NO153831B - Vanningssystem for dyrkningsflater. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens o mråde

Den foreliggende oppfinnelse angår et system for vann-

ing av vekstflater, hvor vannet tilføres unnenifra i forhold til de vekster som skal dyrkes.

Teknikkens stand

Ved dyrking av vekster på store vekstflater er det et problem samtidig å oppnå jevn vanning av vekstene. På åpen mark foretas vanningen ved hjelp av omfattende vannings-

anlegg med rørsystemer og spredere, og sprederne må fra tid til annen flyttes når et område av vekstflaten er blitt tilstrekkelig vannet, mens andre områder mangler fuktighet. Det er således et tidkrevende arbeide som krever nøye oppfølging å sørge for at hele vekstflaten får korrekt vanning.

Det finnes også store vekstflater, f.eks. vekstbord

eller vektsbenker såvel på åpen mark som i veksthus, hvor vanningen foretas unnenifra, dvs. under de planter som skal dyrkes eller de frø som skal spire. Slike systemer er be-skrevet f.eks. i US patentskrift 3305968 og vest-tysk publisert patentsøknad 2065768. Ifølge US patentskriftet anvendes dyrkningskasser med tett bunn, hvor ciyrkningsbrett er opphengt fra kassens øvre sidevegger og på tvers av kas-

sens lengde. Brettene er forsynt med hull og har derfor form av et gitter. Absorberende dyrkningsmediaput^r er anbragt på gitteret, og mellom gitteret og dyrkningskassens bunn er eventuelt næringsmiddelholdig vann ifylt, slik at dyrknings-putene av absorberende materiale, f.eks. av bomull, når de hviler på brettet, vil være istand til å suge opp vannet som er fylt til et nivå på høyde med brettets underside.

Ifølge den vest-tyske publiserte patentsøknad 2065768 anbringes potter i en dyrkningkasse, og pottene er hevet fra dyrkningskassens bunn ved hjelp av knaster på kassebunnen og som pottene hviler på. Pottene er nedentil og i en viss avstand oppad langs deres vegger forsynt med hull, og vann fylles i dyrkningskassen slik at det står et stykke opp på pottenes vegg, hvorved vann vil bli suget opp i pottene gjennom hullene.

Det er en ulempe ved disse anordninger at vekstene risikerer å bli utsatt for en for høy fuktighet, og dessuten at systemene innbefatter et forholdsvis omstendelig vann-sirkulasjonssystem for å opprettholde det nødvendige vann-nivå i dyrkningskassene.

Fra vest-tysk publisert patentsøknad 2850764 er et sirkulasjonssystem for vanning av potteplanter kjent, hvor plantepottene hviler på et vekstbord som har en skråstilt flate som fortrinnsvis er dekket av en vanningsmatte. Flaten kan skråne nedad fra midten ut mot sidene, den kan skråne nedad fra en side mot den annen eller den kan skråne fra begge sider henimot midten av vekstbordet. På den skråstilte flate skal en konstant flytende vannfilm opprettholdes. Som nevnt er flaten fortrinnsvis dekket med en vanningsmatte som skal sørge for en jevn fordeling av vannet som tilføres flaten. Vanningsmatten blir tilført vann enten fra midten slik at matten vil ta opp vann og transportere dette henimot begge sider av vekstbordet, eller matten blir til-ført vann fra den ene og høyeste side slik at en vannfilm vil dannes på matten og flyte henimot den annen,lavere side. Hvis flaten faller fra begge sider henimot midten, vil vann bli tilført langs de to høyere anordnede sider av matten slik at en vannfilm vil dannes som flyter nedad henimot midten. Overskuddsvann blir oppsamlet i dertil egnede renner, enten ved at mattene dypper ned i rennene eller ved at de overdekker rennene mens et sug dannes i rennen under matten. Plantepotter som befinner seg på vanningsmatten, vil være forsynt med hull i bunnen slik at vann vil bli suget opp i pottene. Anvendelse av skråstilte flater med en dekkende vanningsmatte byr imidlertid på forskjellige ulemper hva gjelder å oppnå en jevn fordeling av vannet, og ifølge den vest-tyske patentsøknad skal dette problem løses ved at vann-strømningsretningen på den skråstilte flate velges slik at strømningsveien blir kort, fortrinnsvis 2 meter eller kortere.

