NO154886B - Anordning til galvanisk utskillelse av aluminium. - Google Patents

Abstract

Anordning til galvanisk utskillelse av aluminium bestående av et galvaniseringstrau (1) som kan lukkes lufttett og tilføres inertgass, en dreibar galvaniseringstrommel (44) som er anordnet inne i galvaniseringstrauet, og som for fylling står i forbindelse med en via en sluse (45) forløpende transportinnretning, og som for tømming etter fjerning av et lokk (62) dreies 180°, slik at trommelinnholdet (76) faller ned i en avløps-beholder (8) som er tildannet som en utmatningssluse og er anordnet under galvaniseringstrauet (1) .

Description

Tilbakematningsanordning for skrivemaskiner med proporsjonal trinnmatning.

Foreliggende oppfinnelse angår en tilbakematningsanordning for skrivemaskiner med proporsjonal trinnmatning, hvor tilbakematning av

en skrivemaskinvogn styres av en trinnmatningsanordning som omfatter et dreibart hjul, langs

hvis periferi et antall elementer er anordnet

i like avstander fra hverandre og er forskyvbare

mellom en innstillingsstilling, i hvilken de rager

ut på den ene side av hjulet, og en hvilestilling

i hvilken de rager ut på den annen side av hjulet,

idet avstanden mellom to nærliggende elementer

i innstillingsstilling bestemmer breddetrinnet, og

hvor trinnmatningshjulet er anordnet til ved

dreining å drive en ledeskrue som i sin tur forflytter skrivemaskinvognen.

En slik anordning byr på mange fordeler på

grunn av at hjulet representerer en hukommelse

for tidligere trinnmatningsinformasjoner og bevirker tilbakematnings- og fremmatningsopera-sjoner på tegn-for-tegn-basis. Tilbakematning

på denne måte, når skrivehodet forflyttes automatisk til en tidligere skrivestilling, eliminerer de tidskrevende og vanskelige visuelle innstil-lingsoperasjoner som er forbundet med tilbake-matningsoperasjoner ved tidligere kjente skrivemaskiner med proporsjonal trinnmatning. Hjulets bevegelse fortsetter automatisk til dets neste tidligere innstilte element på hjulet griper inn i elementavføiingsorganet. Hjulet forflytter ele-mentavfølingsorganet og dette frikopler drivorganet fo rtilbakematningsanordningen med skrivehodet riktig innstilt ved tidligere skrivestilling. Gjentatt aktivisering av tilbakematningstangenten bevirker at skrivehodet forflyttes på tegn-for-tegn-basis til tidligere skrivestilling.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebrin-ge en av operatøren påvirkbar tilbakematningsanordning ved skrivemaskiner med proporsjonal trinnmatning, hvilken anordning har en hukommelse for tidligere trinnfremmatningsin-formasjoner for å bevirke tilbakematningsopera-sjoner på tegn-for-tegn-basis.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at et avfølingsorgan som er beliggende inntil elementenes bevegelsesbane, og er anordnet til å forskyves inn i elementenes bevegelsesbane når en tilbakematningstangent nedtrykkes, og å til-bakeføres til utgangsstillingen når et element som befinner seg i inngangsstilling kommer i kontakt med samme, og ved et drivorgan som trer 1 virksomhet når tilbakematningstangenten nedtrykkes, for dreining av trinnmatningshjulet i tilbakeretningen, inntil et element kommer i kontakt med avfølingsorganet.

De foran nevnte og andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende mere spesielle beskrivelse av en foretrukket ut-førelse av oppfinnelsen, slik den er vist i vedlig-gende tegninger.

På tegningene viser fig. 1 en perspektivskisse sett forfra av en skrivemaskin med proporsjonal trinnmatning og som omfatter en tilbakematningsanordning som er konstruert over-ensstemmende med foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er en perspektivskisse sett fra siden av styreorganer for proporsjonal trinnmatning og som brukes i skrivemaskinen på fig. 1. Fig. 3 og 4 er planskisser tatt langs snitt-linjene 3—3 og 4—4 på fig. 2. Fig. 5 er et sideoppriss som viser en del av tilbakematningsanordningen og spesielt mekanismen for overføring av driften til hjulet. Fig. 6 er et sideriss i likhet med det på fig. 2 og viser en del av tilbakematningsanordningen.

Fig. 7 er en skisse sett fra siden av en del av tilbakematningsanordningen og organet for avføling av tilstedeværelsen av et innstilt element.

