretsflateparti av frottékamskiven 12 2 er i anlegg med kamrullen 121, dvs. på det tidspunkt når tilsiaget for veftskuddene begynner.

For å hindre overmating av frottévarp T ved slakkingsmekanis-men 21 for denne under vevstolens glattvevingsoperasjon vil det bemerkes at vektarmen 160 ved en kabel eller et bøyelig element 170 (fig. 1) er forbundet med det bakre endeparti av en palfrigjørende vektarm 171,. som strekker seg fremad, derpå gjennom stenderen 24 hvori den er dreibart montert, og rager deretter igjen bakover og har en bøyelig del 173 som forbinder den med palen 30 i slakkings-mekanismen 21. På den måte vil, når som helst kamrullen 142 føres bakover av holderen 143 og i sperreinngrep med den øvre overflate av kammen 144 som er forbundet med rullen 14 for grunnvarpforskyv-ning, palen 30 løftes ut av inngrep med palhjulet 27 således at frottévarpen T holdes under normal stramming praktisk talt tilsvarende strammingen av grunnvarpen W gjennom vevstolens hele glatt-vevingsoperas jon .

Claims (5)

1. Frottévevstol av den art hvor den for avvekslende fremslag og tilslag av veftskuddene nødvendige forskyvning av vevskjeens vendepunkt i forhold til vevstoffets begynnelse ved hjelp av frem-og tilbakebevegelsen av varen og varpen under uforandret vevskjeslag, og hvor avtrekksvalsen for varen i denne hensikt utfører ytterligere frem- og tilbakegående dreiebevegelser, hvor de ytterligere fremovergående dreiebevegelser foregår ved tvangsstyring, karakterisert ved at vevstolen er utstyrt med en drivinnretning som meddeler vareavtrekksvalsen (51) tvangsstyrte ytterligere tilbakegående dreiebevegelser.

2. Frottévevstol ifølge krav 1,karakterisert ved at drivinnretningen omfatter en palhjulinnretning (81) som under hvert skudd utfører like store dreiebevegelser i en og samme retning , videre en ytterligere drivinnretning som bare frembringer frem- og tilbakegående bevegelser, samt en innretning (80) som summerer dreiebevegelsene av disse drivinnretninger og overfører dem til vareavtrekksvalsen (51).

3. Frottévevstol ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en mønsterstyreinnretning (120, 121, 116, 130, 131, 140 til 144) anordnet til å sette den ytterligere drivinnretning ut av drift for derved å tillate veving av områder uten frottéløkker mellom områdene med frottéløkker.

4. Frottévevstol ifølge krav 2 eller 3,karakterisert ved at innretningen (80) som summerer dreiebevegelsene av palhjulinnretningen (81) og den ytterligere drivinnretning består av en differentialdrift med to på avtrekksvalsens (51) aksel (51a) løst lagrede kjegletannhjul (101, 102) og i det minste et planet-tannhjul (103) som er i inngrep med de nevnte kjegletannhjul og er forbundet med akselen (51a).

5. Frottévevstol ifølge et eller flere av kravene 2 - 5, karakterisert ved at den ytterligere drivinnretning er ut-ført med en kamskive (122) som frembringer frem- og tilbakegående bevegelser og hvis turtall i forhold til veivaksélens (34) er redu-sert i samsvar med veftskuddantallet som faller på en skummomgang.