Ved andre kjente sirkulasjonsmetoder for vanning av store veksthusbord som er dekket med en vanningsmatte, må bordene være hellende i lengderetningen og ha en nøyaktig horisontal stilling i bredderetningen. For å oppnå vanning av alle potter som befinner seg på dyrkningsflaten, må en vannfilm dannes over hele bordets bredde og i kortere tid også over hele bordets lengde. For å oppnå dette må store vannmengder tilføres ved begynnelsen av bordet eller det benyttes flere vannutløpsåpninger som er fordelt over hele bordflaten. I begge tilfeller dannes en vannfilm som har oppstuvningsområder og hvis jevnhet ikke lar seg regulere.

På grunn av slike dyrkningsbords bredde og lengde oppstår ofte på disse ujevnheter hvortil vannet enten ikke kommer frem eller.hvor vannet blir stående. Dette kan skyldes bygningstekniske mangler, fundamentsenkninger eller material-vridninger etc. Derved blir noen potteplanter ikke eller bare dårlig fuktet, men andre blir for sterkt fuktet slik at det kan dannes et bunnslam i pottene med derav følgende rot-beskadigelse for vekstene.

Det er kjent på dyrkningsbord med vanningssystemer av den sistnevnte type å anvende tykke vanningsmatter for å oppnå en tilnærmet tilfredsstillende fordeling av vannet. Men selv ikke anvendelse av tykke vanningsmatter vil oppheve de ovennevnte mangler. Innen områder som er mettet med vann oppstår ingen kapillarkraft i vanningsmattene, og i andre områder vil kapillarkraften ikke være tilstrekkelig til å suge vannet ut fra eventuelle fordypninger og tilføre vannet til de tørre steder i et slikt omfang at det fås en jevn vanning av hele dyrkningsflaten. Det er for å unngå at vannet blir stående i fordypninger i dyrkningsflaten at denne ifølge den videre utførelsesform ifølge den ovennevnte vest-tyske patentsøknad 2850764 er blitt skråstilt. Dette inne-bærer imidlertid flere ulemper. Fremstillingen av dyrkningsbordene blir mer omstendelig, det rent gartnermessige arbeid blir ubekvemt, plantene vil vokse skjevt i forhold til horisontalplanet, og vannet vil flyte sterkt helningsorientert og vil således kunne holde seg vekk fra de høyere deler av dyrkningsflaten.

Det finnes også kjente systemer hvor dyrkningsflater

er dekket med en vanningsmatte og hvor vannet tilføres oven-fra slik fordelt over dyrkningsflatens overflate at en tilnærmet jevn vannfordeling vil fås i vanningsmatten. Vannings-

rør må da anordnes fordelt i et egnet mønster over selve dyrkningsflaten, men likevel vil vannet som fra vannings-rørene faller ned på vanningsmatten, ikke fordele seg tilstrekkelig jevnt til at et tilfredsstillende resultat vil oppnås. Det er dessuten kostbart og arbeidsmessig hindrende å ha slike vannfordelingsrørsystemer over dyrkningsflåtene.

Oppfinnelsens formål

Det tas ved den foreliggende oppfinnelse sikte på å

ungå de ovennevnte mangler ved den kjente vanning av store dyrkningsflater, idet vanningssystemet ifølge oppfinnelsen funksjonerer perfekt også for horisontale dyrkningsflater oa fører til en meget hurtig jevn fordeling av'vann over hele dyrkningsflaten.

Kortfattet beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen angår således et vanningssystem for dyrkningsflater under tilførsel av vann til dyrkningsvekstene unnenifra, hvor dyrkningsflaten nå et vanntett underlag er forsynt med en vanningsmatte , og systemet er særpreget ved at det vanntette underlag omfatter en vannfast kanalelementplate med parallelle kanaler som er lukket oventil og nedentil og innbyrdes skilt fra hverandre, idet kanalelementplaten på den flate som er vendt mot vanningsmatten, er forsynt med mikroriss eller mikrohull som trenger ned til de enkelte kanaler, slik at vann som tilføres ved kanalelementplatens åpne ender,' vil suges inn i kanalene og fra kanalene opp gjennom mikrorissene eller mikrohullene og opp i den pålagte vanningsmatte.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen med beste utførelsesform