Vi viser nu til tegningene og først til fig. 1. Tallet 10 betegner generelt en skrivemaskin med ett skrivehode og som anvender en tilbakematningsanordning som er konstruert i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Skrivemaskinen omfatter et utskiftbart skrivehode 11 løsbart festet til en holder 12. Skrivehodet 11 er montert på en vippeplate 13 som i sin tur er dreibar ved hjelp av pinner 14 på en skrivemaskinvogn 15. Vognen er montert for longitudinal glidningsbevegelse på styreaksen 16 foran en stasjonær skrivevalse 17. Vognen har en drivforbindelse, ikke vist særskilt, med en forlenget ledeskrue 18 som strekker seg parellelt i forhold til skrivevalsen. Utstrekningen og retningen av de vinkelmessige dreininger som meddeles ledeskruen 18, bestemmer utstrekningen og retningen av trinnbevegelses- og tilbakematningsbe-vegelsene for skrivehodet 11. Skrivehodet har form av en avskåret kule og flere skrivetegn 19 av forskjellig størrelse er dannet på kulen og i alminnelighet ordnet i vertikale og horisontale rekker. Skrivemaskinen er forsynt med flere tegntastarmer såsom tastarm 20 og flere funk-sjonstastarmer, ikke spesielt vist, innbefattet én skiftetastarm. Hver av tegntastarmene er forbundet med to av tegnene som er dannet på skrivehodet, og kan påvirkes for å virke på tegn-velgeapparatet, ikke vist, for a dreie og vippe skrivehodet for å bringe et av tegnene til skrivestilling slik som bestemt av tilstanden av skifte-tas tarmen.

Trinnmatningsanordningen for skrivemaskinen omfatter ledeskruen 18 og middel til å dreie ledeskruen i riktig retning og over en forutvalgt vinkeldistanse tilsvarende den trinnmatnings-distanse som er tilknyttet et valgt tegn. I alminnelighet omfatter den proporsjonale trinn - matningsanordning en drivanordning 21 med konstant vridemoment og tilhørende drivmiddel som søker å dreie ledeskruen 18 og bevege vognen 15 og skruehodet 11 i forhold til valsen 17. Trinnmatningsstyreapparatet 22 har flere inn-stillbare elementer som definerer en begrenset erindring om tidligere trinnmatningsinformasjoner, velgeapparat 23 for tegntrinnmatningen og for styring av stillingen av de innstilte elementer som reaksjon på de av operatøren valgte tegn, og breddeendringsapparatet 24 som sørger for en variabel drivforbindelse mellom trinnmatningsstyreapparatet 22 og ledeskruen 18. Tilbakematningsanordningen som vil bli mere full-stendig beskrevet nedenfor, er innrettet for drift av trinnmatningsstyreapparatet 22 for å dreie ledeskruen, hvorved tilbakematningen utføres på automatisk måte på tegn-fortegn basis.

Trinnmatnings-styreapparatet 22 er bedre vist på fig. 2, om det omfatter et hjul 25 festet til en aksel 26. Hjulet har flere aksialt forløp-ende spalter i innbyrdes jevn avstand for mot-tagning av elementer 27. Hver av elementene 27 har en lengde som er større enn den aksiale tyk-kelse av hjulet 25 og er innstillbart til en av to stillinger. Den første eller innstilte stilling for et element 27 er når enden av denne raker ut-over fra den venstre side av hjulet, slik som vist på fig. 3. Et element er i sin annen eller tilbakestilte stilling når en del av elementet raker ut-over fra den høyre side av hjulet. En endeløs

skruefjær 28 strekker om omkretsen av hjulet 25 og utgjør sammen med uttagninger i de øvre

kanter av elementene 27 en, fastholdingsanord-ning for å holde elementene i deres innstilte og tilbakestilte stillinger. Hjulet 25 og elementene 27 sørger for en erindringsanordning for lagring

av tidligere trinnmatningsinf ormas joner, og avstanden mellom to av elementene 27 utgjør en standard- eller grunnleggende trinnmatningsenhet.

Drivanordning 21 utøver en kraft på ledeskruen 18, og den søker å dreie skruen i retning med urviseren, og som følge herav er hjulet 25 forspent for dreining i den retning som er angitt av pilen 29. I tillegg til selve hjulet omfatter trinnmatningsstyreapparatet 2'2 en trinnmatnings- og holdepalsanordning 30, en element-stillingsanordning 31 og tilbakematningsanordningen som vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

Trinnmatnings- og holdepalsanordningen omfatter en trinnmatningspal 32, hvori det er en langstrakt åpning 33 som tjener til montasje for trinnsmatningspalen for dreining og begrenset longitudinal bevegelse på dreietappen 35. Trinnmatningspalen 32 er anbragt på den ene side av hjulet 25 på slik måte at den spisse del av deiine er innrettet til bare å gripe endene av de innstilte elementer som raker ut fra hjulet. Den spisse del av trinnmatningspalen er normalt forspent til inngrep med de innstilte elementer ved hjelp av en strekkfjær 36. En holde-pal 38 er også montert for dreiebevegelse på tappen 35 parallelt med trinnmatningspalen 32. Holdepalen har en spiss del som er innrettet til å gripe hver av elementene 27 uansett hvilken stilling de er i. Dette realiseres ved å sørge for en spalte 39 på en side av hjulet, og det vil bemerkes at en del av hvert element 27 alltid er innenfor denne spalte.

