NO119481B - - Google Patents

Description

Anordning ved skrivemaskiner for. proporsjonal trinnflyttning.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved skrivemaskiner for proporsjonal trinnflytting omfattende dels et synkront med trinnmatningen dreibart hjul med flere elementer, som hvert er innstillbare i en av to stillinger, og dels organer for avføling av de innstillbare elementers stilling, og hvor der videre er anordnet organer for innstilling av elementenes stilling i overensstemmelse med det for skrivning utvalgte tegn, idet antallet av de elementer som er innstilt i den andre stilling og som forekommer mellom to elementer som.er innstilt i den første stilling, bestemmer hjulets dreievinkel, og derved størrelsen av den til det utvalgte tegn hør-ende trinnflyttingsbevegelse..

Anordninger for å tilveiebringe proporsjonal trinnflytting er tidligere kjent. Tysk patentskrift 1.049.879 viser en slik anordning ved vanlige skrivemaskiner, hvor et antall selektivt innstillbare stoppeorganer samvirker med en flyttingsmekanisme for skrivevalsens flytting i skriveretningen. Ved nedtrykning av en tegntast innstilles et av det valgte tegn bestemt stoppeorgan som begrenser skrivevalsens flytting i samsvar med det valgte tegns bredde.

U. S. -patentskrift 3. 018. 870 viser en annen kjent anordning for å tilveiebringe proporsjonal trinnflytting. Anordningen omfatter et hjul som dreies sybkront med skrivevalsens flytting. På hjulets periferi er anordnet et antall stoppeorganer som etter valg kan innstilles i en første stilling i hvilken stoppeorganene kan sam-virke med en sperrehake, eller en andre stilling i hvilken stoppeorganene uhindret kan passere sperrehaken. Stoppeorganene bringes normalt i den første stilling ved hjelp av særskilte kamorganer. Ved nedtrykning av en tegntast overføres ett eller flere av stoppeorganene til den andre stilling, slik at hjulet kan dreies en av den nedtrykte tast bestemt vinkel. Skrivevalsen som flyttes synkront med hjulets dreining, tillates derved å bevege seg et i forhold til det valgte tegns bredde svarende stykke.

De tidligere kjente anordninger for proporsjonal trinnflytting har visse ulemper. Innstillingen av flyttingsbevegelsens størrelse i forhold til de valgte tegns bredde skjer i forbindelse med skrivningen. Ved de kjente anordninger tilbakestil-les imidlertid organene for styring av trinnmatningens størrelse ved nedtrykning av den etterfølgende tast, slik at informasjoner om trinnflyttingen for de enkelte tegn i den umiddelbart foregående tekst går tapt. Ved korrigeringer f. eks. av skrive-feil i teksten må det derfor slås tilbakeslag på flyttingsenhetsbasis, idet maskinskriveren visuelt må innrette skrivevalsens skrivestilling midt foran det tegn som skal endres. På motsvarende måte må skrivestillingen innrettes visuelt ved tilbake-gang til slutten av rien tidligere skrevne tekst for å kunne fortsette denne.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå disse ulemper ved tidligere kjente anordninger for proporsjonal trinnflytting, særlig ved skrivemaskiner med bare ett utskiftbart skriveorgan.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at elementene bibeholder sine i forbindelse med tegnvalget bibrakte innstillingsstillinger selv om de etter en hel omdreining av hjulet på ny trer inn i elementinnstillingsorganenes virkeområde, hvorved hjulet tjener som hukommelse som lagrer informasjon om trinnflyttingens stør-relse for et i forhold til hjulets lagringskapasitet svarende antall av de umiddelbart foregående, skrevne tegn, og at organene for innstilling av elementene omfatter dels et par innstillingsarmer, som befinner seg på hver sin side av elementene og er innrettet til å påvirkes ved hvert tegnvalg for innstilling av minst ett element i et til ett tegn svarende gruppe elementer, og dels med innstillingsarmene samvirkende innstillingsfremspring, som motsvarer de øvrige elementer i gruppene og som er selektivt innstillbare for påvirkning av de tilhørende elementer, avhengig av det utvalgte tegn.

Fortrinnsvis er elementene pinner som er innstillbare pinnehjulet og som i kombinasjon med innstillbare overføringsorganer er innrettet til å begrense hjulets dreiebevegelse som bibringes trinnflyttingsskruen i en anordning for konstant mo-ment. Trinnflyttingsskruen har en drivforbindelse med holderen på hvilken skriveorganet er montert.

Fordelen ved anordningen ifølge oppfinnelsen er den at den har en hukom-melses- eller lagringsfunksjon som tillater at trinnflyttingsinformasjoner for det siste stykke av den senest skrevne tekst bevares. Dette muliggjør at tilbakeføring kan skje tegn for tegn til en tidligere skrivestilling for korrigering av feilskrift eller liknende. Den ved hjelp av innstilte pinner i pinnehjulet lagrede informasjon styrer derved tilbakeflyttingen tegn for tegn i samsvar med de tidligere skrevne tegns bredde. Manuell innretning av skrivestillingen blir derfor overflødig. Ved at tilbakeflyttingen skjer tegn for tegn istedenfor på flyttingsenhetsbasis. slik som til-fellet er ved tidligere kjente anordinger, oppnås endog en hurtigere funksjon. På tilsvarende måte tillates den lagrede informasjon tilbakeflytting til slutten av den tidligere skrevne tekst og fortsettelse av denne ut fra riktig innstilling på en hurtig og effektiv måte uten behov for manuell innretning.

Ved den fra U. S.-patentskrift 3.018.870 kjente anordning skjer stoppeorgan-ets innstilling ved hjelp av fra hjulets ene side virkende fingerliknende innstillings-organer. For at denne anordning skal virke tilfredsstillende er samtlige stoppeorganer tilbakeført til en forhåndsbestemt referansestilling innen de trer inn i innstillingsorganenes virkeområde. Denne tilbakeføring til referansestillingen skjer ved særskilte tilbakeføringskammer. Tilbakeføringen skjer ved hjulets dreining umiddelbart etter den i forbindelse med skrivingen av det valgte tegn foretatte trinnflytting. Av den grunn går imidlertid informasjonen om trinnflyttingen tapt. Anordningens potensielle lagringsfunksjon utnyttes altså ikke ved den kjente anordning.

Ved at innstillingsorganene utformes alik at samtlige stoppeorganer kan innstilles i for trinnflyttingen nødvendige stillingskombinasjoner, uavhengig av hvilken stilling hvert enkelt stoppeorgan inntar når det trer inn i innstillingsorganenes virkeområde, kan anordningens muligheter som lagringsinnretning utnyttes. En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en forbedret innstillingsmeka-nisme for stoppeorganene. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at organene for innstilling av elementene omfatter dels et par innstillingsarmer, som befinner seg på hver sin side av elementene og er innrettet til å påvirkes ved hvert tegnvalg for innstilling av minst ett element i et til ett tegn svarende gruppe elementer, og dels med innstillingsarmene samvirkende innstillingsfremspring, som motsvarer de øvrige elementer i gruppene og som er selektivt innstillbare for påvirkning av de tilhørende elementer, avhengig av det utvalgte tegn.

Fortrinnsvis er innstillingsarmene innrettet for innover rettet bevegelse i retning mot hverandre og elementene, og at den ene arm innstiller det første element i gruppen i en første stilling, og den andre arm innstiller det siste element i gruppen i den andre stilling.

Med fordel kan innstillingsfremspringene være anordnet på forskyvbare armer som er innrettet til å styres ved hjelp av trekkstenger som er forbundet med de forskjellige taster i tastbordet.

Det er fordelaktig at avfølingsorganene omfatter en sperrehake som stopper hjulets dreiebevegelse når den kommer i berøring med et element som er innstilt i den andre stilling.

De loran nevnte og andre formål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende mere spesielle beskrivelse av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, slik den er vist på de vedliggende tegninger. Fig. 1 er en perspektivskisse sett forfra av en skrivemaskin med proporsjonal trinnflytting og ett enkelt skriveorgan i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er en perspektivskisse sett fra siden av en del av maskinen på fig. 1, og som illustrerer mere i detalj styreapparatet for trinnflyttingen, deri innbefattet pinnehjulet, trinnflyttingsanordningen og pinneinnstillingsanordningen.

Fig. 3 og 4 er snitt tatt langs snittlinjene henholdsvis 3-3 og 4-4 på fig. 2.

Fig. 5 er en lignende skisse som fig. 2, og den viser det bakoverflyttings-apparat som er tilknyttet pinnehjulet. Fig. G er et sideoppriss som viser en del av bakoverflyttings-apparatet og spesielt mekanismen for meddelelse av reverserings-drivbevegelse til pinnehjulet. Fig. 7 er en perspektivskisse sett fra siden av en del av bakoverflyttingsapparatet innbefattet middel for avføling av tilstedeværelsen av en innstilt pinne.

