NO161847B - Apparat for ordning av arkene i et dokumentsett. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for ordning av arkene i et dokumentsett, omfattende en første bæreflate for samling og ordning av arkene fortløpende i sett etterhvert som arkene tilføres til bæreflaten, en andre bæreflate anbrakt nedenfor den første bæreflate for å motta og stable hvert ark sett fra den første bæreflate, og et transportorgan for over-føring av hvert arksett til den andre bæreflate.

Et apparat av den ovennevnte art er omtalt i US-patentskrift 4.134.672. Her omtales det et apparat for ordning av ark i sett og som omfatter en første bæreflate i form av en kurv hvor ark samles og ordnes i sett. De enkelte ark registreres i kurven før de stables. En andre bæreflate i form av en horisontal samle-kurv er anordnet under og til side for den første kurv for opp-takelse og stabling av sett av ark med samme orientering som de forlater den første kurv.

Forøvrig skal det vises til andre og ulike arkordnings-systemer slik det omtales i artikkelen "Stapler Unloader for Copier" av w.O. Cralle, T. Noyes og D.C. Roller, publisert i IBM Technical Bulletin, Vol. 18, Nr. 9, side 2807, februar 1976, GB-patentskrift 1.595.605, US-patentskrift 4.346.880, samt EP-patentpublikasjoner 30.373 og 54.351.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forbedret og videreutviklet apparat for ordning av arksett samt fremføring av arksettene gjennom apparatet.

Apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at transportorganet omfatter en større drevet valse, og et antall drevne mindre valser samt arksettstyringer som er anordnet omsluttende rundt den større valsens omkrets, for fortløpende føring av hvert arksett i en omsnuings og retningsreverserende bane fra den første til den andre bæreflate.

Fortrinnsvis er den ene eller begge bæreflatene anbrakt slik at den/de danner en vinkel med horisontalen. Den første eller samle- og ordneflaten skråner således hensiktsmessig nedover mot en enderegistreringstopper som kan trekkes tilbake for å transportere de ordnete sett til den annen eller stableflaten. Den vinkel samle- og ordneflaten danner med horisontalen kan f.eks. være fra 35 til 45°, fortrinnsvis 40°. Ved en foretrukket utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen skråner begge bæreflater i den samme retning, og transportorganet forløper mellom den første bæreflates nedre ende og en posisjon i en avstand over den andre flate.

[f

Ved en foretrukket uførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen er den større valse stiv eller uelastisk mens de mindre valser er elastisk ettergivende.

Apparatet innbefatter organ for å binde sammen sett ordnet på den første bæreflate, i hvilken tilfelle det bær være anordnet h'jørneregistreringsorgan for registrering av arkene i anlegg mot ende- og sideregistreringsstoppere.

Arkene kan transporteres over på samle- og ordneflaten fra den ende som befinner seg motsatt enderegistreringsstopperen (foroverrettet registrering) eller fra den motsatte retning (motsatt-registrering). I det sistnevnte tifelle hvor registrer-ihgsorganene er anbrakt over bæreflaten bør arket ledes over på bæreflaten ovenfor registreringsorganene og bæreflaten bør skråne nedover i den motsatte retning mot enderegistreringsstopperen, slik at ark som leveres over på flaten forbi registreringsorganene i den ene retning vil bevege seg under tyngdekraftvirkning nedenfor registreringsorganene. Der hvor det er sørget for organ for å binde sammen sett ordnet på samle- og ordneflaten og hvor det også er sørget for organ for utstøtning av slike sett fra ordneflaten, transporteres ark likeledes over på ordneflaten over disse elementer.

Dessuten kan en bane for enkeltark seg fra apparatets linnmatingsende forløpe direkte til den annen bæreflate.

For å gjøre oppfinnelsen lettere forståelig henvises det nå til medfølgende tegninger, hvor:

i

Fig. 1 viser et skjematisk frontriss av en fotokopierings-maskin som omfatter en resirkulerende dokumenthåndteringsanordning og en ordningsanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et frontriss av anordningen for ordning av ark ifølge fig. 1.

Fig. 3 viser samme apparat sett bakfra.

