NO157883B - Munnpleiemiddel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår ikke-antibakterielle orale midler som befordrer munnhygiene.

Gommene blir alvorlig ødelagt av avsetninger av tannplaque som er en kombinasjon av mineraler og bakterier som forekommer i munnhulen. Bakteriene som er forbundet med plaque, kan utskille enzymer og endotoxiner som kan irritere gommene og bevirke en inflammatorisk gombetennelse. Etter-hvert som gommene blir stadig mer irritert på grunn av denne prosess, er de tilbøyelige til å blø, miste deres seighet og fjærende egenskap og skille seg fra tennene etterlatende tannrotlommer i hvilke rester, sekreter, flere bakterier og toxinervil akkumulere ytterligere. Det er også mulig at mat vil akkumuleres i disse lommer og derved gi næring for øket bakterievekst og produksjon av endotoxiner og øde-leggende enzymer.

Actinomyces viscosus, en grampositiv stavbakterie, er blitt fastslått å ta del ved utviklingen av gombetennelse, se Loeche et al "Bacteriology of human experimental gingivitis: effeets of plaque and gingivitis sores," Infection and Immunity 21, 830-839 (1978). Denne organisme angriper tann-overflatene under dannelse av tannplaque.

En lang rekke materialer er tidligere blitt foreslått

og anvendt for å kontrollere dannelse av plaque, tannsten, vinsten, tannråte og dårlig ånde, men ingen

har vist seg å være fullstendig tilfredsstillende. Således har enkelte av slike materialer vist seg å være ustabile i nærvær av de anioniske overflateaktive midler som vanligvis er tilstede i vanlige munnpleiemidler. En lang rekke slike materialer, som de kationaktive kvartære ammonium-midler, oppviser en antibakteriell funksjon som på uønsket måte er tilbøyelig til å forstyrre eller ødelegge den normale mikroflora i munnen og/eller i fordøyelsessystemet.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe munnpleiemidler som ikke er beheftet med én eller flere av de ovennevnte ulemper.

Dette mål er blitt mulig å oppnå ifølge oppfinn-eininsevn irkpeå r grpuå nn elalv er ophpemdmageer lvseen dheav ftnen injIg speav siAecltl incoompyoclyemser som viscosus til hydroxyapatitt (HAP)-perler som er belagt med spytt. Dette er en pålitelig indikasjon på at midlet vil innvirke på vedheftningen av organismen til tannoverflater og at den vil nedsette dannelsen av Iplaque og dermed minske eller hemme utvikling av gombetennelse.

Oppfinnelsen angår således et munnpleiemiddel som er særpreget ved at det omfatter enj oralt akseptabel bærer og 0,01-10 vekt% av en vannoppløseiig copolymer hovedsakelig sammensatt av J

(A) enheter med strukturformelen

(B) enheter med struktur formelen!

idet forholdet mellom enhetene (A)j og enhetene (B)

varierer fra 2:1 til 25:1.

Enhetene (A) i copolymeren kan også angis som

hvor n er et tall som angir antallet av enheter (A), og enhetene (B) kan også angis som j

i

hvor m er et tall som angir antallet av enheter (B) i co-

polymeren.

Det vil forstås at enhetene (A) og (B) er vilkårlig fordelt i copolymermolekylet og at copolymeren også kan inneholde mindre forholdsvise mengder, dvs. under 50 vekt%, fortrinnsvis under 10 vekt%, og mer foretrukket under 5 vekt%, av enheter som er avledet fra andre ethylenisk umettede monomerer som hva gjelder type og mengde er ugiftige og ikke innvirker på copolymerens ønskede vannoppløselige egenskap. Slike andre monomerer

kan omfatte f.eks. olefiner, som ethylen, propylen, iso-propylen, butylen eller isobutylen, vinyl-lavere alkylethere, som vinylmethyl-, vinylethyl- eller vinylisobutylethere,

a, (3-umettede carboxylsyrer eller deres lavere alkyl- eller substituerte lavere alkylestere, som acryl-, methacryl-, aconitt-, malein-eller fumarsyrer og deres methyl-, ethyl-isobutyl- eller dimethylaminoethylestere, allylalkohol eller acetat, vinyl- eller vinylidenhalogenider, vinyl- lavere alkansyreestere, som vinylacetat eller -butyrat, acrylamid eller methacrylamid eller N-lavere alkyl- eller N,N-dilavere-alkyl-substituerte derivater derav, eller andre vinylfosfonyl-halogenider etc.