Vi viser nå til tegningen, og til å begynne med til fig. 1. Henvisningstallet

10 betegner generelt en skrivemaskin med apparat for proporsjonal trinnflytting og konstruert i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Skrivemaskinen omfatter et utskiftbart skriveorgan 11 som er avtagbart festet til en montasjestolpe 12. Skriveorganet 11 er montert på en vuggeplate 13, som i sin tur er dreibar ved hjelp av akseltapper 14 på en bærer 15. Bæreren er montert for longitudinal glidende bevegelse på føringsakselen 16 foran en stasjonær skrivevalse 17. Bæreren 15 har en drivforbindelse, ikke vist, med en forlenget ledeskrue 18, som strekker seg generelt parallelt med skrivevalsen 17. Mengden og retningen av vinkelrotasjon som med-deles ledeskruen 18, bestemmer retningen og utstrekningen av trinnflyttings- og bak-overflyttingsbevegelser av skriveorganet 11.

Skriveorganet 11 har generelt form av en avskåret kule, og flere tegn 20 av forskjellig størrelse er arrangert i alminnelighet i horisontale og vertikale rekker. Skrivemaskinen er forsynt med flere tegn-tastarmer, såsom tastarm 21, og flere funksjonstastarmer, deri innbefattet en tegn-ombytnings-tastarm, ikke vist. Hver av tegntastarmene er tilknyttet to av de tegn som er dannet på trykkeelementet, hvor stillingen av tegnombytningstastarmen bestemmer hvilket av de to tegn som velges. Hvis f. eks. bare tastarmen 21 er nedtrykket velges det nedre tegn "h". mens når både tastarmen 21 og tegnombytningsarmen betjenes, blir det øvre tegn eller stort "H" valgt. Skriveorganet 11 er montert for rotasjons- og veltingsbevegelser på vuggeplaten 13. og disse bevegelser styres av tegnvelgeapparater, ikke vist, som reaksjon på tastarmpåvirkning for å bringe et valgt tegn i skrivestilling.

Etter at skriveorganet er dreiet og veltet slik som forlangt for å bringe et valgt tegn i skrivestilling, blir det på vuggeplaten 13 monterte skriveorgan dreiet oppover om akseltappene 14, ved påvirkning av skrivekammen 23 som er glidbart bevegelig montert på føringsakselen 16 for longitudinal bevegelse med bæreren 15. Føringsakselen dreies under hver skrivesyklus ved hjelp av en elektrisk motor som arbeider over passende klutch- og drivapparater, ikke vist, for å bevirke at skriveorganet blir vippet forover mot skrivevalsen 17 og realiserer skriving av det valgte tegn. Skriveorganet faller tilbake fra skrivevalsen og returneres til sin opprinnelige eller utgangsstilling.Ledeskruen 18 blir deretter dreiet for å føre skriveorganet fremover en trinnflyttingsavstand som tilsvarer størrelsen eller bredden av det valgte tegn.

I alminnelighet er en tegn-skrive-operasjonkarakterisert vedtre hovedtrekk. Det første trekk er valget av et tegn og rotasjon og kipping av skriveorganet, slik

det kreves for å bringe det valgte tegn i skrivestilling. Det annet trekk omfatter kipping av skriveorganet mot skrivevalsen for å realisere skriving av tegnet, og det tredje trekk inkluderer fremføringen av skriveorganet en strekning som er proporsjonal med størrelsen eller bredden av det skrevne tegn. Denne oppfinnelse beskjeft-iger seg for det vesentligste med anordningen for utførelse av det tredje trekk, og for å unngå unødvendig kompliserthet ved den foreliggende anvendelse-, er bare det appa-' rat som direkte er tilknyttet trinnflyttingen av skriveorganet (det tredje trekk) vist og beskrevet i detalj. Tegnvalget og skriveapparatet er i prinsippet det samme som det som anvendes i IBM "Selectric" skrivemaskinen.

Trinnflyttingsanordningen for skrivemaskinen omfatter ledeskruen 18 og middel til å rotere ledeskruen i riktig retning og gjennom en forut valgt vinkelstrekning som tilsvarer den trinnflyttingsstrekning som er tilknyttet et valgt tegn. Under skriving eller bevegelser forover blir bæreren 15 og skriveorganet 11 beveget på en tegn-for-tegn-basis fra venstre mot høyre over skrivevalsen 13, når man ser på fig. 1. Når bakoverflytting utføres, beveger skriveorganet seg i motsatt retning på en tegn-for-tegn-basis. I alminnelighet omfatter trinnflyttingsanordningen en anordning 25 for konstant dreiekraft og tilhørende drivmidler som roterer ledeskruen 18 og fører bær eren 15 og skriveorganet 11 i forhold til skrivevalsen 17, trinnflyttings-styreapparatet 26 som har flere innstillbare elementer som definerer en begrenset lagringsanordning, tegn-trinnflyttings-velgeapparat 27 for å styre tilstanden av de innstillbare elementer som reaksjon på tegnvalget, og apparat 28 for å forandre trinnstørrelsen og som sørger for en variabel drivforbindelse mellom trinnflyttings-styreapparatet 26 og ledeskruen 18 for å forandre trinnstørrelsen for skrivingen. Trinnflyttings-styreapparatet 26 påvirkes ved hjelp av tegn-trinnflyttingsvelgeapparatet 27 som reaksjon på tegn eller funksjonsvalg fra maskinskriverens side, for i kombinasjon med apparatet 28 for forandring av trinnstørrelsen, å styre den vinkelbevegelse som med-deles ledeskruen ved hjelp av anordningen 25 for konstant dreiekraft. Under bakoverflyttings-operasjoner blir trinnflyttings-styreapparatet 26 selv drevet for å drive ledeskruen 18 over apparatet 28 for forandring av trinnstørrelsen.

For å lette beskrivelsen og forståelsen av den foreliggende oppfinnelse vil apparatet 25 for den konstante dreiekraft, trinnflyttings-styreapparatet 26, styreapparatet 27 for valg av tegntrinnflytting og apparatet 28 for forandring av trinnstør-relsen sammen med andre hjelpemekanismer bli beskrevet i detalj nedenfor, under særskilte overskrifter med den samlede operasjon og samspillet av de forskjellige instrumenter fremstilt ved slutten av beskrivelsen.

Trinnflyttings- styreapparatet.

I skrivemaskin- og trykketeknikken er det vel kjent å gruppere eller dele tegnene i et tegnsett inn i forskjellige grupper og tildele et forskjellig antall grunnleggende trinnflyttingsenheter til hver slik trinnflyttingsgruppe. De små bokstaver som "i", "1", "punktum" og lignende kan f. eks. bli tildelt to trinnflyttingsenheter, tegn av midlere størrelse som "a" og "n" tre trinnflyttingsenheter og bokstaver som er større som "m" og "w" fire trinnflyttingsenheter. Denne gruppering av tegn anvendes i den viste utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Det vil imidlertid lett forstås at dette arrangement med en slik spesiell gruppering bare er ment som en illustra-sjon, da flere eller ferre enn tre grunnleggende størrelsesgrupper for tegn kan anvendes. Som det vil bli klart av det følgende, er en av de vesentlige fordeler ved den foreliggende oppfinnelse at trinnflyttings-styreapparatet 26 i kombinasjon med apparatet 28 for forandring av trinnstørrelsen kan bli konstruert for å arbeide for nesten et hvilket som helst valgt trinnflyttingssystem med et minimum av forandringer i konstruksjonen.

Vi viser nu til fig. 2-4. Trinnflyttingsstyreapparatet 26 er vist å omfatte

et pinnehjul 30, som er festet til akselen 31. Akselen 31 er festet for rotasjon i en generelt U-formet montasjevinkel 32, som befinner seg i den høyre, bakre del av skrivemaskinen. Pinnehjulet 30 har flere aksialt utragende og i like avstander an-bragte spalter 33, og en uttagning 34 som er anordnet langs omkretsen og har halv-sirkeltormet tverrsnitt. I hver av spaltene 33 er det plass for en pinne 35, hvis

lengde er større enn tykkelsen av pinnehjulet 30, slik at den ene endedel av pinnen rager aksialt utover fra spalten. Hver pinne 35 har et par halvsirkelformede uttag-ninger 36 og 37 i den øvre kant, slik det sees best på fig. 3. I den halvsirkelformede uttagning 34 er anbragt en spiralfjær 38 som strekker seg om pinnehjulet 30. Spiral-fjæren 38 og uttakene 37 og 36 i pinnene 35 definerer et fortanningsmiddel for å holde hver av pinnene i en av to stillinger. Den første eller innstilte stilling av en pinne 35 er når fj;vren 38 ligger i uttagningen 37 og endedelen av pinnen rager utover fra spalten 33 på den venstre side av pinnehjulet, slik som det er vist på fig. 3. En pinne er i sin annen eller tilbakestilte stilling, når fjæren 38 griper uttagningen 36 og en endedel av pinnen strekker seg utover fra den annen eller høyre side av pinnehjulet. Pinnehjulet 30 og de tilhørende pinner 35 definerer en lagringsanordning som har flere lagringselementer som kan innta den ene eller annen av de to stillinger. Avstanden mellom enhver av pinnene 35 definerer en standard eller grunnleggende trinnflyttingsenhet.