Under en trinnmatningsoperasjon forover, virker en trekk-kraft på en trekkstang 40 som er forbundet med den ene ende av trinnmatningspalens utløsningsarm 41 som er dreibar om tappen 35. Den del av trinnmatningspalens utløs-ningsarm 41 som strekker seg tversover, griper den bakre ende av holdepalen 38 og løfter dens spisse ende fra inngrep med elementene. Hjulet fastholdes på dette tidspunkt fremdeles, fordi den spisse del av trinnmatningspalen 32 stadig griper en av de innstilte elementer. Eventuelt kan etter at holdepalen 38 er blitt trukket tilbake, endedelen av trinnmatningspalens utløs-ningsarm 41 ligge an mot den bakre ende av trinnmatningspalen 32. Trinnmatnings- og hol-depalene 32 og 38 dreier seg da i retning mot urviseren som en enhet, og den spisse del av trinnmatningspalen 32 fjernes fra inngrep med det innstilte element 27. Fjæren 36 beveger straks trinnmatningspalen forover på grunn av den langstrakte åpning i denne og en nedover rettet knast 42 på trinnmatningspalen 32 beveger en forlengelse 43 av holdepalen 38. Knasten 42 og forlengelsen 43 utgjør en lås som fastholder den spisse del av holdepalen i løftet stilling i forhold til den spisse del av trinnmatningspalen og hindrer holdepalen fra å falle ned og gripe et element før trinnmatningspalen er vendt tilbake til sin opprinnelige stilling.

Fjæren 36 beveger ikke bare trinnmatningspalen forover, men dreier også den spisse del av denne tilbake til inngrep med de innstilte elementer 27 som er båret av hjulet. Det nærmeste innstilte naboelement i dreieretningen for hjulet griper den spisse del av trinnmatningspalen 32 og returnerer denne del til sin opprinnelige stilling. Knasten 42 beveges fra forlengelsen 43 og holdepalen 38 faller ned bak det innstilte element 27 som er grepet av trinnmatningspalen. Holdepalen 38 er nødvendig under tilbakemat-ningsoperasjoner, fordi trinnmatningspalen ikke kan holde hjulet 25 nøyaktig mot rotasjon i en retning som er motsatt den retning som er angitt av pilen 29, på grunn av den langstrakte åpning 33 i denne, og det forhold at trinnmatningspalen er innstilt til bare å gripe de av elementene som er i innstilt stilling.

Elementinnstillingsanordningen 31 er anbragt direkte foran trinnmatnings- og holde-palanordningen 30. Elementinnstillingsanordningen reagerer på velgeapparatet 23 for tegntrinnmatningen når operatøren velger et tegn. Elementinnstillingsanordningen virker for å innstille elementene 27 for å bestemme den vinkelavsand som hjulet 25 tillates å rotere under en trinnmatningsoperasjon. Denne anordning omfatter et par elementinnstillingsarmer 45 og 46 montert for dreiebevegelse innover, når en trekk-kraft utøves på trekkstangen 47. En elementinnstillingskam 48 på armen 45 virker til å bevege eller fastholde det første element innenfor rekkevidden av elementinnstillingsanordningen 31 i dens tilbakestilte tilstand, mens det fjerde element i anordningen blir automatisk fastholdt eller beveget til sin innstilte stilling av en elementinnstillingskam 48 på ele-mentinnstillingsarmen 46.

Elementinnstillingsanordningen 31 omfatter også et par elementinnstillingsmekanismer 49 og 50 som hver omfatter et par elementinnstillingsorganer 51, på hvilke det er fremspring 52. Par-ene av elementinnstillingsorganer 49 og 50 er hver forbundet slik at forbindelsene kan ombyt-tes, og det er anordnet trekkestenger henholdsvis 53 og 54. I alminnelighet danner elementinn-stillingsmekanismene 49 og 50 et middel til å styre tilstandene for det annet og tredje element som befinner seg innenfor rekkevidden av elementinnstillingsanordningen. F. eks. er slik som vist på fig. 4, elementinnstillingsmekanismen 50 normalt anbragt slik at elementinnstillingsfrem-springet 52 på elementinnstillingsorganet 51 er anbragt på den tilbakestilte side av hjulet og på linje med det tredje element i elementinnstillingsanordningen, mens fremspringet 52 på organet 51 på den innstilte side av hjulet er i en stilling hvor det ikke kan gripe dette element. Under de viste forhold vil det tredje element bli fastholdt i eller beveget til sin innstilte stilling når elementinnstillingsarmene 45 og 46 svinger innover. Hvis imidlertid en trekk-kraft utøves for å trekke stangen 54 før bevegelsen innover av elementinnstillingsarmene 45 og 46, blir organene 51 for elementinnstillingsmekanismen 50 for-skjøvet longitudinalt, slik at fremspringet 52 på det organ som er anbragt på den innstilte side av hjulet, blir funksjonsmessig tilknyttet det tredje element, slik som vist med strekede linjer 55 på fig. 4.

