NO152794B - Biomedisinsk innretning, f.eks. en optisk kontaktlinse, en intraokkulaer linse, en hjerteventil eller en film med medisinske forbindingsformaal, fremstilt av et materiale paa polysiloxanbasis - Google Patents

Description

Sifreringssystem.

Foreliggende oppfinnelse angår for-bedringer ved eller er beslektet med sif-reringssystemer for signaler, som f. eks. telegraf- og f jernskriversignaler, som ko-

des tegn for tegn med et forutbestemt og konstant antall informasjonsperioder som i alminnelighet opptrer mellom en start- og en stopp-periode for hver grup-

pe sådanne informasjonsperioder som bestemmer et tegn. Ved en fem perioders telegrafkode kan f. eks. hver informa-sjonsperiode tolkes som om den enten har den binære verdi 0 eller den binære verdi 1 (hver inf ormas jonsperiode kan presentere enten en høy spenningsverdi eller en lav spenningsverdi), således at hver rekke informasjonsperioder i et tegn kan betraktes som inneholdende en nu-merisk størrelse med en verdi som lig-

ger mellom 0 og 32, dvs. 2<5>—1.

Samhørigheten mellom symbolene

for en gruppe denslags signaler og de sif-ferverdier som defineres angitt ovenfor, kalles et «alfabet», og et sådant alfabet er standard for klart sprog og i alminnelig-

het fastlagt etter internasjonale regler; således er fjernskriver-klartsprogkoden fastlagt av ITCC (den Internasjonale Konsultative Pjernsambandkomité). Ved

en fem-perioders fjernskriverkode er der 32 tegn til disposisjon, hvorav 26 representerer «bokstaver» og 6 er tjenestesignaler som representerer følgende funk-sjoner: et signal for å angi at et mottatt tegn er et bokstav, et annet tegn for å an-

gi at et mottatt tegn er et tall, et vogn-retursignal, et linjeomkoblingssignal, et

mellomromsignal for å angi mellomrom mellom to ord, og et signal som for tiden ikke anvendes.

Ved .sifrering av denslags signaler forandres alfabetet for sendingen i over-ensstemmelse med utstyret på sendersi-den. Ved desifrering i den fjerntliggende mottaker overføres signalene til klar-tekst. For å oppnå en høy kryptografisk sikkerhet er det særlig ønskelig å anven-

de et større antall alfabet, således at for-andringen av alfabet kan skje helt vilkårlig under sifreringen av signalene. Et alfabetpermutasjonsprogram er til disposisjon ved begge ender av systemet, lo-kalt og ved den fjerne ende, og dette program er av pseudo-vilkårlig karakter.

Det har vist seg hensiktsmessig i et sådant system, alt etter forholdene, å sør-

ge for en lesning av hvilke som helst sifrerte signaler på steder som ligger mellom utgangen av sifreringsutstyret og inngangen til desifreringsutstyret. Det har videre vært ansett som ønskelig at en slik lesning kan finne sted, tegn for tegn, under ren alfabetisk form (ingen sifre, ingen interpunksjonstegn, ingen tjeneste-informasjon), og formålet med oppfinnelsen er å skaffe et sifreringssystem som svarer til disse ønsker for praktisk ut-nyttelse av sendesystemer av den ovenfor definerte art.

Oppfinnelsen er i det vesentlige ba-sert på følgende to forutsetninger: for det første er det nødvendig og tilstrekke-

lig å lese ut koder som representerer bokstaver i de sifrerte signaler og at en hvil-

ken som helst kode som representerer en tjenestefunksjon elimineres på sendeveien (men slike tjenestekoder må selv-følgelig gjenopprettes ved den fjerne ende av sendeveien); for det annet må alle tjenestekoder i det standardiserte alfabet for klart sprog presentere en tydelig karakterisering; ved en fjernskriverkode bestående av fem perioder må f. eks. alle tjenestesignaler bygges opp av koder, i hvilke første og siste inf ormas jonsperiode er like, idet begge de nevnte perioder enten har verdien 0 eller 1. Hvis det var mulig på overføringsveien bare å sende sifrerte koder som ikke representerte en sådan eiendommelighet, ville lesningen på et hvilket som helst sted av overfør-ingsveien resultere i koder med en rent alfabetisk karakterisering.