Akselen 31 hvorpå er montert pinnehjulet 30, er operativt forbundet over passende gearmidler og apparatet 28 for forandring av trinnstørrelsen med ledeskruen 18. Anordningen 25 for konstant dreiekraft utøver en kraft på ledeskruen, og den søk-er å rotere ledeskruen i retning med urviseren, og som følge herav er pinnehjulet 30 forspent for rotasjon i den retning som er angitt av pilene 39. I tillegg hertil omfatter trinnflyttings-styreapparatet 26 en trinnflyttings-palsammenbygning 40, en pinne-inn-stillingsanordning 41 og bakover-f ly ttingsapparat, som vil bli beskrevet senere.

Trinnflyttings-palanordningen 40 omfatter en trinnflyttingspal 43 som har en langaktig åpning 44, som tjener for montasje av palen for dreining og begrenset longitudinal bevegelse på pinnen 45. Trinnflyttingspalen 43 befinner seg på den ene side av pinnehjulet 30, på en slik måte at spissdelen 46 av palen er innrettet til bare å gripe endene av de innstilte pinner 35 som rager utover fra pinnehjulet, og den griper ikke noen av de pinner som er i tilbakestilt tilstand. Spissdelen 46 av palen er normalt forspent til inngrep med de innstilte pinner ved hjelp av spenningsfjæren 47. En trinnflyttingspal-trippearm 48 er dreibar på pinnen 45 og frar en endedel som ligger over den bakre ende av trinnflyttingspalen 43. Trinnflyttingspal-trippcarmen 48 blir i et øyeblikk dreiet i retning mot urviseren ved hjelp av en kraft som påtrykkes strekk-stangen 49 hver gang en trinnflyttingsoperasjon finner sted. Rotasjon av trinnflyttings-paltrippearmen 48 dreier spissdelen 35, og pinnehjulet kan fritt rotere under påvirkning av anordningen 25 for konstant dreiekraft. Så snart trinnflyttingspalen 43 er frigitt, glir denne del forover på dreiepinnen 45 på grunn av den langaktige spalt 44 og virkningen av fjæren 47. Den bakre ende av trinnflyttingspalen beveger seg fra under-siden av trinnflyttingspal-trippearmen 48, og fjæren 47 dreier spissdelen av palen 46 tilbake til inngrep med de innstilte pinner. Den neste pinne 35, som er i den innstilte tilstand, griper spissen av trinnflyttingspalen 43 og beveger palen bakover inntil for kanten av den forlengede åpning 44 i palen ligger an mot pinnen 45. Dette stopper dreiningen av pinnehjulet 30 og definerer slutten på en forover trinnflyttingsbevegelse av bæreren 15 og skriveorganet 11. Avstanden mellom den innstilte pinne som er grepet av trinnflyttingspalen, og den neste nærmeste innstilte pinne i rotasjons retningen av pinnehjulet, er utstrekningen av vinkelbevegelsen for pinnehjulet under den neste trinnflyttingsoperasjon.

En holdepal 50, som har en spissdel 51, er også montert for dreiebevegelse på pinnen 45 i side-ved-side-forhold til trinnflyttingspalen 43. Holdepalen er innstilt slik at spissdelen av den kan gripe hver av pinnene 35 uansett deres tilstand. Dette realiseres ved å sørge for en spalt 52 langs den ene side av pinnehjulet, og det vil bemerkes at en del av hver pinne alltid er inne i denne spalt. Holdepalen 50 er nød-vendig for bakoverflyttingsoperasjoner, da trinnflyttingspalen 43 ikke er innrettet til å gripe hver av pinnene. Under en trinnflyttingsbevegelse forover griper endedelen av trinnflyttingspal-trippearmen 48 først den bakre ende av holdepalen 50 og løfter spissdelen 51 av den fra inngrep med den innstilte pinne 35. Pinnehjulet 30 fastholdes på dette tidspunkt, da spissdelen av trinnflyttingspalen 43 fremdeles griper den innstilte pinne 35. Endedelen av trinnflyttingspal-trippearmen 48 ligger eventuelt, og etter at holdepalen er blitt fjernet fra inngrep med pinnene, mot den bakre ende av trinnflyttingspalen 43. Tr innflyttings- og holdepalene dreier da i retning mot urviseren som en enhet, og spissdelen 46 av trinnflyttingspalen 43 fjernes fra inngrep med den innstilte pinne 35. Fjæren 47 beveger straks trinnflyttingspalen 43 forover på grunn av en spalt 44, og en nedhengende knast 53 på trinnflyttingspalen 43 beveger seg over en forlengelse 54 på holdepalen. Knasten 53 og forlengelsen 54 definerer en lås som fastholder spissdelen 51 av holdepalen 50 i løftet stilling i forhold til spissdelen 46 av trinnflyttingspalen 43, og hindrer holdepalen 50 fra å falle ned og gripe en pinne 35 før trinnflyttingspalen 43 er blitt returnert til sin opprinnelige stilling. Når trinnflyttingspalen 43 er skjøvet bakover av den neste og nærmeste innstilte pinne 35, slik at forkanten av spalten 44 ligger an mot pinnen, har knasten 53 på denne pal beveget seg fra forlengelsen 54 av holdepalen, og spissen 51 av holdepalen 50 faller ned bak den innstilte pinne som er grepet av trinnflyttingspalen. Trinnflyttingspal-sammenbygningen er igjen i den opprinnelige tilstand, som er vist på fig. 2, og klar til en ny trinnflyttingsoperasjon. Under visse maskinfunksjoner, såsom vognretur og tabulering, er det ønskelig å fjerne både trinnflyttingspalen 43 og holdepalen 50 fra inngrep med pinnen 35 for en lengre tidsperiode, og dette realiseres ved å meddele en drivkraft til den gaffelformede del 55, slik at palfrigivningsarmen 56 beveger seg med urviseren, og palfrigivningsarmen 57 griper og løfter trinnflyttings- og holdepalene.

Pinneinnstillingsanordningen 41 befinner seg direkte foran trinnflyttingspal-anordningen 40, og førstnevnte anordning er ansvarlig for påvirkningen av tegntrinn flyttings-velgeapparatet 27 når operatøren velger et tegn eller en annen maskinfunk-sjon. Pinneinnstillingsanordningen 41 er virksom, så den kan innstille pinnene 35

for å definere den vinkelavstand over hvilken pinnehjulet 30 tillates å rotere under en trinnflyttingsoperasjon. Denne anordning omfatter et par i alminnelighet U-form-ede pinnc-innstillingsarmer 58 og 59, som er montert for dreining på adskilte tapper 60. Hver av armene har en øvre del 61, en vertikalt ragende midtre del 62 og en nedre del 63. Forcndene av de lavere deler 63 av armene 58 og 59 blir spant av spen-ningsfja^ren 64, mens innover rettede forlengelser på forendene av de øvre deler 61

av armene er dreibart forbundet med hverandre og en trekkstang 66. Armen 58 har et innoverrettet pinneinnstillings-fremspring 67, som er dannet på den nærmest lig-gende del 62 av den, og et lignende pinneinnstillings-fremspring 68 er anordnet på

den vertikalt ragende nabodel 62 av pinneinnstillingsarmen 59. Pinneinnstillings-fremspringene 67 og 68 befinner seg på motsatte sider av pinnehjulet 30 og vertikalt adskilt i forhold til hverandre. Armene 58 og 59 og trekk-stangen 66 danner et i alminnelighet U-formet knc-stangsystem, som på beskyttende måte griper om en del av den ytre periferi av pinnehjulet. Når en trekk-kraft utøves på trekks tangen 66. beveger pinneinnstillings-fremspringene 67 og 68 seg innover for å sikre at pinnene 35, som er naboer til disse fremspring, enten fastholdes i eller beveges til forutbestemte tilstander.

Et par pinneinnstillingsmekanismer 70 og 71 er anbragt i beskyttet forhold mellom armene 58 og 59. Mekanismen 70 omfatter et par pinneinnstillings-mellomstykker 72 og 73, som er dreibart forbundet ved hjelp av en arm 75, som i sin tur er dreibart montert på en tapp 76 anbragt mellom tappene 60. En trekkstang 77 er forbundet med mellomstykket 72, mens endene av mellomstykkene 72 og 73 som ligger nærmest tappen 76 er spent ved hjelp av en spenningsfjær 78. Forenden av mellomstykket 72 har et hakk 79. De vertikalt ragende mellomstykker 62 for pinneinnstillingsarmene 58 og 59 har spalter for å kunne motta og føre endene av mellomstykkene henholdsvis 72 og 73. Det vesentlige er at mellomstykkene 72 og 73, armen 75 og trekkstangen 77 definerer en forskyvbar sakslignende forbindelse. Denne forbindelse er forspent av en fjær 87 som er viklet rundt montasjetappen 76, slik at i normal eller unormal stilling av stangen, slik det er vist på fig. 2, er fremspringet 74

på mellomstykket 72 innstilt for å gripe en av de pinner 35 som bæres av pinnehjulet 30, når det utøves en trekk-kraft på trekkstangen 66. - Fremspringet 74 på det annet mellomstykke 73 befinner seg foran pinnehjulet 30, hvorfor det ikke griper en pinne når de bakre ender av pinneinnstillingsarmene 58 og 59 svinger innover. Hvis det imidlertid utøves en trekk-kraft på trekkarmen 77, blir fremspringet 74 på mellomstykket 72 trukket tilbake til en stilling hvori det ikke griper en pinne, og fremspringet 74 på mellomstykket 73 beveges til en stilling hvor det blir operativt tilknyttet pinnen. Koplingen er låst i denne påvirkede stilling på grunn av hakket 7!) i forenden av

mellomstykket 72. Ettersom mellomstykket 72 beveger seg forover, når trekkstangen 77 påvirkes, vil kanten av hakket 79 passere mellomenden 62 av pinneinnstillingsarmen 58, og denne mellomdel blir straks tvunget utover under påvirkning av fjæren 78 for å låse forbindelsen i den påvirkede stilling. Tilstanden av den saksformede forbindelse bestemmes av om det utøves en trekk-kraft eller ikke for å trekke stangen 77, og tilstanden av denne forbindelse bestemmes av om en pinne 35 som befinner seg ved siden av mellomstykkene 72 og 73, fastholdes i eller beveges til en innstilt eller en tilbakestilt tilstand.

