NO153370B

NO153370B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive, stabile s-adenosylmethionisalter

Info

Publication number: NO153370B
Application number: NO822863A
Authority: NO
Inventors: Federico Gennari
Original assignee: Bioresearch Spa
Priority date: 1981-08-24
Filing date: 1982-08-23
Publication date: 1985-11-25
Also published as: EP0073376B1; AU8740582A; PT75454A; CA1201434A; HU186108B; ZA825971B; FI822944L; FI72525C; ATE16394T1; NZ201679A; ES8306371A1; PT75454B; NO153370C; FI822944A0; IT1137892B; PL238024A1; DK149861C; EP0073376A1; GR76862B; DK149861B

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte

for fremstilling av en ny klasse av S-adenosylmethionin (SAM)-

salter som er meget stabile ved forhøyet temperatur og i praktisk talt ubegrensede tidsrom.

Det er kjent at S-adenosylmethionin er et produkt av

naturlig opprinnelse tilstedeværende i alle levende organismer,

i hvilke det aktivt syntetiseres av et spesifikt enzym, og svarer til følgende strukturformel:

SAM deltar i et stort antall metaboliske prosesser av fundamental betydning for den menneskelige organisme, og mangel på dette er følgelig grunnlag for mange organiske feilfunk-

sjoner.

Selv om den biologiske betydning av dette produkt har

vært kjent i noen tiår, har muligheten for testing av dette og anvendelse av det som legemiddel bare eksistert i de siste år, på grunn av dets ekstreme ustabilitet ved temperaturer over 0°C.

Først i 1975 lyktes det å fremstille et SAM-salt som var tilstrekkelig stabilt ved 25°C (US patentskrift 3 893 999)

etterfulgt av enkelte salter med god stabilitet ved 45°C

(US patentskrift 3 954 726/1976 og US patentskrift 4 057 686/

1977).

Nærmere bestemt beskriver US patentskrift 3 893 999/1975 SAM-triparatoluensulfonat, US patentskrift 3 954 726/1976

beskriver SAM-disulfatdiparatoluensulfonat, og US patentskrift 4 057 686/1977 beskriver en gruppe av SAM-salter som totalt kan angis som SAM . 4RS03H eller SAM . 3 RS03H hvori RS03H

indikerer en sulfonsyreekvivalent som delvis kan være substi-tuert med en ekvivalent av svovelsyre. . Det er angitt at man ikke er i stand til å forklare årsaken til hvorfor bare de spesifiserte salter var stabile;

når SAM-salter fremstilt under de rådende betingelser

(nemlig monoklorid og disulfat) hadde på det meste en be-grenset stabilitet med tiden hvis de ble holdt ved 4°C,

heller ikke kunne det forklares hvorfor triparatoluen-

sulfonat var stabilt bare opptil 25°C, mens disulfatdiparatoluensulfonat var stabilt opptil 45°C.

Det er nå overraskende funnet, hvilket utgjør foreliggende oppfinnelse, at stabile SAM-salter kan oppnås når SAM danner salter med 4 til 6 mol av HC1, H_SO. eller HoP0„.

2 4 3 4 Nærmere bestemt er det overraskende funnet at hvis

SAM danner salter med en slik syre,oppnås et salt med maksimal stabilitet når saltet inneholder 5 mol syre. Salter inneholdende 4 eller 6 mol syre, har en stabilitet som fremdeles er god, men avgjort dårligere.

Salter inneholdende 1 til 3 mol syre, er absolutt uakseptable for terapeutisk bruk idet disse underkastes hurtig nedbrytning.

Det må understrekes at da de nye salter som fremstil-

les ifølge oppfinnelsen alle finner anvendelse innen den humane terapi, er nærvær av selv en liten prosent av et ned-brudt produkt uakseptabelt ikke bare fordi dette medfører et tilsvarende tap av aktivitet, men også, og i særdeleshet,

da det indikerer dannelsen av metabolitter som er blitt funnet å være svakt toksiske og har evne til å virke inn i de biologiske prosesser.

Det er også funnet-at stabiliteten av de nye SAM-salter direkte influeres av polariteten av omgivelsene, og således

i særdeleshet av mengden av tilstedeværende fuktighet, og det er derfor blitt funnet midler til å redusere denne fuktighet til verdier nær opptil 0.