Elementinnstillingsmekanismen 49 er i alminnelighet lik elementinnstillingsmekanismen 50 med den unntagelse at et fremspring 52 på

den ene side av organene 51 normalt virker til å fastholde eller bevege det annet element i ele-mentinnstillings-anordningen til dens tilbakestilte tilstand. En trekk-kraft som utøves på trekkestangen 53, vil bevirke at det annet element inntar en innstilt stilling når elementinnstillingsarmene 45 og 46 svinges innover. Utstrekningen av vinkelrotasjonen av hjulet under en trinnmatningsoperasjon reguleres og varieres i overensstemmelse med de krefter som virker på de forskjellige trekkestenger 47, 53, og 54, fordi disse krefter påvirker elementinnstillingsanordningen og bestemmer antallet av tilbakestilte elementer mellom nabosett med innstilte elementer. Det første element er alltid i sin tilbakestilte stilling, hvorved hjulet minst må bevege seg en distanse som tilsvarer to grunnleggende trinnmatningsenheter og kan ikke rotere en distanse som er lik mere enn fire grunnleggende trinnmatningsenheter. Stillingen av trek-

kestengene 47, 53 og 54 og stillingene av elementene for å frembringe forskjellige antall av

grunnleggende trinnmatningsenheter er opp-stilt tabellarisk nedenfor:

Påvirkningen av trekkstengene . bestemmes av tegn- og maskinfunksj onene som velges av operatøren under styring av velgestyreapparatet 23 for tegntrinnmatningen. Dette apparat vil ikke bli beskrevet i detalj i den foreliggende beskrivelse. Det er hensiktsmessig på dette tidspunkt å bemerke at elementene på hjulet ikke blir tilbakestilt etter en trinnmatningsoperasjon, men fastholdes i sine stillinger inntil hjulet har rotert en strekning hvor elementene igjen pre-senteres for elementinnstillingsanordingen. På denne måte utgjør hjulet en begrenset erindringsanordning som lagrer informasjon tilsvarende tidligere trinnmatningsinf ormas joner, og tillater at tilbakematning utføres på tegn-for-tegn basis.

Som vist på fig. 1 og 5 er det på skrive-maskinens tastbord sørget for en tastarm 60 for tilbakematning. En pal 63 for tastarmen for tilbakematning er dreibar på tastarmen for tilbakematning 60, og den er forspent oppover og bakover av en strekkfjær 64. Bevegelse nedover av tastarmpalen 63 som reaksjon på en påvirkning fra operatøren av tastarmen 60 for tilbakematning, bevirker dreiningsbevegelse mot urviseren av en arm 65 mot virkningen av fjæren 66 på grunn av en knast 67 som strekker seg tversover på tastarmpalen og som griper forenden av armen 65. Dreiningen, av armen 65 resulterer i en vertikal nedadgående bevegelse av låsen 68, fordi denne lås er dreibart forbundet med armen 65 ved hjelp av dreietappen 69. Denne lås 68 er forspent for uavhengig bevegelse mot urviseren av fjæren 70 som er festet til en nedhengende arm på denne, og har et par trinn 71 og 72 på dens øvre kant. Trinnene 71 og 72 definerer an-legg eller stoppeflater og i utgangsstillingen for tastarmmekanismen for tilbakematningen, an-griper stoppeflaten 71 den nedre kant av en stasjonær stoppeplate 73. Den i alminnelighet vertikale bevegelse av låsen 68 fortsetter inntil stoppeflaten 71 beveges under den nedre kant av stoppeplaten 73. Fjæren 70 får straks styring og dreier låsen 68 mot urviseren om omdreinings-punktet 69 inntil stoppeflaten 72 ligger an mot stoppeplaten 73. Den øvre kant av stoppeflaten 71 sørger for et positivt og definert punkt som må nåes før tilbakematningsoperasjonen kan bli inn-ledet. Hvis tastarmen 60 for tilbakematningen ikke blir nedtrykket i nødvendig utstrekning for at stoppeflaten 71 kan bevege seg under og klar av den nedre kant på stoppeplaten 73, blir låsen 68 ikke dreiet, og de forskjellige fjærkrefter som opptrer, returnerer tastarmpalen 63 for tilbakematning, tastarmen 60 for tilbakematning og låsen 68.

