NO763954L - - Google Patents

Description

SEILBÅT MED MIDLER FOR BÅTENS OPPRETTIHG ETTER KANTRIBQ.

Oppfinnelsen angår en seilb&t med midler for dens oppretting etter

kant ring, idet «inst en av batens master er forsynt near toppen sed

en flyter. Denne flyteren er faatgjort til masten eller til seilet,

•ens selve masten ved hjelp av et dreleledd kan dreies til hver side

om en akse* Denne aksen er beliggende litt over mastens forbindelse

med skroget, og er 1 det vesentligste langskipsgående og noenlunde vannrett» .

Pra tysk fremleggelsesskrift nr. 2 163 329 kjennes det til en oatamaran

av denne type, ved hvilken hvert av eidevantene er forsynt med en tau-talje, som løper parallelt med vantet over en del av dettes lengde, idet det i selve vantet, innenfor denne strekning, er innskutt en utløsbar kopling. Ved hjelp av denne kopling kan vantet avbrytes og atter samles. Pfi grunn av flyteren i toppen av masten, vil denne oatamaran, etter kantring, ligge med mastetoppen noenlunde i vannflaten.

De halende deler av tau-taljene g&r over i hverandre, slik at et hal i

den ene taljen bevirker en tilsvarende slakking av den andre taljen.

Etter en kantring utløses koplingen i det Øverste vant. Deretter hales det i taljen tilhørende det nederste vant og dette bevirker en tilsvarende slakking av taljen tilhørende det Øverste vant. P& denne måten or det mulig a dreie oatamaranens skrog en vinkel av størrelsesorden 40° i forhold til masten, som under denne operasjon beholder sin vinkeletllling i forhold til vannoverflaten. En slik dreining er tilstrekkelig til å

få cataoaranens samlede tyngdepunkt til å passere det i vannet nesten helt neddykkede nederste skrog, hvoretter oataaaranen av eeg selv vil reise seg ffr ?**}^* 1» Deretter reises masten igjen til normal stilling ved at

man foretar den omvendte operasjonen*

Senne metoden kan imidlertid Ikke benyttes til oppretting av joller eller andre seilbåter,som skal lenses etter opprettingen for å kunne gjennvinne stabilitet. Skroget må nemlig bringes på rett kjøl fbr det kan lenses. Dette innebærer at skroget skal dreies mer enn 90°, typisk 110°, 1 forhold til masten. Noe slikt kan ikke oppnås ved hjelp av det ovenfor ommtalte kjente system, fordi det er geometrisk umulig å dreie masten mer enn 90° fra normalstillingen ved å forkorte det ene vantet og forlenge det andre. Likedan er det umulig å reise opp masten igjen ved hjelp av dette kjente system, når masten først er dreid mer enn 90° bort fra normalstillingen. Da lensing av jollen derfor er umulig, vil en oppretting av jollen nesten helt sikkert resultere i en ny kantring til samme eller til motsatte side.

Videre er det en ulempe ved dette kjente system, at det ikke kan brukes til seilbåter som ikke er utBtyrt med sidevant.

Oppfinnelsen har til formal å utforme seilbåten på en slik måte, at masten kan dreies en så stor vinkel i forhold til skroget, at skroget alltid vil kunne bringes på rett kjøl når det skal lenses, mens masten stadig inntar den kantrede stilling med sin Øverste del liggende i vannet.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at dreieleddet er forsynt med eller forbundet med tvangsmidler til dreining av dreieleddet gjennom en vinkel på mer enn 90°, fortrinnsvis 110° til hver side av midtstillingen, og tilbake igjen. Da det ved en mekanisme av denne type må stilles store krav til driftsikkerheten, bør disse tvangsmidler fortrinnsvis være enkle mekaniske anretninger som betjenes ved håndkraft.

Etter en kantring betjenes disse tvangsmidler på en slik måte at

skroget dreies nøyaktig på rett kjøl, nens flyteren i toppen av masten eller seilet stadig ligger i vannet* Båten er nå blitt omdannet til en slags oatamaran med stor bredde, idet flyteren virker som den ene pongtong og skroget som den andre pongtong.