Fig. 4 viser apparatet i perspektiv sett skrått ovenfra. Fig. 5 viser et skjematisk riss som viser en omføringsbane for ark. Fig. 6 viser et perspektivriss ovenfra av samle- og ordnekurven ved apparatet. Fig. 7 viser et perspektivriss av apparatets stable-mekanisme. Fig. 8-10 viser hvordan stabledrivmekanismen arbeider under varierende forhold. Fig. 11 viser et frontriss av utstøtningsmekanismen og viser de posisjoner elementene inntar under ordning av ark. Fig. 12 viser et riss liknende det ifølge fig. 11 og viser de posisjoner elementene inntar under utstøtning av sett, samt illusterer likeledes utstøtningsbanen for settene. Fig. 13 viser et skjematisk perspektivriss av den i fig. 11 viste mekanisme. Fig. 14 viser et delvis splittriss av den sett-forflyttende kurv.

Fig. 15 viser skjematisk apparatets drivmekanismer.

Det henvises først til fig. 1, hvor det er vist en elektrostatisk kopieringsmaskin omfattende en resirkulerende dokumenthåndteringsanordning 40 og et apparat 60 til ordning av ark i sett ifølge oppfinnelsen. Maskinen innbefatter en fotoreseptor-trommel 1 montert for rotasjon (i urviserretningen ifølge fig. 1) for å transportere den fotoledende avbildningsflate på trommelen sekvensielt gjennom en serie av elektrostatiske behandlings-stasjoner, nemlig en ladningsstasjon 2, en avbildningsstasjon 3, en fremkallingsstasjon 4, en overføringsstasjon 5 og en rengjør-ingsstasjon 6.

Ladningsstasjonen 2 omfatter en korotron som avsetter en ensartet, elektrostatisk ladning på fotoreseptoren. Et dokument som skal reproduseres anbringes på en kopieringsplate 13 og avsøkes ved hjelp av et bevegelig optisk avsøkningssystem for å frembringe et flytende lysbilde på trommelen ved 3. Det optiske bilde utlader selektivt fotolederen i bildekonfigurasjon, hvorved et elektrostatisk, latent bilde av objektet legges ned på trommelflaten. Ved fremkallingsstasjonen 4 fremkalles det elektrostatisk, latente bilde til synlig form ved å bringe det i kontakt med jtonerpartikler som avsetter seg på de ladete områder av fotoreseptoren. Tilskårne ark av papir forflyttes inn i overførings-stasjonen 5 synkront med bildet på trommelflaten og det fremkalte bilde overføres til et kopiark ved overføringsstasjonen 5, mens en overføringskorotron 7 sørger for et elektrisk felt som bidrar til (nevnte overføring av tonerpartikler. Kopiarket trekkes deretter av fra trommelen 1, idet løsrivelsen lettes av det elektriske felt en vekselstrøms løsgjøringskorotron 8 sørger for. Kopiarket som bærer det fremkalte bilde forflyttes deretter ved hjelp av et transportremsystem 9 til en smeltestasjon 10.

Etter overføring av det fremkalte bilde fra trommelen, blir det!vanligvis igjen noen tonerpartikler på trommelen, og disse fjernes ved rengjøringsstasjonen 6. Etter rengjøring fjernes eventuelle elektrostatiske ladninger som måtte være igjen på trommelen, ved hjelp av en vekselstrøms avmagnetiseringskorotron 11.!Fotoreseptoren er deretter klar til å bli ladet igjen ved hjelp av ladningskorotronen 2, nemlig som det første trinn i den neste kopieringssyklus.

Det optiske bilde ved avbildningsstasjonen 3 dannes av et optisk system 12. Et dokument (ikke vist) som skal kopieres blir anbrakt på kopieringsplaten 13 ved hjelp av dokumenthåndterings-anofdningen 40, som belyses av en lampe 14 som er montert på en avsøkningsvogn som også bærer et speil 16. Speilet 16 er et fulltaksert (full-rate) avsøkningsspeil som inngår i et full- og halvtaksert avsøkningssystem. Det fulltakserte speil 16 reflek-terer et bilde av en strimmel av dokumentet, som skal kopieres, over på et halvtaksert avsøkningsspeil 17. Bildet fokuseres av en linse 18 over på trommelen 1, idet det avbøyes av et fast speil 19. I drift føres det fulltakserte speil 16 og lampen 14 tvers over maskinen med en konstant hastighet, mens de halvtakserte speil 17 på samme tid føres i den samme retning med halvparten av denne hastighet. Ved slutten av en avsøkning, befinner speilene seg i den posisjon som er vist med stiplet omkrets til venstre i fig. 1. Disse bevegelser av speilene opprettholder en konstant optisk banelengde, for å holde bildet på trommelen i skarp fokus gjennom hele avsøkningsoperasjonen. Alternativt kan det optiske system 12 ha stasjonær posisjon, mens det dokument som avsøkes blir ført frem tvers over systemet ved hjelp av dokumenthåndteringsanordningen 40 som beskrevet i det følgende.

