NO152220B - Fremgangsmaate for fremstilling av sesquiterpenderivat - Google Patents

Fremgangsmaate for fremstilling av sesquiterpenderivat Download PDF

Info

Publication number
NO152220B
NO152220B NO781704A NO781704A NO152220B NO 152220 B NO152220 B NO 152220B NO 781704 A NO781704 A NO 781704A NO 781704 A NO781704 A NO 781704A NO 152220 B NO152220 B NO 152220B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
stachybotrys
colony
strain
compound
cultivation
Prior art date
Application number
NO781704A
Other languages
English (en)
Other versions
NO781704L (no
NO152220C (no
Inventor
Masanao Shinohara
Hirotsugu Kaise
Yoshimasa Nakano
Taketosho Izawa
Yasuo Oshiro
Wasei Miyazaki
Original Assignee
Otsuka Pharma Co Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from JP52078641A external-priority patent/JPS589114B2/ja
Priority claimed from JP15895977A external-priority patent/JPS5492680A/ja
Priority claimed from JP53014674A external-priority patent/JPS5936913B2/ja
Application filed by Otsuka Pharma Co Ltd filed Critical Otsuka Pharma Co Ltd
Publication of NO781704L publication Critical patent/NO781704L/no
Publication of NO152220B publication Critical patent/NO152220B/no
Publication of NO152220C publication Critical patent/NO152220C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D307/00Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom
    • C07D307/94Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom spiro-condensed with carbocyclic rings or ring systems, e.g. griseofulvins
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D493/00Heterocyclic compounds containing oxygen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system
    • C07D493/02Heterocyclic compounds containing oxygen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system in which the condensed system contains two hetero rings
    • C07D493/10Spiro-condensed systems
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12PFERMENTATION OR ENZYME-USING PROCESSES TO SYNTHESISE A DESIRED CHEMICAL COMPOUND OR COMPOSITION OR TO SEPARATE OPTICAL ISOMERS FROM A RACEMIC MIXTURE
    • C12P17/00Preparation of heterocyclic carbon compounds with only O, N, S, Se or Te as ring hetero atoms
    • C12P17/02Oxygen as only ring hetero atoms
    • C12P17/04Oxygen as only ring hetero atoms containing a five-membered hetero ring, e.g. griseofulvin, vitamin C