Mere spesielt er det et formål med oppfinnelsen å skaffe et sifreringssystem som i siffersproget eliminerer ethvert signal som har en tjenestekode-karakteristikk.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen et sifreringssystem for binært kodede signaler av samme art som telegraf-signaler, og som hvert omfatter et bestemt antall informasjonselementer (bits) og danner bokstavene i et klart alfabet, i hvilket tjenestesignaler har en distinktiv karakteristikk som er felles for alle sådanne signaler, i det minste for en del av deres perioder i alfabetet, og det særegne ved oppfinnelsen er at et hvilket som helst elektrisk signal, når det oppfanges fra sendelinjen på et eller annet sted mellom det sifrerende og det desifrerende terminalutstyr, bare skal kunne være lesbart som et signal som representerer en bokstav, ledes i det sifrerende terminalutstyr de signaler som skal sifreres, til selve sifreringsinnretningén i form av grupper av signaler, som hver omfatter et antall informasjonselementer som er et multiplum både av antallet informasjonselementer i hvert signal som skal sifreres, og av et antall som er lavere enn det nevnte antall informasjonselementer i hvert signal som skal sifreres, hvilken sifreringsanordning er således innrettet at den fra en sådan gruppe suksessivt trekker ut rekker av informasjonselementer i gruppen, hver i et antall som er lik det lavere antall, for å sifrere hvert informasjonselement i hver av rekkene, og addere til de sifrerte informasjonselementer i hver av rekkene et antall' vilkårlig dannede elementer, hvilket antall er lik forskjellen mellom det antall informasjonselementer som er sifrert i nevnte gruppe, og det normale, antall elementer i et hvilket som helst signal som er kon-vensjonelt i systemet, hvilke vilkårlig dannede ytterligere elementer som gir hver sifrert kombinasjon av sifrerte elementer og ytterligere elementer en distinktiv karakteristikk i forhold til karak-teristikken av hvilket som helst normalt tjenestesignal i systemet, hvilke kombinasjoner overføres over linjen som signaler til systemets fjerne ende, og at hvert av de vilkårlige elementer i et hvilket som helst mottatt signal deles opp i det tidligere antall signaler, hvert med det normale antall elementer og desifreres for å få dem frem i klart sprog.

Ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen finnes der på den ene side i sifrerings-og desifreringsterminalutstyret en tidsbasis som har så mange trinn som der er elementer i hver gruppe signaler, med tillegg av et antall trinn lik antallet vilkårlig dannede elementer for en sådan gruppe, og på den annen side er der mellom de vanlige lagringsanordninger for binært sifrerte signaler og sifreringskretsen innskutt elementverdi-lagringsinnret-ninger med kapasitet for antallet informasjonselementer i hvert binært sifrerte signal, en utbryterkrets som styres fra tidsbasis for periodisk å avbryte tilførse-len av de lagrede klart-alfabet-elementer til sifreringskretsen etter at det nevnte lavere antall elementer er blitt sifrert, og en krets med en tilfeldighetsgenerator for å tilføye vilkårlig dannede elementer til de etterfølgende informasjonselementer som utgjør et normalt sifrert signal, for å øke antallet elementer til det normale antall på overføringslinjen, hvilke vilkårlig dannede elementer adskiller seg fra hvilke som helst tjenestesignal i klart-sprog-alfabetet.

Oppfinnelsen skaffer således et sifreringssystem, ved hvilket signaler av den omhandlede art og som har konstant antall informasjonsperioder for hvert tegn, ikke lenger sifrerer tegn for tegn, men derimot tegngruppe for tegngruppe, idet et helt multiplum av både antall av informasjonsperioder i hvert tegn og et lavere antall informasjonsperioder i hver gruppe sifreres i rekker av perioder som hver omfatter et sådant lavere antall perioder; hver gang et sådant lavere antall perioder er blitt sifrert, fullstendiggjøres en sådan rekke et lavere antall opp til det normale antall informasjonsperioder for et tegn i vedkommende alfabet, men en eller flere ytterligere perioder generert for å tilføre koden for det sifrede tegn som tilslutt fremkommer på overførings-veien mellom det sifrerende og det desifrerende utstyr, en karakterisering som alltid skiller seg klart fra karakteriserin-gen for en tjenestekode i vedkommende alfabet. Ved inngangen til desifreringsutstyret må selvfølgelig disse ytterligere perioder undertrykkes og de gjenværende perioder igjen sammentrekkes for en direkte rekonstruksjon av de normale tegn som er sifrert.

I tilfelle et femperioders kodealfabet, som skal forklares nedenfor, vil der selv-følgelig etter sifrering av hver fire perioder i en gruppe på fire tegn, altså omfat-tende tyve informasjonsperioder, bli generert og utsendt en ytterligere kodeperiode fra det sifrerende utstyr; den nevnte femte kodeperiode representerer i bi-nær form komplementet til den sifrerte verdi av den første periode i den betrak-tede rekke på fire. Hvert tjenestesignal kan, som i sproget, ikke presentere en sådan karakterisering at det får sine førs-te og femte perioder med distinkte binære verdier, det er positivt sikkert at på overføringsveien vil en lesning bare gi alfabetiske koder. For overføring av fire normale tegn, dvs. tyve informasjonsperioder, vil fem tegn som hver har fem in-formasjonsgrupper, sendes mellom utgangen av sifreringsutstyret og inngangen til desifreringsutstyret for systemet.

Med et sådant system er det klart at antallet bokstaver som tilslutt brukes på sifreringsveien, blir lavere enn 26, da det er et multiplum av to og fortrinnsvis vil bli gjort lik 16 som er en potens av to av høyere orden enn 26. Dette representerer ikke noen ulempe for sikkerheten av selve det kryptografiske system.

