NO156393B

NO156393B - Slangefolie av plast for emballering av naeringsmidler, samt fremgangsmaate for fremstilling av en slik folie.

Info

Publication number: NO156393B
Application number: NO793714A
Authority: NO
Inventors: Erk Gayyur; Rudi Korlatzki
Original assignee: Becker & Co Naturinwerk
Priority date: 1978-11-18
Filing date: 1979-11-16
Publication date: 1987-06-09
Also published as: GB2035198B; NL190261B; AU525327B2; DK155304B; SE7909546L; FI66278C; NL190261C; NL7908391A; ATA732079A; FI66278B; GB2035198A; NO156393C; IT1193856B; US4303711A; AU5291579A; ES8100204A1; GR68441B; NO793714L; FI793489A; CA1141888A

Description

Oppfinnelsen vedrører et rett eller bøyd pølseskinn for kokte og forvellede pølser og ostepølse. Dette er næringsmidler som i avfyllingsstadiet oppviser pastaformet smelteflytende konsistens og som enten etter emballeringen ved romtemperatur underkastes en varmebehandling ved at de bringes til å koke eller trekke (forvelles) ved temperaturer i området fra ca. 70 til 95"C, eller pakkes i varm, smelteflytende tilstand. Med ostepølse menes pølseformig pakket smelteost, som som regel innføres i emballasjen i myknet, henholdsvis smelteflytende tilstand.

Emballasje for slike næringsmidler som koke- og forvellings-pølser eller ost pakket på samme måte som pølser, må tilfreds-stille en rekke krav for å være egnet til formålet. De viktigste av disse krav er: 1) Emballasjen må også etter avkjøling av de pakkede varer (forvellingspølse eller smelteost) ligge rynkefritt an mot den under avkjølingen krympede vare, d.v.s. at emballasjen ikke må være rynket, siden et rynket eller skrukket utseende av forbrukeren vil bli likestilt med gammel, ikke lenger frisk vare. 2) Emballasjen må ikke bli varig misformet ved fylling og ved trykk av innholdet som utvider seg ved oppvarming, d.v.s. den må opprettholde sin nøyaktige sylindriske form og må ikke krummes eller utbules. 3) Emballasjen må ved den temperatur som den blir utsatt for ved koking og forvelling eller ved innfylling av den smelteflytende vare, ennå ha en tilstrekkelig fasthet, slik at emballasjen ved denne forhøyede temperatur ikke sprekker eller rives opp. I praksis må temperaturbestandigheten være slik at emballeringsmaterialet opp til 125°C fremdeles er i besittelse av minst 50% av fastheten ved romtemperatur. 4) Emballasjen må kunne rynkes og festes med clips uten å bli beskadiget.

5) Emballasjen må ha en høy fleksibilitet og et mykt grep,

slik at det ikke opptrer noen hudavskraping på håndflatene til betjeningen ved den manuelle avfylling. 6) Spesielt' ved en emballasje for koke- og forvellings-pølser blir det av en fagmann stilt det krav at det skal avsettes minst mulig med pølsegelé mellom pølsemassen og emballasjen, siden dette anses for en graverende feil både av kjøttbe-arbeidere og av forbrukere.

Hittil er det ikke kjent noen pølse-emballasje av en billig plast som kan fremstilles på enkel måte og som oppfyller alle de foranstående krav.

Til innpakning av koke- og forvellings-pølser og også av ostemasser er det hittil hovedsakelig anvendt papir belagt med viskose og kollagen-emballasje. Disse handelsvanlige emballasjer har riktignok gode til fremragende egenskaper, men de er svært dyre på grunn av at de bare kan oppnås ved 1) tidkrevende produksjonstrinn,

2) ved hjelp av dyre spesialanlegg,

3) anvendelse av sterke syrer og alkalier, som krever spesielle råvarer. Deres fremstilling foregår dessuten over miljøbelastende reaksjonsprodukter, så som svovelkarbon når det dreier seg om viskose-belagte emballasjer. Dessuten er slike emballasjer tilbøyelige til å råtne, slik at de ikke kan lagres i ubegrenset tid.

Det er også allerede kjent ettlags, ustrukkede plast-emballasjer av høyere homopolyamider (polyamid 11 og polyamid 12), så vel som tolags koekstruderte plast-emballasjer av de samme polyamider med polyamid 6 som ytter-sjikt.

Selv om disse emballasjer kan dannes lett og miljøvennlig, så oppviser de likevel betydelige mangler. For det første de-formeres de ved fylling med pølseforvelling ved fyllingstrykk på fra 0,3 til 0,6 bar slik at de ikke lenger er helt sylindriske, og for det annet oppviser koke- og forvellingspølser med en slik emballsje etter gjennom-kjøling ved temperaturer fra 3 til 5°C, som er vanlig i kjølerom, et skrukket resp. rynket utseende.