Saltene fremstilt ifølge oppfinnelsen svarer til gene-rell formel:

hvori Y1 og Y2 er N eller NH<+>, X er Cl, ^S04 eller H2P04 og n er 4, 5 eller 6, idet både Y, og Y„ er N når n er 4, Y,

er NH og Y_ er N når n er 5, og både Y^ og Y^ er NH når n er 6.

I realiteten er det funnet at X bare kan være ekvi-valenten av HC1, H2S04 eller H3<p>C>4 da HN03 og HC104 er syrer som er terapeutisk uakseptable på grunn av deres toksisitet, og HBr og HI kan ikke anvendes ved at de stanser SAM-demethyl-ering.

De syrer som kan anvendes for fremstilling av de nye salter ifølge oppfinnelsen, har følgende pK-verdier:

HC1: pK < 0,5

H2S04: pK < 0,5 (1. trinn); pK = 1,92 (2. trinn)

H3P04: pK = 2,12 (1. trinn)

Nærmere bestemt danner de nye salter ifølge oppfinnelsen følgende produktklasser:

hvori X er Cl , 1/2 S04 eller H2P04.

De nye salter har vist seg å være anvendbare i et utall felter innen den humane terapi, f.eks. som hepato-beskyttere, hvilket vil fremgå senere.

De nye salter fremstilles ved en fremgangsmåte omfatt-ende de etterfølgende essensielle trinn som alle er kritiske med det formål å oppnå et produkt med absolutt konstant og reproduserbar farmasøytisk renhet: a) fremstilling av en konsentrert vandig løsning av et urent SAM-salt ved en hvilken som helst kjent metode; b) rensing av løsningen ved kromatografi, ved å føre løs-ningen gjennom en svakt sur ionebytterharpiks; c) eluering av SAM med en fortynnet vandig løsning av den angjeldende syre; d) titrering av eluatet og justering av syremengden til det nøyaktige støkiometriske forhold i forhold til tilstedeværende SAM; e) konsentrering av eluatet;

f) lyofilisering.

Den vandige løsning fremstilt i trinn (a) kan selvsagt

inneholde et hvilket som helst løselig SAM-salt fordi anionet elimineres i den neste passasje gjennom kolonnen og innvirker derfor ikke på resten av prosessen. Med de normale prosesser innbefattende konsentrering og ekstraksjon av SAM fra gjær, erholdes generelt en løsning inneholdende SAM -ionet og S04 -ionet.

I alle tilfeller justeres pH på løsningen til mellom

6 og 7, og fortrinnsvis 6,5.

Det kromatografiske rensetrinn (b) utføres fortrinnsvis med Amberlite<®> IRC50 eller Amberlite<®> CG50.

Elueringen i trinn (c) utføres fortrinnsvis med en

0,1 N vandig løsning av den krevede syre.

Hvis titrering av eluatet (trinn d) viser at mengden av tilstedeværende syreekvivalenter er mindre enn den krevede mengde (4, 5 eller 6), som er det vanlige tilfelle, tilsettes den mengde av syre som svarer nøyaktig til mangelen av denne i form av en konsentrert kommersiell vandig løsning. Hvis imidlertid det viser seg at et overskudd av syre er tilstede, elimineres dette ved behandling av løsningen med en sterk,

— ®

basisk ionebytterharpiks i OH -form, f.eks. Amberlite IRA-401.

I trinn (e) konsentreres eluatet til en optimal verdi for den etterfølgende lyofiliseringsprosess, dvs. til en verdi på mellom 50 og 100 g/l, og fortrinnsvis rundt 70 g/l.

Den sluttelige lyofilisering utføres etter vanlige metoder, under dannelse av et fullstendig krystallinsk salt med 100% renhet.

Hvis lyofiliseringen utføres i nærvær av en egnet inert substans, oppnås et produkt med mindre restfuktighetsinnhold, og som således er mer stabilt.

Nærmere bestemt er det funnet at hvis det fremstilte salt er beregnet for bruk i injiserbare farmasøytiske former, bør lyofiliseringen utføres i nærvær av mannitol. Hvis imidlertid det nye salt er beregnet for fremstilling av orale

tabletter, kan lyofiliseringen utføres i nærvær av pulverformet

siliciumsyre.

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

110 1 ethylacetat og 110 1 vann ble tilsatt ved omgivende temperatur til 900 kg gjær anriket med SAM (6,88 g/kg)

i henhold til Schlenk (Enzymologia, 29, 283 (1965)).

. Etter kraftig omrøring i 30 minutter ble 500 1 0,35 N svovelsyre tilsatt, og omrøringen ble fortsatt i ytterligere 1 1/2 time.