Bevegelsen av låsen 68 mot urviseren utfører

flere funksjoner i en ønsket rekkefølge. En stang 74 som er forbundet med den bakre del av låsen

68, beveges forover for å påvirke en elementav-følingsanordning som generelt er betegnet med henvisningstallet 75 (se fig. 7), og hvis funksjon og virkemåte vil bli beskrevet i den følgende del av beskrivelsen. En knast 76 som strekker seg tversover på en foroverrakende arm 77 av låsen, griper og beveger tastarmpalen 63 forover så langt at knasten beveges fra og fastholdes ute av operativ forbindelse med armen 65. Arrangemen-tet er slik at så lenge låsen fastholdes i sin dreiede stilling, blir tastarmen 60 for tilbakematning og tastarmpalen 63 effektivt koplet bort fra tilbakematningsanordningen. Operatø-ren kan ikke ufrivillig avbryte en tilbakematningsoperasjon, og en slik operasjon fortsetter til den er fullført, slik at skrivehodet alltid blir riktig plassert ved en tidligere skrivestilling.

Den foroverrakende arm 77 på låsen 68 griper en knast 79 som raker tversover og er dannet på medbringerlåsen 80 for å bevege sistnevn-te del i retning mot urviseren, når låsen 68 dreies. Medbringerlåsen 80 er dreibart forbundet ved 81 nær forkanten av en forlenget tilbake-bringer 82 for tilbakematningen, og er av fjæren 83 forspent for bevegelse i retning mot urviseren. I normal- eller hvilestilling av anordningen, griper en vertikal stoppeflate 84 på medbringerlåsen 80 den nedre ende av stoppeflaten 73 slik at tilbakematningsmedbringeren 82 låses og fastholdes i sin foroverstilling. Dreiebevegelse av låsen 68 vil i sin tur dreie medbringerlåsen 80 for å bevege stoppeflaten 84 under kan-ten for stoppeflaten 73, og mellomstykke 82 for tilbakematningen kan fritt bevege seg bakover under påvirkning av medbringerf jæren 85.

Bevegelsen tilbake av tilbakematningsmedbringeren 82 dreier en bøyle 86 som i sin tur bevirker dreining av en klutchfrigivningsarm 87. Klutchfrigivningsarmen 87 er innrettet til å gripe fremspringene 88 på omkretsen av en klutchplate 89. Klutchplaten er festet til en roterende og kraftdrivende kamaksel 90 som bærer et palhjul 91. En dobbeltknastet tilbakemat-ningskam 92 er festet på kamakselen 90, og dreibart forbundet med den er også en kampal 93. Kampalen bærer et element 94 som blir mottatt i en kamåpning 95 i klutchplaten 89. Arrange-mentet er slik at når klutchfrigivningsarmen 87 dreier seg nedover og frigir klutchplaten 89, begynner klutchplaten å rotere og omkretsen av kamåpningen 95 tillater en strekkfjær 96 å bevege kampalen 93 til inngrep med tennene på klutchpalhjulet 91. Tilbakematningskammen 92 er nu arbeidsforbundet med den roterende kamaksel 90 og begynner å rotere. Tilbakematningskammen dreier seg en vinkelavstand på 180° inntil det annet fremspring 88 på klutchplaten 89 griper klutchfrigivningsarmen 87, og kampalen 93 trekkes tilbake fra inngrep med klutchpalhjulet 91.

Tilbakematningskammen 92 gripes av kam-følgerrullen 97 som bæres ved den øvre ende av en dreibar kamfølgerarm 98. Kamfølgerrullen 97 beveger seg bakover og forover ettersom tilbakematningskammen 92 roterer 180° og denne bevegelse overføres over dobbeltarmen 99 til en stang 100. Frem- og tilbakebevegelsen av stangen 100 påvirker en mekanisme som vil bli beskrevet nedenfor og som bevirker rotasjon av hjulet 25 i tilbakematningsretningen, en distanse som er lik den grunnleggende trinnmatningsenhet. Kamfølgerarmen 98 har en flate 101 som gripes av kamføiger 102, som er montert på en tilbakestillingsdobbeltarm 103 for tilbakematningsmedbringeren. En tverrgående knast på den ene ende av tilbakematningsmedbringeren 82 og virker til å bevege medbringeren forover og bakover mot dets opprinnelig låste stilling mot virkningen av medbringerfjæren 85. Bevegelse forover av medbringeren 82 fører medbringerlåsen 80 forover til en stilling hvor dens stoppeflate 84 innstilles forover av stoppeflaten 73. Hvis imidlertid låsen 68 fremdeles er i sin dreiede stilling, blir stoppeflaten 84 på medbringerlåsen 80 plasert under stoppeplaten 73 på grunn av stillingen av låsearmen 77. Tilbakematningsmedbringeren 82 er fri til å bevege seg bakover under påvirkning av fjæren 85 for igjen å bevirke rotasjon av tilbakematningskammen 92 og den resulterende bevegelse av hjulet i tilbakematningsretningen en distanse som er lik en grunnleggende trinnmatningsenhet. Hjulet blir automatisk dreiet suksessive vinkeldistanser som hver tilsvarer en grunnleggende trinnmatningsenhet, inntil låsen 68 er returnert til sin opprinnelige stilling og medbringerlåsen 80 kan gripe og bli låst på stoppeplaten 73 for å hindre videre bevegelse tilbake av tilbakematningsmedbringeren 82.