Pinneinnstillingsmekanismen 71 er generelt den samme som pinneinnstillingsmekanismen 70, idet den omfatter et par pinneinnstillings-mellomstykker 80 og 81, som hver har et fremspring 83 anordnet på motsatte sider av pinnehjulet. Mellomstykket 81 har også et hakk 79 som utfører den samme låsefunksjon som hakket 79 i mellomstykket 72. En arm 84, som er dreibar om tappen 76, forbinder de motsatte ender av mellomstykkene 80 og 81, og det er sørget for en spenningsfjær 85. Fjæren 87 er viklet om tappen 76 og forspenner pinneinnstillingsmekanismen 71 til den viste stilling. En strekkstang 86 er forbundet med mellomstykket 81, og når det utøves en trekk-kraft på denne stang, beveger fremspringet 83 på mellomstykket 81 seg fra, og fremspringet 83 på mellomstykket 80 beveger seg til operativ pinneinnstillingsforhold til en pinne på pinnehjulet. De midtre deler 62 av pinneinnstillingsstengene 58 og 59

er forsynt med hakk for å motta mellomstykkene 80 og 81 og styre den longitudinale forskyvningsbevegelse av dem.

Som nevnt ovenfor bevirker påvirkning av trekkstengene 77 og 86 forskyvnings-bevegelser av pinneinnstillingsmekanismene 70 og 71, og disse mekanismer låses i sine påvirkede tilstander på grunn av at det er sørget for hakk 79 i endene av mellomstykkene 72 og 81. Det er nødvendig å sørge for et middel til å låse opp pinneinnstillingsmekanismene, og dette realiseres ved å sørge for et par stasjonære stoppere 88 (se fig. 4), anbragt på motsatte sider av pinneinnstillingsmekanismene 70 og 71, og innrettet til å gripe iallfall mellomstykkene 72 og 81.

Som det vil bli forklart senere, beveger de midtre vertikale deler 72 av pinneinnstillingsarmene 58 og 59 seg innover mot hverandre for å bevirke innstillingen av pinnene, og derpå utover forbi sine begynnelses- eller utgangsstillinger. Ettersom pinneinnstillingsarmen, hvorpå et av mellomstykkene er låst, beveger seg utover forbi utgangsstilling, legger mellomstykket seg an mot dets tilhørende stopp 88. Dette frigjør på effektiv måte pinneinnstillingsarmen fra mellomstykket, og pinneinnstillingsmekanismen blir automatisk og straks av fjæren 87 returnert til sin upåvirkede tilstand.

Det vil forstås, at det ovenfor beskrevne arrangement for påvirkning og låsing av pinneinnstillingsmekanismene ikke er det eneste som kan anvendes. Før en pinneinnstillingsoperasjon, vil f. eks. pinneinnstillingsmekanismene kunne bli beveget til sine låste tilstander. Deretter og før innoverbevegelsen av pinneinnstillingsarmene

58 og 59, vil en valgt av pinneinnstillingsmekanismene kunne bli frigitt fra den låste

tilstand ved å utøve en trekk-kraft på de tilsvarende strekkstcnger i overensstemmelse med det tegn som er valgt av operatøren og påvirkningen av vclgeapparatet 27 for tegn-trinnflyttingen.

Når pinnehjulet 30 er i hvile, er lire av pinnene plassert innenfor pinneinnslil-lings-anordningen 41, og disse fire pinner befinner seg direkte foran den innstilte pin-

ne som er grepet av trinnflyttings- og holdepalene 43 og 50. Hvis pinneinnstillings-anordningen er i den stilling som er vist på fig. 2, og en trekk-kraft utøves bare på trekk-stangen 66, vil den første pinne i pinncinnstillingsanordningen, betegnet 35'. bli fast-

holdt i eller beveget til sin tilbakestilte stilling av fremspringet 67 på pinneinnstillingsarmen 58. Den annen pinne 35" vil bli grepet av det virksomme fremspring 74 på mellomstykket 72 og fastholdt i eller beveget til tilbakestilt tilstand. Fremspringet 74

på mellomstykket 73 er i en stilling hvori det ikke kan gripe pinnen 35", da trekk-

stangen 77 ikke er blitt påvirket. Den tredje pinne 35"' ved pinneinnstillings-anord-

ningen, vil bli fastholdt i eller innta en innstilt tilstand, da den er innrettet til å bli grepet av fremspringet 83 på mellomstykket 80. Den fjerde pinne 35"" på pinncinnstillingsanordningen fastholdes i eller beveges til sin innstilte tilstand av fremspringet 68 på den midtre del av pinneinnstillingsarmen 59. Når trekkstangen 66 frigis og pin-neinnstillingsanordningcn returnerer til sin opprinnelige tilstand, vil den første og annen pinne 35' og 35" være i den tilbakestilte tilstand, og den tredje og fjerde pinne 35"' og 35"" vil være i den innstilte tilstand. Tripping av holde- og trinnflyttingspal-

ene 50 og 43 vil tillate pinnehjulet 30 å avansere gjennom en vinkel som tilsvarer tre grunnleggende enheter, da rotasjonen av pinnehjulet ikke stanses før den tredje pinne 35"' som er i den neste, nærmeste innstilte pinne, griper og returnerer trinnflyttingspalen.

Størrelsen av vinkelrotasjonen av pinnehjulet 30 under en trinnflyttingsopera-

sjon reguleres og varieres i overensstemmelse med funksjonen av pinneinnstillingsmekanismene 70 og 71. Hvis trekkstangen 77 trekkes før innover bevegelsen av pinneinnstillingsarmene 58 og 59, så vil pinnen 35" anta en innstilt tilstand og pinne-

hjulet vil rotere et stykke som tilsvarer to grunnleggende trinnflyttingsenheter. Påvirkningen av trekkstangen 86, tilknyttet pinneinnstillingsmekanismen 71, vil bevirke at pinnen 35"' inntar en tilbakestilt tilstand, og en bevegelse av pinnehjulet svarende til fire grunnleggende trinnflyttingsenheter vil finne sted under den neste trinnflyttings-operasjon. Det skal bemerkes at den første pinne 35' alltid er tilbakestilt og den fjerde pinne 35"" alltid er innstilt, hvorved pinnehjulet må bevege seg minst over en strekning svarende til to grunnleggende trinnflyttingsenheter, og kan ikke rotere over en strekning mere enn fire grunnleggende trinnflyttingsenheter under en trinnflyttings-operasjon. Stillingen for trekkstengene 66, 77 og 86 og stillingene for pinnene i pinneinnstillings-anordningen 41 sørger for å skaffe forskjellige antall trinnflyttingsenheter, hvilket er vist nedenfor i tabellform.

Ettersom suksessive trinnflyttingsoporasjoncr linner sted, blir pinnene 3£> pa pinnehjulet 30 avansert på intermitterende måte i pinneinnstillings-anordningcn 41. Det er hensiktsmessig å notere på dette tidspunkt at pinnene ikke automatisk returneres til noen av stillingene etter at en trinnflyttings-operasjon har lunnet sted. Istedenfor dette opprettholder pinnene om omkretsen av pinnehjulet 30 de stillinger som de var blitt innstilt til av pinneinnstillings-anordningen. inntil de igjen blir ført fremover av denne pinneinnstillingsanordning. Pinnehjulet og pinnene definerer en begrenset lagringsanordning som har informasjon som tilsvarer tidligere trinnflyttingsopera-sjoncr som er lagret i den. Dette er meget verdifullt ved utførelse av bakovcrflyttings- og foroverflyttings-operasjoner på en tegn-for-tegn-basis. slik det vil blir forklart senere.

Velgeapparat for tcgntri nn flytting.