Blandingen ble filtrert og residuet vasket med vann under dannelse av 1400 1 av en løsning inneholdende 4,40 g/l SAM, ekvivalent med 9 9,5% av det tilstedeværende i utgangs-materialet. 23 kg picrolonsyre i 250 1 methylethylketon ble tilsatt til løsningen under omrøring.

Etter henstand over natten ble bunnfallet fraskilt ved sentrifugering og vasket med vann.

Bunnfallet ble oppløst ved omrøring av dette ved omgivende temperatur i 62 1 av en IN løsning av svovelsyre i methanol.

Etter filtrering av spor av uløselig materiale ble

500 1 aceton tilsatt løsningen.

Etter at bunnfallet hadde.sedimentert fullstendig, ble den overliggende løsning dekantert fra, og det uløselige residuum ble vasket med litt aceton.

Bunnfallet ble oppløst i 800 1 destillert vann, 2 kg avfarvende carbon ble tilsatt, og blandingen ble filtrert.

En kolonne av 200 1 Amberlite IRC 50 harpiks i H -form ble. fremstilt og ble forsiktig vasket med destillert vann.

4,8 kg iseddik ble tilsatt under omrøring til den tidligere erholdte vandige løsning, og 2N NaOH ble deretter tilsatt inntil en pH på 6,5 ble oppnådd.

Løsningen ble ført gjennom harpikskolonnen i en hastig-het på 400 l/h, som ble holdt konstant under hele prosessen.

200 1 destillert vann, 1600 1 0,1 M eddiksyre og ytterligere 200 1 destillert vann ble deretter ført gjennom kolonnen.

SAM ble eluert med 400 1 0,1N svovelsyre. Det således erholdte 400 1 eluat inneholdt ca. 4 kg SAM og ble konsentrert under vakuum til 60 1.

0,5 kg kjønrøk ble tilsatt, og blandingen ble filtrert. Løsningen ble titrert.

Konsentrert svovelsyre ble tilsatt inntil et molarforhold H2S04/SAM på 2,5:1 ble erholdt, og løsningen ble deretter lyofilisert.

6,5 kg produkt ble erholdt med følgende sammensetning: SAM<+> 61%; H2S04 37,5%; H20 1,5%.

Saltet hadde et krystallinsk utseende og var løselig i en grad på mere enn 20% i vann under dannelse av en farveløs løsning, men var uløselig i vanlige organiske løsningsmidler.

Tynnskiktskromatografi ifølge Anal. Biochem. 4_, 16-28

(1971) viste at produktet var fritt for enhver forurensning.

Tabell 7 angir de analytiske data som er i overens-stemmelse med en forbindelse av formel: C15H22N6°5S ' 2'5H2S04 • °'5H2°-

Den nye forbindelse ble også identifisert ved den enzymatiske metode basert på enzymatisk methylering av (nicotinamid) og guanidin-eddiksyre med SAM (G. L. Cantoni, J. Biol. Chem. 189, 745 (1951); G. De La Hoba, B. A. Jameison, S. H. Mudde, H. H. Richards, J. Am. Chem. Soc. 81, 3975

(1959)).

Ved å gjenta prosessen på identisk måte, men tilsette før lyofiliseringen en mengde av svovelsyre slik at molarforholdet ble hevet til 3:1 i forhold til SAM, ble det erholdt saltet SAM . 3H2S04 . 0,7H20, og dets analytiske data er angitt i tabell 7.

Ved likeledes å nedsette molarforholdet H2S04/SAM før lyofilisering til 2:1, ble saltet SAM . 2H2S04 . 0,4H20 erholdt, hvor de analytiske data av dette er angitt i

tabell 7.

Eksempel 2

11,5 kg picrolonsyre løst i 100 1 isobutylalkohol ble tilsatt til 700 1 av en løsning erholdt ved lyse av gjær-celler under anvendelse av samme råmateriale og metode som beskrevet i eksempel 1.

Etter henstand over natten ble det dannede bunnfall fraskilt ved sentrifugering.

Bunnfallet ble oppløst ved omgivende temperatur under omrøring i 31 1 av en IN løsning av svovelsyre i ethanol.

Etter filtrering av en liten mengde uløselig materiale ble 250 1 diethylether tilsatt til løsningen.

Etter henstand ble blandingen filtrert, og det faste materiale ble vasket med litt ether. Det ble tørket under vakuum.