Det foreliggende vanningssystem er blitt utprøvd for store dyrkningsbord hvert med en horisontal dyrkningsflate på 1,2 m x 10,0 m = 12 m 2, og kanalelementplaten ble lagt på dyrkningsbordets dyrkningsflate slik at den fullstendig dekket denne og slik at kanalene i kanalelementplaten forløp parallelt i samme retning som dyrkningsbordets lengde. Ved hver kortende av dyrkningsbordet ble en vannrenne bygget opp slik at kanalplatens kanaler befant seg i åpen kommunikasjon med vannet i vannrennene. På kanalplaten hvis overflate var forsynt med parallelle tverrgående mikroriss i en avstand av 10 cm fra hverandre, ble en tørr,vanlig glassfiberfUt-vanning smatte med en tykkelse på 0,5 mm anbragt, og da vann ble fylt i vannrennen ved den ene kortende av dyrkningsbordene, ble vannet meget hurtig suget inn i kanalplatens kanaler og derfra opp gjennom mikrorissene og fordelt jevnt i hele vanningsmatten slik at denne hadde jevn fuktighet over hele sin flate.

Tiden fra vann ble fylt i den ene vannrenne ved dyrkningsbordets ene kortende til den tørre vanningsmatte jevnt hadde tatt opp vann over hele sin flate, dvs. 1,20 m x 10 m = 12 m 2, dreiet seg cm ca. 60 sekunder, og det var bemerkelsesverdig at fuktighetsinnholdet i hele vanningsmatten hele tiden holdt seg konstant så lenge vann befant seg i vanningsrennen med et vannspeilnivå som lå ubetydelig over nivået for overkanten av kanalene i kanalelementplaten.

Plantepotter med hull i bunnen og med ifylt tørr dyrknings-jord ble plassert jevnt fordelt på vanningsmatten slik at plantepottene nesten berørte hverandre innbyrdes, og fuktighets-prøver som ble tatt av jorden i plantepottene efter 15 minut-ters kontakt med vanningsmatten viste tilnærmet det samme fuktighetsinnhold for samtlige plantepotter.

Den for dette forsøk anvendte kanalelementplate var en kanalelementplate av den type som er vanlig for emballerings-formål og besto av sortpigmentert polypropylenplast med kanaler med en innvendig bredde av 4 mm og en innvendig høyde av 4 mm. Selve kanalelementplaten hadde en tykkelse av 5 mm, dvs. at kanalene oventil og nedentil var dekket av en plate med en tykkelse av ca. 0,5 mm, og kanalene var skilt fra hverandre med parallelt forløpende skillevegger også med en tykkelse av ca. 0,5 mm. Slike "bølgeplastplater" er vanlig til-gjengelige i handelen og lages i ett stykke, og en slik kvalitet selges under handelsbetegnelsen Pol-papp.

Enhver kanalelementplate med tilstrekkelig vannbestandig-het. kan anvendes for systemet ifølge patentsøknaden, og slike kanalelementer har en bølgepapplignende oppbygning.

Med vanningsmatte skal her forstås en matte av et vann-bestandig materiale med sterk vannoppsugingsevne. Matten kan ha tykkelser varierende fra 0,1 mm og opp til 10 mm, og kan utgjøres av sugende papirmatter, plastfibermatter eller matter av andre vannbestandige fibre. Fortrinnsvis anvendes imidlertid en vanlig glassfibermatte av fibre med vilkårlig orientering da en slik matte har vist seg ikke bare å be-

virke en momentan oppsuging av vann, men også er meget vannbe-standig og meget lett å rengjøre dersom fuktig jord skulle av-sette seg på matten og være tilbøyelig til å tilstoppe dens porer. For å unngå soppdannelse i det fuktige miljø bør vanningsmatten fortrinnsvis være sortpigmentert.