Den mekanisme som er forbundet med stangen 100, er vist på fig. 6 og omfatter dobbeltarmen 105 som er festet til akselen 26 på hvilken hjulet 25 er montert. En tilbakematningspal 106 er dreibart forbundet med en arm på dobbeltarmen 105, og den er forspent av fjæren 107 til inngrep med elementene 27 som bæres av hjulet 25. Tilbakematningspalen 106 er plasert på omkretskanten av spalten 39 i hjulet 25. En trekk-kraft på stangen 100 dreier dobbeltarmen 105 med urviseren og tilbakematningspalen 106 beveger hjulet i tilbakematningsretningen (motsatt av den retning som er angitt av pilene 29) en vinkelavstand som er tilstrekkelig for holdepalen 38 (se fig. 2) til å dreie seg og gripe over det neste naboelement i tilbakematningsretningen. Holdepalen 38 fastholder hjulet i denne stilling mot virkningen av den konstante drivanordning 21 over ledeskruen 18 og breddeendrings-anordningen 24. Returnering ved dreining mot urviseren av dobbeltarmen 105 under påvirkning av fjæren 108, slik den er begrenset av den re-gulerbare stopper 109, beveger tilbakematningspalen 106 over et av elementene 27. Mekanismen er igjen klar til å flytte hjulet i retning tilbake en vinkelavstand som tilsvarer en grunnleggende trinnmatningsenhet. Det vil forståes at dette er ikke det eneste apparat som kan brukes for eftektivt å bevege hjulet i tilbakematningsretningen. tix, palhjul som har så mange tenner som det er elementer på hjulet, vil f. eks. kunne bli montert på den ene ende av akselen 26. I dette tilfelle ville en pal bli anbragt for å gripe tennene på palhjulet sammen med passende sten-ger for å overiøre bevegelsen av kamfølgerrullen 97 lor frem- og tilbakegående bevegelse av palen.

Eiementavføiingsanordningen 75 er montert på en sidevegg av den vinkel hjulet 25 er montert på og omfatter en aviøiingsfinger 110 som er dannet på og båret av en avføiingsarm 111. Av-iølingsimgeren 110 er bevegelig forover inn i og deretter tiibake fra bevegelsesbanen for de innstilte elementer som bæres av hjulet ved en stilling som befinner seg foran trinnmatnings- og noidepaiene 32 og 38. Avfølingsarmen 111 er en i alminnelighet U-formet del som har en forstør-ret åpning 112, gjennom hvilken det raker frem en eksentrisk montert dreiepinne 113. Den bakre ende av avfølingsarmen 111 har en gaffelformet forlengelse 114 som skaffer en glidende og drei-ende iorbindelse med en oppragende tapp 115. En arm 116 er dreibart montert like bak enden av pinnen 113. Denne arms nedre ende er forbundet med den bakre ende av stangen 74. Elementav-tølingsanordningen omfatter også en låsedel 117 som er montert lor dreining på den oppragende tapp 115.

Som nevnt utøver låsens 68 dreining mot urviseren som reaksjon på påvirkningen av tastarmen 60 for tilbakematningen en trekk-kraft på stangen 74. Bevegelse forover av stangen 74 dreier armen om omdreiningspinnen 113, og en fordypning 118 på den nedre ende av denne arm griper en knast 119 som strekker seg tversover og bæres av avfølingsarmen 111. Avfølingsarmen 111 beveges longitudinalt mot virkningen av fjæren 120 på grunn av den glidende forbindelse mellom tappen og den gaffelformede forlengelse 114 og den forstørrede åpning 112, hvorved dreie-pinnen 113 strekker seg. Som resultat herav beveges elementavfølingsfingeren 110 i en rett linje inn i bevegelsesbanen for de innstilte elementer som bæres av hjulet. Når låsdelen 68 nærmer seg enden av sin rotasjon mot urviseren og element-avfølingsfingeren 110 nesten har fullført sin rettlinjede bevegelse, beveger elementavfølings-fingeren seg fra undersiden av den foroverrakende ende av låsen 117. En fjær 121 dreier straks låsen 117 i en retning mot urviseren om tappen 115, slik at den foroverrakende endedel faller bak og fastholder elementavfølingsfingeren 110 i sin utstrakte stilling. Det vil bemerkes at hele anordningen er fastlåst på dette tidspunkt og ikke under noen omstendigheter kan operatøren bevirke at låsen 68 eller noen annen del av mekanismen for tastarmen til tilbakematningen kan bli returnert til sin begynnelsesstilling.