Ved fremkallingsstasjonen 4 sørger et fremkallersystem 20 med magnetiske børster for fremkalling av det elektrostatiske, latente bilde. Toner tilføres fra en trakt 21 ved hjelp av en roterende skumvalse-dispenser 22, inn i fremkallerhuset 23. Huset 23 inneholder en tokomponent-fremkallerblanding omfattende et bærestoff som kan tiltrekkes magnetisk samt toneren, som blir brakt i fremkallende kontakt med trommelen 1 ved hjelp av en fremkallingsanordning 24 omfattende to valser med magnetiske børster.

Det fremkalte bilde overføres ved overføringsstasjonen 5 fra trommelen til et ark av kopipapir (ikke vist) som tilføres i kontakt med trommelen ved hjelp av et papirtilførselssystem 25. Papirkopiark er lagret i to papirkurver, nemlig en øvre hovedkurv 26 og en nedre hjelpekurv 27. Det øverste papirark i den ene eller andre av kurvene bli etter behov brakt i matende inngrep med en felles, stasjonær arkseparator/mateanordning 28. Arkmate-anordningen 28 mater ark rundt en krummet styring 29 for registrering ved et registreringspunkt 30. Så snart arket er registrert mates det i kontakt med trommelen synkront med bildet, for å motta bildet ved overføringsstasjonen 5. Kopiarket, som bærer det overførte bilde, transporteres ved hjelp av vakuum-transport-remmen til smelteanordningen 10, som har form av to oppvarmete smeltevalser. Bildet fikseres til kopiarket gjennom innvirkning av varmen og trykket i nipet mellom smelteanordningens to valser. Den endelige kopi mates ved hjelp av smeltevalsene langs utmatingsstyringer 31 til innmatingsspalten 64 for apparatet 60 til ordning av arkene.

Etter overføring av det fremkalte bilde fra trommelen til kopiarket, blir trommelflaten rengjort ved rengjøringsstasjonen 6. Ved rengjøringsstasjonen danner et hus 33 sammen med trommelen

1 et innesluttet hulrom, inne i hvilket det er montert en avstryker 34. Avstrykeren 34 skraper restpartikler av toner av fra trommelen, og de avskrapte partikler faller deretter ned i bunnen av huset, hvorfra det fjernes ved hjelp av en skrue-transportør.

Som ovenfor nevnt kan ark mates fra enten hovedkurven 26 eller hjelpekurven 27. Hjelpekurven er større en hovedkurven, og gjør,det mulig å mate et stort utvalg av papirformater og -typer fra samme. Kurvene er plassert i den nedre del av maskinen under fotoreseptortrommelen 1.

'i Som vist i fig. 1 er det anbrakt en resirkulerende dokumenthåndteringsanordning 40 som tjener til å mate dokumenter, som ;skal kopieres, til fotokopieringsmaskinens kopieringsplate 13. Dokumenthåndteringsanordningen innbefatter en lagringskurv 41 for dokumentene som skal kopieres og dokumentsirkuleringsorgan for å levere dokumentene etter tur til kopieringsplaten fra lagringskurven og for å bringe dokumentene tilbake til kurven, hvoryed dokumentene kan sirkuleres og resirkuleres i rekkefølge forbi kopieringsplaten for gjentatt kopiering (forkollasjoner-

i'

ingsmodus). Dokumentene kan enten transporteres tvers over kopieringsplaten med en konstant hastighet forbi det optiske system 12 i fotoko<p>ieringsmaskinen, hvilket system holdes

i:

stasjonært i den med fullt opptrukne linjer viste stilling, eller de kan istedenfor registreres på kopieringsplaten før kopiering og det stasjonære dokument eksponeres ved a føre det optiske system 12 tvers over dokumentet som beskrevet i det foregående. ForI dette formål er det anbrakt et registreringselement eller

-port 39, som kan føres inn og ut av ark-blokkerende stilling ved kopieringsplatens registreringskant ved hjelp av en konvensjonell påvirknings- eller drivanordning av solenoidtypen, idet registre-ringsporten 39 tjener til å registrere dokumentet i stasjonær

posisjon på kopieringsplaten 13 mens det optiske system 12 av-søkes tvers over dokumentet. Når dokumentet er registrert på kopieringsplaten, kan dokumenthåndteringsanordningen drives i såkalt stakkmodus hvor hvert dokument blir kopiert flere gangex-under en enkelt levering til kopieringsplaten.

