NO158127B - Seilskip. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et seilskip med minst en stivt innfestet mast, hvorpå det er festet krummede råer som kan svinges ved hjelp av braseanordninger, hvorhos det i råenes midtområder, mellom to over hverandre liggende råer, er anordnet en drivbar aksel for reving av det mellom disse råer oppspendte seil, idet en respektiv seilhalvdel er festet til akselen på diametralt motliggende sider av den og seilets ytre øvre og nedre hjørner er forbundet med vanligvis i retning av råene forløpende tau,

liner eller lignende som muliggjør en trekking av seilet ut-

over langs råene for setting av seilet.

Et slikt seilskip er kjent fra den ålment tilgjengelige

japanske patentsøknad nr. 56-63595. Råene er der festet til en i en mast montert aksel, slik at de kan svinges ved en dreiing av akselen. En ulempe er at ved større vindstyrker vil betydelige krefter overføres til akselen, slik at denne inn-retning bare synes å egne seg for mindre skip. Dessuten er seilene festet til loddrette stive elementer (aksel for oppvikling av seilet og en tilsvarende ytre del, som kan forskyves i råens lengderetning). Denne innspenningen med stive elementer' bestemmer imidlertid i hovedsaken seilets bus, slik at seilet ikke kan tilpasse seg ulike vindforhold. Det er derfor en hen-

sikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et seilskip som har en seilføring som gir særlig god tilpassingsmulighet til ulike vindforhold og også egner seg for store skip.

En særlig hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et seil-

skip som kan seiles sterkere opp mot vinden enn tilfellet er for de kjente råseilskip, men allikevel har den fordelaktige betjeningsmulighet som er typisk for moderne råseilskip.

Løsning ifølge oppfinnelsen består i at seilenes overlik og underlik holdes i spor i råene, at seilene på midten har en mindre bredde enn oventil og nedentil, og har en mindre indre høyde enn ytterst, idet den vertikale råavstand varierer tilsvarende, og i at på i og for seg kjent måte masten innbefatter tre innbyrdes forbundne strebere, hvorav to er anordnet ved siden av hverandre på tvers av skipets lengdeakse og den tredje er anordnet midt foran disse to streberne, idet råene er festet til den nevnte tredje streber og braseanordningene innbefatter til råene og de to nevnte streberne festede tau eller liner.

Seilets overlik og underlik ligger altså i spor i råene, mens ytterliket er fritt og ikke er stivt innfestet, slik at seilets bus eller bukform ikke hindres. Videre har hvert seil på midten en mindre bredde enn oventil og nedentil. Dessuten er seilets indre høyde mindre enn ytterst, med tilsvarende avsmalning av råene mot endene, slik at den vertikale råavstand vil være stør-re i endeområdet enn på midten. Da de tau eller liner hvormed seilene spennes, i hovedsaken følger råenes lengdeutstrekning, vil seilene av disse tauer ikke bare trekkes utover og holdes der, men vil også trekkes oppover i de øvre ytre hjørner, mens de nedre ytre hjørner trekkes nedover. Derved spennes ikke bare overlik og underlik, men også ytterliket. På denne måten over-føres det mer eller mindre jevnt en strekkspenning til hele seilet, hvilket fører til meget fordelaktige seilegenskaper.

Ved å sørge for en tilsvarende avstand for bryterrullene i nokkeområdet sikres at seilet ikke kan berøre bryterrullene. En slik berøring ville eventuelt hindre en riktig seilspenning. Dersom bryterrullene ligger tilstrekkelig langt ute så spennes også ytterliket bedre, og dette er av avgjørende betydning for ytterliket på vindsiden ved seiling opp i vinden.

I motsetning til det kjente seilskip benyttes det en trebenet mast, idet det fra de to bakre maststrebere, som har en innbyrdes avstand i skipets tverr-retning, går tau eller liner til råene. Disse tau virker som braser. På denne måten kan de av vinden på seilene og råene overførte krefter opptas på en bedre måte enn tilfellet er ved den kjente utførelse. Også bøyingen av råene, som man må forvente ved den kjente utførelse, under påvirkning av vindtrykket, kan man unngå ved bruk av slike tau, hvilket bidrar til de nevnte fordelaktige seilegenskaper. Den trebente mast og de spesielle braser er i og for seg kjent, se artikkelen "Frachter unter Segel - kein Tema in Deutschland", tidsskriftet "Schiff und Hafen/Kommandobrucke", desember 1980, hefte 12, sidene 35-37, se særlig øverste figur på side 35..