Et illustrerende eksempel skal nu beskrives i detalj under henvisning til en fem informasjonsperioders kode med en gruppe på fire ganger fire tegn i klart sprog for frembringelse av fem tegn i det sifrerte sprog. Arrangementene for et sifreringsutstyr og desifreringsutstyr for et sådant system ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 1 henholdsvis 2. Teknologiske detaljer er ikke vist, da de er uavhengig av selve oppfinnelsen, hvilket også gjelder fremgangsmåten ved selve sifreringen (nøkkel-genereringsmiddel, regnemaskin-krets for overgang fra klart til sifrert sprog og omvendt).

Ved det viste eksempel er det antatt at meldingen i klart sprog allerede er re-gistrert på et bånd, leselig tegn for tegn på vanlig måte, og at båndet passerer gjennom en leseanordning 41 som går fremover ett skritt for hver gang en driv-mekanisme 42 påvirkes. Hvert skritt frembringer lesing av ett tegn på båndet, og de fem informasjonsperioder for dette tegn lagres i et registerlager 1, hvorfra sifrene registreres i parallell og leses i serier. Sifferverdiene for periodene leses fra dette lager 1 styrt av en krets 2 som styrer rekkefølgeutgangen for sifrene på en leder som når informasjonsinngangene for fire porter 7, 8, 9 og 10. Disse porter er tilknyttet fire ett-siffer-lagre, f. eks. 3, 4, 5 og 6, som hvert er en krets som har to tilstander, f. eks. ov flip-flop-typen. Fra forbindelsesporter 11, 12 og 13 danner disse fire ett-siffer-lagre et skyveregister som styres på en måte som vil bli beskrevet senere. Hvert ett-siffer-lager er av den art, hvor inngangen av et siffer sørger for sletting av det tidligere innhold. Utgangen fra 6 er over en port 14 forbundet med et ytterligere ett-siffer-lager 17 med samme arrangement som lagrene 3 til 6.

En utgang fra 17 forbindes med en sifreringskrets 28 som er tilknyttet en nøkkelsignalgenerator 27. På vanlig måte omfatter sifreringen at et klart-sprog-signal fra 17 kombineres med nøkkelsignaler fra 27. Utgangen fra 28 forbindes over en port 30 med overføringsveien 32 for de sifrerte signaler til den fjerne stasjon. En start-stopp-signalgenerator 31 er også forbundet med nevnte vei 32. Generatorens styring skal beskrives senere. Utgangen på porten 30 føres videre til en styreinn-gang for en port 15, hvis utgang er forbundet med inngangen til et ett-siffer-lager 16. Utgangen fra 16 er over en port 29 forbundet med utgangsledningen 32.

Det må bemerkes at utgangene fra 17 og

16 tas komplementært. På en annen måte

vil utgangen fra 16 kunne tas som utgangen fra 17 og komplementet til én kan skaffes ved porten 29.

Styresignalene dannes fra en tilbake-vendende tidsbasis som omfatter en luk-ket rekkefølge på tredve trinn for gene-rering av disse signaler, de 25 av trinnene er nummerert fra dl til d25 og de gjenværende fem trinn er nummerert fra Sl til S5. Fremadbevegelsen for denne rekke er automatisk i den rekke i hvilken disse trinn opptrer på tegningen fra dl til Sl, fra Sl til d25 osv. Trinnene dl til d25 leverer signaler som kan brukes til å styre lesingen av signaler fra båndet og lese sifre fra lagret 1. Signalene Sl til S5 til-svarer de tidsintervaller, i hvilke start-stopp-signal-generatoren er påvirket. Trinn Sl er anbragt mellom dll 6g dl2, trinn S2 mellom d6 og d7, trinn S3 mellom dll og dl2, trinn S4 mellom dl6 og dl7 og trinn S5 mellom d21 og d22.

Styremekanismen 42 for båndleseren 41 styres fra en samling av utgangssignalene fra trinnene dl, d6, dll og dl6. Sty-redelen 2 for lesingen av registerlager 1 styres av en samling av signalene som kommer fra trinnene dl til d20. Trinn-flyttingen av nøkkelsignalgeneratoren 27 styres for det første fra denne samling av utgangene for trinnene dl til d20 og for det annet fra en samling av utgangene fra trinnene d21 til d25. Utgangene fra trinnene Sl til S5 styrer bare, som allerede nevnt, start-stopp-signal-generatoren 31, mens de blokkerer porten 30 for genere-ring av et slikt start-stopp-signal.

Portene 11 til 14 og porten 30 blok-keres av en samling av utgangssignaler fra trinnene dl, d6, dll, dl6 og d21. Porten 29 åpnes på den annen side av denne samling av signaler. Porten 15 åpnes av samlingen av utgangssignalene fra trinnene d2, d7, dl2, dl7 og d22. Porten 10 åpnes av samlingen av utgangssignalene fra trinnene dl til d5, porten 9 åpnes av samlingen av utgangssignalene fra trinnene d6 til dlO, porten 8 åpnes av samlingen av utgangssignalene fra trinnene dll til dl 5 og porten åpnes av samlingen av utgangssignalene fra trinnene dl6 til d20.