Copolymerene skal fortrinnsvis ha en antallmidlere molekylvekt av 2000 - 50000, mer foretrukket 3500 - 16000,

og de fremstilles ved polymerisasjon av en bland-,

ing av vinylfosfonylklorid, som utgangsmateriale for enhetene (A), og vinylfosfonylfluorid under i det vesentlige vannfrie betingelser og i nærvær av en fri-radikal katalysator, hvor-etter den erholdte copolymer blandes med vann for hydrolytisk å omvandle vinylfosfonylkloridenhetene i copolymeren til vinylfosfonsyre (A)-enheter.

Blandingen som skal polymeriseres, skal inneholde forholdsvise mengder av vinylfosfonylklorid og vinylfosfonylfluorid innenfor de enhetsforhold mellom (A) og (B) som er presisert ovenfor, og den kan eventuelt inneholde.mindre upåvirkende mengder av andre ugiftige upåvirkende ethylenisk umettede monomerer, som også angitt ovenfor. Blandingen ut-settes for velkjente addisjonspolymerisasjonsbetingelser igangsatt av frie radikaler.

I

En hvilken som helst forbindelse !som danner frie radikaler under reaksjonsbetingelsene kan anvendes som polymerisasjonsinitiator for den forelijggende reaksjon. Foretrukne typer er peroxyforbindelser og azonitriler. Eksempler på peroxyforbindelser er dibenzoylperoxyd, dilauroyl-peroxyd, dimethylperoxyd, diethylperoxyd, di-t-butylperoxyd, dioctadecylperoxyd, t-butylperoxypivalat, disuccinoylperoxyd, ureaperoxyd, pereddiksyrer eller perbenzosyrer,alkyl- eller dialkylborperoxyder eller alkalimetallpersulfater-perborater eller -percarbonater, alene eller sammen med et reduksjons-middel. Eksempler på azonitriler er J

1,1'-azodicyclohexancarbonitril,

a, a 1 -azobis (a-cyclopropylpropionitril) I,

a,a 1-azobis(isobutyronitril) (AIBN),

a,a 1-azobis(a, y-dimethylvaleronitril) ,

a,a'-azobis(a-methylenanthronitril) ,

a,a'-azobis(a-fenylpropionitril) ,

a,a'-azobis(a-cyclohexylpropionitril) ,

a,a'-azobis(a-methyl-Y-carboxybutyronitril),

natrium -y/Y'-azobis(-y-cyanovalerat),

1,1<1->azodicamphancarbonitril, etc.

Spesielt foretrukne for anvendelse ifølge oppfinnelsen er de initiatorer eller katalysatorer|som er lyofile, dvs. monomeroppløselige eller uoppløselige\i vann, som AIBN eller dilauroyl-, dibenzoyl- eller di-t-butylperoxyder. Mengden av initatorer som skal anvendes i et Ivilket som helst spesielt tilfelle, kan lett bestemmesjved hjelp av rutine-messige forsøk og er påvirket av den spesielt anvendte mono-

i

merblanding, reaksjonstemperatur eller ønskede resultater etc. I alminnelighet ligger de praktiske grenser ved 0,005% til 10% av initiatoren, basertjpå vekten av monomer-blandingen, idet 1% til 8% er mer vanlig. Forhøyede temperaturer blir vanligvis anvendt, som fral 1 40 o C til 125 oC, fortrinnsvis fra 50°C til 85°C, i tilstrekkelig tid til at det vil fås en copolymer med den ønskede molekylvekt. I enkelte tilfeller kan et organisk oppløsningsmiddelmedium anvendes for å befordre bedre kontakt mellom monomerene og for bedre å regulere reaksjonen.

Efter at polymerisasjonen av blandingen som inneholder vinylfosfonylkloridet og fluoridmonomerene er av-sluttet/ blandes reaksjonsmediumet med vann for å hydro-lysere kloridet til OH. Dette utføres fortrinnsvis ved lave temperaturer, f.eks. under ca. 10°C. Den erholdte copolymer foreligger i den frie syreform og kan om ønsket omvandles til dens saltform ved behandling med en hvilken som helst munnpleiemessig aksepterbar kationgivende base, som et alkalimetall (f.eks. natrium eller kalium), ammonium, C-^-C^g mono-, di- eller trisubstituert ammonium (f.eks. alkanolsubstituert, som mono-,di- eller triethanol-ammonium) eller organiske'aminer etc.