Det foreliggende vanningssystem kan selvfølgelig anvendes ikke bare i forbindelse med dyrkningsbord, men også i forbindelse med dyrkningsbenker hvor kanalelementplaten kan legges direkte på jorden og ved sine kortender være forsynt med nedentil og til sidene vanntette vannrenner hvormed kanalene står i åpen forbindelse. På denne plate vil så vanningsmatten plasseres, og på vanningsmatten vil de enkelte dyrknings-innretninger, dvs. potter eller terninger eller brikker av et egnet dyrkningsmedium, bli plassert. På grunn av de lukkede kanaler som forløper parallelt med og skilt fra hverandre i kanal-elementplatene, vil vann ikke komme ut av kanalene mot lang-sidene av platene, idet den eneste åpne forbindelse som kanalene har med omgivelsene er via vanningsrennene ved hver kortende av kanalelementplaten og via mikrorissene eller mirko-hullene i platens øvre overflate. Av denne grunn kan kanalelementplaten også legges direkte på bakken uten omgivende sidevegger, og vanningsmatten plasseres på kanalelementplatens overflate. I ethvert tilfelle vil en meget hurtig og jevn fordeling av vann finne sted over hele dyrkningsflaten ved inn-sugingen av vann i kanalene.

Mikrorissene eller mikroåpningene i kanalplatens ene overflate kan lett avstedkommes ved ganske enkelt å ta et meget fint risseblad og i avstand fra hverandre å risse gjennom kanalelementplatens øvre overflate slik at de underliggende kanaler via mikrorissene vil komme i forbindelse med omgivelsene. Like-ledes kan kanalelementplatens øvre tlate gjennomhulles med meget fine nåler. Disse mikroriss eller mikrohull kan ha en hvilken som helst ønsket avstand fra hverandre, og forsøk er blitt utført med godt resultat hvor rissene har gått parallelt med hverandre og på tvers av kanalenes lengderetning eller skrått på tvers av kanalenes lengderetning med en innbyrdes avstand fra hverandre som varierte fra 2 til 40 cm. Imidlertid har praktiske forsøk vist at for hurtigst mulig å oppnå en helt jevn fordeling av fuktighet i vanningsmatten, bør slike riss ligge med en innbyrdes avstand fra hverandre av ikke over 20 cm, f.eks. mellom 5 og 20 cm.

Da den ovenfor beskrevne anvendte kanalelementplate

har en viss selvbærende stivhet, vil eventuelle små ujevnheter i underlaget som platen fritt hviler på, ikke i vesentlig grad innvirke på plateoverflatens planhet mot vanningsmatten, og den velkjente ulempe med fordypninger og vannoppstuvningsområder og for tørre topper når en føyelig vanningsmatte legges direkte på et fast underlag som kan blit utsatt for dannelse av ujevnheter, vil unngås. Det har imidlertid vist seg at selv på et slikt uplant underlag at kanalelementplaten også oppviser tydelige topper og bunner utøver kanalene en slik kapillarkraft at vannet vil suges inn i og fullstendig fylle kanalene slik at det ikke vil fore-komme tørre topper i disse hvorfra vann ikke vil kunne suges opp gjennom mikrorissene eller mikrohullene i platens overflate. Er kanalenes tverrsnittsareal så stort at kapillar-innsuging av vannet ikke vil finne sted, vil en såkalt vannåreeffekt inntre, dvs. at en luftfilm vil dannes over vannet i kanalen og hindre vannet fra å bli suget opp gjennom mikrorissene eller mikrohullene. Nøyaktig hvor denne tverrsnitts-arealgrense for overgang fra kapillarinnsugingseffekt til den såkalte vannåreeffekt finner sted, er ikke blitt entydig

klarlagt, men forsøk har vist at denne synes å ligge ved et tverrsnittsareal for kanalene av ca. 36 mm 2. Den nedre grense for kanaltverrsnittsarealet vil bare være begrenset av produksjonstekniske avveininger med hensyn til kanal-elementplatene.

Forøvrig er kanalenes tverrsnittsform av underordnet betydning, og den kan være såvel kvadratisk som rektangulær, trapesformet, ellipseformet eller sirkelformet. Videre må

selvfølgelig vanningsmattene som legges på kanalelement-

platen være istand til å suge opp vann fra deres under-

flater.

Oppfinnelsen er nærmere illustrert på den vedføyede

tegning som omfatter to figurer 1 og 2 som viser de vesentlige elementer ved oppbygningen av vanningssystemet ifølge oppfinnelsen. Således er på Fig. 1 en samlerenne for næringsvæske (vann) 1 vist med minimumsvannivået 2 i denne angitt ved hjelp av stiplede linjer. Dette minimumsvann-

nivå skal ved benyttelse av systemet være slik at vannet står like over overkanten av kanalåpningene der hvor kanalelementplaten 3 er ført avtettet gjennom næringsvæske-

samlerens ene langsgående sidevegg, som vist ved 6 på Fig. 2.