Med det nye seilskip kan man seile meget høyt opp i vinden. Det er mulig med en brasingsvinkel opp til 20° mens man ved tradi-sjonelle råseilere bare regner med en brasing opptil 66°. På denne måten vil det nye seilskip oppnå vesentlig høyere hastigheter opp i vinden.

Den aksel hvorpå seilet kan oppvikles for reving, kan eksempelvis ha et rundt tverrsnitt.Ifølge oppfinnelsen kan akselen fordelaktig i hovedsaken ha et elliptisk tverrsnitt, med ellipsens store akse i seilestillingen plassert parallelt med tangentretningen på råens krumning der hvor akselen er plassert. Som følge av sitt elip-tiske tverrsnitt vil akselen bare by en liten motstand mot vinden. Allikevel kan seilet oppvikles raskt på akselen. Ved en tilsvarende utforming vil det uten videre være mulig å ut-forme anordningen slik at det bare er nødvendig med 10, maksi-malt 12 akselomdreininger for fullstendig oppvikling av seilet.

Ved den forannevnte tidligere kjente konstruksjon er det nød-vendig med to ulike driftenheter, nemlig en for reving og en for setting av seilet. Vesentlig enklere vil en konstruksjon være ifølge oppfinnelsen, hvor liner, tau eller lignende for setting av seilet er slik festet til en med akselen stivt forbundet trommel at de ved en oppvikling av seilet spoles av og omvendt, idet tauene holdes spent ved hjelp av elastiske eleme-menter.

Det er altså bare akselen med tromlene som settes i rotasjon.

Trommeldiameteren velges herunder slik at spenningen av seilet

ved hjelp av tauene skjer med nøyaktig samme hastighet som seilet frigis fra akselen og omvendt. Ujevnheter i disse to be-vegelser kan oppfanges av de nevnte elastiske elementer. Disse elastiske elementer kan eksepelvis være fjærbelastede bryte-

ruller.

Blir seilene revet eller satt, så vil likene bevege seg i

sporene i råene. For at likene ikke skal klemme seg i sporene utformes de ikke med de ellers vanlige runde tverrsnitt. Deri-

mot gis de ifølge oppfinnelsen fordelaktig et avlangt tverr-

snitt, idet tverrsnittets største lengdeutstrekning står lodd-

rett på seilflaten.

Det oppnås derved en vesentlig lettere setting og reving av

seilene. En slik problemløs setting og reving er nødvendig for at man skal kunne fjernstyre flest mulige funksjoner for seilskipet.

De i sporene i råene lagte lik kan ifølge oppfinnelsen innbe-

fatte en leddkjede med ledd som avvekslende står i to inn-

byrdes loddrette plan, idet seilet er forbundet med annenhvert ledd. Hvert andre ledd vil altså ha sin loddrett på seilflaten største utstrekning for fastholding av liket i det underskårne spor, mens de mellomliggende ledd, som i hovedsaken ligger i seilflaten, er forbundne med seilet.

Når et seil vikles opp på akselen for reving av seilet, så vil

det ved kanten oppstå en tykkere rull dersom seilet har rett-

vinklet form. Grunnen til dette er at flere lag av forholds-

messig tykkere lik vil legge seg over hverandre. Fordi seilene nå har en mindre høyde inne i seilet enn ytterst, vil likene vikle seg opp i skrueform, og derved reduseres de ellers fore-kommende kantfortykkelser av det oppviklede seil.

Forsynes akselen med skrueformet spor for opptak av en del av

likene ved oppviklingen av seilet på akselen, så vil denne

nevnte fortykkelse bli enda mindre. Særlig ved avlange lik, som beskrevet foran, vil en slik anordning medføre den fordel at likets største tverrutstrekning, som fordelaktig ligger i råen, ikke vil virke forstyrrende ved seilets oppvikling på akselen.

Fordelaktig forefinnes det innretninger for endring av råenes krumninger, slik at man derved kan kunne foreta en tilpassing av seilegenskapene på en særlig god måte til ulike vindstyrker og retninger av den tilsynelatende vind. Det skal her nevnes at det er kjent å endre krumningen til en storbom (FR-OS 2.472.508), men det dreier seg der bare om en begrenset for-skyvning av en allerede forhåndenværende krumning i bommens lengderetning.