Det vil forstås at copolymerens saltform er ekvivalent med den frie syreform og at betegnelsen "vannoppløselig"

som gjelder begge disse former, er ment også å betegne former som er lett dispergerbare i vann i de vanlige anvend-elseskonsentrasj oner.

Konsentrasjonen av disse copolymerer med antiplaque-dannelsesvirkning i munnpleiemidlene kan variere innen området fra 0,01 vekt% til 10 vekt%, fortrinnsvis 0,1-8,0%, og mer foretrukket 0,5-5,0. ,vekt%. Munnpleiemidler som ved vanlig bruk ved et uhell skulle bli svelget, vil fortrinnsvis inneholde konsentrasjoner innen de nedre deler av de ovennevnte områder.

Ifølge visse sterkt foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen kan munnpleimidlet være i det vesentlige væskeformig, som et munnvann eller skyllevann. Slike preparater inneholder vanligvis et fuktighetsbevarende middel, og bæreren ("vehicle") er typisk en blanding av vann og alkohol. Forholdet mellom vann og alkohol er i alminnelighet 1 : 1 - 20 : 1, fortrinnsvis 3 : 1 - 20 : 1, og mest foretrukket ca. 17:3, basertj på vekt. Den samlede mengde av blandingen av vann og alkohol for denne type av preparater ligger typisk innen områdjet fra 70 til 99,9

vekt% av preparatet. For slike væskjeformige og andre preparater ifølge oppfinnelsen er pH vajnligvis innen området fra 4,5 til 9 og typisk fra 5,5 til 8. Fortrinnsvis ligger pH innen området fra 6 til 8. Det b'ør bemerkes at munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen kan anvendes oralt ved en lavere pH uten at dette fører til nojen vesentlig avkalking av tannemaljen.

Slike flytende munnpleiemidlerj kan også inneholde et overflateaktivt middel og/eller en fjluorgivende forbindelse.

Ifølge visse andre ønskede utførelsesformer av oppfinnelsen kan munnpleiemidlet være il det vesentlige fast eller pastalignende, som et tannpulver, en tanntablett, en tannpasta eller en tannkrem. Bæreren for slike faste eller pastalignende munnpleiemidler inneholder et poleringsmateri-ale. Eksempler på polymeringsmaterialer er vannuoppløselig natriummetaf osf at, kaliummetaf osf at ,j trikalsiumf osf at, kalsiumpyrofosfat, magnesiumorthofosfat, trimagnesiumfosfat, kalsiumcarbonat, aluminiumoxyd, hydrjatisert aluminiumoxyd, aluminiumsilikat, zirkoniumsilikaterj, siliciumdioxyd, bentonitt eller blandinger derav. Foretrukne poleringsmaterialer omfatter krystallinsk siljiciumdioxyd med partikkel-størrelser opp til 5/um, en midlere ipartikkelstørrel2se av opp til l,l^,um og et overflateare'al av opp til 50000 cm /g, silicagel, komplekst amorft alkalimetallaluminiumsilikat, hydratisert aluminiumoxyd eller dikalsiumfosfat.

Aluminiumoxyd, spesielt det hydratiserte aluminiumoxyd

i

som selges under handelsbetegnelsen C333, som har et aluminium-oxydinnhold av 64,9 vekt%, et siliciumdioxydinnhold av 0,008%, et innhold av treverdig jernoxyd av jo,003% og et fuktighets-innhold av 0,37% ved et 110°C og som har en egenvekt av 2,42 og en slik partikkelstørrelse dt 100% av partiklene har en størrelse under 50yum og 84% av partiklene en størrelse under 20,um, er spesielt foretrukket;.

Når visuelt klare geler anvendes, er et poleringsmiddel av kolloidalt siliciumdioxyd, som de poleringsmidler som

i

selges under varemerket Syloid®, som Syloia® 72 eller ler under varemerket Santocel<®>, som

(r)

