NO157185B - Tvinnemaskin med sentralt anordnede spoler. - Google Patents

Description

Elektrisk glassovn.

Det norske hovedpatent 104 429 beskriv ver en elektrisk glassovn omfattende en raffineringsinnretning anordnet i det indre av ovnskaret på det varmeste sted i dette, idet innretningen omfatter midler for i løpet av den kontinuerlige uthelling å ta ut en del av det smeltede glass i dette om-råde og derved fjerne denne fra de sterke bevegelser som skyldes konvekssjonsstrøm-mene som hersker i ovnskammeret, midler for å underkaste denne del en hurtig tem-peraturstigning for å minske dens viskosi-tet og for å øke størrelsen av blærene som derved atskilles fra det fine glass, midler for uttømming av det således oppnådde fine glass ut av ovnen etter hvert som produk-sjonen skrider frem og midler for tilbake-føring til badet inne i ovnen av de således utskilte blærer.

Foreliggende oppfinnelse angår modi-fikasjoner og forbedringer av denne ovn.

Spesielt ved en utførelsesform av ovnen ifølge det ovennevnte patent omfatter raffineringsinnretningen to horisontale skiver med omtrent plane eller koniske overflater som i det minste ved sine kanter ligger nær hinannen, idet mellomrom-met mellom skivene står i forbindelse med en eller flere utløpsåpninger for blærene og med en uttaksinnretning for det raffinerte glass. Utløpsåpningen for blærene står i forbindelse med ovnens indre og ut-taksåpningen for det raffinerte glass står i forbindelse med ovnens ytre. Den nevnte anordning som gjør det mulig å utsette den uttatte glassporsjon for en hurtig tempe-raturstigning, omfatter en elektrisk strøm-kilde hvis klemmer er henholdsvis forbundet med de to sider i innretningen.

Ovnen ifølge foreliggende oppfinnelse avviker fra denne utførelsesform ved modi-fikasjoner som er fremkommet ved under-søkelser og eksperimenter som tar sikte på ytterligere forbedring av ovnens utbytte og for å forenkle dens konstruksjon.

En første serie forsøk har vist at det var mulig å undertrykke den strøm som sirkulerer mellom skivene, ved å variere spenningen over klemmene på sideelektro-dene og ved at de bringes nærmere den sentrale elektrode, med andre ord ved drift av ovnen med samme effekt, men med en lavere spenning og følgelig med en større strømstyrke, hvilket har den virk-ning at ovnens sentrale del opphetes indi-rekte og at glasset derved fåes i en tilstrek-kelig flytende tilstand til at en utmerket atskillelse av blærene kan foretas.

Det er således mulig å unnvære de to strømmatningsstenger forbundet med henholdsvis den øvre og den nedre skive. Den øvre skive kan ganske enkelt anbringes på den nedre skive ved at der mellom dem anbringes stykker av molybden.

Det har på den annen side vist seg at det er mulig å trekke i det minste delvis en del av glasset ut av de konveksjons-strømmer som hersker i ovnens smeltesone ved å benytte en enkelt skive med stor diameter. Glasset som er avgrenset i det kanallignende rom mellom skivens kanter og elektrodene, oppvarmes, hvilket letter blærenes oppstigning. Glasset tas alltid ut i skivens senter og det oppstår derved en blærefri sone forutsatt at uttaksmengden av glass omhyggelig holdes under en be-

stemt grense.

Endelig har det vist seg at dette uttak

kan økes ved å unngå dannelsen av luft-hvirvel-strømmer over raffineringselemen-

tet, hvilket kan beskrives ved å modifisere formen av dette element og særlig ved å gi dette element i stedet for skiveform en hul form med konkaviteten vendt oppover. Det-

te element kan fortrinnsvis ha form av en bolle og denne form vil i virkeligheten til-

late en økning av uttaksmengden av glass,

den vil ha en overflate som er egnet for anvendelsen av sideelektroder, den tillater en reduksjon av diameteren for raf finer - ingselementet ved en bestemt uttaksmeng-

de av glass.

Ovnen er dermed betydelig forenklet

og dens deler har en slitestyrke som er sær-

lig fordelaktig.