Driften av utstyret på fig. 1 kan forklares på følgende måte. Kodeperiodene for klart sprog skal betegnes med cl, c2, c3 .... c20. De sifrerte kodeperioder som kommer fra utstyret, skal betegnes Cl, C2, C3, .... C20. Styretrinnene påvirkes i rekkefølge i den orden som de opptrer på tegningen, fra den øvre til den nedre del.

Under påvirkningen av trinnet dl går båndleseren 41 fremover ett trinn, og et fem perioders kodetegn overføres til lageret 1. Den første periode overføres straks gjennom porten 10 til ett-siffer-lageret 6. Porten 14 er sperret, således at det første innhold i 6 ikke sendes til ett-siffer lageret 17 som inneholder kodeperioden c20 for foregående tegngruppe. På den annen side er porten 29 åpen og porten 30 sperret; følgelig mottar utgangslederen 32 en sifrert periode som representerer kom-plementverdien av C17 jf or den forangående gruppe tegn som tidligere er blitt i lageret i 16.

Under påvirkningen av trinnet Sl sender start-stopp-generatoren 31 direkte på lederen 32 først et stopp-signal som av-slutter det foregående tegn, og dernest et start-signal som varsler dannelsen av et nytt tegn. Porten 30 er fremdeles sperret.

Under påvirkningen av d2 innføres inf ormas jonsperioden c2 i lageret 6 til erstatning for cl som overføres til 17, da porten 14 er åpen. Verdien av cl omformes til sifrert verdi Cl som sendes på lederen 32 og til registreringsanordningen gjennom porten 15 i ett-siffer lageret 16.

Under påvirkningen av d3 innføres c3 i lageret 6 til erstatning for c2 som overføres til 17, således at den sifrerte kodeperiode C2 sendes på lederen 32, idet porten 30 blir åpen.

Under påvirkningen av d4, anbringes c3 i 17, og den sifrerte kodeperiode C3 dannes i 28 og sendes til 32. Samtidig innføres c4 i 6.

Under påvirkningen av d5 overføres c4 til 17 og følgelig C4 sendt på lederen 32. Samtidig innføres c5 i 6.

Under påvirkningen av d6 går båndleseren frem ett skritt og lagringsregis-teret 1 mottar det annet tegn for båndet. Første kodeperiode c6 for annet tegn plas-seres i 5 gjennom porten 9 som er åpen, idet porten 10 er sperret; dette gjelder også portene 13 og 14. Porten 30 er sperret, men 29 er åpen, således at lederen 32 påtrykkes ytterligere en kodeperiode Cl som er énerkomplementet av Cl og komplementet på nevnte leder, idet sendingen av et første femperioders tegn omfatter inf ormas jonsperiodene Cl, C2, C3, C4 og ClT

Deretter påvirkes S2 og generatoren 31 sender på ledningen 32 først et stopp-signal og deretter et start-signal for et nytt tegn på overføringsveien.

Under påvirkningen av d7 erstattes c7 med c6 i 5 og c5 overføres til 6 som erstatning for c5 som sendes til 17. Føl-gelig sifreres c5 i 28 til C5 som sendes på lederen 32; samtidig registreres i 16, da porten 15 er åpen. C5 erstattes følgelig med Cl i 16.

Under påvirkningen av d8 anbringes c8 i 5 som erstatning for c7 som bringes til 6 som erstatning for c6 som overføres til 17; den sifrerte kodeperiode C7 sendes følgelig på 32.

Under påvirkningen av d9 anbringes c9 i 5 til erstatning for c8 som overføres til 6, hvor den er erstatning for c7 som sendes til 17 som erstatning for c6. Følge-lig sendes den sifrerte kodeperiode C7 på 32.

På lignende måte blir clO under dlO anbragt i 5, c9 overføres til 6 og c8 over-føres til 17, hvorfra C8 sendes til 32.

Under påvirkningen av dll går båndet frem ett trinn for å innføre tredje tegn i 1; kodeperioden ell overføres til 4 gjennom porten 8 som nu er åpen. Portene 12, 13 og 14 og også porten 30 er sperret. På den annen side er porten 29 åpen, således at der på 32 sendes den ytterligere sifrerte kodeperiode C5 fra 16. På lederen 32 er der da blitt sendt det annet sifrerte tegn som omfatter infor-masjonsperiodene C5, C6, C7, C8 og C5. Deretter innskytes under S3 på lederen 32 en stopp-signal periode og en start-signal periode.

Under påvirkningen av dl2 anbringes kodeperioden cl2 i 4, ell kommer til 5, clO til 6 og c9 til 17, således at den sifrerte kodeperiode C5 dannes i 28 og sendes på 32 og registreres samtidig i 16.