Vclgcapparatet 27 lor tegntrinnflytting er vist på fig. 1, og det virker lor å styre påvirkningen av trekkstengene 66. 77 og 86 i pinneimislillingsanordningen 41 i overensstemmelse med det antall grunnleggende trinnflyttingsenheter som er tilknyttet et tegn som er valgt av maskinskriveren. Dette apparat påvirker trekkstangen 49 for å frigi trinnflyttings- og holdepalenc 43 og 50fra inngrep med pinnene 35 som bæres av pinnehjulet 30. Det er sørget for middel til å innlede og styre hjelpemaskinfunk-sjoner såsom trinnflytting, bakovcrflytting. foroverflytting. tcgnombytning og lignende.

Som angitt ovenfor, er hver av tcgntastarmeno 21 tilknyttet to av de tegn som er dannet på skriveorganet 11, og i avhengighet av tegn-ombytningsarmen, ikke vist, som bestemmer hvilket av tegnene som velges når tegntastarmen nedtrykkes. Direkte under hver tegntastarm er anbragt et tegnmellomstykkc 90, og disse mellomstykker er anordnet i linje ved siden av hverandre. Flere tegnvclgerstenger 91 strekker seg tvers over og under tcgnmellomstykkcnc 90. Tegnvelgerstengcne er innrettet til til visse tider å bli grepet og beveget av kodede fremspring 92 på mellomstykkene.

Tcgntastarmenes 21 og meHomstykkcnes 90 funksjon under tegnvelgertrinnet for en skrivcoperasjon kan generelt summeres opp på følgende måte: Når en tegntastarm 21 nedtrykkes, beveger det tilsvarende tegnmellomstykkc 90 seg nedover og låses. Nedoverbevcgcl.se av mellomstykket påvirker en stang, ikke vist, som i sin tur frigir syklusklutchen for å fullføre en drivforbindelse mellom en elektrisk motor og en "filtcraksel" 93. "Filterakselen" 93 dreies gjennom 180 grader og en forlengelse på den griper og beveger forover det nedtrykkedc mellomstykke. Forovcrbc-vegelsen av mellomstykket bevirker rotasjon av visse av tegnvclgerstcngcnc 91 i overensstemmelse med de kodede fremspring 92 på mellomstykket. Tegnvelgcr-stengene 91 påvirker et apparat, ikke vist. for rotasjon og velting av skriveorganet 11 for å bringe det valgte tegn i stilling.

To eller fire enhctstegn trinnflyttings-vclgerstenger 94 og 95 strekker seg

tvers over skrivemaskinens tastbord. De mcllomstykker 90 som er tilknyttet fire grunnleggende enheter, har funksjonsfremspring 96. Når et mellomstykke som tilsvarer et tegn og krever fire grunnleggende trinnflyttingsenheter beveges forover ved rotasjon av "Filterakselen 93". blir den fireenhcters trinnflyttingsstang 95 rotert i retning med urviseren for å trekke en stang 97 som virker over en fleksibel wire 98,

og sørger for påvirkning av trekkstangen 86 i pinncinnstillingsanordningen 41.

Den to enheters tegntrinnflyttings-velgerstang 94 påvirkes på en litt annen

måte, når man sammenligner med det arrangement som anvendes i forbindelse med fireenheters stangen 95. Den toenhcters velgerstand 94 har flere nedhengende faner 100 av forskjellig bredde, og de er innrettet til å bli grepet av fremspring 101 på tegnmellomstykkene 90. Når et fremspring 101 griper en fane 100 som reaksjon på bevegelse forover av et mellomstykke 90, ved hjelp av "filterakselen" 93, blir stangen 94 rotert og en trekk-kraft overføres over wiren 102 på trekkstangen 77 i pinncinnstillingsanordningen 41.

Trekkstangen 66 som styrer innoverbevegelsen av pinneinnstillingsarmenc 58

og 59 og pinneinnstillings-mellomstykkene 72, 73 og 80, 81, må påvirkes under hver pinneinnstillingsoperasjon. En fleksibel wire 103 strekker seg til en låsedel 104 som har en langaktig åpning 105, og cr montert for horisontal og dreiende bevegelse i forhold til en omdreiningspinne 106. Låsedelen 104 er forspent mot baksiden av skrivemaskinen ved hjelp av en fjær 107 og har et trinn 108 som gripes av en avflatct arm på en vinkelarm 109. Den andre arm av den dreibare vinkelarm 109 bærer en kam-følgerulle 110, som griper omkretsen av en pinneinnstillingskam 111, som er montert på en aksel 112 som er drivforbundet med "filterakselen" 93. Under en pinneinnstillingsoperasjon dreier pinneinnstillingsarmen 11 vinkclarmen 109 i retning mot urviseren. Låsedelen 104 beveges mot forsiden av skrivemaskinen, og trekkstangen 66 trekkes med wiren 103 for å påvirke pinncinnstillingsanordningen. Formen av pinnc-innstillingskammen 111 er slik at under tilbakeføringsdelen av operasjonen, beveger låsedelen 104 seg bakover, forbi sin utgangsstilling under påvirkning av fja^rcn 107, inntil forenden av en langaktig spalt 105 griper pinnen 106. Den avflatede arm på vinkelarmen 109 beveger seg da forover og returnerer låsedelen 104 til sin begynnclses-eller utgangsstilling. På denne måte mottar pinneinnstillings-sammenbygningen 41 en

sncppcrtartet tilbakeføringskraft som sikrer åpningen av pinncinnstillingsarmene forbi deres utgangs- eller hvilestillinger, for å låse opp de tidligere påvirkede pinneinnstil-lingsmckanismer.

Under visse skrivemaskinoperasjoner. såsom trinnflytting forover, når det er nødvendig å sløyfe pinneinnstillingsanordningens'10 arbeide, blir en bøyle 115 dreiet i retning mot urviseren for å bevege frigivningsarmen 110. Frigivningsarmen 110 dreier låsedelen 104 i retning mot urviseren om omdreiningspinnen 10fi, slik at drivforbindel-scn mellom denne låsedel og den flate arm av vinkelarmen 109 brytes, og at det ikke sendes noen trekk-kraft til å trekke i stangen 66. Låsedelen 104 beveges bakover under påvirkning av fjæren 107. inntil kanten av spalten 105 griper pinnen 106 og trinnet 108 igjen blir grepet av den flate arm på vinkelarmen 109 under dens bevegelse forover til utgangsstilling. Apparatet for rotasjon av bøylen 115 for sløyfing av pinncinnstillingen vil bli beskrevet i de følgende avsnitt av beskrivelsen. Uvis det ønskes kan frigivclses-armen 116 og armen 104 konstrueres slik at de sikrer at påvirkningen av pinncinnstillingsanordningen sløyfes bare under en arbcidssyklus, uansett hvor lenge bøylen 115 tilbakeholdes i sin roterte tilstand.

Etter at pinncinnstillingsanordningen er blitt påvirket, må trinnflyttings- og holdcpalene 43 og 50 frigis for å tillate pinnehjulet 30 å rotere en vinkelstrckning som tilsvarer antallet av grunnleggende trinnflyttingsenheter som er tilknyttet ct valgt tegn. Akselen 112 bærer også en trinnflyttingskam 117 med hensiktsmessig kontur, og den gripes av trinnflyttingskammcns følgerull 118. som er montert på en arm i trinnflyttingens vinkelarm 119. Den annen arm i trinnflyttingcns vinkelarm 119 er forbundet med en fleksibel wire 120. som strekker seg til strekkearmen 19. Når kamaksclen 112 roteres og etter påvirkningen av trekkstangen 66. mottar strckkstangen 49 en trekk-kraft for å påvirke trinnflyttingspal-anordningen 40. Pinnehjulet 30 roterer inntil den neste innstilte pinne 35 griper og returnerer trinnflyttingspalen 43 til sin opprinnelige stilling.

Når tegnombyttings-mekanismen for skrivemaskinen er påvirket, hvorved øvre tegn velges når tcgntastarmene 21 nedtrykkes, kan det være ønskelig å forandre eller skifte antall grunnleggende trinnflyttingsenheter som er knyttet til on spesiell tastarm. En liten "I" kan f. eks. tilhøre den gruppe med tegn som er tildelt to grunnleggende trinnflyttingsenheter, og den store "L" den tegngruppc som krever tre grunnleggende trinnflyttingsenheter. For å realisere en slik omformning når tegnombyttings-mekanismen er påvirket, er to-enheters tegntrinnflyttings-velgerstangcn 94 montert for tversoverbevcgclsc i forhold til mellomstykket 90, hvorved stillingene for fanene 100 blir forandret i forhold til fremspringene 101 på det tilhørende tegnmellomstykke 90. En dreibar ombyttings-drivakselarm 129 befinner seg på den høyre side av skrivemaskinen, og den gripes ved den ene ende av en to-enheters triiinilyttings-vclgcrstang. Når tegnombyttingstastarmen nedtrykkes, påvirkes en passende mekanisme, ikke vist. for å bevirke en dreiningsbevegelse med urviseren av ombyttingsarmen 122. og skriveorganet 11 roteres over 180° via lappen 123. Bevegelsen av ombyttingsarmen 122 overføres til ombyttings-drivaksclarmen 129 over stangen 124. og to-enheters tegntrinnflyttings-vclgerbøylen 9 1 beveger seg til venstre fra den stilling som er vist på fig. 1. mot den kraft som utøves av bladfjærcn 121.