Fremfor alt bør råens krumning kunne endres i nokkeområdet, særlig i den ytterste tredjedel eller fjerdedel av råen.

Med oppfinnelsen muliggjøres en vesentlig tilpassing. Således kan ved en fordelaktig utførelsesform råene bestå av minst to bak hverandre anordnede stangformede elementer som er forbundne med hverandre. Minst et av de stangformede elementer er fleksible, og minst et har en lengde som kan endres. På denne måten kan man endre råens krumning.

Ved en særlig fordelaktig utførelsesform har hver rå to fremre stangformede elementer. Disse er anordnet over hverandre og har et spor for oppptak av et respektivt lik. De er videre forsynt med ledd. Videre innbefatter en slik rå et bakre stangformet element som består av avsnitt som svarer til avsnittene mellom leddene i de fremre stangformede elementer, og det er også anordnet innretninger for endring av avsnittsavstandene.

Endrer man avsnittsavstanden i det bakre stangformede element, så vil man også endre knekkvinkelen mellom avsnittene i de fremre stangformede elementer. På denne måten kan man ikke bare endre hele krumningen til råen, men også få en eventuell ønsket lokal påvirkning av krummingen, slik at råprofilen således best mulig kan tilpasses en idealprofil. Anordner man på hver side av råen tre ledd, hvor hvert ledd muliggjør en endring av knekkvinkelen på 2°, så kan man øke den totale krumningsvinkel for råen med 6°. Dersom krumningsvinkelen på forhånd er 12°, så kan man altså oppnå en maksimal krumningsvinkel på 18°. Hensiktsmessig sørges det også for at krumningene kan endres for seg på vindsiden og lesiden. Seiler man opp i vinden så

vil man bare øke krumningen på vindsiden. Seiler man foran vinden så vil man krumme råene kraftigere på begge sider for således å få en best mulig ballongform i seilet, som er ønske-lig ved seiling foran vinden. Selvfølgelig må sporet for opptak av liket i nærheten av et ledd utformes tilsvarende, eksempelvis forsynes med tilsvarende hylser, slik at seilliket ikke kan klemme seg i leddområdet.

Avsnittsavstanden i det bakre stangformede element og dermed krumningen kan man endre på en særlig enkel måte ved hjelp av hydrauliske stempel-sylinderenheter. For hvert ledd kreves det en slik hydraulisk stempel-sylinderenhet.

Innretningene for endring av avstanden kan også innbefatte på en aksel festede hevarmer og til disse festede betjenings-stenger. Derved kan man eksempelvis samtidig ved dreiing av bare en aksel foreta ulike krumningsendringer ved de enkelte ledd, derved at hevarmene gis ulike lengder. En større hevarms-lengde tilsvarer da en større endring av krumningsvinkelen i det respektive ledd.

Innretningene for reving og setting av seil, for brasing og

for endring av råenes krumninger kan være elektrisk og/eller hydraulisk betjenbare, og styreinnretninger for betjeningen kan være anordnet på et sentralt sted ombord i skipet eller på noen sentrale steder ombord. Det er altså ikke lenger nødvendig, slik det hittil har vært tilfelle, å begi seg direkte til

masten når man ønsker å endre seilstilling, eventuelt ønsker å reve og sette seil. På denne måten kan man i sterk grad redu-sere antall nødvendige sjøfolk, slik at en økonomisk drift av et slikt seilskip muliggjøres.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et rent skjematisk riss av en mast og tilhørende

rær,

fig. 2 viser et horisontalsnitt gjennom masten, litt over

en rå,

fig. 3 viser et utsnitt av fig. 2, hvor akselen for oppvikling

av seilet er vist,

fig. 4 viser et riss av en rå, sett forfra, med skjematisk

viste innretninger for setting av seilet,

fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom et seillik som fordelaktig

anvendes ved det nye seilskip,

fig. 6 viser en detalj tegning av en annen likutforming,

fig. 7 viser et vertikalsnitt gjennom en fordelaktig utfør-elsesform av en rå,

fig. 8 viser råen i fig. 7 i grunnriss, og

fig. 9 viser de av tauene for setting/holding av seilet ut-øvede krefter.