Avfølingsfingeren 110 fastholdes i bevegelsesbanen for de innstilte elementer ettersom ønskede tilbakematningsbevegelser utføres automatisk av hjulet. Hver av disse ønskede tilbakematningsbevegelser tilsvarer en grunnleggen< trinnmatningsenhet mellom to av elementene i hjulet. Eventuelt kan under den siste ønske< tilbakematningsbevegelse av hjulet i en tegi tilbakematningsoperasjon, det nærmeste im stilte element i tilbakematningsretningen grij avfølingsfingeren 110 og dreie avfølingsarmen retning med urviseren om tappen 115. Arme 116 blir på dette tidspunkt også dreiet i denr retning om pinnen 113 på grunn av inngrepi av en knast 123 på armen 116 med en spiss i: av avfølingsarmen 111. Dette bevirker at det u1 øves en trekk-kraft bakover over stangen 74 r. låsen 68, hvilken kraft er større enn den kra: som utøves av strekkfjæren 70 og som søker fastholde låsen 68 i sin låste tilstand. Låsen beveger seg bakover og på et forutbestemt ul løsningspunkt klarerer anleggs- eller stoppefls ten den nedre kant av stoppeflaten 73, og derp beveger låsen 68 seg vertikalt under påvirknin av fjæren 66 inntil stoppeflåtene griper stoppe platen 73. Låsedelen 68 er nu i sin opprinnelig eller begynnelsesstilling, og dette tillater mec bringerlåsen 80 å vende tilbake til utgangsti! stand en kort stund etter at medbringeren 82 t vendt tilbake forover ved påvirkning av tilbake matningsvinkelarmen 103 for medbringeren fc tilbakematningen for å avslutte tegn-tilbakemat ningsoperasjonen. Forlengelsen 67 av tastarm palen 63 tillates også å vende tilbake til sin opp rinnelige stilling i drivforbindelse med armen 6 under påvirkning av fjæren 64 enten automatis eller når operatøren frigir tastarmen 60 for til bakematningen.

Avfølingsfingeren 110 beveges i en bue or pinnen 115, når den blir grepet av et innstil element. Konstruksjonen av delene er slik a det ovenfor nevnte utløsningspunkt (det punk hvor stoppeflaten 71 beveges bak og klareres fr den nedre kant av stoppeplaten 73) nåes når ei bestemt prosentdel, f. eks. 95 % av vinkelfor skyvningen av hjulet gjennom den siste tilbake matningsenhet har funnet sted og elementf ølings fingrene 110 nettopp har beveget seg under dei nedre kant av låsen 117. Skjønt låsen 117 ikk lenger understøtter elementavfølingsfingeren 11

i den utstrakte stilling, blir fingeren ikke strak trukket tilbake og fortsetter å bevege seg i ei bue. Hjulet utsettes for en dynamisk viderebe ve-gelse og bevegelseskraften utøves på element avfølingsfingeren av hjulet over det innstilte ele ment og griper denne finger og motvirker o\ overbalanserer de fjærkrefter som.utøves av fjær ene 70, 120, 121 som søker å velte hele element avfølingsanordningen. Denne ekstra bueformedi bevegelse er meget viktig i tilbakematningsan ordningens funksjon, da den alltid sikrer a stangen 74 trekkes bakover en viss strekning fo å returnere låsen 68 til dens opprinnelige låsti tilstand.

I løpet av kort tid blir hjulets moment for brukt, og det begynner å returnere til sin hvile stilling med det innstilte element som grep ele mentfølingsfingeren som beveget seg til inngrei med forkanten av holdepalen 38. Så snart kraf-ten mellom det innstilte element og elementav-følingsfingeren avtar til en verdi som er mindr< enn den kombinerte kraft av fjærene 70, 120 o§ ie )å le i-i-De

i sn ie et 24 b-)å

ft å 58

b-ia g ;e l-

l-

:r ir

i-

15

k

n Lt

,t :t a ti

a e 0

s a

g e t r e

7

3

121, velter elementavfølingsanordningen. På dette tidspunkt er tilbakematningsanordningen i sin opprinnelige tilstand, slik som vist på fig. 6 og 7, og er klar til å bevirke bevegelse av bære-ren og skrivehodet til den neste tidligere stilling, når operatøren igjen trykker ned tastarmpalen 60 for tilbakematningen.