Foruten lagerkurven 41 omfatter dokumenthåndteringsanordningen en dokument-separator/mateanordning 42, en transportanordning 43 for å transportere dokumentene til kopieringsplaten,

i

en annen transportanordning 44 for transport langs kopieringsplaten og en tredje transportanordning 4 5 for å transportere dokumentene tilbake til lagerkurven.

Dokumentlagerkurven 41 er montert over kopieringsplaten 13 og skråner oppover mot separator/mateanordningen 42; den er justerbar for å kunne tilpasses ulike dokumentformater.

Atskillelse og ervervelse av ark utføres av en mateanord-ning (VCF) 42 som utnytter trykkforskjeller mellom det nederste ark og de ovenforliggende ark, arkrifling samt vakuum, idet en lomme med parabolsk kontur er skåret ut ved ledekanten av kurven 41, konkav ned på den måte som er vist og beskrevet i US-patentskrift 4.275.877. Dokumenter som er anbrakt i kurven slår bro over denne spalte og danner en fIotasjonslomme. Transportremmer 46 beveger seg langs flatene av dokumentkurven inne i den profi-lerte lomme. Dokumentstabel-fIotasjon iverksettes av et frontal-angrep i form av luft fra en luftkniv 47. Luftstrålen treffer kurven like foan ledekanten av dokumentstabelen; dette tillater volumetrisk strømningsutvidelse av luft inne i.kurvens lomme-kontur og rynker også den fremre kant av dokumentene for å gi opphav til en differensialluft.lomme mellom det nederste ark og ark 2. Dette bidrar til ervervelsen, atskillelsen og matingen av det nederste dokument.

Transportanordningene foran og etter kopieringsplaten, henholdsvis 43 og 44, består av et par valser samt indre og ytre omsnuingsstyringer som vist, mens transportanordningen 45 over kopieringsplaten består av en enkelt hvit, bred, friksjonsbasert drivrem 4 8 som er lagret over inngående og utgående transport-ruller 49. Dokumentet transporteres tvers over kopieringsplaten 13 ved hjelp av remmen 48. Tre tyngdekraftbelastede valser opprettholder en klemspalte mellom remmen 48 og kopieringsplaten 13 og sikrer derved drift tvers over kopieringsplaten.

Dokumenthåndteringsanordningen kan drives som ovenfor beskrevet enten i forkollaterings(eller sett)modus hvor sidene av et dokument kopieres én om gangen i serienummerorden eller i etterkollaterings(eller stabel)modus hvor flere kopier av hvert dokument fremstilles før det neste dokumentark kopieres. I overensstemmelse med oppfinnelsen er det i fig. 1 vist et apparat 60 som er i stand til å ordne i sett ark som kommer fra dokumenthåndteringsanordningen i begge disse moduser.

t

Dette apparat 60 innbefatter en utmatingskurv 100 (andre bæreflate) og kan drives for å utføre følgende funksjoner: a) å samle, ordne, registrere og hjørnestable sett av kopier etter hvert som de fremstilles og transportere de stablete

sett ned i kurven 10 0, og

b) å levere kopier direkte til utmatingskurven 100 hvor arkene kan samles og ordnes i forskjøvne sett.

Apparatet 60 mottar kopiark fra prosessoren ved innmatingsspalten 6 5 og transporterer dem til kurven 100 enten direkte langs en bevegelsesbane 61 eller via en samle- og ordnekurv 62 (første bæreflate) hvori de kan registreres og stables, langs en bane 63. Retningen for arkene bestemmes av en ledeanordning 64 plassert direkte etter innmatingsvalsene 65a, 65b og som drives i samsvar med et signal fra den av operatøren igangsatte prosessor.