I fig. 1 er et skipsskrog betegnet med 1. Skipets baug vil ligge utenfor tegningsfigurens venstre kant. På skipsskrogets dekk er det festet tre vertikalstrebere 2, 3 og 4 som i høyde med de respektive rær 5-9 er avstivet innbyrdes ved hjelp av stag 10.

Rærene 5-9 er horisontalt svingbart opplagret på den fremre streber 2. Rærene kan brases med tau 11 som går mellom de respektive rær 5-9 og en respektiv av de bakre streber 3, 4. Hele masten, med rær og braseanordninger, danner således en fritt-stående enhet. Mellom de forskjellige master behøver man således ingen oppspente tau. I fig. 1 er det bare vist en mast, men selvfølgelig kan seilskipet være forsynt med flere master med tilsvarende rær og tilhørende utstyr, idet mastene på vanlig måte anordnes etter hverandre.

I fig. 2 , som viser et horisontaltsnitt gjennom en mast litt over en rå, er det vist hvordan råen, i dette tilfelle råen 8, er svingbart festet ved 12 til den fremre maststreber 2. Råen holdes i en avstand fra streberen 2 ved hjelp av stag 13 eller lignende innretninger. Braseanordningene består her av et tau hvis ene ende er festet til maststreberen 4 ved 14. Tauet er lagt om en rulle 15 på råen 8 og går videre om en rulle 16 på streberen 4. Tauet er så lagt i noen vindinger om en vinsj 17 og går derfra til en rulle 18 på streberen 3 og videre til en rulle 19 på råen 8. Fra denne rulle går tauet tilbake til streberen 3 og er festet der med sin andre ende. Av fig. 2 vil det gå frem at råen 8 kan brases ved at man setter i gang vinsjen. Vinsjen kan være elektrisk drevet eller hydraulisk drevet. I nødstilfelle kan man også ha en manuell driftmulighet for vinsjen 17.

Dreier man vinsjen i den ene retningen så vil tauet 11 eksempelvis trekkes inn på høyre siden og gis ut på venstre siden. På denne måten vil råen kunne brases i retning av urviseren på tegningen, til en stilling som er vist ved 8'. Denne stillingen antyder samtidig den meget store brasevinkel som man kan oppnå for det nye seilskip. Drives vinsjen 17 i den motsatte retningen så vil brasingen skje i tilsvarende motsatt retning.

I fig. 3, som representerer et utsnitt av fig. 2, er vist den foran streberen 2 og mellom råene anordnede aksel 21 for oppvikling av de respektive seilhalvdeler 22a og 22b. Akselen 21 har et avlangt eller ellipseformet tverrsnitt, idet akselens største tverrsnittsutstrekning følger retningen til krumnings-tangenten for råen på dette sted. Akselen 21 er ved 42 dreibar om en vertikal akse og kan dreies ved hjelp av ikke viste hydrauliske eller elektriske motorer. Eventuelt kan man også innsette amnuell drift.

Seilene 22a, 22b er festet til akselen 21 på diametralt motsatte steder. Seilene kan reves ved at akselen 21 dreies, idet seilet da vikles opp på akselen.

For nærmere forklaring av revingen og settingen skal det også vises til fig. 4. På akselen 21 er det oventil og nedentil festet tauskiver 23. Et tau 24 er lagt med noen vindinger rundt den respektive tauskive. Det dreier seg her om de tau som benyttes for setting av seilet. Tauene 24 er i nærheten av råenes 8 ytre ender lagt om en rulle 25 og er ved 26 festet til tilhørende seilhalvdel. Dreier nå akselen seg i en retning så vil de to seilhalvdeler 22a og 22b vikles opp. Under dette gis tauet 24 ut. En fjær 36 sikrer at tauet 24 hele tiden holdes stramt.

Reverseres akselens 21 dreieretning så vil tauet 24 trekkes ut mot begge råender og ta med seg seilhalvdelene fra akselen 21.

Seilets overlik 48 vil ved oppviklingen på akselen 21 opptas av et skrueformet spor 51. For å vise dette er seilet 22a del-vist brutt i fig. 4 i dette område.