Den første feil, misformingen under fyllingstrykk, er kjent for fagmannen under begrepet "mangelfull kalibertroskap", og den gjør at varer som er pakket i slik emballasje blir ubrukelig for automatisk viderebearbeiding resp. oppskjæring. Den annen feil, nemlig det rynkede utseende av den gjennomkjølte pølse, angår i første rekke forbrukeren, som holder en slik rynket vare for å være gammel og under omstendighetene bedervet. Videre danner det seg ved disse pølse-emballasjer, mens pølsene henger i forvellingsskapet, en langstrakt "flik" hvori pølse-geléen fortrinnsvis avsetter seg. Også dette blir av fagmannen ansett for uønsket.

Ved siden av disse ikke-strukkede ettlags og tolags polyamid -pølse -emballasjer hører også allerede biaksiale strukkede pølse-emballasjer av polyetylentereftalat (PETP), polyvinyliden-klorid-kopolymerisater (PVDC) så vel som av bare monoaksialt i lengderetningen strukkede slange folier av høyere homopolyamider, til teknikkens stilling. De biaksialt strukkede pølse-emballasjer av PETP, resp. PVDC, oppviser dog overfor de ikke-strukkede piast-pølse-emballasjer av polyamider svært meget forbedret slagfasthet og kalibertroskap ved fylling, men dog kan det bare leveres rynkefrie pølser når man etter gjennomkjølingen under-kaster dem en ytterligere varmebehandling, blant fagfolk kjent under begrepet "etterkrymping". "Etterkrymping" betyr at den gjennomkjølte pølse på ca. 3°C oppvarmes i noen sekunder i et varmtvannsbad eller oppvarmes ved varmluftbehandling til over 80 oc. Herved krymper emballasjen og legger seg tett og krympe-fritt inntil pølseforvellingen, hvis volum er blitt mindre ved avkjølingen. Denne ytterligere etterkrymping inneholdes imidlertid ikke i de kjente prosesser ved koke- og forvellings-pølse-fremstilling. Derfor blir dette etterfølgende fremgangs-måtetrinn, som krever ytterligere med innretninger og energi, ikke, eller bare ugjerne, akseptert av fagfolk. Bortsett fra rynke-dannelsen oppviser biaksialt strukkede pølse-emballasjer av PETP og PVDC også et ugunstig avsetningsforhold, d.v.s. det samler seg pølsegelé etter ferdig-tilberedningen i betydelige mengder mellom pølsemassen og pølse-emballasjen, og dette fin-ner forbrukeren som en feil.

En ytterligere ulempe ved de biaksialt strukkede pølse-emballas jer av PVDC-kopolymerisater, er deres besværlige dan-ne Ises -teknikk , hvilken er betinget av det svært snevre smelte-område til disse termoplaster, hvorfor det er nødvendig med spesialmaskiner, så vel som betinget av avspaltingen av aggres-siv saltsyre, hvorved det oppstår såvel miljø- som råstoff-problemer.

De monoaksialt, bare i lengderetningen strukkede pølse-emballasjer av høyere homopolyamider oppviser ikke tilstrekkelig tverrsnittfasthet og har, med hensyn til kalibertroskap og rynkefrihet, de samme mangler som de ikke-strukkede pølse-

emballasjer.

Oppgaven ved oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en med vanlige plast-forarbeidelsesmaskiner, etter kjente fremgangsmåter ved slangefoliefremstilling, lett og billig så vel som miljøvennlig fremstillbar plastemballasje for pastaformede næringsmidler, spesielt for koke- og forvellings-pølser så vel som for ostepølse, som tilfredsstiller de innledningsvis om-talte krav, og som dermed ikke oppviser ulempene ved de kjente fiberholdige og ikke-fiberholdige plastemballasjer.

Denne oppgave blir i henhold til oppfinnelsen løst ved tilveiebringelse av et pølseskinn som er nærmere beskrevet i det medfølgende krav 1.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for fremstilling av et pølseskinn som her beskrevet (også kalt emballasje), og fremgangsmåtens karakteristiske trekk er angitt i det medfølgende krav 7.

Som polyamider egner seg for hensikten med oppfinnelsen alle som har en glassomvandlingstemperatur (også kalt glass-overgangstemperatur eller glasstemperatur T , over hvilken plasten er myk og elastisk og under hvilken plasten er glass-aktig sprø) som ved vannopptak lar seg nedsette til lavere temperatur på minst 276K, dvs. 3°C.