Landscapes

  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Furan Compounds (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Oxygen Or Sulfur (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et sesquiterpenderivat med formel (Ia)
samt, farmasøytisk tålbare salter derav,
og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til opp-
finnelsen er at man aerobt dyrker en mikroorganisme av slekten Stachybotrys valgt fra stammegruppen bestående av Stachybotrys sp. K-76 (FERM-P 3801) Stachybotrys sp.
T-789 (FERM-P 3802), Stachybotrys sp. T-791 (FERM-P 3803) og Stachybotrys chartarum IFO 5369 i et dyrkningsmedium inneholdende assimilerbare kilder for nitrogen, karbon,
uorganiske salter og spormineraler ved pH på 3,5 til 11,5
og ved en temperatur på 15°C til 35°C, og utvinner det resulterende produkt med formel (Ia) fra dyrkings-
væsken, og om ønsket omdanner forbindelsen Ia til et farmasøytisk tålbart salt derav.
Disse trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravet.
Det nye sesquiterpenderivat (Ia) har inhiberende virkning mot komplementsystemet i dyr (en antikomplementær aktivi-tet) og antitumorvirkning og er nyttig som aktiv bestanddel i terapeutiske preparater effektive mot autoimmun-sykdommer, nephritis, reumatisme, kollagen-sykdommer, allergiske sykdommer, krefttilfeller, etc, eller som utgangsforbindelse for syntese av en rekke omdannede derivater med liknende terapeutisk virkning som derivatet (Ia) .
Betegnelsen "komplement" refererer til en kompleks gruppe av proteiner i legemsvæskene som ved at de arbeider sammen med antistoffer eller andre faktorer, spiller en viktig rolle som formidlere av immune, allergiske, immunokjemiske og/eller immunopatoloqiske reaksjoner. Reaksjoner hvori komplementer deltar foregår i blodserum eller andre legemsvæsker og betraktes følgelig som humo-rale reaksjoner.
Det er publisert at komplementsystemet er påvist å henge sammen med inflammasjon, koagulasjon, fibrinolyse, anti-stoff -antigenreaks joner og andre stoffskifteprosesser (se US patentskrift nr. 4.021.544, Bull. World Health Ord., 39 935-938 (1968), Scientific American, 929 (Nr. 5) 54-66
(1973) , Medical World News, oktober 11, 53-58, 64-66
(1974) , Harvey Lectures, 66 75-104 (1972), The New England Journal of Medicine, 287 489-495, 545-549, 592-596, 642-646 (1972), The Johns Hopkins Med. J., 128 57-74 (1971) og Federation Proceedings, 32 134-137
(1973)).
Forskjellige forbindelser er kjent som forbindelser med en antikomplementær virkning som f.eks. etylendiamin-tetraeddiksyre (EDTA), Saldox, florizin (som beskrevet i Borsos, J. Immunol, 94 (4), 629 (1964)), hydroksybenzen-derivater (som beskrevet i Shir Mayer, Biochemistry N.Y., 7, 3003 (1968), guanidiner og fenoksyacetamider (som omhandlet i B.R. Baker, J. Med. Chem., 12, 408 (1968)), fosfonat-estere (som omhandlet i E. L. Becker, B.B.A., 147, 289 (1967)), klorofyllin, glycyrrhizin, etc. Disse forbindelser er imidlertid ikke tilfredsstillende for praktiske formål på grunn av at de er sterkt giftige eller har en lav antikomplementær virkning. Så vidt vites har ingen antikomplementær forbindelse eller middel hittil blitt kommersielt tilbudt.
Det er derfor et formål for den foreliggende oppfinnelse å fremstille et nytt sesquiterpenderivat en høy antikomplementær virkning og lav giftighet. Det nye sesquiterpenderivat egner seg særlig for behandling av nephritis.
Farmasøytisk tålbare salter av det nye sesquiterpenderi-bat Ia kan oppnås ved å omsette sesquiterpenderivatene med passende basiske forbindelser.
For karakterisering av oppfinnelsen skal det også vises til de vedføyde figurer, hvori: Fig. 1 og 2 er mikrofotografier av Stachybotrys complementi nov sp. K-76 med evne til å fremstille forbindelsen med den nevnte formel (Ia); Fig. 3 er et mikrofotografi av Stachybotrys complementi nov sp. T-789 med samme evne. Fig. 4 er mikrofotografi av Stachybotrys echinata var. T-791 med samme evne. Fig. 5 er et kjernemagnetisk resonansspektrum av forbindelsen med den nevnte formel (Ia) oppnådd i henhold til det etterfølgende eksempel 1.
Sesquiterpenderivåtet (Ia)
fremstilles ved å anvende den følgende kjente mikroorganisme hørende til slekten Stachybotrys, eller mikro-organismer av slekten Stachybotrys nylig isolert for oppfinnelsens formål, nemlig den kjente stamme Stachybotrys chartarum IFO 5369, henholdsvis de nye stammer hørende til slekten Stachybotrys som beskrevet i det følgende og benevnt Stachybotrys complementi nov sp. K-76 (i det følgende benevnt som Stachybotrys sp. K-76), Stachybotrys complementi nov sp. T-789 (i det følgende benevnt Stachybotrys sp. T-789) og Stachybotrys (Memnoniella) echinata var. T-791 (i det følgende benevnt Stacy-botrys sp. T-791). Disse nye stammer er som nærmere angitt i det følgende deponert i FRI (Japan) under respektive deponeringsbetegnelser FERM-P 3801, 3802 og 3803.
( A) Finnested
(1) Stachybotrys sp. K-76
Stammen ble isolert fra jordbunnen i Ishigaki City, Okinawa, Japan.
(2) Stachybotrys sp. T-789
Denne stamme ble isolert fra jordbunnen i Naruto City, Tokushima, Japan.
(3) Stachybotrys sp. T-791
Denne stamme ble isolert fra jordbunnen i Tokushima City, Tokushima, Japan.
( B) Egenskaper av forskjellige dyrkingsmedier
(1) Stachybotrys sp. K-76
Dyrkingskarakteristikker for denne stamme på forskjellige dyrkingsmedier basert på visuelle og mikroskopiske observasjoner (fig. 1 og 2) er som folger:
(a) Visuell observasjon
Meget god vekst observeres på forskjellige dyrkingsmedia vanlig anvendt ved dyrking av muggsopp, men adhesjonen av phialosporene er ikke nodvendigvis god med unntagelse av havremel-agar-medium. Vekstbetingelsene på typiske media er vist i det fblgende.
(i) Maltekstrakt-agar-medium
Veksten er relativt langsom og ved dyrking ved 27°C i 30 dogn danner det seg en stor koloni med en storrelse på 30-35 mm. Kolonien vokser i en sirkulær form og koloniomkretsen har form av grove sagtakker. Overflaten av kolonien er glatt og lufthyfer strekker seg tykt lik en sirkulær matte ved kolonisenter og vokser tett. Kolonien går gradvis over fra hvitt ved det tidlige dyrkingstrinn til lys elfenben (Li Ivory, 2ca). To uker etter begynnende dyrking begynner det sakte å dannes phialosporer, men disse er knapt synlige for det blåtte bye. Sclerotium og andre seksuelle sporogene organer dannes ikke. Farven av baksiden av kolonien går fra farvelos til kobberbrun (Copper Tan, 5ie). Det fremstilles et kobberbrunt (Copper Tan, 5ie) opploselig pigment.
(ii) Potetglukose-agar-medium
Veksten er god og ved dyrking ved 27°C i 30 dogn når kolonistorrelsen 45-47 mm. Koloniveksten er konveks ved kolonisenter og koloniomkretsen har en grov sagtakket form. Kolonien frembyr konsentriske sirkler eller folder som går ut fra kolonisenter. Fra det forste dyrkingstrinn er kolonien tykt dekket med hvite til perlerosa (Pearl Pink, 4ca) hyfer. Ettersom dyrkingen går fremover blir farven av kolonien mork grå (Gray, i). En stor del phialospormasser dannes. Store mengder av væskedråper iakttas. Farven av baksiden går fra rustbrun(Rust Tan, 5ie) til lett brunrosa (Li Rose Brown,
6^ lg). Et opploselig pigment som dannes har en karamellfarve (Butter Scotch, 3ne), men farven er svak.
(iii) Czapek-agar-medium
Veksten er god og ved dyrking ved 27°C i 30 dogn når kolonistorrelsen 40-45 mm. Kolonien frembyr en konsentrisk folding og kolonien har et opphoyet felt ved kolonisenter. Omkretsen av kolonien er bolgeformet. Farven av baksiden av kolonien er lærbrun (Luggage Tan, 4ne). Ved kolonioverflaten kleber farvelose til hvite hyfer tynt i en konsentrisk form fra sentraldelen som ikke er dekket med lufthyfer, med en lysebrun (Toast Tan, 41g). Det iakttas ingen væskedråper, men den sentrale delen av kolonien er hygroskopisk. Phialosporer dannes knapt. Det opploselige pigment er svakt gullfarvet (Gold 2 le).