Av plassmessige hensyn er på Fig. 1 bare en kortere lengde

av kanalelementplaten 3 vist, men det vil forstås at ved hver tverrende av kanalelementplaten 3 vil en slik næringsvæskerenne 1 stå i forbindelse med kanalelementplaten 3. Mikroslisser er på såvel Fig. 1 som Fig. 2 angitt ved hen-visningstallet 4, og det fremgår at disse mikroslisser kan være forskutt anordnet i forhold til hverandre og at de ikke behøver å gjennomtrenge samtlige kanaler i kanalelementplaten. Mønsteret for mikroslissene vil kunne varieres i overens-stemmelse med det aktuelle vanningsbehov, som spredningen av f.eks. dyrkningspotter på dyrkningsflaten, vanndamptapet fra dyrkningsflaten og de dyrkede veksters næringsvæskebehov, idet det vil forstås at jo tettere nær hverandre mikroslissene eller mikroåpningene i kanalplatens øvre overflate ligger og jo flere kanaler mikroslissene eller mikroåpningene fører ned til, desto mer næringsvæske vil til en enhver tid bli holdt tilgjengelig i vanningsmatten 5 (Fig. 2) som er lagt på kanalelementplaten 4. Det kan også for å holde på et sporadisk overskudd av næringsvæske som er blitt sugd opp i vanningsmatten, f.eks. ved utskiftning av plantepotter fra dyrkningsflaten med derav forbigående redusert vanningsbehov, være hensiktsmessig svakt å bøye opp, f.eks. med 1-2 cm, kanalelementplatens langsgående sider eller eventuelt å forsyne kanalelementplatens langsgående sider med en lav påsatt kant, f.eks. 1-2 cm høy, for å hindre avrenning av et forbigående over-

skudd av næringsvæske fra dyrkningsflåten utover kanalelementplatens langsgående sider.

På Fig. 2 er en avbrutt lengde av kanalelementplaten 3 vist med en pålagt vanningsmatte 5 som er brettet opp og bak-over for å vise den underliggende kanalelementplate 3 og mikroslissene 4 i denne. Ved den ene kortende av kanalelementplaten er denne ført avettet 6 gjennom den tilstøtende langsgående sidevegg til en næringsvæskerenne (vannrenne) 1.

Det er en vesentlig fordel ved det foreliggende vanningssystem at næringsvæske bare behøver å tilføres i nærings-væskerennen 1 ved én av kanalplatens kortender og ikke som ved en del kjente systemer ved hjelp av et komplisert rør-system for på flere punkter over dyrkningsflaten å tilføre næringsvæske til denne. Det må da bare påses at nærings-væskestanden i rennen 1 dekker innløpene til kanalene i kanalelementplaten fullstendig slik at det unngås å få en luftfilm over vannet i kanalene som ville ha hindret den effektive og hurtige fordeling av vann over hele dyrkningsflaten ved oppsuging gjennom den pålagte vanningsmatte.

På Fig. 1 og Fig. 2 er det vist at kanalelementplaten

3 står i forbindelse med en egen renne 1 for næringsvæske

2 (vann). Videre er rennen 1 vist som en oppad åpen renne. Det er imidlertid klart at rennen 1 kan være lukket oventil eller erstattet med en annen tilførselsinnretning for næringsvæske som er lukket oventil. En slik innretning kan utgjøres av et rør med sylindrisk eller annet tverrsnitt, og næringsvæsken vil da bli innført fra enden eller endene av innret-ningen eller denne kan være forsynt med tilførselsåpninger for næringsvæske på andre steder slik at det minste nødvendige væskenivå 2 (Fig. 1), dvs. slik at væsken tilnærmet fullstendig dekker åpningene inn til kanalelementplatens 3 kanaler, vil bli opprettholdt. Når flere enheter av kanalelementplate/ vanningsmatte er anordnet ved siden av hverandre, vil det også forstås at den samme tilførselsinnretning, f.eks. et materør, for næringsvæske kan benyttes for samtlige enheter. Næringsvæske vil da mest bekvemt bli tilført materøret fra

et sentralt felles sted, fordelaktig ved hjelp av et flottør-system for oppnåelse av regulert næringsvæskenivå i materøret.