Virkningen av denne ombytting av den to-enheters velgerstang 94 er å bevege den tynne av fanene 100 til en stilling mellom mellomstykkene. hvor den ikke kan gripes av mcllomstykkc-fremspringene 101. Et mellomstykkcfremspring 101 som griper en tynn fane 100. når tegnombyttingsapparatet ikke påvirkes for å bevirke en trinnflytting på to grunnleggende trinnflyttingsenheter. vil ikke påvirke bøylen 94 når tegnombyttings-mekanismen påvirkes, slik at en trinnflyttingsbevegelse som tilsvarer tre grunnleggende trinnflyttingsenheter finner sted. Dette skyldes det forhold at påvirkning av trekkstangen 66 under hver pinneinnstillingsoperasjon ved låsen 104 av kammen 111 og vinkelarmen 109 automatisk forbereder pinnene ved pinncinnstillingsanordningen for å skaffe en trinnflyttingsbevegelse på tre trinnflyttingsenheter. Hvis det ønskes at det ikke skal finne sted noen forandring i trinnflyttingsbevegelscn. når tegnombyttc-mekanismen påvirkes, da blir fanen 100, som er tilknyttet et spesielt tegnmellomstykke. gjort bred nok, hvorved fremspringet 101 på mellomstykket alltid vil gripe fanen.

I skrivemaskinen er det nødvendig å sørge for mellomrommiddcl for å føre frem bæreren 15 og skriveorganet 11 en forut bestemt strekning uten å bevirke skriving for å skaffe mellomrom mellom ordene og lignende. Slike mellomrom skaffes i det foreliggende tilfelle ved å sørge for en to-enheters mellomromstang 125 og en tre-enheters mellomromstang 126. Påvirkning av mellomromstangen 125 senker tastarmen 127, og denne tastarm påvirker i sin tid et mellomstykke som har et fremspring. En bred fane 100 er tilknyttet to-enheters mcllomromstangens mellomstykke, slik at to-enheters tegntrinnflyttings-velgerbøylen 94 dreies, og den annen pinne 35 i pinncinn-stillings-anordningen 41 fastholdes i eller beveges til sin innstilte tilstand. Tegntrinn-flyttingsvelgerbøylene 94 og 95 blir ikke påvirket når tre-enheters tastarmen 128 er virksom til bare å forbinde "filterakselen" 93 og kamakselen 112 for dreining, hvilket automatisk resulterer i at pinneinnstillingsmekanismen blir forberedt for å skaffe en bevegelse som tilsvarer tre grunnleggende trinnflyttingsenheter.

Trinnflyttings-styreapparatet 26 og tegntrinnflyttings-velgerapparatet 27 er forholdsvis enkle i konstruksjon og behandling. Disse systemer er også meget an-vendelige ved at de kan tilpasses for arbeide med nesten ethvert trinnflyttingssystem med et minimum av konstruktiv forandring. Pinneinnstillings-anordningen 41 og tegn-trinnflyttingsapparatet kan f. eks. utvides eller sammentrekkes ved å inkludere flere eller færre tegntrinnflyttings-velgerbøyler, og pinneinnstillingsmekanismene omfatter hver et par pinneinnstillings-mellomstykker i overensstemmelse med antallet av grunn leggende bevegelser som kreves. Pinneinnstillings-anordningen kan konstrueres slik at det sørges for en grunnleggende eller standard trinnflyttingsbevegelse, som kan til-svare flere eller færre enn tre trinnflyttingsenheter. når filter og kamakselen roteres.

Det er klart at kodingen av mellomstykke-frcmspringcne og fanene på den to-enheters trinnflyttings-velgerbøyle lett kan forandres. En hvilken som helst eller alle tegntrinnflyttings-velgebøylenc kan også bli montert for ombyttingsbcvegelse på en måte som ligner to-enheters bøylen for å tillate et nesten ubegrenset område av forandringer av trinnflyttingsbevegelsen, når tilstands-ombytningsmckanismcn påvirkes. Bakoverflyttingsapparatet.

En av de primære fordeler ved den beskrevne skrivemaskin er at maskinskriv-aren er utstyrt med et middel til bakoverflytting på en tegn-for-tegn-basis. og kan bruke den tidligere trinnflyttingsinformasjon som er lagret i pinnehjulet. Generelt omfatter bakoverflyttingsapparatet et bakovcrflyttings-tastarmmiddcl som, når det påvirkes, påvirker drivmidler for å dreie pinnehjulet 30 i en retning som er motsatt av den retning som er angitt av pilen 39 over økende vinkelstrckninger. som hver svarer til en grunnleggende trinnflyttingscnhet. Den økende bevegelse av pinnehjulet fortsetter automatisk med bæreren og skriveorganet i bevegelse i retning bakover, inntil den nærmest tidligere innstilte pinne på pinnehjulet griper og påvirker pinncav-følingsmidlet. Pinneavfølingsmidlet avenergiscrer drivmidlet for bakover flytti ngsap-paratet, og skriveorganet befinner seg ved den tidligere skrivestilling. Maskinskriverens gjentatte påvirkning av bakoverflyttings-tastarmcn vil automatisk bevege bæreren og skriveorganet i retning bakover til suksessive skrivestillinger.

Bakoverflyttingsapparatet er vist generelt på fig. 1 og 5 - 7. En bakovcrflyt-tingstastarm 130 er anordnet på tastbordet, og en bakoverflvttingstastarmpal 132 er forspent oppover og bakover av en spenningsfjær 133.

Bevegelse nedover av bakoverflyttingstastarmpalen 132 som reaksjon på nedtrykning av bakoverflyttingstastarmen 130, bevirker dreicbevegelse mot urviseren av armen 134 om sin omdreiningspinne 135, da en knast 136 på palen griper armen 134 på dette tidspunkt. Dreiningsbevegelsen av armen 134 resulterer i vertikal bevegelse nedover av låsen 137 på grunn av dreicforbindelscn ved 139 mellom armen 134 og låsen 137. Låsen 137 er forspent for rotasjon mot urviseren uavhengig av armen 134 ved hjelp av fjæren 140, og har et par trinn 141 og 142 som er dannet på dens øvre kant. Trinnene 141 og 142 sørger for anleggs- eller stoppflater, og i bcgynnelsestil-standen for apparatet griper stoppeflaten 141 en stasjonær stoppeplate 143. Den generelt vertikale bevegelse av låsen 137 fortsetter inntil stoppeflaten 141 klarerer den lavere kant av stoppeplaten 143. Fjasen 140 vinder styring, og straks dreier låsen 137 seg mot urviseren, inntil den annen stoppcflate 112 ligger an mot kanten av stoppeplaten 143.

Drciebevegelsen av låsen 137 utfører flere funksjoner samtidig. En stang 144 som er forbundet merl den bakre del av låsen, beveges forover for å påvirke en pinne- avfølingsanordning, som generelt er betegnet med hcnvisningstallet 1415 (fig. 7). og hvis virkemåte vil bli beskrevet mere fullstendig nedenfor. En tvers over pinneav-følingsanordningen gående stang 144 beveger en frcmoverragende arm 147 på låsen 137, griper bakoverflyttingstastarm|xilen 132 og beveger den forover, hvorvedtast-armpalen innstilles og fastholdes ute av drivforbindelse med armen 134. Arbeids-måten er slik at låsen 137 blir effektivt låst og fastholdt i sin dreiende stilling med stoppeflaten 142 i inngrep med den nedre kant av stoppeplaten 143.

Den foroverragende arm 147 av låsen 137 griper en tversovergående knast 148 som er dannet på en mellomstykkclås 149 for å bevege denne del i retning mot urviseren når låsen 137 roterer. Mcllomstykkelåsen 149 er ved 151 dreibart forbundet med et mellomstykke for bakoverflyttingen, og er forspent for bevegelse med urviseren av en spennings f jau- 152. I apparatets normale eller hvilestilling ligger en vertikal-stoppeflate 153 på mcllomstykkelåsen 149 an mot den nedre kant av stoppeplaten 143. slik at mellomstykket 150 fastholdes i sin foroverstilling. Dreining av mellomstykke-låsen 149 ved hjelp av låsen 137, frigir bakoverflyttingsmellomstykket 150, og det er fritt til å bevege seg bakover og nedover under påvirkning av mellomstykkefja^ren 154.

Bakoverbevegelsen av bakovcrflyttings-mellomstykket 150 påvirker en bøyle

155 som i sin tur bevirker dreiebevcgelse av klutch-frigivningsarmen 156. En kluteh 157 gripes slik at en dobbcltlappet bakovcrflyttingskam 158, montert på en kraftdrevet kamaksel 159, roteres 180 grader. En kamkontrollpal 160 er anordnet for å hindre bakoverkrypning av bakoverflyttingskammen 158 og den derav følgende støy. Klutehcn 157 og det middel som anvendes for å påvirke denne, er likedan som det arrangement som anvendes i IBM "Selcetrie" skrivemaskinen, og de som ønsker en mere detaljert forklaring av konstruksjonen og virkemåten henvises til den ovenfor nevnte instruksjons-håndbok, spesielt til sidene 79 til 90.