Banen 63 omfatter øvre og nedre styringer 63a, 63b og innbefatter to ytterligere sett valser 67, 68 som akselererer arkene inn i samlekurven 62. Arkene blir hjørneregistrert mot en til-baketrekkbar enderegistreringsport 69 og en sideregistreringsport 70, ved maskinens front ved tyngdekraftsvirkning og et skovlhjul 71, som i fig. 1 er representert ved en stiplet ellipse. Sett som samles i kurven 62 hjørnestiftes ved hjelp av en stifteanordning 72, Stiftede sett drives fra kurven 62 ved å trekke tilbake porten 69 og løfte settene mot et par drevne utstøtningsvalser 73 ved hjelp av et par mellomruller 74 som er montert på den ene ende av en svingbar arm 75 som bærer porten 69 ved sin andre ende.

Arkene transporteres således inn i samle- og ordnekurven i eri første retning (fra høyre til venstre i fig. 1) og deres slepekanter registreres ved at de føres mot enderegistrerings-porten 69 i den motstatte retning (fra venstre til høyre i fig.

1). Banen 63 strekker seg over skovlhjulet 71 og utstøtnings-valsene 73 og arkene faller ved tyngdekraftsvirkning mot side-registreringsporten 70 etter som kurven 62 skråner nedover i denne retning under en vinkel på mellom 3 5 og 45° med horisontalen. Ved utførelsesformen ifølge fig. 1 er denne vinkel 38-42°, fortrinnsvis 40°. Det er viktig at kurvvinkelen er tilstrekkelig stor til at arkene gjennom tyngdekraften faller ned i skovl-h'<j>ulets 71 virksomme område. Settene transporteres inn i utmatingskurven 100, som er anbrakt nedenfor samle- og ordnekurven 62, rundt en stort drevet, stiv solvalse 76 ved hjelp av tre drevne, ettergivende planetvalser 77, 78, 79 og ytre styringer 80, 81. Etter hvert som settene således transporteres til utmatingskurven 100 blir de snudd om og deres retning reversert. Selve kurven 100 skråner nedover i samme retning som samle- og ordnekurven 62, hensiktsmessig under en vinkel på mellom 35 og 45°, fortrinnsvis 40°, med horisontalen.

Ved settkopieringsmodus plasseres et dokumentsett som skal kopieres med forsiden opp i dokumenthåndteringsanordningens kurv 41, slik at sidene av dokumentet kopieres i omvendt rekkefølge. Kopiark leveres således til samle- og ordnekurven i rekkefølgen n-1. Kopiarkene blir mottatt med forsiden opp, slik at det sammensatte sett er i sidetallorden og mates gjennom kopierings-maskinens lengdekant slik at toppen av siden befinner seg ved maskinens frontside. Det øvre venstre hjørne av settet anbringes følgelig i registreringshjørnet og stables. Stablete sett i ordnekurven 62 mottas således med forsiden ned i kurven 100 med det stablete hjørne ved den øvre front av kurven.

Den i det foregående beskrevne utforming gir et kompakt apparat til ordning av ark i sett og hvor den utstrekning hvormed apparatet rager frem forbi prosessoren er holdt på et minimum. På samme tid tillater det at ark som ikke behøver å stables kan mates direkte til utmatingskurven 100.

Der hvor det ikke er behov for stabling blir ark således ledet langs banen 62 i inngrep med valsen 76 og drives ned i kurven 100 ved hjelp av drevne skumvalser 78, 79. Kurven 100 kan være forskjøvet sideveis mellom sett for å sørge for visuell og mekanisk atskillelse mellom settene.

Apparatet 60 til ordning av ark i sett vil nå bli forklart mer detaljert.

Ark fra smelteanordningen 10 av prosessen kommer inn i apparatet 60 gjennom nipet mellom innmatingsvalser 65, som omfatter en nedre stålvalse 65b som innbefatter en enveis- eller frittløpende kopling med et par gummibånd og et par øvre acetalmellomvalser 65a. Drift til de nedre valser 65b (og til alle drevne valser som inngår i apparatet 60) skjer fra prosessorens utgående sylindriske tannhjul (ikke vist). Valsene 65 deltar i driften av kopiene til og forbi ledeanordningen 64, som trekker seg tvers over papirbevegelsesbanen og har det tverrsnitt som er vist:i i fig. i. Den manøvreres ved hjelp av en solenoid 91 (fig. 4) gjennom en leddarm 92. Solenoiden energiseres for å lede ark langs banen 63 inn i ordnekurven 62.