Seilet behøver naturligvis ikke reves eller settes fullstendig. I stormvær er det naturligvis mulig med mellomstillinger, idet man da hensiktsmessig stiller akselen inn slik at dens største tverrsnittsutstrekning følger den nevnte tangentretning, altså inntar den i fig. 3 viste stilling, slik at akselen 21 dermed gir minst mulig ekstra vindmotstand.

I fig. 5 er det med strekpunktert linje vist et tverrsnitt gjennom en rå 8 med et spor 27 hvor det går et seillik 28 under settingen og revingen av seilet. Liket er utformet slik at det består av to ved siden av hverandre anordnede tau 28 og altså ikke bare av et tau, slik det ellers er vanlig. Rundt de to tauene 28 er så seilets 22a kantområde slått og sydd sammen ved 29.

Fig. 6 viser en annen likform. Liket innbefatter her en ledd-

kjede hvor leddene avvekslende står i innbyrdes loddrette plan.

Hvert annet ledd 43, som i hovedsaken ligger i planet eller

flate til seilet 22, er forbundet med seilet ved 44, eksempel-

vis ved en sammensying. De mellomliggende ledd 4 5 ligger i plan som går tilnærmet loddrettt på seilflaten, som antydet med pilen 46, og holdes på sikker måte i sporet 27.

Fig. 7 viser et vertikalsnitt gjennom en særlig fordelaktig ut-førelsesform av en rå. Råen består av tre stangformede element-

er 30, 31 og 32 som går i hovedsaken parallelt med hverandre.

To av de stangformede elementer, dvs. de stangformede ele-

menter 3 0 og 31, er anordnet over hverandre, mens det tredje stangformede element 32 er plassert bak og høydemessig mellom stangelementene 30 og 31. De stangformede elementer 30, 31, 32

er forbundne med hverandre ved hjelp av stag 33.

Fig. 8 viser midtdelen og ytterdelen av en rå. Omtrent en tredje-

del av råens lengde er utelatt ved 52. Som figuren viser består det øvre stangformede element 30 (og tilsvarende også det nedre stangformede element 31) av avsnitt 30a, 30b, 30c, 30d som i forbindelsespunktene er forbundne med hverandre ved hjelp av ledd 34. Bak disse avsnitt er det et spor 27 for seilliket.

Dette sporet er anordnet i en tilsvarende fleksibel bærer

eller i en slik bærer at føringsegenskapene for liket ikke går tapt selv når avsnittene 30a-d bøyes en liten vinkel i leddene 34.

En slik bøying eller svinging tilveiebringes ved at også det stangformede element 32 består av avsnitt 32a, 32b, 32c og 32d, tilsvarende de foran nevnte avsnitt 30a-d. De enkelte avsnitt

32a-d er slik forbundne med hverandre at et respektivt element

kan gå inn i det hosliggende. Dette er muliggjort ved hjelp av de viste tapper som kan trenge ulik dypt inn i tilhørende bor-inger i naboavsnittet. Inntrengningsdybden og dermed avstanden mellom avsnittene 32a-32d varieres ved hjelp av stempel-sylinderenheter 35. Ved å endre elementavstandene vil man også kunne endre råens krumning, og få en mest mulig god tilpassing av seilet til de forhåndenværende vindforhold.

Fig. 9 viser rent skjematisk formen til et seil 22 ifølge oppfinnelsen. Seilet spennes ved hjelp av tau 24 som vil påvirke tauet med en strekkraft i retning av pilene 47. På tegningsfig-uren er det heller vist noe overdrevet, og man ser at disse krefter ikke bare spenner overlik og underlik 48, 49, men også ytterliket 50. Dette gir en mer eller mindre jevn spenning av hele seilet.

Ytterlikene spennes særlig, fordi bryterullene også i det tilfelle at tauene 24 er helt spente, alltid vil ha en avstand fra seilet og som følge av krumningen til de ved 6 og 7 stiplet an tydede rådeler vil ligge lenger fra hverandre enn tilfellet ville være for brytertuller som var plassert lengre inne.

Ved at det nye seilskip kan oppnå høyere hastigheter opp i vinden muliggjøres for første gang også en tilbakevinding av energi henholdsvis en tilveiebringelse av elektrisk energi som kan anvendes for drift i vindstille perioder eller kan anvendes for skipets behov (hjelpeinnretninger, klimatiseringsanlegg osv. ) .