(iv) Havre-agar-medium
Veksten er meget hurtig og ved dyrking ved 27°C i 30 dogn når kolonistorrelsen 60 til 70 mm. Kolonien er tynn og plan og fra det forste trinn i dyrkingen dannes farvelose til hvite hyfer på hele overflaten av kolonien. Oppstående hyfer, 3-4 mm store, dannes bare ved den sentrale del av kolonien, men er ikke tette. To uker etter at dyrkingen begynte sprer adhesjonen av phialosporer seg over hele overflaten av kolonien, og farven av kolonien blir svakt oliven (Li Olive Drab, 1 li). Farven av baksiden av kolonien er brunbeige (Beige Brown, 3 ig) til brunaktig (Tan, 3 ie). Det opploselige pigment som fremstilles er svakt gulaktig (Colonial Yellow, 2 ca).
(2) Stachybotrys sp. T-789
Dyrkingskarakteristikkene for T-789-stammen, som er fungi imperfecti, på forskjellige dyrkingsmedia ble observert visuelt og mikroskopisk (som vist i fig. 3) og resultatene er vist i det folgende. De morfologiske karakteristikker for T-789-stammen ved mikroskopisk observasjon stemmer bra med observasjonene for Stachybotrys sp. K-76. Der er imidlertid forskjeller på dyrkingsmedia og på folgende to media er karakteristikkene mest markert forskjellige.
(a) Visuell observasjon
(i) Maltekstrakt-agar-medium
Veksten er meget sakte og ved .dyrking ved 27°C i 30 dogn når kolonistorrelsen 17-20 mm. Omkretsen av kolonien vokser på en bolgeaktig måte og er begrenset ved midten. Kolonien har et opphoyet midtparti og en radial fold ved omkretsen av kolonien. Lufthyfer kleber tynt til hele overflaten av kolonien. Ved
det begynnende dyrkingstrinn er hyfene hvite og conidier dannes gradvis. Midtpartiet av kolonien antar en brunfarve (Mole, 1) og conidiene vokser tett. Conidiedannelsen er ringlignende mot
omkretsen av kolonien. Farven av baksiden av kolonien er korkbrun (Cork Tan, 4ie). Det opploselige pigment dannes rikelig og er ravfarvet (Amber, 3 le).
(ii) Czapek-agar-medium
Veksten er god og ved dyrking ved 2 7°C i 30 dogn når veksten
45 mm. Senter av kolonien er konveks og kolonien danner en radial fold. Den perifere del av kolonien viser en bolgeformet vekst. Hvite lufthyf er kleber tynt i en konsentrisk sirkulær form utover fra den sentrale konvekse del av kolonien. Conidiene dannes konsentrisk bare ved omkretsdelen av kolonien. Hyfene er i opplost tilstand ved den konvekse del og er meget hygro-skopiske. Farven av baksiden av kolonien er sennepsbrun (Mustard Brown, 2 pi). Det frembringes ikke noe opploselig pigment.
(3) Stachybotrys sp. T-791
Dyrkingskarakteristikkene for T-791, som er fungi imperfecti,
på forskjellige dyrkingsmedia basert på visuelle og mikroskopiske observasjoner ( vist i fig. 4) er som folger:
(a) Visuell observasjon
(i) Maltekstrakt-agar-medium
Veksten er hurtig og irregulær. Farven av baksiden av
kolonien er brunaktig (Tan, 3 ie) til morkebrun (Dk Brown, 2 pn). Kolonien er plan og conidie -dannelsen er god. Farven av hyfene er kjeksfarve (Biscuit, 2 ec) til brun (Tan, 3 ie) og eksuderte væskedråper observeres. Det frembringes ikke noe opploselig pigment.
(ii) Potet-glukose-medium
Veksten er meget hurtig og ved dyrking ved 27°C i 30 dogn når kolonistorrelsen 70 mm. Den perifere del av kolonien sprer seg dendritisk og klebende hvite hyfer iakttas. Et stort antall væskedråper er tilstede. Det observeres knapt noen spore-dannelse. Farven av baksiden av kolonien er lys ravfarvet (Li Amber, 3 ie). Det dannes ikke noe opploselig pigment.
(iii) Czapek's Dox-agar-medium
Veksten er dårlig.
(iv) Syntetisk Mucor-agar-medium
Veksten er dårlig.
(v) Havremel-agar-medium
Veksten er meget god slik at Petri-skålen er dekket i lopet av
2 uker. Kolonien er tynn og flat. Dannelse av hyfer er rikelig fra det begynnende dyrkingstrinn og conidiedannelsen er også hurtig. Farven av kolonien endres fra hvit til morkebrun (Dk Brown, 3 pn) ettersom dyrkingen går fremover. Store mengder væskedråper forekommer på hyfene. Det frembringes ikke noe opploselig pigment.
( C) Fysiologiske egenskaper
Stachybotrys K-76, T-789 og T-791 er alle aerobe stammer og har folgende fysiologiske egenskaper:
( D) Morfologiske egenskaper
(1) Stachybotrys sp. K-76
De folgende trekk fremgår klart av fig. 1 og 2. Sclerotium
og andre seksuelle forplantningsorganer iakttas ikke på de forskjellige dyrkingsmedia, men aseksuelle sporer av phialospor-typen kan sees og dannes.
Hyfer dannes på forskjellige dyrkingsmedia, forgrenes fullstendig og strekker seg i lengderetningen og tverr-retningen med en hyfebredde på 2 til 4 p.'
Phialosporer forgrener seg enkelt fra hyfene (ingen forgrening fra en phialophor til en annen) og har 3 til 4 septa fra fot-cellene ved basisdelen og de strekker seg oppover eller svakt krummet. Hyfebredden for phialosporen er 4,3 til 4,7 pm ved bunndelen og 3,6 til 4,5 pm i midtdelen. Spissene av phialosporene er svakt utvidet og fra de ytre endene av phialophoren dannes 3 til 7 ellipsoide til klubbformet oppstående phialide med en storrelse på 7, 9 - 9,3 x 3,6 - 4,7 pm. Phialiden er glatt og har en farve fra farvelos til blek gulbrun. Phialosporene dannes forbundet basipetalt fra endene av phialiden. Phialosporene danner ikke rette kjeder, men blir slimaktige seige små halvsirkulære masser i antall 7 til 26. Phialophorene er sub-kulef ormede til ovale meden storrelse på
4,9 - 8,0 x 3,3 - 4,7 pm og overflatene av phialophorene er ru til vorteaktig og farvene av phialophoren er morkegronn (Dk ivy 24 po) til gråsort. Det sees ingen membran som skyldes mukose stoffer på phialospormassene.
Den taksonomiske status av denne stamme med de ovennevnte mikrobiologiske egenskaper er utforsket ved hjelp av G.L. Barron,
The Genera of Hyphomocetes from Soil, The Williams & Wilkins Company, Baltimore (1968), J.C. Gilman, A Manual of Soil.Fungi, The Iowa State University Press, Ames, Iowa (1971) og J.A.
von Arx, The Genera of Fungi Sporelating in Pure Culture,
Verag von J. Cremer 3301 Lehre (1970).
I henhold til det taksonomiske system til Saccardo horer de foreliggende stammer til klassen Hypomycetes,familien Dematiaceae, slekten Stachybotrys. Med andre ord stemmer egenskapene av den foreliggende stamme karakterisert ved fravær av ascocarper og andre seksuelle forplantningsorganer, dannelsen av morkebrune phialosporer fra phialider og samlingen av de resulterende phialosporer i en halvsirkulær form ved de ovre ender av phialiden godt med egenskapene til slekten Stachybotrys.
De forskjellige karakteristikker for de foreliggende stammer
er blitt identifisert med henvisning til de ovenfor nevnte håndboker og literaturhenvisninger som f.eks. G.R. Bisby Trans. Brit. Mycol. Soc, 26, 133-143 (1943), R.K. Zuck, Mycologia, 38, 69-76 (1946), G.L. Barron, Can.J. Bot., 39, 153-157 (1961) og i sammenligning med de typestammer som er oppbevart ved Institute for Fermentation, Osaka, Japan (IFO). Som et resultat er den foreliggende stamme K-76 bedomt å være mest lik Stachybotrys lobulata IFO 5369, på grunn av at phialosporene av den foreliggende stamme K-76 har ru til vorteaktig fremspring og er ovale til ellipsoidale. Forskjeller eksisterer imidlertid ved at Stachybotrys lobulata har en phialophor som kan nå 1 mm, og mens K-76-stammen viser enkel forgrening har Stachybotrys lobulata-stammen den egenskap at en ytterligere phialophor avgrenes og strekker seg fra en phialophor. Med hensyn til veksten på forskjellige dyrkingsmedia frembringer K-76-stammen en stor mengde opploselig pigment, og conidie-dannelsen er meget dårlig på agarmedia med unntagelse av potetglukose-agar-medium og havremel-agar-medium.