Det som er av særlig interesse ved utførelsen av formålet for oppfinnelsen er bevegelsesbanen for elementavfølingsfingeren 110. Denne fin-gers bevegelse i rett linje når den beveger seg til samarbeid med bevegelsesbanen for de innstilte elementer, tillater at riktig innføring blir foretatt mellom naboelementer uten å kreve nøyaktig justering av elementmellomrommene. Den utstrakte buede bevegelse av elementav-følingsfingeren når den gripes og beveges av et innstilt element, sikrer at tastarmanordningen blir returnert til sin opprinnelige tilstand. Kraf-ten i hjulet brukes til å bringe tilbakematningsanordningen tilbake gjennom en lang forskyv-ning. Bevegelsen av den stang som forbinder ele-mentavfølingsanordningen og tastarmmidlet for tilbakematningen, er frem og tilbake, men bevegelsen av elementavfølingsfingeren er i alminnelighet rektangulær. I det hele utgjør ele-mentavfølingsanordningen en samlet bevegel-sesoverføring for omformning av radiell bevegelse til longitudinal bevegelse. Tilbakematningsanordningen avføler bare den siste enhet i en rekke grunnleggende trinnmatningsenheter, og den er som sådan ikke påvirket av variasjoner i bevegelse av hjulet under de tidligere ønskede bevegelser som tilsvarer de grunnleggende trinnmatningsenheter. Apparatet er også ansvarlig for bevegelsen, og dets funksjon blir ikke endret i motsatt forhold av forandringer i hastighet, akselerasjon eller kraft som utøves av hjulet.

Den beskrevne tastarmanordning for tilbakematningen byr på mange fordeler. Et definert utløsningspunkt er det sørget for, og når det nåes, blir alle bevegelser under tegn-tilbakematnings-operasjonen utført automatisk i den ønskede rekkefølge.

Claims (7)

1. Tilbakematningsanordning for skrivemaskiner med proporsjonal trinnmatning, hvor tilbakematning av en skrivemaskinvogn (15) styres av en trinnmatningsanordning (22), som omfatter et dreibart hjul (25), langs hvis periferi et antall elementer (27) er anordnet i like avstander fra hverandre og er forskyvbare mellom en innstillingsstilling, i hvilken de rager ut på den ene side av hjulet, og en hvilestilling i hvilken de rager ut på den annen side av hjulet, idet avstanden mellom to nærliggende elementer i innstillingsstilling bestemmer breddetrinnet, og hvor trinnmatningshjulet (25) er anordnet til ved dreining å drive en ledeskrue (18), som i sin tur forflytter skrivemaskinvognen, karakterisert ved et avfølingsorgan (110) som er beliggende inntil elementenes (27) bevegelsesbane, og er anordnet til å forskyves inn i elementenes bevegelsesbane når en tilbakematningstangent (60) nedtrykkes, og å tilbakeføres til utgangsstillingen når et element som befin-

ner seg i inngangsstilling kommer i kontakt med samme, og ved et drivorgan (106) som trer i virksomhet når tilbakematningstangenten (60) nedtrykkes, for dreining av trinnmatningshjulet (25) i tilbakeretningen, inntil et element (27) kommer i kontakt med avfølingsorganet (110).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at et låseorgan (117) er innrettet til fastholdelse av avfølingsorganet (110) i den fremskutte stilling • inntil avfølingsorganet kommer i kontakt med et element (27), idet låseorganet har form av en fjærpåvirket arm som ved sin ene ende er svingbart lagret på en aksel (115) og ved sin annen ende har en kant som rager inn bak avfølingsorganet når dette befinner seg i sin fremskutte stilling.

3. Anordning som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at avfølingsorganet (110) er innrettet til å forflyttes hovedsakelig vinkel-rett på elementets bevegelsesbane og at det med-bringes av et element (27) i innstillingsstilling et forutbestemt stykke før tilbakegangen til utgangsstillingen.

4. Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at tilbakematningstangenten (60) er forbundet med et kraftover-føringsorgan (63) som er anordnet til å føres nedover ved nedtrykning av tilbakematningstangenten og derved dreie en fjærbelastet arm (65), på hvilken en pal (68) er dreibart lagret, så at palen utfører en nedadgående bevegelse når tangenten (60) påvirkes, idet palen er fjærpå virket og forsynt tmed to stoppeflater (71, 72) som griper inn med en kant på en stoppeplate (73) når palen er i hvilestilling henholdsvis i arbeidsstilling, og at palen via et ledd (74) og en avfølingsarm (111) er forbundet med av-følingsorganet (110) for fremskyvning av dette.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivorganet (106) utgjøres av en fjærpåvirket sperrearm som er i inngrep med ett av elementene (27) og som er lagret på en vinkelhevarm (105), som i sin tur via en lenk (99, 100) er forbundet med et kamfølgeorgan (97, 98) for å istandbringe en frem- og tilbakegående bevegelse av lenken.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at kamfølgeorganet (97, 98) ligger an mot en oval styreskive (92) som er anordnet til å dreies en halv omdreining av gangen, når den sammenkobles med en roterende drivaksel (90).

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at styreskiven (92) sammenkobles med drivakselen (90) ved hjelp av en fjærpåvirket kamsperring (93), idet sammen-koblingen styres av en koblingsarm (87) som i sin tur er forbundet med tilbakematningstangenten (60) via en lenkeanordning (63, 82, 86).