Den øvre transportbane 63 omfatter øvre og nedre blad-metallstyringer 63a, 63b og de to ytterligere valsesett 67, 68. Dissé omfatter øvre acetalmellomvalser 67a, 68a og nedre drevne polyuretanvalser 67b, 68b. For å kaste arkene positivt over på ordnekurven 62, over skovlhjulet 71 og utstøtningsvalsen 73, drives valsene 67, 68 med en større hastighet enn valsene 65. Enveiskoplingen i den nedre valse 6 5b hindrer at kopiene rives eller skrubbes. Mellomhjulene eller -valsene 67a, 68a likeson mellomvalsene 65a er montert på den øvre styreplate 63a som er hengslet fra baksiden av apparatet for å gi adkomst ved korking etc.' Valsesettene 65, 67, 68 tjener til å rifle kopiarkene og meliomvalsene er festet på platen 63a ved påsneppbare feste-organer for fleksibel montering.

Når kopiarkene når frem til samle- og ordnekurven 62 blir de motsatt hjørneregistrert mot enderegistreringsstoppere 69 og sidéregistreringsplaten 70 ved fronten av maskinen ved hjelp av et ørebladet skovlhjul 71 (fig. 2 og 6). Skovlhjulet er rett-blaclet og fremstilt av polyuretan. For forbedret registrering er skovlene rykket ned på arkene fra en tilbakeholderplate 71a.

Stifteanordningen 72 er anordnet over registreringshjørnet som1! vist i fig. 6 for å drive en heftestift gjennom dette hjørne av settet. Hefte- eller stifteanordningen påvirkes når prosessorens logikk påviser at et fullstendig sett har blitt levert til samle- og ordnekurven 62. Stifteanordningen driver heftestiftene inn1under en vinkel på 20° med settets lengdekant.

I oversensstemmelse med fig. 7-10 er hefte- eller stifteanordningen en standard skrivebordsheftemaskin med et konvensjo-nelt hode 101 og passiv klinkeinnretning (ikke vist). Den har en kapasitet på 160 heftestifter og kan stifte opp til 25 x 80 g ark. Stifteanordningen drives av en motordrevet kam 103, en kamstyrt hevarm 104, en stiftehode-hevarm 105 og en forbindelses-aksel 106. Dette arrangement gjør det mulig å plassere drivanord-ningen for kammen ved maskinens bakside selv om stifteanordningen befjinner seg ved fronten. Justering av posi-

I i

sjonen for stiftehode-hevarmen kan oppnås ved hjelp av et gaffel-ledd i den karastyrte hevarm 104. Stifteanordningen drives ved hjelp av en særskilt vekselstrømsmotor/veksel 107 (fig. 7).

En belastningsbegrensende anordning er bygget inn i den kamstyrte hevarm 104 for (a) å tilpasse seg varierende sett-tykkelser som frembys for stifteanordningen og (b) å sette kammen 103 i stand til å rotere i tilfelle av fastklemming eller hefte-stiftkorking. Denne anordning omfatter en knekt 108 som er sving-bart montert til den kamstyrte hevarm 104 og forbundet med denne gjennom en trykkfjær 109. Kamstøteren 103a er montert på knekten 108 og relativ bevegelse mellom knekten 108 og hevarmen 104 begrenser den kraft som utøves av stiftehode-hevarmen. Dersom stiftehodet således er lukket før kammen 103 har fullført sin syklus, absorberes overskytende bevegelse av knekten 108 som vist i fig. 10. Den belastningsbegrensende fjær 109 hindrer at knekten 108 svinger for tidlig.

Like over den bakre kant av knekten 108 er det anbrakt en mikrobryter 110. Mens hevarm/knektaggregatet beveger seg opp og ned avbrytes den elektriske kontinuitet gjennom mikrobryteren. Dette signal utnyttes til å overvåke kamdreining og kan bidra til å påvise heftestift-korking.

Tilbakeføring av stifthodet til en åpen stilling etter hver stifteoperasjon assisteres av en fjær 111 festet mellom knekten 108 og apparatrammen samt en fjær i ett med stiftehodet.