Santocel<*> 100, eller alkalimetallaluminiumsilikatkomplekser spesielt nyttige da de har brytningsindekser som ligger nær brytninqsindeksene for gelmiddel-væske (omfattende vann oq/ ;eller fuktighetsbevarende middel)-systemer som er vanlig anvendt i tannpleiemidler. ;Flere av de såkalte "uoppløselige" poleringsmaterialer ;er anionaktive og inneholder dessuten små mengder av opp- ;løselig materiale. Således kan uoppløselig natriummeta- ;fosfat lages på en hvilken som helst egnet måte, som beskrevet i Thorpe's Dictionary of Applied Chemistry, Volume 9, fourth Edition, s. 510-511. De former av uoppløselig natriummeta-fosfat som er kjent som Madrells salt og Kurrols salt, ;er ytterligere eksempler på egnede materialer. Disse meta-fosfatsalter oppviser en meget lav . oppløselighet i vann og betegnes derfor vanligvis som uoppløselige metafosfater. I ;disse er en mindre mengde av oppløselig fosfatmateriale tilstede som forurensninger, som regel noen få prosent, som opp til 4 vekt%. Mengden av oppløselig fosfatmateriale som antas å omfatte oppløselig natriumtrimetafosfat dersom det dreier seg om uoppløselig metafosfat, kan om ønsket reduseres ved vasking med vann. Det uoppløselige alkalimetallmetafos- - fat blir typisk anvendt i form av et pulver med en partikkel-størrelse som er slik at ikke over ca. 1% av materialet har en partikkelstørrelse over 37^um- ;Poleringsmaterialet er i alminnelighet tilstede i en ;mengde av 10-99 vekt% av munnpleiemidlet. Det er fortrinnsvis tilstede i en mengde av 10-75 vekt% i tannpastaer og i en mengde av 70-99 vekt% i tannpulver. ;Ved fremstilling av tannpulver er det som regel tilstrekkelig mekanisk å blande, f.eks. i en mølle, de forskjellige faste bestanddeler i egnede mengder og med egnede partikkelstørreIser. ;I pastalignende munnpleiemidler skal den ovenfor be-skrevne kombinasjon av copolymeren og polerings- ;materialet være forlikelige med de andre Komponenter i munnpleiemidlet. I en tannpasta kan således den væskeformige ;I ;bærer omfatte vann og f uktighetsbevarejnde middel, typisk i en mengde av 10-90 vekt% av munnpleiemidlet. Glycerol, sorbitol eller polyethylenglycol kan også være tilstede som fuktighetsbevarende midler eller bindémidler. Spesielt fordelaktige flytende bestanddeler er polyethylenglycol og poly-propylenglycol. Dessuten er flytendeJblandinger av vann, glycerol og sorbitol fordelaktige. ;I klare geler hvor brytningsindeksen er en viktig variabel, anvendes fortrinnsvis 3-30 vekt% vann, 0-80 vekt% glycerol og 20-80 vekt% sorbitol. Etjgelmiddel, som natur-lige eller syntetiske; gummier eller gummilignende materialer, typisk irsk mose, natriumcarboxymethylcellulose, methyl-cellulose, hydroxyethylcellulose, tragantgummi, polyvinyl-pyrrolidon eller stivelse og fortrinnsvis hydroxypropylmethyl-cellulose eller de gelmidler som selges under varemerket Carbopol (f.eks. med kvalitetsbetegnelsen 934, 940 eller 941) etc, er som regel tilstede i tannpastaer i en mengde av opp til 10 vekt%, fortrinnsvis i en mengde av 0,5-5 vekt%. I en tannpasta eller -gel er de forholdsvise mengder av væsker og faste stoffer slik avpasset i forholdl til hverandre at det fås en kremlignende masse eller gelmajsse som kan ekstruderes fra en trykkbeholder eller fra en sammenklembar tube, f.eks. av aluminium eller bly. ;Det faste eller pastalignende munnpleiemiddel som typisk har en pH målt for en 20%-ig oppslemning av 4,5-9, ;i ;i alminnelighet 5,5-8, og fortrinnsvis 6-8, kan også inneholde et overflateaktivt middel og/eller en fluorgivende forbindelse. ;Det vil forstås at munnpleiemidlene på vanlig måte vil bli solgt eller fordelt på annen måte i emballasje som er forsynt med egnede etiketter. En munnskyllevannflaske