Det faste materiale ble oppløst i 400 1 vann, 1 kg avfarvende kjønrøk ble tilsatt, og blandingen ble filtrert.

Iseddik ble tilsatt, pH ble justert til 6,5, og løs-ningen ble ført gjennom en kolonne av Amberlite IRC 50 som beskrevet i eksempel 1.

SAM ble eluert fra kolonnen med 200 1 0,1N saltsyre. Eluatet ble konsentrert under vakuum til et volum på 30 1. 0,25 kg aktivert kjønrøk ble tilsatt, og blandingen ble filtrert. Løsningen ble titrert, og konsentrert saltsyre ble tilsatt i tilstrekkelig mengde for å oppnå et molarforhold HC1/SAM på 5:1. Løsningen ble lyofilisert.

2,8 kg produkt ble erholdt med følgende sammensetning: SAM+ 67,6%; HC1 30,9%; H.,0 1,5%.

Saltet hadde et krystallinsk utseende og var løselig

i en grad på mere enn 20% i vann under dannelse av en farve-løs løsning. Det var svakt løselig i vanlige organiske løs-ningsmidler .

Tynnskiktskromatografi som beskrevet i eksempel 1, viste at forbindelsen var fri for enhver urenhet.

De analytiske data er angitt i tabell 7 og stemmer overens med et produkt av formel:

C, cHo„Nc0I-S . 5HC1.

15 22 6 5

Den nye forbindelse ble også identifisert ved den enzymatiske metode som beskrevet i eksempel 1.

Ved å gå frem som beskrevet i eksempel 1, er det mulig å oppnå salter med forskjellige grader av saltdannelse, og i særdeleshet saltene:

SAM . 4HC1 . 0,4H20

SAM . 6HC1 . 0,7H20

for hvilke de analytiske data er angitt i tabell 7.

Eksempel 3

Fremstillingen beskrevet i eksempel 1, ble gjentatt, men 4,75 g av pyrogent mannitol ble tilsatt til løsningen før lyofilisering. Løsningen ble deretter lyofilisert på vanlig måte.

Tilsetningen av mannitol som lyofiliseringsbærer gjør det mulig å oppnå et produkt med et restfuktighetsinnhold på 0,1%.

Produktet erholdt på denne måte,, er egnet for omdannelse til injiserbare farmasøytiske former.

Eksempel 4

Prosedyren beskrevet i eksempel 1, ble fulgt. 4 kg Aerosil ® ■(pulverisert siliciumsyre) ble tilsatt til løsningen før lyofilisering, og den resulterende kolloidale suspensjon ble lyofilisert.

Tilsetningen av Aerosil ®som en lyofiliseringsbærer gjør det mulig å oppnå et produkt med et restfuktighetsinnhold på 0,2%.

Produktet erholdt på denne måte, er egnet for omdannelse til tabletter for oral bruk.

Eksempel 5

Prosedyren beskrevet i eksempel 2, ble fulgt, men SAM ble eluert med en 0,1M løsning av fosforsyre istedenfor 0,1N saltsyre.

Før lyofilisering ble en tilstrekkelig mengde av konsentrert fosforsyre tilsatt for å oppnå et molarforhold H2P04/SAM på 5:1.

4,26 kg produkt ble erholdt med følgende sammensetning: SAM<+> 44,4%; H3P04 54,6%; H20 1%.

C, cH„,.N,Ot-S . 5H,P0.. 0,5Ho0

15 22 6 5 3 4 2

Den nye forbindelse ble også identifisert ved den

enzymatiske metode som er beskrevet i eksempel 1.

Ved å gå frem som beskrevet i eksempel 1, er det mulig å oppnå salter med forskjellige grader av saltdannelse, og i særdeleshet saltene: SAM . 4H3P04 . 0,4H20

SAM . 6H.P0.. 0,7Ho0

3 4 2

for hvilke de analytiske data er angitt i tabell 7.

Stabilitetstester ble utført på saltene fremstilt på

den beskrevne måte, ved at produktet ble holdt ved en ovns-temperatur regulert til 4 5°C og prosenten av restsalt ved bestemte tidspunkter ble bestemt. Testene ble utført i sammenligning med SAM « n HCl-salter hvori n = 1, 2 og 3, fremstilt ved den kjente metode (US patentskrift 2 969 353), og i sammenligning med SAM • n H^SO^-salter hvori n = 0,5, 1 og 1,5, også fremstilt etter den kjente metode (BRD patentsøknad 1 803 978).