Eksempler på egnede polyamider er: polyamid 6 (poly-kapro-laktam eller også poly-£-kapronsyreamid), polyamid 7 (poly-amino-heptansyreamid), polyamid 6,6 (poly-heksametylen-adipinsyreamid) og polyamid 6,10 (poly-heksametylen-sebacinsyreamid).

Polyamidene kan anvendes alene eller i blanding med hverandre. Også kopolymerer av minst 2 av de forannevnte polyamider med hverandre, så vel som kopolymerer og/eller blandinger av minst én av de forannevnte polyamider med polyamid 11 (poly-aminoundekansyreamid) og polyamid 12 (polylaurinlaktam) er egnet, dersom bare blandingen, resp. kopolymeren, oppfyller kravene til glasstemperatur-forskyvningen.

Av de forannevnte polyamider blir polyamid 6 spesielt foretrukket.

For blåseekstrusjons-formål foretrekkes det polyamider med en relativ viskositet i området fra 2,5 til 4,5, fortrinnsvis fra 2,8 til 4,2, målt i en løsning av 1 g polyamid i 100 ml 96 %ig H2S04 i følge DIN 53 727.

Pølseskinn i henhold til oppfinnelsen som bare består

av polyamider, polyamidblandinger eller kopolymerer av poly-amider, oppfyller alle de stilte,•ovenfor angitte krav og er derfor utmerket egnet for den praktiske anvendelse. Ved tilsetning av ionomer-harpikser og/eller modifiserte etylen/vinylacetat-kopolymerer og/eller modifiserte polyolefiner kan egenskapene til disse slangefolier med hensyn til vanndamp- og gass-gjennomgang og med hensyn til bedre videre-rivfasthet, ytterligere forbedres.

Med ionomer-harpikser forstås direkte eller indirekte kopolymerer av etylen med en a, fl-etylenisk umettet monokarboksyl-syre, som inneholder etylen i en mengde av i det minste 50 mol%, mens resten opptil 100 % blir dannet med et syrederivat av denne syre og/eller syremonomeren, fortrinnsvis i mengder på 5 til 25 mol%, basert på kopolymeren. Slike ionomer-harpikser har en smelteindeks mellom ca. 0,5 og 40, fortrinnsvis 0,5 - 10, og inneholder likelig fordelt et metallion med en ionevalens på 1 til 3, fortrinnsvis 2. Fortrinnsvis er i det minste 10 % av karboksylgruppene til syren i kopolymeren nøytralisert med me-tallionet og foreligger i ionisk tilstand.

Som ionomer-harpikser foretrekkes de uorganiske salter av stylen/akrylsyre- eller etylen/metakrylsyre-kopolymerer, som inneholder akrylsyren, resp. metakrylsyren, kopolymerisert i en mengde på ca. 2 til 25 vekt%. Spesielt foretrukne uorganiske salter er sink- og kalsium-saltene. Slike ionomer-harpikser foreligger i handelen under handelsbetegnelsen "Surlyn"-harpiks nr. 1650, resp. 1652, og fremstilles av DuPont Chemical Co.

Isteden for eller ved siden av disse ionomer-harpikser kan det også anvendes spesielle modifiserte polyolefiner. Det er kvaternære polymerer som er oppbygget av fra 71 til 90 vektdeler etylen, 3 til 9 vektdeler av en alifatisk etylenisk umettet karboksylsyre med 3 til 5 karbonatomer, fra 1 til 20 vektdeler av en ester av en alifatisk, etylenisk umettet karboksylsyre med 3 til 5 karbonatomer med alkoholer, som inneholder 1 til 8 karbonatomer, så vel som av 0,3 til 5 vektdeler, fortrinnsvis 0,8 til 3 vektdeler, isobutylen, idet summen av vektdelene hver gang må utgjøre 100. En spesielt foretrukket modifisert poly-

olefin består av:

71 til 90 vektdeler etylen

3 til 9 vektdeler akrylsyre

1 til 20 vektdeler av tertiær butylester av akrylsyre

så vel som 0,8 til 3 vektdeler isobutylen,

idet summen av alle vektdelene er lik 100 og bestanddelene foreligger i polymer-bundet form.