De to pongtonger er stivt forbundet med hverandre ved hjelp av de

nevnte tvangsmidler. Dette betyr åt skroget ligger v meget stabilt i sin vannrette stilling, og høyst ruller eller duver et par grader selv i grov sjø. Dette er en forutsetning for at skroget skal kunne lenses for vann. Når skroget er helt lenset, reises masten igjen opp til normalstillingen ved hjelp av de samme tvangsmidler. Disse tvangsmidler aktiviseres nå i motsatt retning av tidligere operasjon og seilasen kan deretter fortsettes. I meget hardt vær kan seileren også nøye seg med å dreie masten akkurat fri av vannet, hvoretter båten kan roes, padles eller vrikkes til strand eller havn. Derved er enhver mulighet for ny kantring unngått.

En enkel, robust og kompakt konstruksjon kan Ifølge oppfinnelsen oppnås ved at tvangsmidlene består av ét snekkedrev. Herved oppnår man den ekstra fordelen at tvangsmidlene blir selvsperrende. På denne måten utelukkes enhver mulighet for at skroget, på grunn av feil betjening, dreies den gale veien etter en kantring. Likeså unngår man at masten, ved feil betjening, plutselig utløses og svinger nedover med stor hastighet og kraft. Endelig oppnås det, ved bruk av snekkedrev, den fordel at det blir lett å stille inn masten i en for seilasen gunstig stilling under normal seilas. En seilbåt *on> seiler med en viss krengning, f.eks 30°, vil som kjent ha en nedover rettet, komponent av krengningskraften som antar halvparten av krengningskraftens størrelse. Hvis man i denne situasjon dreier masten 60° til lovart, vil den lodd-rette komponent av krengningskraften i stedet bli rettet loddrett oppover, slik at båten vil få mindre deplaoement. Da krengningskraften for en liten ennanns jolle med et deplaoement på 100 kg er av størrelsesorden 24 kg i frisk vind, vil denne jollen med normal stilling av masten,

seile med et deplaoement på 112 kg, mens jollen etter innstilling av masten som beskrevet, vil seile med et. deplaoement på bare 88 kg. Dette forminsker jollene totalmotstand vesentlig.

Hvi8seilbåten er utstyrt med sidevant, vil anvendelsen av et

snekkedrev på mastens dreieledd gjøre nødvendig åt hvert av vantene må kunne løsnes fra skroget på en forholdsvis lett måte. En dreining av masten i forhold til skroget vil ellers ikke være mulig.

Oppfinnelsen vil bli forklart nærmere i det følgende under henvisning

til tegningen, i hvilken

fig. 1 viser en liten seiljolle ifølge oppfinnelsen.,

sett fra sidev,

fig. 2 viser et tverrsnitt av samme i en bestemt

situasjon under oppretting etter én kantring,

fig. 3 viser i større skala en detalj ved den i fig. 1

viste seiljolle, og

fig. 4 viser en oatamaran i følge oppfinnelsen, i

kantret tilstand sett forfra.

Den i flg. 1 viste seiljolle har et skrog ( 9 ) med en senkekjolskasse ( 10 og en senkekjøl (11 ). SenkekjØlen er her vist i opptrukket stilling. Dette fordi de fleste kantrlnger skjer på lens, hvor senkekjolen er opptrukket. Foran senkekjolskassen ( 10 ) finnes én tofte ( 12 ) som understøtter den Øverste enden av et loddrett leié ( 13 ). Leiets nederste

ende er støttet av mot jollens bunn. I leiet ( 13 )» se fig. 3»er dreielig lagret et loddrett ror ( 14 ), som gjennom én rørvinkel (15 ) er forbundet med et vannrett, langskipe gående rør 16 ) og dette kan dreies i forhold til rørvinkelen ( 15 )•

Røret ( 16 ) går gjennon en bøyning på 90° over 1 en loddrett mast ( 17). P& denne er montert en ovre og nedre profilert bom for et vingeseil ( 21 ), som i Øvre del av sitt indre er utstyrt med en luftpose ( 20 ) med passende rominnhold.

PA røret ( 16 ) er fastgjort et enekkehjul i et snekkedrev ( 18 ) med et håndsving ( 19 ), mens snekkehuset er gjort fast til rørvinkelen ( 15 ). Røret ( 16 kan dreies i forhold til rørvinkelen ( 15 ) ved å dreie på håndsvinget ( 19 ).

.0

Etter en kantring vil jollen ha en kantringsvinkel på ca. 100 I denne stilling vil luftposen (20) være delvis neddykket i vannet. Seileren dreier nå håndsvinget (19)»hvorved skroget (9) sakte og rolig dreier seg om dreieleddet (15,16).inntil skroget ligger i den i fig. 2 viste stilling.