Heftestiftnivåer i magasinet overvåkes av en sensor (ikke

vist) som aktiveres når det bare er igjen 24 heftestifter. Denne sensor er en optisk sensor som består av en infrarød kilde og en detektor rettet inn med hullene gjennom stifteskinnen. Et signal fra sensoren setter prosessorens logikk i stand til å aksessere hvor mange sett som er igjen i forhold til den pågående jobb og fungere motsvarende.

En solenoid 114 (fig. 3) montert under samle- og ordnekurven 62 virker på den svingbare arm 75 som ifølge fig. 11-13 omfatter hevarmer 112 og 113. Hevarmen 112 er festet til porten 69 og påvirker gjennom en mellomliggende hevarm 112a hevarmen 113 som bærer utstøtnings-mellomvalsene 74. Under ordning og stifting er valsene 74 og porten 69 som vist i fig. 11. Så snart stifte-operasjonen er fullført, energiseres solenoiden 114 for å svinge hevarmene 112, 113 som vist i fig. 12, slik at porten 69 og løftevalsene 74 trekkes tilbake gjennom en utskjæring 62a i samle- og ordnekurven for å klemme settet fast mot kontinuerlig drevne valser 73 og drive settet ut av ordnekurven.

Valsene 73 og 74 omfatter hver et par i innbyrdes avstand plasserte riflete valser med innsatte O-ringer. Mellomvalsene 74 er; anbrakt i noe større avstand fra hverandre enn de drevne valser.

r

Stiftede sett transporteres til utmatingskurven 100 rundt transportvalsen 76 som er 70 mm bred og 13 5 mm i diameter. Den har et stivt nav av et termoplastisk harpiksmateriale, hensiktsmessig en modifisert polyfenyloksyd såsom Noryl, med et poly-uretanbelegg med høy friksjonskoeffisient. Valsens 76 overflate har hensiktsmessig en hardhet på 60 + 5 IRHD. Transport av settene rundt solvalsen 76 understøttes av de ettergivende valser 77, 78, 79 og styringene 80, 81. Planetvalsene 77, 78, 79 er skumvalser med en diameter på 30 mm og med et 10 mm tykt skum-sjikt over et stivt nav. Skummaterialet er polyuretanester hensiktsmessig med en cellestørrelse på 18 celler pr. lineær centimeter. Planetvalsene 77, 78, 79 drives med litt større hastighet (ca. 10% eller mer hurtigere) enn solvalsen 76 for å kompensere for forskjell i hastighet mellom de indre og ytre flater av et sett som blir transportert. Ved en utførelsesform h\for valsene har de ovenfor angitte dimensjoner drives solvalsen 76 med en overflatehastighet av 307 mm/sek. og planetvalsene 77, 78, 79 drives henholdsvis med overflatehastigheter av 353 mm/sek.

(15%), 402 mm/sek. (31%) og 335 mm/sek. (9%), idet prosenttallene i, parentes angir den grad hvormed solvalsens hastighet over-skrides. Styringen 81 kan svinges ned for å gi adkomst ved

I

korking.

Når solenoiden 91 ikke er energisert, holdes ledeanordningen 64 oppløftet ved hjelp av en trykkfjær rundt solenoidstemplet <q>g ark ledes langs banen 61 direkte til utstøtningsvalsen 76 og utmatingskurven 100. På samme måte som valsene 67, 68 akselererer også transportvalsen 76 kopier fra innmatingsvalsene 65 for å redusere leveringstiden for settet.

Utmatingskurven 100 (fig. 14) sørger for å skjelne fysisk <q>g visuelt mellom fortløpende sett og dette oppnås ved å forskyve kurven frem og tilbake over 35 mm. Kurven drives av en like-strømsmotor/veksel gjennom en sylindrisk kam 121 og kamstøter

ii

i

121a. Kurven skråner oppover under en forholdsvis stor vinkel og har en oppstående bakre registreringskant 126. Kurven er glidbart montert på akseltapper 122, som via konsoller 123 bæres av apparatlokket. Reaksjonsstifter 124 på kurvkanten 126 hviler på PTFE-strimler festet til utsiden av lokket. Utmatingskurven aktiveres av en sensorbryter 12 7 (fig. 12) i den nedre del av sett-transporten.