De etterfølgende tabeller viser prosent av spaltet salt ved de angitte tidspunkter:

Rest-SAM-prosenten ved de angitte tidspunkter ble bestemt ved en ny metode som beskrives i det etterfølgende,

som sikrer maksimal nøyaktighet ved målingene idet den mulig-gjør at SAM fullstendig kan separeres fra alle mulige nedbrytningsprodukter.

I dette henseende er det blitt funnet at med den hittil anvendte metode, basert på en analytisk kolonne av Dowex 50 ionebytterharpiks (Schlenk og De Palma: J. Biol. Chem. 229

(1957)), var separasjonen av SAM fra visse nedbrytningsprodukter, og i særdeleshet fra methylthioadenosin, ikke fullstendig og ledet derfor til en feil ved bedømmelsen av stabiliteten av SAM, som fremkom bedre enn den var.

Foreliggende metode for bestemmelse av SAM er basert på anvendelse av HPLC.

De anvendte analytiske betingelser var:

- kolonne "Partisil" 10 SCX - 2,5 x 250 mm

- elueringsmiddel 0,1M ammoniumformiat ved pH 4, inneholdende 20% methanol for HPLC

- strømning 1 ml/minutt

- SAM retensjonstid ca. 400 sekunder

Fra dataene i tabell 1, 2, 3 og 4 fremgår det at SAM-saltene oppnår maksimal stabilitet når de inneholder 5 syreekvivalenter. Salter med 4 og 6 ekvivalenter har fremdeles en god stabilitet, mens salter med et lavere antall syreekvivalenter har ingen praktisk bruk på grunn av deres ustabilitet.

Det er også tydelig at stabiliteten antar samme mønster uavhengig av den anvendte syre, forutsatt at det er en syre med pK < 2,5.

Det var ikke mulig å fremstille salter med syrer med pK ^ 2,5 inneholdende 4 til 6 syreekvivalenter.

Stabilitetstester ble også utført ved samme metode på salter fremstilt i nærvær av en lyofiliseringsbærer, i henhold til eksempel 3 og 4.

Resultatene av disse bestemmelser er angitt i etter-følgende tabell 5 og 6. Den drastiske reduksjon i fuktig-hetsinnhold når lyofiliseringen ble utført i nærvær av en bærer, er tydelig, sammen med den følgelig fullstendige stabilitet av saltene som ble oppnådd på denne måte.

Saltene SAM » 5 HC1 og SAM . 2,5 H2S04 ble testet i et bredt farmakologisk forsøk, og utviste i alle tilfeller meget interessante aktivitets- og toksisitetskarakteristika, som var uavhengige av anionet bundet til SAM. Det ble fastslått at aktiviteten av de nye salter avhenger hovedsakelig av kapasiteten av SAM<+->ionet som frigis i organismen til å virke som en giver av methylgrupper, som det naturlige substrat for et stort antall transmethylaseenzymer som katalyserer funda-mentale reaksjoner i lipid-, proteid- og glucid-metabolismen.

Betydningen av de nye salter bygger på det faktum at disse gjør S-adenosylmethionin absolutt stabilt ved temperaturer opptil ,45°C, slik at dets transmethyleringsaktivitet i den menneskelige organisme utnyttes 100% uten risiko for dannelse av toksiske nedbrytningsprodukter som ville kunne innvirke negativt på de biologiske prosesser som aktiveres av

SAM<+>.

Toksisitet

Den akutte toksisitet i mus ble bestemt, og følgende verdier ble erholdt med begge salter:

LDj-0 ved oral administrering > 3 g/kg

LDr^ ved intravenøs administrering = 1,1 g/kg

oO

Toleranse- og kronisk toksisitets-tester ble utført på rotter av Wistar- og Sprague-Dawley-stammen, ved administrering av 20 mg/kg pr. dag av produktet i 12 måneder. Ved av-slutning av behandlingen viste de forskjellige organer og systemer ingen patologisk forandring.

Teratogenesetester ble utført på kaniner. Når salt-doser som var 10 ganger større enn de maksimale terapeutiske doser ble administrert, ble det ikke observert noen teratogen virkning eller misdannelser på tidligere fostere eller de ferdig utviklede fostere.

Intravenøs administrering av doser opptil 200 mg/kg bevirket ingen pyrogen manifestasjon i kaninen.

Venøs administrering av 40 mg/kg til kanin og rotte bevirket ingen forandring i karotid trykk, hjerte-, og respira-sjonsfrekvens, eller i EKG-kurven.