Bakoverflyttingskammen 158 gripes av en kamfølgerrullc 161, som bæres ved den øvre ende av en dreibar kamfølgerarm 162. Kamfølgerrullen 161 vil bevege seg først bakover og derpå forover, ettersom bakoverflyttingskammen 158 roteres, og denne bevegelse overføres over vinkelarmen 163 til en stang 164. Bevegelsen av stangen 164 påvirker en mekanisme som skal beskrives senere, og som bevirker rotasjon av pinnehjulet 30 i bakoverflyttings-retning. Kamfølgerarmen 162 selv har en kamflatc 165 som over en kamfølgcr 166 og tilbakcstillings-vinkelarmen 167 for bakoverflyttings-mellomstykket, virker til å bevege bakoverflyttings-mellomstykket 150 forover og tilbake til dets opprinnelige stilling mot virkningen av mellomstykkefja-ren 154. For-overbevegelse av bakovcrflyttings-mellomstykket 150 fører mcllomstykkelåsen 149 til en stilling hvor dets stoppeflate 153 innstilles forover av stoppeplaten 143. Uvis imidlertid låsen 137 fremdeles er i sin roterte stilling, er stoppeflaten 153 under stoppeflaten 143 på grunn av stillingen av låsearmen 147, og mellomstykket 150 er fritt og kan bevege seg bakover under påvirkning av fja>ren 154 til igjen å bevirke drei ning av bakoverflyttingskammen 158 og forårsake påvirkning av mekanismen for fremover fø ring av pinnehjulet 30 en ny grunnleggende trinnflyttingsenhet i retning bakover. Pinnehjulet blir automatisk dreiet suksessive vinkelstrckninger, som hver svarer til en grunnleggende trinnflyttingsenhet, inntil låsen 137 er vendt tilbake til sin opprinnelige tilstand, hvorved mcllomstykkelåsen 145) kan gripe og bli låst på stoppeplaten 143 for å hindre ytterligere bevegelse bakover av bakovcrflyttings-mellomstykket 150.

Den mekanisme som er forbundet med stangen 164 for dreining av pinnehjulet. er vist på fig. 6 og omfatter en vinkelarm 165) festet på akselen 31. hvorpå pinnehjulet er montert. En bakover flyttings pal 165) er dreibart knyttet til en arm på vinkelarmen 168, og palen er forspent av fjæren 170 til inngrep med pinnene 35 som bæres av pinnehjulet. Bakoverflyttingspalen 165) er anbragt over omkretskantspaltcn 52 i pinnehjulet 30, slik at den er innrettet til å gripe hver av pinnene 35 uansett deres stilling. En trekk-kraft på stangen 164 dreier vinkelarmen 168 med urviseren, og bakoverflyttingspalen 16!) beveger pinnehjulet med urviseren (motsatt av den retning som er angitt ved pilen 39) en vinkelstrekning som er tilstrekkelig til at holdepalen 50 beveger seg over og griper den neste av pinnene i retning bakover. Holdepalen 50 fastholder pinnehjulet i denne stilling mot kraften som utøves av anordningen for konstant dreiekraft over ledeskruen 18 og apparatet 28 for forandring av trinnstørrelsen, selv om pinnen på pinnehjulet ikke er innstilt, da som tidligere forklart, holdepalen 50 er innrettet til å gripe hver av pinnene 35 uansett deres stilling. Rcturbevegclse mot urviseren av vinkelarmen 168 trekker bakoverflyttingspalen 169 over en av pinnene, og denne pal er igjen klar til å føre pinnehjulet videre i retning av bakoverflytting en vinkelstrekning som tilsvarer den grunnleggende trinnflyttingsenhet.

Pinneavfølingsanordningen 145 er montert pa den ene side av en vinkel 32 og omfatter en avfølingsfinger 171 dannet på og båret av en avfølingsarm 172. Avfølings-fingeren 171 er bevegelig forover inn til og derpå bakover fra bevcgclsesbanen for de innstilte pinner 35, som barres av pinnehjulet ved en stilling som befinner seg direkte foran trinnflyttings- og holdepalene 43 og 50. Avfølingsfingercn 171 beveges inn i bevcgclsesbanen for dc innstilte pinner ved begynnelsen av en bakoverflyttings-operasjon, som reaksjon på påvirkningen av bakovcrflyttings-tastarmmidlet, og gripes av den neste innstilte pinne, når pinnehjulet beveges i retning av bakoverflytting. Den innstilte pinne beveger pinneavfølingsfingcrcn 171, og denne virker til å avslutte en bakoverflyttingsoporasjon med skriveorganet innstilt i en tidligere skrivestilling. Videre blir avfølingsfingercn automatisk trukket tilbake fra bevcgclsesbanen for dc innstilte pinner.

Som nevnt ovenfor utøver bevegelsen mot urviseren av låsen 137, når bakoverflyttings-tastarmen 130 nedtrykkes, en trekk-kraft på stangen 144. Foroverbcvegelse av stangen 144 dreier en arm 173 med urviseren om en eksentrisk montert drciepinne 171. Kn forhøyning 176 på den nedre ende av armen 173 griper straks cn forlengelse 177 pa pinneavfølingsarmen 172, og pinnoavfølingsfingeren 171 føres frem og inn i bevcgclsesbanen for de innstilte pinner som bæres av pinnehjulet, mot påvirkningen av fjæren 175. Pinncavfølingsfingercn 171 beveges i en rett linje på grunn av konstruksjonen av de deler som omfatter den løst monterte pinneavfølingsfiriger 172 i forhold til dreiepinnen 174 og den glidende forbindelse av pinneavfølingsarmen 172 i forhold til montasjen av tappen 178. Ettersom pinncavfølingsfingercn 171 fullfører sin rettlinjede bevegelse inn i bevcgclsesbanen for de innstilte pinner, faller forenden av en lås 179 ned bak denne finger under påvirkning av spenningsfjæren 180.

Fingeren 171 fastholdes i bevcgclsesbanen for de innstilte pinner av låsen 179 ettersomøkende bevegelser bakover av pinnehjulet automatisk finner sted. Fingeren 171 blir eventuelt grepet av den neste nærmeste innstilte pinne 35 i retningen bak-

over, og avfølingsfingercn 172 dreies mot urviseren om dreiepinnen 174. Armen 173 blir også dreiet i denne retning på grunn av inngrep mot den tversovergående knast 182 på armen 173 av spissen 181 på pinneavfølingsarmen 172. Dette bevirker at det over stangen 144 på låsen 137 utøves en trekk-kraft bakover, som cr større enn den kraft som utøves av spenningsfjæren 140 som søker å fastholde låsen i sin låste tilstand. Låsen 137 beveges bakover inntil anleggsflaten 141 klarerer den nedre kant av stoppeplaten 143 og beveger seg derpå vertikalt under den kombinerte påvirkning av hårnålfja>ren som gliper armen 134 og trekk-kraften på stangen 144, inntil den er ført tilbake til sin opprinnelige tilstand med stoppeflaten 141 i inngrep med stoppeplaten 143. Dette tillater mellomstykkelåscn 149 å vende tilbake, når bakovcrflyttings-mellomstykket 150 cr returnert forover, en kort stund etterpå under påvirkning av ti 1 — bakestillingsvinkclarmcn 167 for bakovcrflyttingsmellomstykket og avslutter tegnbak-overflyttingsoperasjonen. Forlengelsen 136 av tastarmpalen 132 tillates også å re-turnere til sin opprinnelige drivende forbindelse med armen 134 ved hjelp av fjæren 133, enten automatisk eller hver gang operatøren frigir bakoverflyttingstastarmen 130.

Avfølingsfingercn 171 beveger seg i en bue om tappen 178 ettersom pinneavføl-ingsarmen 172 roterer i en retning mot urviseren, når denne finger gripes av en innstilt pinne. Pinncavfølingsfingercn kan eventuelt nå et punkt hvor den ikke lenger gripes av låsen 179. Balansen mellom fjærkreftene for fjierene 175, 180 og 140 og de dynamiske krefter som genereres mellom den innstilte bcvegelsespinne 35 og avføl-ingsfingercn 171 er slik, at pinneavfølingsanordningen 145 ikke straks gir etter. Pinnehjulet 30 utsettes for dynamisk overskudd, og det er ikke før pinnehjulet begynner å re-turnere fra sin overskuddsstilling mot dens endelige hvilestilling med den innstilte pinne returnert mot holdepalen 50, at fjærkreftene vinner styring og beveger avfølingsfingercn 171 fra bevegelsesbanen for de innstilte pinner for å overvinne pinneavfølingsanordningen. Pinneavfølingsanordningen er igjen i sin opprinnelige tilstand, og klar til en ny arbeids-syklus, når bakoverflyttings-tastarmen 130 nedtrykkes.