Uider påvirkningen av dl 3 innføres cl3 i 4, og fra den normale fremadskri-delse av skyveregistret sendes clO til 17 og følgelig sendes CIO på 32. På lignende måte kommer cl4 under påvirkningen av dl4 til 4 og Cl 1 sendes på 32. På tilsvarende måte innføres cl5 i 4 igjen under påvirkningen av dl5; den sifrerte kodeperiode C12 sender på 32. C14 inneholdes i 5, cl3 i 6 og cl2 i 7.

Under påvirkningen av dl6 leses det fjerde tegn fra båndet og innføres i 1, første kodeperiode cl6 for fjerde tegn innføres i 3, fordi porten 7 da er åpen, mens portene 8, 9 og 10 er sperret. Portene 11, 12, 13 og 14 er sperret, og like-ledes 30, mens 29 er åpen; på lederen 32 sendes sifferkode-perioden C9 fra 16. Under påvirkningen av dl7 anbringes cl7 i 3, cl6 i 4, cl5 i 5, cl4 i 6 og cl3 i 17, således at den sifrerte kodeperiode C13 sendes på 32 og samtidig registreres i 16.

Under den følgende påvirkning av dl8 til d20 gjentar den samme prosess seg for levering på 32 av sifrerte perioder C14, C15 og C16, mens klartsprog-periodene går frem c20 til 3, cl9 til 4, cl8 til 5, cl7 til 6 og cl6 til 7. Når de fire klart-sprog-tegn er blitt lest ut av båndet, mottar ikke båndleseren noen ytterligere avanseringssignaler til ny påvirkning av dl. Trinnene d21, S5, d22, d23, d24 og d25 vil sikre resten av overføringen på 32 på følgende måte.

Under påvirkning av d21 sperres overføringsportene 11, 12, 13, 14 og 30 og porten 29 åpnes, således at den ytterligere sifrerte kodeperiode C13 sendes på 32. Under påvirkning av S5 sender generatoren 31 stopp-periode- og start-periode-signaler på 32. Det fjerde sifrerte tegn

som er blitt se ndt på 32, omfatter C13:

C14, C15, C16 og'cT3.

Under påvirkningen av d22, går skyveregisteret 3 til 6 frem ett trinn, således at cl7 innføres i 17 og den sifrerte periode C17 sendes på 32. Under påvirkningen av d23 tas et ytterligere skritt og C18 sendes på 32. Under påvirkningen av d24 tas et ytterligere skritt og C19 sendes på 32. Under påvirkning av d25 bringes tilslutt c20 til 17, og sendes C20 på 32. Deretter returnerer styringen til dl, således at C17 sendes på 32 og dets første tegn for nestfølgende gruppe tegn leses ut av båndet og den første kodeperiode av dette innføres i 6, fordi alle ett-siffer-lagere 3 til 6 var blitt progressivt klarert under fremadbevegelsen fra d22 til d25. Under en slik fremoverbevegelse av skyveregistret trekkes signaler som representerer den binære sifferverdi 0, ut fra tidsbasis og påtrykkes 3, 4, 5 og 6 i denne tallrekkefølge og fremskrittsretning, idet de hertil hørende forbindelser er vist på tegningen. Når skyveregistret er av en art

hvor fremskrittene styres adskilt fra inn-føringen av nye sifre i dette, som antatt

å være tilfelle, vil ethvert tidsbasistrinn fra dl til d25 være blitt brukt til en slik styring av fremadbevegelse, idet der er sørget for ytterligere pulsutganger i disse trinn.

Nøkkelsignalgeneratoren 27 er hver gang blitt styrt for en fremadbevegelse

når trinnene dl til d25 er blitt påvirket i rekkefølge. Det var ikke absolutt nød-vendig også å styre denne generator 27

fra trinnene Sl til S5, men dette kan der

selvfølgelig sørges for hvis det anses for-delaktig.

Fra det beskrevne eksempel vil det være klart at for en gruppe på fire klart-sprog-tegn er hver av fem informasjonsperioder, fem tegn, som hver har fem informasjonsperioder, blitt sendt på over-føringsveien til den fjerne stasjon i systemet, men hvert av de fem sifrerte tegn har en spesiell representasjon som adskiller den fra enhver tjeneste-signalkode. Hvert av de sifrerte tegn vil, når de leses mellom utstyrets klemmer på linje 32, representere en bokstav, hvis kode omfatter en første og en femte periode som er innbyrdes komplementær i forhold til hverandre. Det er tydelig at der i stedet for å bruke 26 bokstavers koder, bare er blitt brukt seksten i den sifrerte sending, hvilket som nevnt, er uvesentlig for sikkerheten av sifreringen, da nøkkelsignal-generatoren er en pseudo-vilkårlig kode-genererende krets; det er dette forhold sammen med kombinasjonen i 28 av det sifrerte signal fra et nøkkelsignal og et klartsprogsignal som sikrer hemmelig-heten, ikke antallet av de tilslutt brukte symboler.