Nå lenses båten for vann. Deretter reises masten (17) med seilet (21) OPP igjen ved å dreie håndsvinget (19) i motsatt retning av tidligere. Seilasen kan deretter fortsettes. Hvis vinden er meget sterk, slik at videre seilas er utilrådelig, kan seileren nøye seg med å innstille masten (17) elik at den Øverste enden er akkurat fri av vannet. Deretter kan Jollen roes, padles eller vrikkes til stranden eller til havn uten risiko for flere kantringer.

Den i fig. 4 viste oatamaran er likeledes utstyrt med et vingeseil (21) med en luftpose (20) i Øvre del. Likedan er den nederste del av masten konstruert på samme måte som vist i fig. 1 og 3, slik at rørdelene (16) og (17) også er vist i fig. 4. I stedet for det i fig. 3 viste snekkedrev (18) er det her anvendt et snekkedrev bestående av et segmentformet snekkehjul (28) og en snekke (29), som er utstyrt med et håndtak i hver ende<*>

Catamaranen har to asymmetriske skrog (23) og et visst antall derimelloa liggende, tverrbjelker (24), hvorpå det er bygget opp en pyramideformet understøtning for den nederste del av masten. Denne understøtning består av to trekantede, tverrskips anbrakte knær (25) og to tilsvarende langssklps anbrakte knær (26). I disse knær, dvs pyramideformede under-støtning, er dreielig lagret et loddrett rør (27), som svarer til det 1 fig. 3 viste ror (14).

Den med fullt opptrukne linjer viste oatamaran, er ikke utstyrt med sidevant eller stag. Etter en kantring vil det være umulig for besetningen å rette opp fartøyet med sin egen vekt. Besetningen.må derfor, ved å dreie på et av håndsvingene til snekken (29), dreie skroget (23,24) i forhold til masten inntil et visst punkt, hvor catamaranen av seg selv retter seg opp med skroget i opprettstående stilling. Deretter dreies snekken (29) i motsatt retning, hvorved masten igjen inntar sin normalstilling vinkelrett på bjelkene (24).

£r> En dreining på ca. 45° av skroget i forhold til masten vil være tilstrekkelig til å rette opp denne catamaranen.

Ved en annen, i det vesentligste fra tysk fremleggelsesskrift nr.

2 163 329, kjent utforelsésform, er catamaranen utstyrt med sidevant

(30), som er vist med stiplede linjer. Disse er f astgjort til toppen

av masten og loper derfra gjennom en blokk (31) ved rælingen av hvert skrog (23) og derfra igjen til en oapstan (32), som er anbrakt på midten av dekket. I dette tilfellet brukes ikke snekkedrevet (28,29), idet det bare skal være et enkelt dreieledd mellom skroget og masten. Etter en kantring dreies trommelen på den viste oapstan (32), hvorved skroget (23,24) vil bli dreid i den riktige retning i forhold til masten. Da mastens dreiningsakse ligger over dekksplanet, vil en forkortelse av det ene vantet (30) bevirke en numerisk mindre forlengelse av det motsatte vant (30), slik at dette i praksis slakker opp.

Denne utførelsesform kan imidlertid ikke brukes på joller, fig. 1-3, som for å kunne lenses - skal ha masten dreiet mer enn 90°, typisk 100°, i forhold til skroget, hvilket ikke kan oppnås ved anvendelse av delene 30,31,32..

Den vist9oatamaran kan vare utstyrt med ikke viste støtteanordninger eller seler for besetningen, slik at besetningen kan være et stykke over vannflaten under opprettingsprosedyren.

Claims (2)

1. Seilbåt med midler for båtens oppretting etter kantring, idet minst en av båtens. master (17) er utstyrt nær toppen med en flyter (20), 8 om er fastgjort til masten (17) eller til seilet (21), mens selve masten (17) ved hjelp av et dreieledd (16) er dreielig til hver side om en i det vesentligste langskips gående, noenlunde vannrett akse beliggende litt over mastens forbindelse med skroget (9,23), kjennetegnet ved at dreieleddet (16) er utstyrt med eller forbundet med tvangsmidler (18,19 eller 28,29) til dreining av dreieleddet (16) gjennom en vinkel på mer enn 90°, fortrinnsvis minst 110°, til hver side for midtstillingen, og tilbake igjen.

2. Seilbåt ifølge krav 1, kjennetegnet ved at tvangsmidlene består av et snekkedrev (18,19 eller 28,29).