vil således være forsynt med en etikett som beskriver innholdet som et munnskyllevann eller munnvann)og som vil ha anvisninger for bruk av disse, og en tannpasta vil som regel foreligge i en sammenklembar tube, typisk av aluminium eller foret bly, eller i en annen sammenklembar utdelingsanordning for utdeling av innholdet og forsynt med en etikett som beskriver innholdet til å være en tannpasta eller tannkre<i>m. ;Munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen kan inneholde et syntetisk, organisk, anionisk eller Jikke-ionisk overflateaktivt middel med tilstrekkelig oppløselighet i vann og som ikke er en såpe, i konsentrasjoner som vanligvis vil variere fra 0,05 til 10, fortrinnsvis fra 0,5 til 5, vekt%, for å befordre fukting, rensevirkning og skumningsegenskaper. I ;US patentskrift 4041149 er slike egnede anioniske overflateaktive midler beskrevet i spalte 4, linjene 31-38, og slike egnede ikke-ioniske overflateaktive midler er beskrevet i spalte 8, linjene 30-68, og i spalte 9, linjene 1-12. ;Ifølge visse utførelsesformer av oppfinnelsen er en fluorgivende forbindelse tilstede i munnpleiemidlet. Disse forbindelser kan være svakt oppløselige i vann eller de kan være fullstendig oppløselige i vann. De er særpregede ved at de er istand til å avgi fluoridioner i vann og ved at de i det vesentlige ikke inngår reaksjoner med andre forbindelser i munnpleiemidlet. Blant disse materialer kan nevnes uorganiske, fluoridsalter, som oppløselige alkalimetall-, jord-alkalimetall- eller tungmetallsalter, f.eks. natriumfluorid, kaliumfluorid, ammoniumfluorid, kalsiumfluorid, et kobberfluorid som énverdig kobberfluorid, sinkfluorid, et tinnfluorid som fireverdig tinnfluorid eller toverdig tinnklor-fluorid, bariumfluorid, natriumfluorsilikat, ammoniumfluor-silikat, natriumfluorzirconat, natriummonofluorfosfat, aluminiummono- eller di-fluorfosfat eller fluorert natrium-kalsiumpyrofosfat. Alkalimetall- og tinnfluorider, som natriumfluorid eller toverdige tinnfluorider, natriummonofluorfosfat eller blandinger derav, er foretrukne. ;Mengden av den fluorgivende forbindelse er i en viss ;grad avhengig av typen av forbindelse, dens oppløselighet og typen av munnpleiemiddel, men mengden må være en ugiftig mengde. I et fast munnpleiemiddel, som en tannpasta eller et tannpulver, betraktes en mengde av en slik forbindelse som frigjør maksimalt ca. 1 vekt%, basert på munnpleiemidlet, som tilfredsstillende. En hvilken som helst minstemengde av en slik forbindelse kan anvendes, men det foretrekkes å anvende en tilstrekkelig mengde av forbindelsen til at det vil frigjøres 0,005-1%, fortrinnsvis ca. 0,1%, fluoridioner. Ved anvendelse av alkalimetallfluorider og toverdig tinnfluorid er denne bestanddel typisk tilstede i en mengde av ;opp til 2 vekt%, basert på vekten av munnpleiemidlet, og fortrinnsvis i en mengde av 0,05-1%.. Ved anvendelse av natriummonofluorfosfat kan forbindelsen være tilstede i en mengde av opp til 7,6 vekt%, meir typisk ca. 0,76%. ;I et flytende munnpleiemiddel, som et munnvann, er ;den fluorgivende forbindelse typisIk tilstede i eri mengde som er tilstrekkelig til at det vil frigjøres opp til 0,14 vekt%, fortrinnsvis 0,0013-0,1 veJtt%, og mest foretrukket ca. 0,0013 vekt%, fluorid. ;Forskjellige andre materialer kan innarbeides i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen under hensyntagen til det ovennevnte. Eksempler er hvitemidler, konserveringsmidler, siliconer, klorofyllforbindelser eller ammoniakkalske materialer, som urea, diammoniumfosfat eller blandinger derav. Disse hjelpetilsetningsmidler blir, dersom de anvendes, innarbeidet i munnpleiemidlene i mengder som ikke i vesentlig grad uheldig vil påvirke de ønskede