I stedet for et arrangement som det viste og beskrevne og som omfatter et bufferregister 3 til 6 med parallelle innganger for fremoverbevegelser i serier, ville det ha vært mulig å knytte til bånd-avleseren 41 to registere som hvert har fem lagringstrinn som igjen hvert har pa-rallellarrangementer og lese-inn/lese-ut-arrangementer med en port i hver av de parallelle utganger og hvor alle portenes utganger er forbundet med inngangen til trinnet 17. Det første av de nevnte registere vil motta de koder som leses ut fra båndet på de tidspunkter, da dl og dll påvirkes, og det annet vil motta de koder som leses ut fra båndet i tidspunktene d6 og dl6. Det-første register vil bli klarert ved de tidspunkter, da f. eks. d8 og d20 påvirkes, det annet register også ved de tidspunkter da dl4 og dl påvirkes. Verdiene av kodeperiodene cl, c2, c3, c4 og c5 vil bli overført til 17 på de tidspunkter da d2, d3, d4, d6 og d7 påvirkes av første register. Verdiene av kodeperiodene c6, c7, c8, c9, clO vil bli overført til 17 fra annet register i tidspunktene d8, d9, dlO, dl2, dl3. Verdien av kodeperiodene ell, cl2, cl3, cl4, cl5 vil bli overført til 17 fra første register i påvirknings-tidspunktene dl4, dl5, dl7, dl8 og dl9. Verdiene for kodeperiodene cl6, cl7, cl8, cl9 og c20 vil bli overført til 17 i påvirk-ningspunktene d20, d22, d23, d24 og d25. Den forklarte virkemåte vil ikke bli for-andret på noen måte, og strømkretsskje-maet før en slik modifikasjon er i og for seg klart. Der kunne også gjøres andre forandringer i skjemaet uten å avvike fra oppfinnelsen.

Med noen variasjoner av skjemaet på fig. 1 såvel som med selve arrangementet, blir den melding som sendes på lederen 32 følgende: start - Cl - C2 - C3 - C4 - Cl - stopp - start - C9 - CIO - Cll - C12 -~C9 - stopp - start - C13 - C14 - C15 - C16 - C13 - stopp - start - C17 - C18 - C19 - C20 - Cl7 - stopp for hver gruppe på fire tegn lest ut fra båndet.

Ved den fjerne ende er det nødvendig ved inngangen til desifreringskretsen å eliminere alle start-, stopp- og «strek»-signaler. Dette kan lett gjennomføres, se fig. 2, ved hjelp av en port 62 innskutt mellom lederinngangen 82 og en ett-siffer lagringsanordning 61 for de innkommen-de perioder, hvis utgang forbindes med siffreringskretsen 28 som er tilknyttet nøkkelsignalgeneratoren 27. Det vil være klart at en siffreringskrets, når den brukes til å desifrere signaler, i alminnelighet er identisk med den som brukes ved sifreringen.

For enkelhets sklyld skal det antas at de sifrerte signaler vil komme på 82 i de samme relative tidspunkter i forhold til tidsbasis som de er blitt frembragt i systemets sifreringsende, således at tidsbasis kan vises identisk under påvirkningen av trinnene dl, Sl, d6, S2, dll, S3, dl6, S, d21 og S5. Hver kodeperiode som

påtrykkes på 61, omformes straks av sifreringskretsen 28 til en usifrert og derfor

klar alfabetkodeperiode; den nevnte usifrerte kodeperiode overføres til ett-siffers

lagringsanordningen 17, forutsatt at porten 14 er åpen. I mottagerarrangementet er nevnte ettsiffers lagringsanordning 17

(en bistabil del, som vist) hodet for et

skyveregister som omfatter de andre ett-siffers bistabile deler av lagringsanord-nin 18, 19, 20 og 21 med innskutte porter 22, 23, 24 og 25 mellom trinnene for dette skyveregister. Portene 14 og 22 til 25 er sperret av samme sett tidsbasissignaler som porten 62. De bistabile deler 17 til 21 er forsynt med utganger til ytterligere

porter 34 til 38, således at en fem perioders kode kan leses ut i parallell-forhold herfra for å registrere dem på f. eks. et bånd, hvis perforator er angitt ved 51. De tidsøyeblikk da leseoperasj onene og registreringsoperasjonene utføres, er d7, dl3, dl9 og d25 (f. eks. for dette siste tidspunkt som kan være såvel dl som Sl, hvis det ønskes). Mellom registreringene må perforatoren 51 gå fremover f. eks. ett skritt, og trinnstyringsdelen herfor som er vist ved 52, styres av en samling av f. eks. signalene d2, d9, dl5 og d21 (der kan være enhver annen kombinasjon av tids-øyeblikk, mellom hvilke der er registre-ringsoperasjoner for hver av dem).