På den annen side vokser Stachybotrys lobulata meget hurtig på forskjellige dyrkingsmedia og en foldefri plan koloni dannes. Conidiedannelsen er god på nesten alle media med unntagelse av Czapek's Dox-agar-medium slik at farven på kolonien typifiseres. Det frembringes ikke noe loselig pigment eller slikt pigment frembringes bare i små mengder.
Fra de ovennevnte forskjeller er den foreliggende stamme
K-76 bedomt som en ny stamme forskjellig fra Stachybotrys lobulata og den foreliggende stamme er gitt navnet Stachybotrys sp. Kt76.
(2) Stachybotrys sp. T-789
Fra fig. 3 kan de folgende forhold sees og denne stamme har helt den samme morfologi som Stachybotrys sp. K-76, selv om der er noen forskjell i kolonistorrelsen.
På samme måte som i Stachybotrys sp. K-76, er de ovennevnte mikrobiologiske egenskaper sammenlignet med håndboker og litteraturhenvisninger nevnt ovenfor og med IFO-typestammene. Folgelig er denne stamme funnet å være mest lik Stachybotrys lobulata IFO 5369 og Stachybotrys sp. K-76. Den foreliggende stamme viser god dannelse av phialosporer på Czapek-agar-medium. Dannelsen av phialosporer på Czapek's Dox-agar-medium er imidlertid knapt observert for de forste to stammer. Dette er en dyrkingsforskjell.
Videre, som angitt med hensyn til Stachybotrys sp. K-76 ovenfor, er de morfologiske egenskaper for den foreliggende stamme opplagt forskjellig fra Stachybotrys lobulata. Videre er pH-området for optimal vekst ved den foreliggende stamme en pH fra 4,5 til 10,5. Også med hensyn til dette punkt er den foreliggende stamme forskjellig fra K-76-stammen.
Av den ovennevnte grunn er den foreliggende stamme derfor bedomt som en ny stamme og gitt navnet Stachybotrys sp. T-789.
(3) Stachybotrys sp. T-791
Det folgende kan sees fra fig. 4, idet phialophorene forgrenes enkelt og står oppreist. Phialophorspissene er forsiktig av-rundet i en stavform. Avrundingen er imidlertid ikke så stor som den som observeres i typestammene av Stachybotrys echinata IFO 7525 og 8856. Denne stamme viser en hyfebredde på 4,0 til 4,5 fim som er litt storre enn phialophoren. De phialophorer som avgrenes står opp fra fotceller fra vegetative hyfer eller lufthyfer, har to eller tre septa og har en storrelse på
40-80 x 3,0-3,5 jim. Celleveggen i phialophoren er ikke echinulat, men glatt.
Tre til seks phialider dannes fra den avrundede del ved spissen av philophorene. Videre dannes kontinuerlig sfæriske til sub-globose phialosporer av en celle med et echinulat fremspring og en storrelse på 4,3 - 5,2 x 3', 0 - 4,2 yim basipetalt ved spissene av phialiden og en kjede av 24 til 70 conidier dannes. Phialiden har en klubbeform og en storrelse på 6,9-10,7 x 3,5-4,7 pm. Phialophorene og phialiden er farvelos og phialiden har farve som kaffe (Coffee, 3pn) til sort.
Den taksonomiske status av den foreliggende stamme med de ovenfor beskrevne mikrobiologiske egenskaper ble undersokt i håndbokene angitt i den del som handler om K-76-stammen. Som et resultat ble den foreliggende stamme funnet å hore til slekten Stachybotrys (slekten Memnoniella). Spesifikt har den foreliggende stamme ikke noen ascocarper og andre seksuelle forplantningsorganer og morkebrune phialosporer dannes kontinuerlig fra phialiden. Lange kjeder av sporer dannes. Egenskapene av den foreliggende stamme T-791 stemmer med egenskapene av slekten Stachybotrys (slekten Memnoniella) .
De forskjellige egenskaper av den foreliggende stamme ble undersokt ved hjelp av ovennevnte håndboker og literaturhenvisninger som f.eks. R.K. Zuck Mycologia, 38, 69-76 (1964) og G. Smith, Trans. Brit. Mycol. Soc, 45, 387-394 (1962) og sammenlignet med typestammene oppbevart ved IFO. Som et resultat ble det bedomt at siden phialosporer dannes kontinuerlig og basipetalt fra phialiden horer stammen T-791 til Memnoniella echinata i henhold til Hohnel. Fra rapportene til R.K. Zuck og G. Smith ovenfor ble imidlertid den foreliggende stamme T-791 betraktet som en stamme analog med Stachybotrys echinata. Den ble folgelig sammenlignet med Stachybotrys echinata IFO 7525 og IFO 8856.
iMorfologisk iakttas ikke echinulate fremspring spesifikke for de to typestammer på celleveggene av phialophorene ved den foreliggende stamme T-791. Videre avrundes i typestammene spissene phialosporene til to til tre ganger hyfebredden av phialosporene mens ingen markert avrunding observeres ved den foreliggende stamme. Videre viser de to typestammer god vekst på forskjellige dyrkingsmedia, spesielt på potetglukose-agar-medium og danner sirkulære, noe opphoyde kolonier, og hyfer kleber rikelig. Videre observeres rikelig conidiedannelse. I motsetning hertil viser den foreliggende stamme en dendritisk irregulær vekst som angitt ovenfor og dårlig hyfedannelse og dårlig conidiedannelse observeres. Fra de ovennevnte mikrobiologiske forskjeller er den foreliggende stamme betraktet som en ny stamme og betegnet Stachybotrys sp. T-791.
Angivelsene av de ovennevnte farver og tilsvarende i det etterfølgende er i samsvar med metoden beskrevet i Color Harmony Manual, Container Corporation of America (1958).
Prover av de nye stammer, Stachybotrys sp. K-76, Stachybotrys sp. T-789 og Stachybotrys sp. T-791 er deponert ved Fermentation Research Institute, Agency of Industrial Science and Technology, Japan med respektive deponeringsbetegnelser FERM-P nr. 3801, FERM-P nr. 3802 og FERM-P nr. 3803.
Spesifikt oppnås fremstillina av forbindelsen med den generelle formel (Ia) ved hjelp av mikroorganismene av slekten Stachybotrys beskrevet ovenfor på folgende måte: Mikroorganismene dyrkes forst i et medium inneholdende vanlige næringskilder og tilsetningsmidler. Nitrogenkilder vanlig anvendt som et dyrkingssubtrat omfatter f.eks. soyabonnepulver, soyabonneolje, kornstopvæske, gjærekstrakt, torket gjær, havremel, kjottekstrakt, hydrolysert kasein, ammoniumsalter og nitratsalter. Eksempler på egnede karbonkilder er glukose, glyserol, maltose, stivelse, laktose, sucrose og melasse. Eksempler på tilsetningsmidler til dyrkingsmediet omfatter uorganiske salter som f.eks. kalsiumkarbonat, natriumklorid, magnesiumsulfat og fosforsyre. Om nodvendig kan dyrkingsmediet ytterligere inneholde små mengder av salter av metaller som f.eks. jern og kobber, mangan og zink. Dyrkingen kan gjennomfores i vanlig vandig medium, inneholdende det ovennevnte substrat under anvendelse av en overflatedyrkingsteknikk eller en neddykket dyrkingsteknikk under lufting og omroring. Neddykket dyrking med lufting og omroring foretrekkes.
Dyrkingen gjennomfores ved en temperatur fra 15 - 35°C, foretrukket 20 - 32°C i en periode på vanligvis omtrent 3 til omtrent 7 dogn under vanlige luftingsbetingelser mens pH i dyrkingsmediet holdes ved 3,5 til 11,5» fortrinnsvis 4,5 til 9,5.
Etter dyrkingen utvinnes den fremstilte substans fra dyrkingsvæsken. Utvinningsmetoden er ikke spesielt begrenset og forskjellige kjente metoder som anvender de fysikalskkjemiske egenskaper av de fremstilte substanser kan anvendes. Gjenvinning kan f.eks. oppnås ved hjelp av en metode som utnytter forskjellene i opploselighet mellom produktene og forurensningene, en metode som utnytter forskjellene i adsorbsjonsevne og affinitet for vanlige adsorberingsmidler som f.eks. aktivert karbon, silikagel, ionevekslerharpikser, eller "Sephadex"