Den lokale toleranse av intramuskulær injeksjon, selv etter administreringer gjentatt i 30-60 dager, og av intra-venøs injeksjon i randvenen i det ytre øre på kaninen, var glimrende.

Farmakologi

En serie av tester utført på rotter har vist at de nye salter utviste en meget betydelig beskyttende og resorberende virkning ved hepatisk steatosis fremkalt av en hyperlipid-hyperproteindiett ifølge Handler, og ved steatosis fremkalt ved akutt alkoholintoksikasjon og andre toksiske midler, selv når de administreres i doser på 10 mg/kg SAM .

I eksperimentell hyperlipemia i rotter, eksempelvis fremkalt med Triton S , har de nye salter utvist en meget iøynefallende hypolipemisk aktivitet, som i relasjon til den anvendte dose (dvs. 10 mg/kg, igjen uttrykt i SAM<+>) var meget mer intens enn tilfellet var med andre legemidler med hypolipemisk aktivitet.

I kyllinger gjort atherosclerotiske ved hjelp av dietter anriket på cholesterol og fructose, bevirker parenteral administrering av det nye produkt i doser på 10 mg/kg en reduksjon av cholesterolemia og forandret gunstig de lesjoner man støter på i kontroller med hensyn til thorax- og abdomen-aorta og de små kar i den encefaliske basis.

Med hensyn fosfolipidmetabolismen ble det funnet eksperimentelt at det var en økning i fosfatidylcholinmengden i det h.epatiske vev i rotter med ukompensert steatosis. En klar økning i fosfatidylcholin ble også bestemt på bekostning av hematiske a-lipoproteiner i eksperimentelle vekslinger fremkalt av (3/a-lipoproteinforhold.

Alle disse tester har klart indikert en legende effekt av de nye salter ved forandringer i lipidmetabolismen.

En ytterligere serie av tester utført på rotter har vist at administrering av 1 mg/kg fremkaller en akkumulering av glycogenreservene ved det hepatiske og muskulære nivå, hvilket ble demonstrert både ved histokjemiske metoder og ved kvanti-tativ bestemmelse. I eksperimentell diabetes fremkalt av alloxan, var den mengde av insulin som var nødvendig for å bringe glycemiaverdiene til normale nivåer, betydelig redusert ved administreringer ekvivalente med 0,5 mg/kg SAM<+>.

Denne serie av tester har vist en klar positiv virkning av de nye forbindelser på den glucide metabolisme.

Endelig ble rotter med eksperimentelt fremkalt hypo-disproteinemia behandlet med mengder på 10 mg/kg SAM. Det ble funnet at angitte produkt bevirket at de totale proteinemia-verdier vendte tilbake til det normale , samtidig som albuminnivået ble betydelig øket, og forbindelsene utviste således en markert proteinanabolisk aktivitet.

Denne og andre lignende tester har demonstrert en legende styrke av de nye produkter ved feilvirkninger av den proteide metabolisme.

På basis av de ovenfor beskrevne farmakologiske tester og mange andre som har muliggjort en utforskning av aktiviteten av de nye produkter ved alle nivåer i den menneskelige organisme, er aktiviteten av de nye produkter blitt klinisk fastslått innen hepatologi når det gjelder akutt og kronisk hepatisk intoksikasjon, innen neurologien som antidepressiva, og innen osteologien når det gjelder rheumatoid arthritis.

Aktiviteten på et utall andre felter innen den humane terapi undersøkes.

De nye salter kan administreres oralt, eller ved intramuskulær eller intravenøs injeksjon.

Andre mulige administreringsformer er stikkpiller, væsker for okular installasjon, aerosol eller former for topisk administrering.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive S-adenosylmethionin (SAM)-salter av formel:

hvori Yx og Y2 er N eller NH<+>, X er Cl, ^SC^ eller H2P04 og n er 4, 5 eller 6, idet både Y, og Y er N når n er 4, Y er NH og Y2 er N når n er 5, og både Y^^ og Y2 er NH når n er 6,

karakterisert ved at en konsentrert vandig løsning av et urent SAM-salt renses ved føring gjennom en svakt sur ionebytterharpikskolonne, SAM elueres med' en fortynnet vandig løsning av den krevede syre HX, den nødvendige syremengde for nøyaktig å oppnå den støkiometriske mengde svarende til det krevede salt tilsettes til eluatet, løs-ningen konsentreres, og det rene salt separeres ved lyofilisering .