Arbeidsmåten for det skjema som er vist på fig. 2, skal forklares på følgende måte. Under påvirkningen av dl og Sl inntreffer intet, da porten 62 er sperret, hvilket også portene 14 og 22 til 25 er. Under påvirkningen av d2 kommer den sifrerte kodeperiode 1 inn gjennom porten 62 som er åpen, og omformes der til den desifrerte kodeperiode cl som inn-føres i 17, mens skyveregisteret går fremover ett trinn for hver slik innføring, og trinnene 18 til 21 etter d2 inneholder de desifrerte kodeperioder c20 til dl7 for den foregående gruppe tegn. Under påvirkningen av d3, d4 og d5 mottas de sifrerte kodeperioder c2, c3 og c4 og inn-føres i skyveregisteret. Under 12 er f. eks., som angitt, styreenheten 52 blitt påvirket for det ene skritt fremover av perforatøren 51. Under påvirkningen av d6 såvel som påvirkningen av S2 beholder skyveregisteret sitt innhold som er fra 17 til 21, c4, c3, c2, cl og c20 for neste gruppe tegn. Under påvirkningen av d7, mottas C5 på 82, og den tilsvarende desifrerte kodeperiode c5 innføres i 17, idet skyveregisteret går frem ett trinn, således at det nevnte register fra 17 til 21 nu inneholder periodene c5 til cl. Portene 34 til 38 åpnes, således at dette første re-konstruerte tegn registreres av perfora-tøren 51.

Under påvirkningen av d8, d9 og dlO sikrer mottagelsen av de sifrerte kodeperioder C6, C7-og C8 gjenopprettelsen av de ikke sifrerte kodeperioder c6, c7 og c8 og deres innføring i skyveregisteret. Under påvirkningen av d9 er perforatø-ren 51 gått frem ett trinn og forbereder registreringen av det annet tegn. Under påvirkningen av dll og S3 sperres portene 62, 14 og 22 til 25. Under påvirkningen av dl2 mottas den sifrerte kodeperiode C9, og følgelig dannes den usifrerte kodeperiode c9 og innføres i 17. Under påvirkningen av dl 3 mottas den sifrerte kodeperiode CIO, og følgelig dannes og innføres .den ikke sifrerte kodeperiode i 17. Skyveregisteret inneholder clO, c9, c8, c7, c6 og det annet tegn som på denne måte er gjendannet, registreres, da portene 34 til 38 er åpne.

Under påvirkningen av dl4 og dl5 mottas Cll og C12 og overføres til ell og cl2 og innføres i skyveregisteret. Under påvirkningen av dl6 og S4 hender intet, da portene 62, 14 og 22 til 25 er sperret. Perforatoren går frem ett trinn under dl5. Under påvirkningen av dl7 og dl8 mottas C13 og C14 omformet til cl3 og cl4 og innføres i 17; utlesingen av kon-takten for skyveregisteret inntreffer ved åpningen av portene 34 til 38 og tredje tegn perforeres i 51, idet dette tredje tegn omfatter kodeperiodene cl5, cl4, cl3, cl2 og cll.

Under påvirkningen av d20 mottas C16 omformet til cl6 og innføres i 17. Under påvirkningen av d21 og S5 sperres overføringsportene 62, 14 og. 22 til 25. Under påvirkningen av d22, d23 og d24 mottas de sifrerte kodeperioder C17, C18 og C19 omformet til cl7, cl8 og cl9 og innføres i skyveregisteret. Under påvirkningen av d25 mottas den siste kodeperiode C20 i den mottatte gruppe ikke sifrert til c20, innføres i 17 og innholdet av skyveregisteret leses ut ved åpningen av portene 34 til 38 for å påvirke 51 og registrere det fjerde originale klare alfabet-tegn i gruppen som omfatter kodeperiodene c20, cl9, cl8, cl7 og cl6. Gruppen på f em sendte tegn er på riktig måte blitt omformet i systemets sifreringsende. Mottakerutstyret er klar til mottagelse av neste gruppe tegn.

I stedet for å bruke et skyveregister 17 til 21, ville det ha vært mulig å bruke

fem adskilte ett-siffers lagringsanordhin-ger med ruteangivende arrangement fra 28 til nevnte lagringsanordninger for å

memorere de ikke sifrerte kodeperioder under styringen av tidsbasissignaler, idet denne gruppe på fem ett-siffers lagringsanordninger leses ut i parallell og deretter klareres for å registrere de nest følgende fem perioders verdier fra 28. En av disse ett-siffers lagringsanordninger vil også kunne sløyfes, da hvert femte siffer som kommer fra 28, vil kunne diri-geres direkte til registreringsanordningen samtidig med utlesingen av de fire forangående kodede sifre fra disse lagringsanordninger. Styringen kan lett ut-føres og greit utledes av beskrivelsen av funksjonen av det viste arangement som angår tidsbasisøyeblikkene for styringen av en ikke forskyvbar lagringsanordning.

Som allerede nevnt, utgjør ikke selve sifrerings-desifreringsprosessen noen del av oppfinnelsen, og den kan være gjen-stand for valg fra brukerens side. Hvis man imidlertid velger en sifreringsmeto-de som ikke bare bruker de siffermessige verdier for nøkkelsignalene for kombinasjon med tegnperiodene ved et gitt øye-blikk, men også de memorerte verdier for de tidligere tegnperioder, kan det være heldig å beholde skyveregisteret (eller tilsvarende lagringsmidler) 17 til 21 såvel for sifrering som for desifrering av utganger fra de nevnte ett-siffers lagringsanordninger som er forbundet med hen-siktsmessige innganger til sifreringsen-heten 28.