(handelsbetegnelse for et produkt fra Pharmacia Fine Chemical), en metode som utnytter forskjellene i fordelingskoeffisient mellom to væskefaser, og en kombinasjon av slike metoder.
Mer spesifikt filtreres dyrkingsvæsken eller sentrifugeres på en konvensjonell måte for å fjerne cellene. Deretter tilsettes metanol til det overliggende væskelag og blandingen omrores og settes bort i 2 til 3 timer. Bunnfallet fjernes ved hjelp av en ytterligere sentrifugeringsseparasjon. Resten ekstraheres med det samme volum av etylacetat og losningsmidlet avdestilleres. Ekstrakten anbringes i metanol og metanol-losningen fores gjennom en kolonne av aktivert karbon, og losningsmidlet avdestilleres fra eluatet. Resten gelfiltreres under anvendelse av "Sephadex LH-20". De resulterende fraksjoner underkastes hver en anti-komplement-aktivitetstest beskrevet i det folgende. Aktive fraksjoner samles og losningsmidlet avdestilleres. Således kan rent 6,7-dihydroksy-2,5,5,8a-tetrametyl-1,2,3,4,4a,5,6,7,8,8a-decahydronaftalen-1-spiro-2'-(6<1>,7'-diformyl-4'-hydroksy-2<1>,3<1->dihydroksybenzo-furan) med den tidligere angitte strukturformel (Ia) isoleres.
Det nye sesquiterpenderivat med formel Ia inneholder sure grupper i form av fenoliske hydroksylgrupper og kan lett omsettes med basiske forbindelser til å danne saltene derav. Eksempler på basiske forbindelser som kan anvendes ved fremstillingen av saltene av sesquiterpenderivatet med formel Ia inkluderer hydroksydene og karbonatene av alkali-metallene og jordalkalimetallene, som f.eks. natrium-hydroksyd, kaliumhydroksyd, kalsiumhydroksyd, natrium-karbonat, k.aliumkarbonat og natriumhydrogenkarbonat.
Saltdannelser under anvendelse av basiske forbindelser kan lett gjennomføres i. et passende løsningsmiddel under anvendelse av konvensjonell saltdannelsesteknikk. Eksempler på passende løsningsmidler som kan anvendes er vann,
lavere alkoholer som f .eks. metanol, etanol og propanol,
etere som f.eks. dioksan og tetrahydrofuran, aceton, benzen, etylacetat, dimetylsulfoksyd, dimetylformamid, metylen-klorid og kloroform. Saltdannelse kan gjennomføres ved romtemperatur til omtrent 100°c, foretrukket fra romtemperatur til 50oC; ± løpet av fra omtrent 5 min. til omtrent 6 timer, vanligvis under tilgang av atmosfærisk luft
eller under oksygenfri betingelser, foretrukket i en
atmosfære av en inert gass som f.eks. nitrogen eller argon. Mengden av basisk forbindelse som anvendes er ikke spesielt begrenset, men en passende mengde er vanligvis i det minste omtrent 1 ekvivalent, foretrukket 1 til 2 ekvivalenter, basert på sure grupper i utgangsforbindelsen Ia.
Det nye sesguiterpenderivat (Ia) kan anvendes som et middel for behandling av nephritis og når det anvendes som et nephritisbehandlingsmiddel sammensettes det til farmasøy-tiske preparater med vanlige farmasøytisk tålbare bærere, som f.eks. fortynningsmidler eller tilsetningsmidler som f.eks. fyllstoffer, drøyemidler, bindemidler, fuktemidler, desintegrasjonsmidler, overflateaktive midler og smøre-midler som vanlig anvendes for fremstilling av slike preparater i avhengighet av doseringsformen.
Forskjellige doseringsformer for terapeutiske preparater
i form av et nephritis-behandlingsmiddel kan velges i samsvar med terapiformålet og typiske doseringsformer som anvendes er tabletter, piller, pulvere, flytende preparater, suspensjoner, emulsjoner, granuler, kapsler, suppositorier og injeksjonspreparater (oppløsninger, suspensjoner, etc).
Mengden av forbindelsen (Ia) som en aktiv bestanddel som innblandes i et farmasøytisk preparat egnet som et nephritisbehandlingsmiddel er ikke spesielt begrenset og kan variere innen vide grenser. En passende terapeutisk effektiv mengde er vanligvis omtrent 1 til omtrent 70 vekt%, foretrukket 5 til 50 vekt% baser på hele prepa-ratet.
Doseringen av nephritis-behandlingsmidlet velges passende alt etter bruksformålet, symptomene, etc. Vanligvis er en foretrukket dosering av forbindelsen fra omtrent 0,5
til omtrent 20 mg/kg legemsvekt pr. døgn i form av enkle eller multiple doser.
Forbindelsen Ia har antikomplementær virkning og er nyttig som terapeutisk middel for autoimmune sykdommer, kollagen-sykdommer og reumatiske sykdommer, som hver innbefatter et komplementsystem.
Resultatene av forsøk vedrørende farmakologiske virkninger av forbindelsen med formel Ia er vist i det følgende.
(1) Anti-komplementvirkning
Anti-komplementvirkningen ble målt og bekreftet ved hjelp av testmetoden beskrevet i Meneki Kagaku (Immuno-Chemistry), Yuichi Yamamura et al, Ed. sidene 830-834, Asakura Shoten, Tokyo, Japan (1973). Spesifikt ble et reagensrør fylt med 0,5 ml av en vandig dispersjon av hver av testforbindelsene, 0,5 ml sensitivert erythrocytes (EA) inneholdende 1 x 10 g celler /ml, 1 ml av en 5-ganger fortynnet løsning av en Veronal-bufferløsning inneholdende gelatin, Ca<++> og Mg<++> (GBV<++>) og 0,5 ml komplementserum (marsvin-komplement) fortynnet til 150 ganger med GBV<++>. Blandingen ble holdt varm ved 37°C i 60 min. Deretter ble 5 ml av en iskold fysiologisk saltløsning tilsatt dertil, og blandingen ble sentrifugert. Absorberingen av utskilt overliggende væskelag ble målt ved OD4i3 oe3 inhibisjonsgraden for testforbindelsen med hensyn til hemolyse av de sensitiverte erythrocyter ble bestemt.
50% inhiberende hemolyse-aktivitetsverdi (v/ml) målt ved hjelp av den ovennevnte metode er vist i den etter-følgende tabell 2 for hver testforbindelse.
(2) Akutt giftighet
Verdier for (mg/kg) av testforbindelsene ved intra-venøs tilførsel i mus ble målt og de oppnådde resultater er også vist i den etterfølgende tabell 1.
( 3) Terapeutisk virkning på nephrotoksin-type Nephritis
Rotte-nephrotoksin ("NT" som forkortelse) ble oppnådd som beskrevet i det folgende. Rotte-nyrecortex ble homogenisert med en like stor mengde fysiologisk saltlosning. Den homogeniserte blanding ble blandet med Freund<1>s fullstendige tilsetningsmiddel (et produkt fra Difco Company) i volumforhold 1:1. To milliliter av den resulterende blanding ble injisert intramuskulært i en kanin (legemsvekt 3.100 g) for immunisering av kaninen. En og en halv måned senere ble blod tatt fra hjertet av kaninen og serum fremstilt. Det resulterende serum ble inaktivert ved 56°C i 30 min., deretter utsaltet med en 40% mettet vandig losning av ammoniumsulfat og fraksjonert. Fraksjonen med Y_<3lobulin dgG) ble samlet for å oppnå NT.
Bedommelsen ble gjennomfort ved å anvende Wistar-hanrotter med en kroppsvekt på 150 til 160 g med tre serier for hver testforbindelse. Testforbindelsen ble tilfort intraperitonealt hver 24 timer i 7 dogn. En time etter tilforsel av testforbindelsen på den tredje dag ble NT tilfort. NT ble injisert intravenost i en mengde på 1 ml i halevenen på hver rotte. Klorophyllin (CP) ble anvendt som en sammenligningsforbindelse, og fysiologisk saltlosning ble anvendt som blindprove.
Prbteinuria-nivået (total mengde utskilt i urinen i lbpet av
24 timer) ble målt ved hjelp av turbidometri, anvendelse av bovin-serum-albumin som en kontroll ved hjelp av sulfosalicyl-syre.
De oppnådde resultater er vist i den etterfølgende tabell II•
Proteinurea-nivået i en frisk rotte er 0,5 til 5 mg/dbgn. Når proteinurea-nivået overstiger disse grenser, spesielt når proteinurea-nivået er mer enn 10 mg/dbgn, kan det sikkert sies at nephritis opptrer. Som det kan sees fra resultatene i tabell 3 forekommer nephritis i blindprbve-serien og i tilfellet med forbindelsene med formel (I) og CP, eir mengden av proteinurea fra tilfbrselstiden for NT til 10 dogn etter tilfbrsel omtrent den samme som for en frisk rotte. Tilfbrsel av forbindelsene med formel (Ta) kan således sees å inhibere primære og sekundære immunreaksjoner.