egenskaper og karak- r teristika. j ;Et hvilket som helst egnet smaksgivende materiale ;eller søtningsmateriale kan også anvendes, også under hensyntagen til det ovenstående. Eksempler på egnede smaksgivende bestanddeler er smaksgivende oljer, f.eks. grønn mynteolje, peppermynteolje, vintergrøntolje, sassafranolje, kryddernellikolje, salvieolje, eukalyptusolje, merianolje, kanelolje, sitronolje eller appelsinolje, eller methyl-salicylat. Egnede søtningsmidleri omfatter sucrose, lactose, maltose, sorbitol, natriumcyclamajt, perillartin, APM (aspartylfenylalaninmethylester) jeller saccharin. Egnede mengder for de smaksgivende midler og søtningsmidlene kan samlet utgjøre 0,1-5%, eller deriver av munnpleiemidlet. ;Et munnpleiemiddel ifølge oppfinnelsen, som et munnvann eller en tannpasta, som inneholder copolymeren i en munnpleiemessig aksepterbar bærer, kan fremstilles ved å bringe bestanddelene sammen på vanlig måte, og munnpleiemidlet kan regelmessig påføres på gommene og tennene 1-3 ganger daglig ved en pH av 4,5-9,' som regel 5,5-8,5, fortrinnsvis 6-8. ;De nedenstående eksempler éjener til på en ikke be-grensende måte nærmere å beskrive den foreliggende oppfinnelse. Alle her angitte mengder og forholdsvise mengder er basert på vekt og temperaturene er i °C dersom inte:t annet er angitt. ;Eksempel 1 ( Syntese og polymerisasjon) ;Vinylf osf onylklorid [C2H P (0) Cl2 ] ;Vinyl-bis(3-klorethyl)fosfonat (93,0 g 0,4 mol) og 0,680 g kobber (I)-klorid ble oppvarmet til 135°C ^5° i en 500 ml 3-halset kolbe som er forsynt med et mekanisk røre-verk, termometer og Claisen-hode. Claisen-hodet ble anvendt for å lette tilsetningen av fosforpentaklorid og dessuten fjernelsen av 1,2-diklorethan og POCL^. Efter at den opprinnelige blanding hadde nådd 135°C -5°C, ble fosforpentaklorid (167,0 g, 0,8 mol) innført porsjonsvis i en mengde pr. tidsenhet som sto i overensstemmelse med en lang-som, men regelmessig, avgivelse av gassformige biprodukter. Efter at alt fosforpentaklorid var blitt tilsatt og reaksjonen visuelt hadde opphørt, ble blandingen avkjølt til værelsetemperatur og destillert under vakuum under erhol-delse av 42, 05 g (72,5%)f) D<2>° = 1,480 (lit^<20> = 1,4808) kpkt. 67-69°C/21 mm. Efter 2 timer ble vannet og HC1 fjernet under vakuum, og vinylfosfonsyreresten ble titrert og ga to ekvivalente endepunkter og en ekvivalent-vekt av 108. ;Vinylfosfonylf luorid [C^P (O) F2];Vinylfosfonylklorid (24,0 g, 0,165 mol) ble mekanisk omrørt med vannfritt sinkfluorid (18 g, 0,174 mol) i en 50 ml 2-halset kolbe som via en tørrisfelle sto i forbindelse med en vannsugeinnretning. Et sugeinnretningsvakuum (50 torr) ble påført og reaksjonsblandingen oppvarmet til like over 30°C. Efter ca. 2 minutter ved 30°C fulgte en kraftig reaksjon. Efter at reaksjonen hadde opphørt ble kolbens temperatur øket til 60°C mens sugeinnretnings-vakuumet ble opprettholdt. Da intet ytterligere materiale ble oppsamlet, ble innholdet i fellen fjernet/ oppvarmet til værelsetemperatur og destillert ved atmosfæretrykk og ga 15,0 g (0,134 mol, 81% utbytte) ay difluoridet kpkt. 95,96°C (lit 95°C). Dette mate'riale var ytterligere særpreget ved et sterkt P-F-bånd ved 9 55 cm innen dets infrarøde spektrum og dessuten ved de følgende fluoranalyse-data: ;Beregn,for C2H3POF2;;i ;Copolymerisasjon av vinylfosfonylklorid og vinylfosfonylf luorid ; J ;i ;Tre copolymerer ble fremstilt i de følgende forhold mellom vinylfosfonylklorid og vinylfosfonylfluorid: 4:1, ;9:1 og 19:1. Den følgende beskrivelse av fremstillingen ;i ;av copolymeren med forholdet 9:1 er identisk med de metoder som ble anvendt for fremstillingen av copolymerene med for-holdene hhv. 4:1 og 19:1. I ;Vinylfosfonylfluorid (3,36 g, 