Som tilsetning ved siden av eller isteden for en ioaomer-harpiks og/eller et modifisert polyolefin, er dessuten egnet de i BRD off.skrifter 2.721.474 og 2.721.475 beskrevne plaster. Innholdet av disse off.skrifter henvises det til ved foreligg-ende oppfinnelse. Disse plaster er kjent under handelsbetegnelsen "PLEXAR". Det dreier seg herved om blandinger av: I) Podepolymerer av a-olefiner, fortrinnsvis polyetylen med høy densitet, med et acyklisk, isocyklisk eller heterocyk-lisk syreanhydrid, f.eks. x-metylbicyklo (2 . 2 .1)-hept-5-en-2,3-dikarboksylsyreanhydrid (XMNA) med enten: II) 1. EVA-kopolymerer, f.eks. med et vinylacetat-innhold på

ca. 5 vekt% eller

2. Polyetylen med høy og/eller lav densitet og/eller ko-og terpolymerer av polyetylen av høy og lav densitet med propylen, buten og/eller diener.

De foran nevnte podepolymer- og kopolymerblandinger består av 1 - 30, fortrinnsvis 3 - 12, vekt% av komponent I og 99 - 70, fortrinnsvis 9 7 - 88, vekt% av komponent II.

Et typisk eksempel på en slik polymerblanding består av ca. 5 vekt% av et polyetylen med høy densitet, som er påpodet på ca. 1 vekt% XMNA med en smelteindeks på 0,8 g/10 min., som komponent I, og ca. 95 vekt% av en EVA-kopolymer med en smelteindeks på ca. 1,0 g/10 min., en densitet på 0,929 g/cm 3 og et vinylacetat-innhold på 4,7 vekt%, som komponent II. Ytterligere handelsnavn for de forannevnte egnete plaster er "ADMER"

og "CXA"-harpikser.

Enkeltheter vedrørende disse plaster fremgår av tabell 1.

I det følgende blir polyamidene betegnet som komponent "A", og ionomer-harpiksene, de modifiserte polyolefiner, resp. etylen/vinylacetat-kopolymerene, blir betegnet som komponent "B".

Ved sammenblanding av komponent B i mengder på minst 1 vektdel inntil høyst 50 vektdeler, fortrinnsvis 14 til 30 vektdeler, og spesielt 17 til 25 vektdeler, med komponent A, hvis andel i blandingen utgjør høyst 99 og minst 50 vektdeler, fortrinnsvis 86 til 70 vektdeler, spesielt 83 til 75 vektdeler, oppnås det nye egenskaper som de enkelte blandingskomponenter alene ikke er i besittelse av. Det har således overraskende vist seg at en emballasje som er fremstilt av en blanding som her beskrevet, er oppbygget av et flertall av sjikt

selv om det ikke ble anvendt noen ko-ekstrusjonsfremgangsmåte. Det ble altså her iakttatt det fenomen at det ble dannet et flerfoldig sjikt innen monofolien. En emballasje i henhold til oppfinnelsen, som ble fremstilt ved biaksial strekking av den tilsvarende plast-formmasse av komponentene A og B, fremviste

nå overraskende en 10-gangers forhøyet vidererivfasthet i forhold til den biaksialt strukkede komponent A, hvorved det åpen-bart består en sammenheng mellom den iakttatte fleregangers sjiktdannelse innen monofolien og forhøyelsen av vidererivfast-heten. I det spesielt foretrukne område på 17 til 25 vektdeler av komponent B i blandingen som anvendes ved oppfinnelsen,

gjør denne effekt seg tydeligst merkbar. Videre er plastblan-dingene av komponentene A og B som angitt ovenfor overraskende betydelig bedre egnet til den biaksiale strekking enn den rene komponent A. Den forbedrede trekkbarhet består for det første i en optisk beviselig utjevning av strekkblæren, som er fri for ikke-strukkede områder, og for det annet av at det ble fast-slått en betydelig nedsettelse av den nødvendige strekk-kraft, hvilket sikres ved den kontinuerlige strekkeprosess over en fritt valgt tid. Forhøyelse av andelen av komponent B i bland-ingene som anvendes ved oppfinnelsen til over 50% forårsaker en tydelig forringelse av de for anvendelse til emballasje vesentlige kriterier, f.eks. øket gass-gjennomgang, forringet slagfasthet og nedsettelse av -temperaturbestandigheten. Dermed blir også den ubetinget nødvendige forskyvning av glassomvand-lingspunktet fra 48°C til hensiktsmessig -20°C, opphevet.

Emballasjen i henhold til oppfinnelsen oppviser dessuten følgende fordeler: 1) Da den består av en i næringsmidler lovlig tillatt, termo-plastisk forarbeidbar og i slangeform biaksialt strukket plast, hvis glassomvandlingstemperatur lar seg forskyve i

avhengighet av fuktighetsopptaket nedover til minst 3°C

ligger emballasjen an mot innholdet også etter en fullsten-

dig gjennomkjøling, og beholder en elastisk spenning.