(4) Terapeutiske virkninger på Heymann-type nephritis
Wistar-hanrotter med en kroppsvekt på 180 til 200 g ble anvendt ved dette forsok. Rottenyre-cortex ble ekstrahert og homogenisert med en like stor volummengde av en fysiologisk saltlosning. Homogenatet ble sentrifugert ved 1500 gil time. Den supernatante væske ble renset i samsvar med metoden til T.S. Edgington et al, Journal of Experimental Medicine, 127,
555 (1968), og blandet med Freund's fullstendige tilsetningsmiddel 37 Ra (et produkt fra Difco Company) i volumforholdet 0,4:1. Den resulterende blanding ble injisert intraperitonealt i isologe rotter i en mengde på 0,5 ml rotte. Deretter ble den samme mengde tilsetningsmiddel tilfort hver 2 uker inntil proteinurea-nivået oversteg 100 mg/dogn (denne periode var omtrent 6 til 8 uker).
Hver av testforbindelsene angitt i tabell ni i det folgende ble tilfort intraperitonealt i rotter som led av Heymann-type nephritis (med en kroppsvekt på 300 til 350 g) en gang daglig i 7 dogn, og deretter ble mengden av proteinurea (mg/dogn) målt på samme måte som beskrevet ovenfor. CP ble anvendt som en sammenligningsforbindelse og fysiologisk saltlosning ble anvendt som en kontroll. Tre serier ble gjennomført for hver testforbindelse. De oppnådde resultater er vist i den etterfolgende tabell ill.
To til tre uker etter begynnelsen av testen okte legemsvekten for rottene til 400 til 500 g, og normale proteinurea-nivåer var antatt å være 5 til 15 mg/dogn. Som det kan sees fra resultatene i tabellul kan forbindelsene med formel (Ia) helbrede Heymann-type-nephritis.
FR EMS TILLINGS EKS EMPLER 1- 4
For mer detaljert å illustrere oppfinnelsen er fremstillingen av forbindelsen med formel(Ta) beskrevet i de etterfølgende eksempler, og med mindre annet er angitt er alle deler, prosentangivelser, forhold og lignende på vektbasis og betegnelsen romtemperatur som anvendt heri betyr 15 - 2 5°C.
Eksempel 1
En 500 ml Sakaguchi-kolbe ble fylt med 100 ml av et dyrkingsmedium med folgende sammensetning, og Stachybotrys sp. K-76 ble dyrket ved 28°C og pH 6 i 4 dogn med omrysting.
Sammensetning av dyrkingsmedium
En 30-liters gjæringsbeholder ble fylt med 20 1 av et dyrkingsmedium av den ovennevnte sammensetning, og en kolbe av den resulterende podekultur ble dyrket i dyrkingsmediet ved 28°C i 5 dogn ved omroring 400 rpm ved en luftingstakt på 1 1 pr. liter av dyrkingsmediet pr. min. Den resulterende dyrkingsvæske ble sentrifugert med en hastighet på 800 rpm for å fjerne mikrobecellene. Til den supernatante væske ble tilsatt 5 1 metanol og blandingen ble omrort og fikk deretter stå i
3 timer. Blandingen ble sentrifugert og det faste material ble fjernet. Supernatanten ble ekstrahert med en like stor volummengde etylacetat. Losningmidlet i etylacetatlaget ble avdestillert under redusert trykk. Resten ble opplost i metanol og fort gjennom en kolonne med aktivert karbon. Eluatet ble konsentrert til tbrrhet under redusert trykk. Den torkede masse ble opplost i en blanding av kloroform og etylacetat (1:1 volum/volum) og gelfiltrert gjennom en kolonne av "Sephadex
LH-20". Filtratet ble underkastet en tynnskiktkromatografering (inder anvendelse av en blanding av etylacetat, kloroform og eddiksyre (volumforhold 50:50:2) som fremkallings-losningsmiddel) og en fraksjon med en antikomplementvirkning tilsvarende Rf=0,34 ble oppsamlet. Alternativt ble filtratet underkastet tynnskikstkromatografering (under anvendelse av en blanding av benzen, butanol og eddiksyre (volumforhold 60:15:5) som fremkallingslosningsmiddel) og en fraksjon med en anti-komplementvirkning tilsvarende Rf=0,58 ble oppsamlet.
Avdamping av losningsmidlet fra fraksjonen ga 2,0 g 6, 7-dihydr Dksy-2,5,5,8a-tetrametyl-1,2,3,4,4a,5,6,7,8,8a-decahydronaftalen-1-spiro-2'-(6',7'-diformyl-4'-hydroksy-2',3<1->dihydrobenzofuran),
en svakt gul svakt sur substans med antikomplementvirkning. Fremstilling av denne forbindelse ble bekreftet ved hjelp av folgende fysikalskkjemiske karakteristikker.
(1) /a/J° = -48° (C=2,5 i metanol)
(2) Elementæranalyseverdier for C„-H<o>_<0>,
/.i JU d
Teoretisk (%) : C 68,64, H, 7,51
Funnet (%): C, 68,58, H, 755
(3) Ultrafiolett absorbsjonsspektralanalyse (UV)
etanol = 246 nm (f =16474)
<*>maks = 307 nm (f =6659)
(4) Kjernemagnetisk resonans-spektralanalyse (NMR)
NMR-analyse ble gjennomfort under anvendelse av pyridin-d,-/natrium 2,2-dimetyl-2-silapentan-5-sulfonat (DSS) som intern standard/ som et løsningsmiddel. Det oppnådde NMR-skjema er vist i fig. 5. NMR-målingsbetingelsene var som folger:
Eksempel 2
En 500 ml Sakaguchi-kolbé ble fylt med 100 ml av et dyrkingsmedium med folgende sammensetning, og Stachybotrys chartarum IFO 5369, en kjent stamme, ble dyrket i mediet ved 28°C i
4 dogn ved pH 6 med omrysting.
Sammensetning av dyrkingsmedium
En 30-liters gj æringsbeholder ble fylt med 20 1 av et dyrkingsmedium med den ovennevnte sammensetning og to kolber av den resulterende podekultur ble dyrket ved 28°C i 5 dogn med omroring med hastighet 30 rpm med en lufttilforselstakt på 1 1 pr. liter medium pr. min. Den resulterende dyrkingsvæske ble sentrifugert med en hastighet av 8.000 rpm for å fjerne mikrobeceller. Til supernatantvæsken ble tilsatt 5 1 metanol og blandingen ble omrort og fikk stå i 3 timer. Blandingen ble sentrifugert og det faste material fjernet. Supernatantvæsken ble ekstrahert med en like stor volummengde etylacetat. Losningsmidlet i etylacetatlaget ble fjernet under redusert trykk for konsentrering til torrhet. Resten ble opplost i metanol og fort gjennom en kolonne med aktivert karbon. Eluatet ble konsentrerttil torrhet under redusert trykk, opplost i en blanding av kloroform og etylacetat (1:1, v/v) og gelfiltrert gjennom en kolonne av "Sephadex LH-20". Fraksjoner med aktive topper tilsvarende Rf-verdiene for tynnskiktkromatografering beskrevet i eksempel 1 ble oppsamlet. Avdamping av losningsmidlet ga 2,2 g (6,7-dihydroksy-2,5,5,8a-tetrametyl-l,2,3,4,4a, 5,6,7,8,8a-decahydronaftalen-l-spiro-2'-(6',7'-diformyl-4'-hydroksy-2',3<1->dihydrobenzofuran), en lysegul svakt sur substans med antikomplementvirkning. Forbindelsen hadde de samme fysikalskjemiske karakteristikker som beskrevet i eksempel 1,
og fremstilling av denne forbindelse ble bekreftet fra disse egenskaper.
Eksempel 3
Stachybotrys sp. T-789 ble dyrket og renset på samme måte som i eksempel 1 med unntagelse at det ble anvendt et dyrkingsmedium med folgende sammensetning innstilt til pH 7,5 og at dyrkingstemperaturen ble holdt ved 32°C.
Sammensetning av dyrkingsmedium
På denne måte ble 6,7-dihydroksy-2,5,5,8a-tetrametyl-l,2,3,4,4a, 5,6,7,8,8a-decahydronaftalen-l-spiro-2'-(6<1>,7'-diformyl-4'-hydroksy-2<1>,3<1->dihydrobenzofuran) oppnådd, en lysegul svakt sur substans med antikomplementvirkning. De fysikalskkjemiske egenskaper av forbindelsen svarte til egenskapene av forbindelsen isolert og renset i eksempel 1. i i i
I
l Eksempel 4
Stachybotrys sp. T-791 ble dyrket og renset på samme måte som i eksempel 1 med unntagelse av at et dyrkingsmedium med den j
i folgende sammensetning, innstilt til pH 5,5 ble anvendt, og dyrkingstemperaturen ble holdt ved 2 5°C.
i i Sammensetning av dyrkingsmedium
På denne måte ble det oppnådd 6,7-dihydroksy-2,5,5,8a-tetra-metyl-1,2,3,4,4a,5,6,7,8,8a-decahydronaftalen-l-spiro-2'-(6<1>,7'-diformyl-4'-hydroksy-2'3'-dihydrobenzofuran), en lysegul svakt sur substans med antikomplementvirkning. De fysikalskkjemiske egenskaper av denne forbindelse svarte til egenskapene av forbindelsen oppnådd i eksempel 1.