Det vil være klart at bakoverflyttingsapparatet byr på mange fordeler. Apparat- ct cr slik arrangert at når operatøren en gang trykker ned bakoverflyttings-tastarmen under ct endelig og definert trippepunkt, finner elet sted en bakoverflyttingsoperasjon på en automatisk og uavbrutt måte. Maskinskriveren kan ikke stoppe eller ufrivillig avbryte en bakoverflyttingsoperasjon. når den en gang er blitt innledet eller påvirke bakoverflyttingsapparatet på en måte hvorved bare en del av dc nødvendige trinn blir fullført. Skriveorganet og bæreren beveges i økende trinn som hvert tilsvarer en grunnleggende trinnflyttingsenhet i retning bakover, inntil den nærmeste tidligere skrivestilling er nådd. Tidsforløpet og arrangementet av elementene er slik at skriveorganet alltid stopper ved en stilling som svarer til en tidligere skrivestilling. Den rettlinjede bevegelse av avfølingsfingercn sikrer at en riktig innføring foretas i de små rom mellom pinnene, men dog sørger konstruksjonen av systemet for buet bevegelse av avfølingsfingercn når denne gripes av en innstilt pinne. Dette skaffer en relativt stor og utstrakt bevegelse for påvirkning av forbindelscsstangcn 144 og låsen 137, men eliminerer nødvendigheten av nøyaktig regulering av pinnene og bakoverflyttingsapparatet i forhold til hverandre. Videre cr bakoverflyttingsapparatet primært ansvarlig for forskyvningen av de innstilte pinner og cr ikke følsom for forandringer i hastighet eller akselerasjon av pinnehjulet.

Fr cm over flytti ngsapparat.

Ved den normale bruk av bakoverflyttingsapparatet ved rettelse av feil. vil skriveorganet og bæreren bli beveget i bakoverflyttingsretning på en tegn-for-tegn-basis. inntil skriveorganet er ved den tidligere skrivestilling som tilsvarer det feilaktige tegn. Feilaktige tegn blir da rettet ved utviskning eller overstrykning. Det ønskes nå å føre skriveorganet og Ixrrcren til den siste eller lengst bortliggende skrivestilling. slik at normal skriving kan gjenopptas. Pinnehjulet 30 inneholder tegn-trinnflyttingsinformasjon svarende til hver av tegnvelgeropcrasjonene og skrivestillingcne som befinner seg mellom den skrivestilling som tilsvarer det feilaktige tegn. hvor skriveorganet befinner seg, og den siste eller lengst bortliggende skrivestilling.

Dette tillater at skriveorganet blir ført frem på en tegn-for-tegn-basis ved å påvirke trinnflyttingsanordningen 40, idet man sløyfer funksjonen av pinncinnstillingsanordningen 11.

En foroverllyttingstastarm 185 på skrivemaskinens tastbord har et kroklign-ende fremspring 185 som griper pinneinnsti 1 lings-sløyfningsbøylen 115, slik som vist på fig. 1. Bevegelse nedover av forovcrtrinnflyttings-tastarmen 185 bevirker rotasjon av pinneinnstillings-sløyfningsbøylen 115 som griper og trykker ned to-enheters trinnstangens tastarm 127. Som ct resultat herav utøves det en trekk-kraft over en fleksibel wire 120 på trekkstangen'I!), slik al trinnflyttingsanordningen 40 påvirkes. Rotasjon av pinneinnstillingsforhindringsbøylen 115 hindrer pinncinnstillingsarmenc

58og 59 Ira å svinge innover, slik som forklart tidligere. Gjentatte påvirkninger av forovor-trinnflytlingslaslarmen 185 bevirker at skriveorganet går fremover på en tegn-for-tegn-basis til den siste skrivestilling. Det bemerkes at det tidsødendc og kjedelige arbeide med plassering på linje, og som i alminnelighet er knyttet til fei 1 — retning i alminnelige skrivemaskiner med proporsjonal trinnflytting, cr fullstendig eliminert på grunn av bruken av lagret trinnflytlingsinformasjon som tillater bakovcrflytting og forovcrflytting på legn-for-tcgn-basis.

Apparat for forandring av trinnstørrelse.

Apparatet 28 for forandring av trinnstørrelsen er anbragt mellom ledeskruen 18 og trinnflyttings-styreapparatet 2(i, og sørger for et regulerbart gear for regulering av den avstand som bæreren 15 og det utskiftbare skriveorganet 11 beveger seg for hver grunnleggende trinnflyttingsenhet. Mens trinnflyttingsapparatet 26 definerer det absolutte antall grunnleggende trinnflyttingsenheter som er tilknyttet en trinnflyttings-operasjon. bestemmer apparatet 28 for forandring av trinnstørrelsen og som styres av operatøren, den aktuelle distanse som bæreren 15 og skriveorganet 11 beveger seg. Dette apparat skaffer operatøren et middel til å forandre trinnflyttingcns trinnstørrelse for å variere utseendet av det skrevne materiale med det samme skriveorgan eller tillate skriving ved hjelp av typcarter av forskjellig størrelse og som finnes på forskjellige skriveorganer. Relativt små tegn som danner en spesiell tvpcart. vil f. eks.

i alminnelighet bli skrevet med en større trinnstørrelse (et større antall tegn på en forut bestemt strekning) enn forholdsvis store tegn, som danner en annen skriftart. Virkemåte og konklusjon.

Den samlede virkemåte for den skrivemaskin som cr beskrevet her skulle nå synes klar. Når en maskinskriver velger ct tegn ved å påvirke en tegntastarm. påvirker tegntrinnflyttingsvelgerapparatet 27 pinncinnstillingsanordningen 11 for å bevege pinnene i overensstemmelse med det antall grunnleggende trinnflyttingsenheter som er knyttet til det valgte tegn. Trinnflyttingspalanordningen 40 påvirkes da for å tillate dreining av pinnehjulet 30 i overensstemmelse med avstanden mellom innstilte nabopinner. Bevegelsen av pinnehjulet 30 overføres over apparatet 28 for forandring av trinnstørrelsen for å bevege bæreren 15 og skriveorganet 11 gjennom en trinnflyttingsavstand som er bestemt ikke bare av bevegelsen av pinnehjulet, men også av innstillingen av trinnstørrelses-velgerarmen 216. Anordningen for konstant dreiekraft roterer ledeskruen 18 for å bevege bæreren og skriveorganet, og fastholder en i det vesentlige konstant dreiekraft på ledeskruen.

Av spesiell interesse er det forhold at pinnehjulet 30 og pinnene 35 skaffer en begrenset lagringsanordning for tidligere trinnflyttingsinformasjon. Skrivemaskinens lagringsevne tillater at bakoverflvtting og fremoverflytting blir utført på en tegn-for-tegn-basis. Det brysomme og tidsspillende visuelle arbeide med å bringe tegnene på linje, og som karakteriserer bakoverflvtting og foroverflyttingsoperasjoner med mere konvensjonelle skrivemaskiner med proporsjonal trinnflytting, er eliminert.

Claims (4)

1. Anordning ved skrivemaskiner for proporsjonal trinnflytting omfattende dels ct synkront med trinnmatningen dreibart hjul (30) med flere elementer (35), som hvert er innstillbare i en av to stillinger, og dels organer (43, 40) for avføling av de innstillbare elementers stilling, og hvor der videre er anordnet organer (41) for innstilling av elementenes stilling i overensstemmelse med det for skrivning utvalgte tegn, idet antallet av de elementer (35) som er innstilt i den andre stilling og som forekommer mellom to elementer som er innstilt i den første stilling, bestemmer hjulets dreievinkel, og derved størrelsen av den til det utvalgte tegn hørende trinnflyttingsbevegelse, karakterisert ved at elementene (35) bibeholder sine i forbindelse med tegnvalget bibrakte innstillingsstillinger selv om de etter en hel omdreining av hjulet (30) på ny trer inn i elcmcntinnstillingsorganenes (41) virkeområde, hvorved hjulet (30) tjener som hukommelse som lagrer informasjon om trinnflyttingens størrelse for et i forhold til hjulets (30) lagringskapasitet svarende antall av de umiddelbart foregående, skrevne tegn. og at organene (41) for innstilling av elementene (35) omfatter dels et par innstillingsarmer (58, 59), som befinner seg på hver sin side av elementene og er innrettet til å påvirkes ved hvert tegnvalg for innstilling av minst ett element i et til ett tegn svarende gruppe elementer, og dels med innstillingsarmene (58, 59) samvirkende innstillingsfremspring (74), som motsvarer de øvrige elementer i gruppene og som er selektivt innstillbare for påvirkning av de tilhørende elementer, avhengig av det utvalgte tegn.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at innstillingsarmene (58,

59) er innrettet for innover rettet bevegelse i retning mot hverandre og elementene, og at den ene arm (58) innstiller det første element (35) i gruppen i den andre stilling, og den andre arm (59) innstiller det siste element (35) i gruppen i den første stilling.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at innstillingsfrcmspringcne (7 1) er anordnet på forskyvbare armer (72, 73) som cr innrettet til å styres ved hjelp av trekkstenger (77, 86) som er forbundet med dc forskjellige taster i tastbordet.

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at avfølings-organcne omfatter en sperrehake (13) som stopper hjulets (30) drcicbevegelsc når den kommer i berøring med et element som er innstilt i den første stilling.