2) På grunn av den biaksiale strekking av emballasjen, som blir foretatt slik at den i strukket tilstand har en bruddspenning som er minst 2,5 ganger så stor som bruddspenning-

en i ikke-orientert, d.v.s. ikke-strukket tilstand, hvor-

ved spennings-strekke-kurven forløper til 10% under den Hooke-elastiske bruddspenning, unngås en irreversibel de-formasjon av emballasjen under fylling og forvelling av pølsene, som henger i kokeskapet. En slik emballasje kan

ved det ved fylling av pølser vanlige fyllingstrykk på

0,3 til 0,6 bar, holde stand uten å bli deformert.

3) Emballasjen i henhold til oppfinnelsen er tilstrekkelig fast også ved høye temperaturer inntil ca. 125°c. 4) Emballasjen i henhold til oppfinnelsen lar seg rynke og feste med clips uten å bli beskadiget, da dens innsnitt-slagseighet bibeholder en verdi fra 40 til 60 Ncm/cm 2 inn-

til 0°C uten nevneverdig forringelse.

5) Emballasjen i henhold til oppfinnelsen oppviser høy fleksibilitet og mykt grep. 6) Emballasjen i henhold til oppfinnelsen oppfyller de dertil stilte krav med hensyn til vanndamp- og gassgjennomgang. 7) Emballasjen i henhold til oppfinnelsen fremviser praktisk talt ingen avsetning av gele eller fett mellom pølsemasse og emballasje, når pølsef orprocluktet blir fremstilt på

god, fagmessig måte. Også under disse forutsetninger har det hittil ved pølse-emballasje av termoplaster alltid vært vanskeligheter som man har forsøkt å avhjelpe ved å

forhøye konsentrasjonen av spesielt eggehvitevennlige funksjonelle grupper, så som karbonyl- og karbonamid-grup-

per, i sjiktene som vender mot pølsemassen. Denne kon-sentrasjonsforhøyelse av de pølsemasse-vennlige grupper er

imidlertid begrenset ved de kjente pølse-emballasjer. En konsentrasjon på mer enn 10 vekt% av slike eggehvitevennlige funksjonelle grupper svekker fasthetsegenskapene ved PVDC-kopolymerisater slik at fyllingsfastheten og kalibertrofastheten for pølser som er fremstilt i slik emballasje, ikke lenger kan garanteres. Emballasjen i henhold til oppfinnelsen har derimot på forhånd i ugunstigste tilfelle en flere ganger høyere konsentrasjon av karboksyl- og karbon-amid-grupper i forhold til PVDC-kopolymerisat-pø.lse-emballasje, uten at fyllings-fastheten og kalibertrofastheten blir skadelig påvirket. 8) Emballasjen i henhold til oppfinnelsen oppviser en over-ordentlig høy vidererivefasthet, som alt etter andel av blandingskomponent B utgjør inntil 400 N/mm, mens de kjente biaksialt strukkede emballasjer av PVDC-kopolymerisater og PETP bare har vidererivefastheter av størrelsesordenen fra 10 til 30 N/mm etter DIN 53 363.

En høy vidererivefasthet er spesielt en viktig forutset- 1 ning for en forstyrrelsesfri vakuum-pakking av oppskårne pølser. Den salgsferdige pølse blir som regel skåret i stykker for va-kuumpakkingsformål, og stykkene blir vakuumpakket enkeltvis.

Når det skjæres hull på en stram, rynkefri pølse dannes det loddrett på snittflaten små innriss i emballasjen. Når et således avskåret pølsestykke kommer inn i vakuumpakkemaskinen,

så utvides under innflytelse av vakuumet den i den porøse struk-tur av pølsemassen innesluttede luft slik at belastningen på pølse-emballasjen økes tydelig, hvilket ved utilstrekkelig vidererivefasthet fører til en vidererivning av de ved skjærin-gen oppnådde innriss. Alle hittil kjente biaksialt strukkede plast-folier, innbefattet folier av PETP- og PVDC-kopolymerisater, oppviser en utilstrekkelig vidererivefasthet.

Emballasjen i henhold til oppfinnelsen blir fremstilt ved

at man på i og for seg kjent måte former komponentene, fortrinnsvis etter blåsefoliefremgangsmåten, til en slangefolie. Blandingen av komponentene foregår likeledes på i. og for seg kjent måte. Folie-fremstillingen foregår ved den, likeledes etter kjente fremgangsmåter,, biaksiale strekking med strekke forhold på langs og tvers i området fra 1:1,5 til 1:4, hvorved foli-

en blir strukket slik at bruddspenningen i strukket tilstand er 2,5 ganger bruddspenningen i ikke-strukket tilstand, og spenningsutvidelseskurven forløper inntil ca. 10% under den Hooke-elastiske bruddspenning. Ved strekkingen anvendes fortrinnsvis den såkalte "inflated-bubble-teknikk", altså strekking ved hjelp av en med gass fylt blære.