Claims (5)

1. Sifreringssystem for binært kodede signaler av samme art som telegraf - signaler, og som hvert omfatter et bestemt antall informasjonselementer (bits) og danner bokstaver i et klart alfabet, i hvilket tjenestesignaler har en distinktiv karakteristikk som er felles for alle sådanne signaler, i det minste for en del av deres perioder i alfabetet, karakterisert ved at f or at et hvilket som helst elektrisk signal, når det oppfanges fra sendelinjen på et eller annet sted mellom det sifrerende og det desifrerende terminalutstyr, bare skal kunne være lesbart som et signal som representerer en bokstav, ledes i det sifrerende terminalutstyr de signaler som skal sifreres, til selve sifreringsinnretningen i form av grupper av signaler, som hver omfatter et antall informasjonselementer som er et multiplum både av antallet informasjonselementer i hvert signal som, skal sifreres, og av et antall som er lavere enn det nevnte antall informasjonselementer i hvert signal som skal sifreres, hvilken sifreringsanordning er således innrettet at den fra en sådan gruppe suksessivt trekker ut rekker av informasjonselementer i gruppen, hver i et antall som er lik det lavere antall, for å sifrere hvert informasjonselement i hver av rekkene, og addere til de sifrerte informasjonselementer i hver av rekkene et antall vilkårlig dannede elementer, hvilket antall er lik forskjellen mellom det antall informasjonselementer som er sifrert i nevnte gruppe, og det normale antall elementer i et hvilket som helst signal som er kon-vensjonelt i systemet, hvilke vilkårlig dannede ytterligere elementer gir hver sifrert kombinasjon av sifrerte elementer og ytterligere elementer en distinktiv karakteristikk i forhold til karakteristik-ken av hvilket som helst normalt tjenestesignal i systemet, hvilke kombinasjoner overføres over linjen som signaler til systemets fjerne ende, og at hvert av de vilkårlige elementer i et hvilket som helst mottatt signal deles opp i det tidligere antall signaler, hvert med det normale antall elementer og desif reres for å få dem frem i klart sprog.

2. Sifreringssystem ifølge påstand 1, karakterisert ved at der i sifrerings- og desifrerings-terminalutstyret på den ene side finnes en tidsbasis som har så mange trinn som der er elementer i hver gruppe signaler, med tillegg av et antall trinn lik antallet vilkårlig dannede elementer for en sådan gruppe, og på den annen side mellom de vanlige lagringsanordninger for binært sifrerte signaler og sifreringskretsen er innskutt elementver-di-lagringsinnretninger med kapasitet for antallet informasjonselementer i hvert binært sifrerte signal, en avbryterkrets som styres fra tidsbasis for periodisk å avbryte tilførselen av de lagrede klart-alfabet-elementer til sifreringskretsen etter at det nevnte lavere antall elementer er blitt sifrert, og en krets med en tilfeldighetsgenerator for å tilføye vilkårlig dannede elementer til de etterfølgende informasjonselementer som utgjør et normalt sifrert signal, for å øke antallet elementer til det normale antall på over-føringslinjen, hvilke vilkårlig dannede elementer adskiller seg fra hvilket som helst tjenestesignal i klart-sprog-alfabetet.

3. Sifreringssystem ifølge påstand 2, karakterisert ved at tilfeldighetsgeneratoren omfatter anordninger for å bevare lagringen av deler av de normale informasjonselementer av hvert signal i klart alfabet, og en logisk-funksjons-an-ordning for å avlede derfra de vilkårlig dannede elementer fra enkle logiske på-virkninger på dem.

4. Sifreringssystem ifølge påstand 3, karakterisert ved at klart-alfabetet er et fem informasjonselementers sig-nalalfabet og gruppene er dannet av fire signaler som omformes ved. innskytning av sådanne ytterligere vilkårlige elementer til fem signaler for overføring på sendelinjen, og at tilfeldighetsgeneratoren omfatter lagringsanordninger for lagring av hvert sifrert element over fire perioder i et normalt signal og addere komplementet til én av verdiene av de lagrede elementer for hver fire suksessive sifrerte normale elementer av et signal.

5. Sifreringssystem ifølge påstand 1, karakterisert ved at desif rerings-kretsens inngang omfatter blokkerte port-kretser for å eliminere de vilkårlig til-føyede elementer i de mottatte signaler, og at den krets som tjener til å rekon-struere signalene etter desifreringen av de mottatte informasjonselementer, omfatter lagringsanordninger for lagring av det riktige antall av suksessivt mottatte elementer i et normalt signal, og utles-ningsanordninger for utlesning av lag-ringsinnretningen hver gang dennes kapasitet nåes.