Claims (1)

  1. Fremgangsmåte for fremstilling av et sesquiterpenderivat med formel ( Ia samt larmasøytisk tålbare salter derav,karakterisert ved at man aerobt dyrker en mikroorganisme av slekten Stachybotrys valgt fra stammegruppen bestående av Stachybotrys sp. K-76 (FERM-P 3801), Stachybotrys sp. T-789 (FERM-P 3802), Stachybotrys sp. T-791 (FERM-P 3803) og Stachybotrys chartarum IFO 5369 i et dyrkningsmedium inneholdende assimilerbare kilder for nitrogen, karbon, uorganiske salter og spormineraler ved pH på 3,5 til 11,5 og ved en temperatur på 15°C til 35°C, og utvinner det resulterende produkt med formel (Ia) fra dyrkingsvæsken, og om ønsket omdanner forbindelsen Ia til et farmasøytisk tålbart salt derav.
NO781704A 1977-06-30 1978-05-12 Fremgangsmaate for fremstilling av sesquiterpenderivat NO152220C (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
JP52078641A JPS589114B2 (ja) 1977-06-30 1977-06-30 セスキテルペン類縁体、その製造法及び腎炎治療剤
JP15895977A JPS5492680A (en) 1977-12-29 1977-12-29 Novel microorganism
JP53014674A JPS5936913B2 (ja) 1978-02-10 1978-02-10 セスキテルペン誘導体