Etter strekkingen følger eventuelt en likeledes kjent ter-mofikseringsbehandling i det øyemed å oppnå dimensjonsstabili-sering, og til dette kan det knyttes kjente konfeksjonerings-tiltak.

Det er også mulig, etter den biaksiale strekking av folie-slangen, først å tildele den, etter kjente fremgangsmåter, en spiralform og deretter foreta termofikseringen.

Oppfinnelsen blir belyst ved de følgende eksempler:

I. Eksemp_ler_uten_blandin^

Eksempel 1:

Rent polykaprolaktam med en relativ viskositet på 4 (målt

på 1 g granulat i 100 ml 96 %ig svovelsyre ved 20°C, og et smeltepunkt på 220°c) blir plastifisert i en dobbeltskrue-ekstruder ved en temperatur på 260°C, og ekstrudert over en ringdyse til

en slange med diameter på 20 mm og veggtykkelse på 0,450 mm.

Etter konsolidering av slangen ved kjøling med forhåndskjølt

luft, blir så slangen strukket i en strekkblære til en biaksialt strukket slange med en veggtykkelse på 0,050 mm og en diameter

på 60 mm, og blir deretter termofiksert ved blåsing med varmluft, og blir viklet opp. Flatestrekkeforholdet utgjør 1:9 (på langs 1:2,5, på tvers 1:3,6). Ved strekke-prosessen opptrer riktignok fra tid til annen forstyrrelser på grunn av ustabili-tet hos strekkeblæren.

Egenskapene til denne emballasje som er vesentlige for an-vendelsen som pølse-emballasje, er angitt i tabell. 2.

Fleksibiliteten (se kolonne 12 i tabell 2) til emballasjen

i henhold til oppfinnelsen er allerede svært god uten ytterligere mykning, slik at en slik mykning, som ved tallrike emballasjer i henhold til teknikkens stilling anses for nødvendig,

men som dog er betenkelig -av hygieniske årsaker på grunn av det høye kimtall i mykningsbadet, kan utelates. I enkelté tilfel-ler kan dog fleksibiliteten og dermed de elastiske forhold til emballasjen forbedres ved kort mykning før fyllingen. Tabellen

viser tydelig de gode egenskaper (rynkefrihet, ekstrem fleksi-bilitet, godt vedheng til pølsemassen så vel som god clips-feste-evne og rynkbarhet), mens strekkbarheten på grunn av ustabili-teten til strekkeblæren er noe skadet.

Eksempel 2:

Et polyamid-blandingskondensat bestående av 16 vektdeler polykaprolaktam, 55 vektdeler poly-heksametylen-adipinsyreamid og 29 vektdeler poly-heksametylen-sebacinsyreamid med et smeltepunkt på 160°c og en relativ viskositet på 2,7 (målt på 1 g granulat i 100 ml 96 %ig svovelsyre ved 20°C) blir plastifiser.t i en dobbeltskrue-ekstruder ved en temperatur på 210°C og blir ekstrudert over en ringdyse til en slange med diameter på 20 mm og veggtykkelse på 0,450 mm.

Etter konsolidering av slangen ved avkjøling med forhånds-avkjølt luft blir denne så strukket ved hjelp av en strekke-blære til en biaksialt strukket slange med en veggtykkelse på 0,045 mm og en diameter på 66 mm, og blir tilsist termofiksert med varmluft ved 120°c i 5 minutter, og blir så oppviklet.

Flatestrekkeforholdet utgjør 1:10 (på langs 1:3, på tvers 1:3,3). Egenskapene til denne emballasje som er vesentlige for anvendelse som pølse-emballasje, er angitt i tabell 2.

Eksempel. 3:

..En polyamidblanding av 19 vektdeler polykaprolaktam og 81 vektdeler poly-heksametylen-adipinsyreamid med et smeltepunkt på 240°C og en relativ viskositet på 4,2 (målt på 1 g granulat i 100 ml 96 %ig svovelsyre ved 20°C) blir plastifisert i en dobbeltskrue-ekstruder ved 2 75°C, og blir ekstrudert gjennom en ringdyse til en slange med diameter på 20 mm og veggtykkelse på 0,450 mm.