En fjærbelastet ribbe, som har en bredde på 38-51 mm

(1,5-2"), strekker seg nedover langs kurven for å opprettholde ensartet fallhøyde ned i kurven etter hvert som arkene bygger seg opp. Mylar-kontrollstrimler (ikke vist) henger ned fra lokket over kurven for å hjelpe til med å styre papir over i kurven.

Apparatets drivanordninger er vist i fig. 3 og 15. Et sylindrisk tannhjul 131 mottar drivkraft fra prosessoren og bortsett fra valsen 65b, som drives direkte fra tannhjulet 131, drives samtlige drevne valser og skovlhjulet via fortannete remmer 132, 133 og sylindriske tannhjul 134, 135. Sistnevnte er anbrakt ved det bakre parti av apparatet bak den bakre ramme 142

som vist i fig. 3. Fremre og bakre rammer 141, 142 støpt i plast tjener til opplagring av samtlige av apparatets komponenter. De to rammer blir holdt i avstand fra hverandre ved hjelp av to strekkstenger av stål, den nedre plate 63b av den øvre transport-styring 63 og samle- og ordnekurven (stålblikk).

Apparatet og dets lokk er montert særskilt. Som vist i fig.

2 og 3 sitter nedadvendte U-monteringsdeler av rammene 141, 142

på tapper 143, 144 som skyter frem fra prosessorrammen og aggre-gatet blir holdt i stilling gjennom tyngdekraften. Lokket holdes på plass ved hjelp av fire sperrehakemekanismer, to foran og to bak, hvilke er montert på tapper festet til prosessorrammen. De bakre sperrehaker er festet ved låseskruer.

I drift blir ark enten levert til samle- og ordnekurven 62 langs den øvre bane 63 eller matet direkte til utmatingskurven 100 langs banen 61. I sistnevnte tilfelle kan arkene stables i forskjøvne sett ved intermittent sideforskyvning av kurven 100

\\nder kontroll av maskinens logikk. Ark levert til samle- og ordnekurven 62 blir registrert omvendt gjennom tyngdekraften og skovlhjulet 71 mot registreringsstopperne 69, 70. Når samtlige ark i et sett har blitt mottatt i kurven 62, aktiverer maskinens logikk motoren 107 for å bringe stifteanordningen 72 til å drive

I

en ,:heftestift inn i settet og aktiverer deretter solenoiden 114 foir å bringe porten 69 til å trekke seg tilbake og utstøtnings-valsene 73, 74 i inngrep med settet for å drive det ut av kurven til den retningsreverserende transportanordning som dannes av

transportvalsen 76 og dens tilordnete planetvalser og styringer. Transportanordningen fører settet ned i utmatingskurven 100 hvor suksessive sett stables for å fjernes av en operatør. Utmatingskurven kan være forskjøvet mellom sett.

; Samle- og ordnekurven vil ikke ta imot flere enn 25 ark. Dersom apparatet befinner seg i sammenbindingsmodus og en sensor (ikke vist) i banen 63 har talt 2 5 ark, vil den lede det 26. ark og;etterfølgende ark direkte til utmatingskurven 100 og også støte ut stabelen av ark i kurven 6 2 og ned i kurven 100 uten å binde dem sammen.

I

:l

I

i!

ii

<;>

il

i

il

i ■

I i

i'

i

i'

i,

i

i'

Claims (3)

1. Apparat for ordning av arkene i et dokumentsett, omfattende en første bæreflate (62) for samling og ordning av arkene fort-løpende i sett etterhvert som arkene tilføres til bæreflaten, en andre bæreflate (100) anbrakt nedenfor den første bæreflate (62) for å motta og stable hvert ark sett fra den første bæreflate, og et transportorgan (76-81) for overføring av hvert arksett til den andre bæreflate, karakterisert ved at transportorganet omfatter en større drevet valse (76), og et antall drevne mindre valser (77,78,79) samt arksettstyringer (80,81) som er anordnet omsluttende rundt den større valsens omkrets, for fortløpende føring av hvert arksett i en omsnuings og retningsreverserende bane fra den første (62) til den andre (100) bæreflate.

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at begge bæreflater (62,100) skråner i samme retning, og transportorganet forløper mellom den første bæreflates nedre ende og en posisjon i en avstand over den andre flate.

3. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den større valse (76) er stiv eller uelastisk mens de mindre valser er elastisk ettergivende.