Claims (13)

1. Seilskip (1) med minst en stivt innfestet mast (2, 3, 4) hvorpå det er festet krummede rær (5-9) som kan svinges ved hjelp av braseanordninger (11-12), hvorhos det i rærenes midtområder, mellom to over hverandre liggende rær, er anordnet en drivbar aksel (21) for reving av det mellom disse rær oppspente seil (22, 22a, 22b), idet en respektiv seilhalvdel er festet til akselen på diametralt motliggende sider av den og seilets ytre øvre og nedre hjørner (26) er forbundet med vanligvis i retning av rærene forløpene tau, liner eller lignende som muliggjør en trekking av seilet utover langs rærene for setting av seilet, karakterisert ved at seilenes (22, 22a, 22b) overlik (48) og underlik (49) er lagt i spor (27) i rærene (5-9), at seilene på midten har en mindre bredde enn øverst og nederst, og har en mindre indre høyde enn ytterst, idet den vertikale råavstand varierer tilsvarende, og ved at på i og for seg kjent måte masten har tre innbyrdes forbundne strebere (2, 3, 4) hvorav to (3, 4) er anordnet ved siden av hverandre på tvers av skipets lengdeakse og den tredje (2) er anordnet midt foran disse to streberne, idet rærene (5-9) er festet til den nevnte tredje streber (2) og braseanordningene innbefatter til rærene og de to nevnte streberne festede tau eller liner 11.

2. Seilskip ifølge krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom bryterullene (25) for tauene eller linene (24) for spenning av et seil (22, 22a, 22b) er større enn den tilsvarende lengden til over- henholdsvis underliket (48, 49).

3. Seilskip ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at akselen (21) i hovedsaken har et elliptisk tverrsnitt, idet ellipsens store akse i seilestillingen går parallelt med tangentretningen til rærenes (5-9) krumning på det sted hvor akselen ( 21) er plassert.

4. Seilskip ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at linene, tauene (24) eller lignende for setting av seilene (22, 22a, 22b) er festet til en med akselen (21) stivt forbundet trommel eller tauskive (23), slik at tauene gis ut ved en oppvikling av seilet og omvendt, idet tauene holdes spent ved hjelp av elastiske elementer (36).

5. Seilskip ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at de i sporene (27) i rærene (5-9) fastholdte lik (48, 49) har et avlangt tverrsnitt, idet tverrsnittets største lengdeutstrekning står loddrett på seilflaten.

6. Seilskip ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at de i spor (27) i rærene (5-9) fastholdte lik (48, 49) innbefatter en leddkjede (43, 45) med avvekslende i to innbyrdes loddrette plan liggende ledd, idet seilet (22, 22a 22b) er forbundet med hvert annet ledd (43).

7. Seilskip ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at akselen (21) innbefatter et skrueformet spor (51) for opptak av en del av liket (48, 49) ved oppviklingen av seilet på akselen.

8. Seilskip ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at det innbefatter innretninger for endring av rærenes krumninger.

9. Seilskip ifølge krav 8,karakterisert ved at rærenes krumning bare kan endres i det ytre rå-område, særlig i den ytterste tredjedel til fjerdedel av råen i nokkeområdet.

10. Seilskip ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at rærene består av minst to etter hverandre anordnede stangformede elementer (30, 32) som er forbundne med hverandre, av hvilke elementer minst ett (30) er fleksi-belt og minst ett (32) har en lengde som kan forandres.

11. Seilskip ifølge krav 10, karakterisert ved at hver rå er utført med to fremre stangformede elementer (30, 31) som er anordnet over hverandre og hver bærer et spor (27) for opptak av et respektivt lik (48, 49), hvilke elementer dessuten er forsynt med ledd (34), og av et bakre stangformet element (32) som består av avsnitt (32a-d) som svarer til avsnittene (30a-30d) mellom de nevnte ledd i de fremre stangformede elementer, idet det er anordnet innretninger (35) for endring av avsnittsavstandene.

12. Seilskip ifølge krav 11, karakterisert ved at innretningene for avstandsendringene er hydrauliske stempel-sylinderenheter (35).

13. Seilskip ifølge krav 12, karakterisert ved at innretningene (35) for endring av avstandene innbefatter på en aksel festede hevarmer og til disse festede be-tjeningsstenger.