0,03 mol) ble mekanisk omrørt med vinylfosfonylklorid (39,15 g, 0,27 mol) og azo-bisisobutyronitril (ABIN) (1,656 g, 0,009 mol, 3 mol%) i en 100 ml harpikskjele under en nitrogenatmosfære. Reaksjons-o + o ;blandingen ble oppvarmet til 50 c -11C i 2 timer. Efter 2 timer ble temperaturen øket til 70°C og holdt ved denne temperatur i 18 timer. Den erholdte oransje polymer med høy viskositet ble avkjølt til værelsetemperatur, og ved denne temperatur var omrøringen særdeles vanskelig. Hydro-lyse ble utført ved dråpevis å tilsette et overskudd av vann ved en temperatur under 10°C. Overskuddet av vann og HC1 ble fjernet under et høyt vakuum og ga et hvitt, fast materiale. Titreringen av det hvite, faste materiale ga to ekvivalente endepunkter (noe blakket på grunn av en poly-elektrolyttvirkning), idet det annetj endepunkt var ved pH = 11,0. Polymeren ble derefter titrert til pH = 11,0 med vandig natriumhydroxyd og tørket under et høyt vakuum i 96 timer ved 30-35°C. En fluoranajlyse ga de følgende data for alle tre copolymerer (som natriumsalter): ;;En fosforanalyse ga de følgende data (som natriumsalter): Viskositetsdataer ble erholdt for disse tre copolymerer i vann &om natriumsaltene). Disse dataer er gjengitt i den nedenstående tabell sammen med tilnærmede molekylvekter.<x>;Eksempel 2 ;Virkninger av copolymerer av vinylfosfonsyre og vinylfosfonylfluorid (VPAVPF) på vedheftningen av Actinomyces viscosus til spyttbehandlede hydroxyapatitt (HAP)-perler. ;Reaksjonsblandingen (1,0 ml) inneholdt 5 x 10 <3>H-thymidinmerkede bakterier og 3 0 mg med spytt behandlede hydroxyapatittperler i 0,05 M KCl som inneholdt ImM Cacl,,, ImM P04 og 0,1 mM MgCl2. Forsøket ble duplikatutført. Blandingen ble kontinuerlig rystet i 2 timer ved værelsetemperatur. Perlene fikk settle i 1 min, og supernatanten som inneholdt uabsorberte celler, ble fjernet. Strålingsaktiviteten ble målt ved hjelp av en væske-scintillasjonsteller. Porsjoner av kjent antall av <3>H-merkede celler ble telt på lignende måte slik at tellinger pr. minutt kunne settes i forhold til bakteriecelleantall. Bakteriesuspensjoner for kontroll ble podet med HAP-perler og telt på lignende måte for å korrigere for celletap for absorpsjon til rør. ;Tabellene I og II viser at VPAVPF-copolymerene ifølge oppfinnelsen på effektiv måte hemmer absorpsjon av bakterier på spyttbehandléde HAP-perler når de tilføres til HAP-perlene eller til bakteriecellene. ;De nedenstående eksempler på munnpleiemidler (munnvann og tannpasta) er ytterligere illustrerende for den foreliggende oppfinnelse. I disse eksempler er den anvendte VPAVPF en 4/1-, 9/1- eller 19/1-copolymer som beskrevet ovenfor. ;Eksempel 3 ;;Eksempel 4 *

Claims (6)

1. Munnpleiemiddel, karakterisert ved at det omfatter en oralt akseptabel bærer og 0,01-10 vekt% av en vannoppløselig copolymer hovedsakelig sammensatt av (A) enheter med strukturformelen i (B) enheter med strukturformelen idet forholdet mellom enhetene (A) og enhetene (B) varierer fra 2:1 til 25:1. j I

2. Munnpleiemiddel ifølge krav 1, karakterisert v je d at copolymeren har en antallmidlere molekylvekt av 2*000 - 50000. I

3. Munnpleiemiddel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vjed at forholdet mellom enhetene (A) og enhetene (B) i copolymeren er ca. 4:1.

4. Munnpleiemiddel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert v [ed at forholdet mellom enhetene (A) og enhetene (B) i cjopolymeren er ca. 9:1.

5. Munnpleiemiddel ifølgje krav 1 eller 2, karakterisert v|ed at forholdet mellom en- I hetene (A) og enhetene (B) i copolymeren er ca. 19:1. i ■ '

6. Munnpleiemiddel ifølge llrav 1-5, karakterisert ved at det inneholder 0,5-5 vekt% av den vannoppløselige copolymer.