Materøret vil på sin side være forsynt med langsgående slisser i avstand fra hverandre og med en høyde og bredde slik at hver kanalelementplates åpne ende som skal tilføres næringsvæske, kan føres i tilnærmet avtettet forhold gjennom hver sin sliss slik at kanalåpningene i den innførte ende av kanalelementplaten vil komme i kontakt med næringsvæsken i mate-røret. En slik anordning hvor flere enheter av kanalelementplate/vanningsmatte tilføres næringsvæske via et felles til-førselssystem er spesielt egnet for slike anlegg hvor enhetene legges direkte på et sammenhengende underlag, f.eks. direkte på bakken, uten skillevegger mellom enhetene. Ved hjelp av et slikt anlegg kan dyrkning av vekster foretas på steder som er nedbørsfattige, f.eks. i ørkenstrøk, idet dyrkningsmediumet, f.eks. jord, kan anbringes i den nødvendige skikttykkelse på hver vanningsmatte eller såkalte plantebrett plasseres på hver vanningsmatte, idet slike plantebrett som i og for seg kjent da vil ha hull i sin overflate for inn-settelse av f.eks. en plantepotte fylt med dyrkningsmediumet og med hull i bunnen for oppsuging av næringsvæske fra vanningsmatte, eller plantebrettet kan på i og for seg kjent måte være forsynt med fordypninger nedad fra sin ene overflate, idet disse fordypninger da vil hvile på vanningsmatten og er forsynt med hull i bunnen for oppsuging av næringsvæske inn i fordypningene som på sin side kan inneholde en plantepotte med dyrkningsmedium og også med hull i bunnen eller rett og slett kan være fylt med dyrkningsmediumet.

For å kunne betjene et slikt dyrkningsanlegg med et kjøretøy, f.eks. en traktor, kan de forskjellige enheter av kanalelementplate/vanningsmatte være anordnet med en slik avstand fra hverandre at kjøretøyet har plass mellom to naboplater, eller avstanden mellom to naboplater kan være slik at det er plass til bare ett av kjøretøyets hjulsett mellom platene. Det vil da forstås at i det sistnevnte tilfelle vil den ene av de to naboplater befinne seg under selve kjøretøyet mellom kjøretøyets høyre og venstre hjul når kjøretøyet anvendes for å betjene anlegget. Det er da fordelaktig for å

ha en fri kjørelengde mellom naboenhetene at materørfor-bindelsene mellom enhetene er lagt under bakkenivå og dekket

med et bærende materiale som tåler trykket utøvet av kjøre-tøyets hjul slik at materørforbindelsen mellom naboenhetene ikke vil bli deformert.

Claims (6)

1. Vanningssystem for dyrkningsflater under til-førsel av vann til dyrkningsvekstene unnenifra, hvor dyrkningsflaten på et vanntett underlag (3) er forsynt med en vanningsmatte (5), karakterisert ved at det vanntette underlag omfatter en vannfast kanalelementplate (3) med parallelle kanaler som er lukket oventil og nedentil og innbyrdes skilt fra hverandre, idet kanalelementplaten på den flate som er vendt mot vanningsmatten (5) , er forsynt med mikroriss eller mikrohull (4) som trenger ned til de enkelte kanaler, slik at vann som tilføres (1) ved kanalelmentplatens (3) åpne ender, vil suges inn i kanalene og fra kanalene opp gjennom mikrorissene eller mikrohullene (4) og opp i den pålagte vanningsmatte (5) .

2. Vanningssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at kanalelementplaten (3) er laget av sortpigmentert polypropylenplast.

3. Vanningssystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at vanningsmatten (5) utgjøres av en glassfibermatte av fibre med vilkårlig orientering, fortrinnsvis en sortpigmentert glassfibermatte.

4. Vanningssystem ifølge krav 1-3, karakterisert ved at hver kanal har et tverr-areal ikke over 36 mm^.

5. Vanningssystem ifølge krav 1-4, karakterisert ved at hver kanal har et tverr-areal av ca. 16 mm^.

6. Vanningssystem ifølge krav 1-5, karakterisert ved at kanalelementplatens (3) overflate som er vendt mot vanningsmatten (5), er forsynt med parallelle mikroriss (4) med en innbyrdes avstand av 5-20 cm på tvers av kanalenes lengderetning.