Etter konsolidering av slangen ved avkjøling med forhånds-avkjølt luft blir denne så strukket ved hjelp av en strekke-blære til en biaksialt strukket slange med en veggtykkelse på 0,050 mm og en diameter på 60 mm, og tilsist termofiksert ved blåsing med varmluft av 120°C i 3 minutter, og blir så viklet

i opp.

Flateforholdet utgjør. 1:9 (på langs 1:3, på tvers 1:3).

De egenskaper for denne emballasje som er vesentlige for anven-delsen som pølse-emballasje, er angitt i tabell 2.

t

Eksempel 4. ringpølseskinn:

Handelsvanlig polykaprolaktam med en relativ viskositet på

4,0 (målt ved 20°C i 1 %ig løsning i 96 %ig svovelsyre) ble til-ført en ekstruder fra firma Leistritz, type ESE 40, for plastifisering, og ble ekstrudert over en ringdyse til en slange med diameter på 13,8 mm og veggtykkelse på 360y«/m.

Den oppnådde, vidtgående amorfe primærslange ble så på i

og for seg kjent måte strukket biaksialt, og ble så igjen på i og for seg kjent måte overført til en ringform.

Det i praksisforsøket med kjøttpølsedeig fylte ring-pølseskinn hadde en ringdiameter på 175 mm, en pølseskinndia-

meter på 43 mm og en veggtykkelse på ca. 40 yttfn.

II. Eksem£ler_med_blandin^

Eksempel 5:

En blanding av 75 vektdeler handelsvanlig polykaprolaktam-granulat med en relativ viskositet på 4 (målt på 1 g granulat i 96 %ig svovelsyre ved 20°C) og 25 vektdeler handelsvanlig ionomerharpiks med en smelteindeks på 5,0, så vel som en ionetype Zn, blir blandet i en hvirvelblander i 10 minutter, plastifi-

sert i en dobbeltskrue-ekstruder ved 260°c og ekstrudert over en ringdyse til en slange med diameter på 20 mm og veggtykkelse på 0,450 mm. I et kontinuerlig anlegg blir denne primærslange så strukket på i og for seg kjent måte, termofiksert og ført til en oppviklings-stasjon. Flatestrekkeforholdet utgjør 1:9

(på langs 1:3, på tvers 1:3). Herved oppnås en biaksialt strukket slange med veggtykkelse på 0,050 mm og diameter på.60 mm.

Eksempel 6:

En blanding av 80 vektdeler av komponent A, bestående av

et polyamid-blandingskondensat av 50 vektdeler polykaprolaktam,

30 vektdeler poly-heksametylen-adipinsyreamid, 16 vektdeler poly-heksametylen-sebacinsyreamid og 4 vektdeler polyamino-undekansyreamid med en relativ viskositet på 2,9, så vel som 20 vektdeler av komponent B som er en kvaternær etylen/vinylacetat-kopolymer, som består av 84,0 vektdeler etylen, 4,5 vektdeler akrylsyre, 7,0 vektdeler tertiært butylakrylat og 1,5 vektdeler isobutylen, og har en densitet på 0,924 g/cm 3 og en smelteindeks på 0,6, blir som beskrevet i eksempel 5 plastifi-

sert ved 210°C og forarbeidet til en biaksialt strukket pølse-

emballasje med lignende dimensjoner.

Eksempel 7;

En blanding av 90 vektdeler av komponent A, bestående av i 18 vektdeler polykaprolaktam og 82 vektdeler poly-heksametylen-adipinsyreamid med en relativ viskositet på 4,2, så vel som 10

vektdeler ionomerharpiks med en smelteindeks på 1,4 og en ionetype Zn, som komponent B, blir, som beskrevet i eksempel 5,

strukket til en biaksialt strukket, flersjiktig oppbygget-pølse-i i emballasje.

Egenskapene til emballasjen i henhold til oppfinnelsen er angitt i tabell 2, og er sammenlignet med egenskapene til pølse-emballasje i henhold til teknikkens stand.

Eksempel 8, ringpølseskinn:

En blanding bestående av:

a) 83 vektdeler handelsvanlig polykaprolaktam med en relativ viskositet på 4,0 (målt ved 20°C i l%ig løsning i 96 %ig

svovelsyre) og

b) 17 vektdeler handelsvanlig ionomerharpiks av ionetype Zn med en smelteindeks på 5,0

ble tilført en dobbeltskrue-ekstruder fra firma Leistritz, type ZSE 30/34, for plastifisering, og ble ekstrudert over en ringdyse til en slange med diameter på 13,8 mm og veggtykkelse på 36Cyfcm.

Den oppnådde, vidtgående amorfe primærslange ble så strukket biaksialt på i og for seg kjent måte, og så, igjen på i og for seg kjent måte, overført til ring-form.