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO781704L NO781704L (no) 1979-01-03
NO152220B true NO152220B (no) 1985-05-13
NO152220C NO152220C (no) 1985-08-21

Family

ID=27280728

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO781704A NO152220C (no) 1977-06-30 1978-05-12 Fremgangsmaate for fremstilling av sesquiterpenderivat
NO834363A NO154013C (no) 1977-06-30 1983-11-28 Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive sesquiterpenderivater.

Family Applications After (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO834363A NO154013C (no) 1977-06-30 1983-11-28 Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive sesquiterpenderivater.

Country Status (17)

Country Link
US (1) US4229466A (no)
AR (1) AR228011A1 (no)
CA (1) CA1142106A (no)
CH (1) CH641452A5 (no)
DE (1) DE2821403C2 (no)
DK (2) DK154704C (no)
ES (2) ES469821A1 (no)
FR (1) FR2405941A1 (no)
GB (1) GB1601479A (no)
IE (1) IE46785B1 (no)
IT (1) IT1103138B (no)
MX (1) MX6053E (no)
NL (1) NL181804C (no)
NO (2) NO152220C (no)
NZ (1) NZ187243A (no)
PT (1) PT68035B (no)
SE (2) SE439322B (no)

Families Citing this family (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS5630917A (en) * 1979-08-22 1981-03-28 Otsuka Pharmaceut Co Ltd Preventive and remedy for hepatitis
US4423027A (en) * 1982-12-22 1983-12-27 Simon Lionel N Pharmaceutical compositions of deglycyrrhizinated licorice (DGL)
JPS6193179A (ja) * 1984-10-15 1986-05-12 Takara Shuzo Co Ltd グアニジルフンジン類の誘導体及びその製造方法
JPS646214A (en) * 1987-02-13 1989-01-10 Otsuka Pharma Co Ltd Remedy for ulcerative colonopathy
US5366986A (en) * 1988-04-15 1994-11-22 T Cell Sciences, Inc. Compounds which inhibit complement and/or suppress immune activity
US5173499A (en) * 1988-04-15 1992-12-22 T Cell Sciences, Inc. Compounds which inhibit complement and/or suppress immune activity
US5506247A (en) * 1988-04-15 1996-04-09 T Cell Sciences, Inc. Compounds that inhibit complement and/or suppress immune activity
US4981980A (en) * 1989-09-14 1991-01-01 Merck & Co., Inc. Drug for treating manic depression
EP0447813A1 (en) * 1990-02-28 1991-09-25 GRUPPO LEPETIT S.p.A. Water soluble salts of purpuromycin and pharmaceutical formulations thereof
US5532416A (en) * 1994-07-20 1996-07-02 Monsanto Company Benzoyl derivatives and synthesis thereof
US5854036A (en) * 1994-03-25 1998-12-29 Gruppo Lepetit S.P.A. Sesquiteterpenic dervatives
US5869688A (en) * 1994-07-20 1999-02-09 Monsanto Company Preparation of substituted 3-aryl-5-haloalkyl-pyrazoles having herbicidal activity
US5698708A (en) * 1996-06-20 1997-12-16 Monsanto Company Preparation of substituted 3-aryl-5-haloalkyl-pyrazoles having herbicidal activity
JP4194196B2 (ja) 1999-02-22 2008-12-10 花王株式会社 浴用剤組成物

Family Cites Families (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3985896A (en) * 1975-07-15 1976-10-12 Smithkline Corporation Benzophenalenofurans
US4046805A (en) * 1976-05-10 1977-09-06 American Cyanamid Company Substituted-hydroxy-naphthalenedisulfonic acid compounds

Also Published As

Publication number Publication date
DK58487A (da) 1987-02-04
SE452008B (sv) 1987-11-09
ES469821A1 (es) 1979-09-16
NZ187243A (en) 1984-07-31
SE8305390L (sv) 1983-09-30
DK155670C (da) 1989-09-18
PT68035B (en) 1979-10-24
ES477771A1 (es) 1979-12-01
CH641452A5 (de) 1984-02-29
PT68035A (en) 1978-05-31
DE2821403C2 (de) 1984-01-26
DK154704B (da) 1988-12-12
FR2405941B1 (no) 1983-02-04
DK155670B (da) 1989-05-01
IE780975L (en) 1978-12-30
NL7805160A (nl) 1979-01-03
NO781704L (no) 1979-01-03
SE439322B (sv) 1985-06-10
GB1601479A (en) 1981-10-28
IT1103138B (it) 1985-10-14
NL181804B (nl) 1987-06-01
SE7805606L (sv) 1979-01-08
NO154013C (no) 1986-07-02
NO834363L (no) 1979-01-03
CA1142106A (en) 1983-03-01
FR2405941A1 (fr) 1979-05-11
SE8305390D0 (sv) 1983-09-30
NO152220C (no) 1985-08-21
NL181804C (nl) 1987-11-02
DK58487D0 (da) 1987-02-04
MX6053E (es) 1984-10-16
DE2821403A1 (de) 1979-01-25
IE46785B1 (en) 1983-09-21
DK212778A (da) 1978-12-31
AR228011A1 (es) 1983-01-14
IT7849342A0 (it) 1978-05-15
NO154013B (no) 1986-03-24
US4229466A (en) 1980-10-21
DK154704C (da) 1989-05-08

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO152220B (no) Fremgangsmaate for fremstilling av sesquiterpenderivat
IE49743B1 (en) Antihypercholesteraemic agent,monacolin k,and its preparation
PT95876A (pt) Processo para a preparacao de novos polipeptidos
CA1335367C (en) Ks-506 compounds and process for the production thereof
KR0135600B1 (ko) 항암 항생물질 mi43-37f11, 그 제조방법 및 그 용도
JPS5822120B2 (ja) 3−0−(β−D−グルクロノピラノシル)−ソ−ヤサポゲノ−ルB
JPH0334991A (ja) 環状テトラペプチドおよびその製造法
US5306496A (en) Antibiotics NK374186A, NK374186B, NK374186B3 and NK374186C3, process for producing the same, and use of the same
EP0371762B1 (en) New platelet activating factor antagonists, named &#34;the phomactins&#34;, their preparation and use
KR820001032B1 (ko) 세스키테르펜 유도체의 제조방법
JPS6236008B2 (no)
US5308867A (en) Platelet activating factor antagonists, named &#34;the phomactins&#34;, their preparation and use
JPS59161396A (ja) 新規抗生物質スピカマイシン
KR950004181B1 (ko) 항생물질 버미스포린, 그의 제조방법 및 그것을 활성 항균제로서 포함하는 약제 조성물
JPH041179A (ja) 抗腫瘍性物質be―14106
JP2990628B2 (ja) 新規植物生長調節物質aji−302及びその製造法
JPS5822194B2 (ja) 新規な微生物
JPH05163289A (ja) 新規な免疫抑制物質、mi710−51f6物質およびその製造法
KR830000619B1 (ko) 3-0(β-D-글루쿠로노피라노실)-소야사포게놀 B의 제조방법
JPH0341089A (ja) 生理活性物質3127
JPH0725878A (ja) 血小板凝集阻害物質pi−334
JPS5822193B2 (ja) 新規な微生物
WO1995018142A1 (en) Wf15604 substances
JPS58149683A (ja) 抗生物質b−1625fa↓2およびb−1625fa↓3,およびこれらの製造法
JPH06135979A (ja) 新規物質nk374200、その製造法及びその用途