Oppfinnelsen skaffer således en elek-

trisk glassovn av den type som er beskre-

vet i hovedpatentet, norsk patent 104 429,

hvilken ovn utmerker seg særlig ved at raffineringsinnretningen består av et en-

kelt element anbragt mellom elektrodene,

idet selve elementet ikke er forbundet med noen spenningskilde.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen

har dette element form av en kopp eller bolle, idet dets konkavitet er rettet opp-

over, og denne bolle understøttes av den hule stang som utgjør kanalen for uttrekk av raffinert glass.

Ytterligere trekk vil fremgå av følg-

ende beskrivelse av en utførelsesform som et eksempel og under henvisning til teg-

ningen, hvor fig. 1 er et vertikalsnitt av raffineringsinnretningen ifølge oppfinnel-

sen og av en av elektrodene og fig 2 er et planriss av raffineringsinnretningen og de tre elektroder.

Ifølge denne utførelsesform omfatter raffineringsinnretningen et enkelt raffine-ringselement 101 understøttet av stangen 27 som er gjennomboret av en kanal 28 for avløp av raffinert glass. Disse deler 101,

27, 28 er fortrinnsvis av molybden. De er sentrert i forhold til de tre smelteelektro-

der lia, 11b, lic som bæres av de respektive ledende stenger 9a, 9b, 9c. Disse elektroder og stenger er likeledes av molybden. Elek-

trodene lia, 11b, lic har konkave sylind-

riske flater 12a, 12b, 12c rettet mot innret-

ningens symmetriakse XX.

Elementet 101 har form av en kopp med

en oppad rettet konkavitet eller fortrinns-

vis form av en bolle med en kuleformet el-

ler som vist en kjegleformet bunn.

For visse glasstyper som er lite følsom-

me for reduksjon og særlig vanskelige å

raffinere, er det foretrukket å fylle bol-

len med knust molybden 102 i stykker med størrelse på f.eks. 5 til 10 mm.

Disse molybdenstykker tjener to vik-

tige oppgaver. Deres oppgave er først og fremst å motarbeide et sentralt avløp som har tendens til å oppstå i skålen rett over-

for den sentrale uttakskanal. Således re-

gulerer molybdenstykkene dette avløp, idet de danner utallige veier fordelt over hele overflaten av den sentrale skål. Man kan sammenligne denne regulering med virk-

ningen av gitteret for en brenner som re-

gulerer hastighetene av gassutstrømningen og tillater frembringelsen av en meget re-

gelmessig flammefront.

Deretter trenger glasset blandet med

blærer inn i mellomrommene eller hind-

ringene som oppstår mellom molybden-

stykkene. Blærene haker seg fast i metall som de møter og vokser deretter litt etter litt ved at de slår seg sammen med andre helt til de som følge av oppdriften stiger opp til ovnens overflate.

Elektrodene 9a—9c kan være av delvis

smeltet presset molybden.

Claims (3)

1. Elektrisk glassovn av den art som er beskrevet i hovedpatentet, norsk patent 104 429, omfattende et ovnskar, smelteelek-

troder, en sentral hul stang som danner ut-taksledning for raffinert glass og er anbragt mellom elektrodene i det indre av ovnskaret på det varmeste sted, en raffineringsinnretning bestemt for adskillelse av blærene som inneholdes i glasset som strømmer i raffineringsinnretningen, idet denne adskillelse foretas ved hjelp av for-skjellen på tettheten for glass og gass, og raffineringsinnretningen omfatter et lite hulrom som står i forbindelse på den ene side med den smeltede ikke raffinerte glassmasse i ovnen og på den annen side med uttaksledningen for raffinert glass,karakterisert ved at raffineringsinnretningen omfatter et enkelt hult element (101) båret av den sentrale stang (27) og som avgrenser nevnte hulrom, hvilket element utgjør en mellomliggende le-der som ikke er tilkoblet noen spenningskilde.

2. Glassovn ifølge påstand 1, karakterisert ved at nevnte hule element (101) har form av en kopp eller en skål, hvis konkavitet er rettet oppover

3. Ovn ifølge påstand 1, karakterisert ved at raffineringsinnretningen omfatter i det indre av elementet (101) en bestemt mengde molybdenstykker (102).