Det ved praksisforsøket med k j øttpølseclpig fylte ring-pølseskinn hadde en indre ring-diameter på 175 mm, en pølseskinn-diameter på 43 mm og en veggtykkelse på ca. 40 ^m.

Fleksibiliteten (se kolonne 12 i tabell 2) til emballasjen i henhold til oppfinnelsen er allerede svært god uten ytterligere mykning , slik at en slik mykning i vann, som anses nødvendig for tallrike emballasjer i henhold til teknikkens stilling, men som dog er betenkelig av hygieniske grunner på grunn av høyt kimtall i myknerbadet, kan utelates. I enkelttilfeller kan dog også her fleksibiliteten og dermed den elastiske tilstand til emballasjen ytterligere forbedres ved kort mykning før fyllingen.

I

Claims

1. Rett eller bøyd pølseskinn for kokte og forvellede pølser og ostepølse, karakterisert ved at det består av en krympbar plastblanding, strukket biaksialt med strekkeforhold longitudinalt og transversalt på 1:1,5 til 1:4, hvor blandingen består av a) minst ett alifatisk polyamid som har en glasstemperatur i tørr tilstand på 321 K (= 48°C) og en glasstemperatur etter fuktighetsabsorpsjon på minst 276 K (= 3°C), eller b) 50-99 vektdeler av minst ett alifatisk polyamid a) og 1-50 vektdeler av en eller flere representanter av gruppen som består av en ionomer harpiks, en modifisert etylen/vinylacetat-kopolymer og et modifisert polyolefin.

2. Pølseskinn som angitt i krav 1, karakterisert ved at det inneholder et polyamid fra gruppen bestående av polykaprolaktam, poly-aminoheptansyreamid, polyheksametylenadipinsyreamid og poly-heksametylensebacinsyreamid eller en blanding derav bestående av minst to polyamider.

3. Pølseskinn som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som ionomerhapiks inneholder en kopolymer av etylen med en cx,e-umettet mono- eller dikarboksylsyre, fortrinnsvis akryl- eller metakrylsyre eller en blanding av disse kopolymerer, hvor kopolymeren inneholder 1-25 vekt% umettet syre.

4. Pølseskinn som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som modifisert polyolefin inneholder kvaternære polymerer som omfatter: 71-90 vektdeler etylen, 3-9 vektdeler av en alifatisk, etylenisk umettet karboksylsyre med 3-5 C-atomer, 1-20 vektdeler av en C^-Cg-alkylester av en alifatisk, etylenisk umettet karboksylsyre med 3-5 C-atomer, 0,3-5 vektdeler, fortrinnsvis 0,8-5 vektdeler isobutylen, hvorved summen av vektdelene blir 100.

5. Pølseskinn som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til '■3,- karakter.'i sert ved at det foruten ionomer-harpiksen, eller i stedet for denne, inneholder en polymerblanding som omfatter 1-30, fortrinnsvis 3-12, vekt% av I) podepolymerer av a-olefiner, fortrinnsvis polyetylen med høy tetthet, med acykliske, isocykliske eller hetero-cykliske syre-anhydrider og 99-70, fortrinnsvis 97-88, vekt% av II) enten 1) etylen/vinylacetat-kopolymer eller 2) polyetylen med høy eller lav tetthet og/eller ko- eller terpolymerer av polyetylen med høy eller lav tetthet med propylen, buten og diener.

6. Pølseskinn som angitt i hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at dets bruddspenning i strukket tilstand har minst den dobbelte verdi av bruddspenningen i ustrukket tilstand og at spennings-strekke-kurven til ca. 10% under bruddspenningen viser elastisk oppførsel.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av et pølseskinn som angitt i hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at a) minst ett alifatisk polyamid som har en glasstemperatur i tørr tilstand på 321 K (= 48°C) og en glasstemperatur etter fuktighetsabsorpsjon på minst 276 K (= 3°C), eller b) en blanding av 50-99 vektdeler av minst ett alifatisk polyamid a) og 1-50 vektdeler av en eller flere representanter av gruppen som består av en ionomer harpiks, en modifisert etylen/vinylacetat-kopolymer og et modifisert polyolefin formes til en slangefolie, den således dannede slangefolie blir deretter biaksialt strukket under anvendelse av longitudinale og transversale strekkeforhold i området fra 1:1,5 til 1:4 og den således oppnådde biaksialt strukkede slangefolie underkastes en termo-fikseringsprosess slik at pølseskinnet ligger rynkefritt an mot det pakkede materiale etter avkjøling fra temperaturer i området 70-95°C og til 3-5°C.