NO151282B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive para-substituerte 3-fenoksy-1-alkylamino-propanol-2-s som har beta-receptor blokkerende egenskaper - Google Patents

Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive para-substituerte 3-fenoksy-1-alkylamino-propanol-2-s som har beta-receptor blokkerende egenskaper Download PDF

Info

Publication number
NO151282B
NO151282B NO811799A NO811799A NO151282B NO 151282 B NO151282 B NO 151282B NO 811799 A NO811799 A NO 811799A NO 811799 A NO811799 A NO 811799A NO 151282 B NO151282 B NO 151282B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
hydroxy
formula
compound
phenyl
propanoate
Prior art date
Application number
NO811799A
Other languages
English (en)
Other versions
NO151282C (no
NO811799L (no
Inventor
Enar Ingemar Carlsson
Bill Benjamin Rudol Gustafsson
Bo Torsten Lundgren
Original Assignee
Haessle Ab
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Haessle Ab filed Critical Haessle Ab
Publication of NO811799L publication Critical patent/NO811799L/no
Publication of NO151282B publication Critical patent/NO151282B/no
Publication of NO151282C publication Critical patent/NO151282C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C215/00Compounds containing amino and hydroxy groups bound to the same carbon skeleton
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/21Esters, e.g. nitroglycerine, selenocyanates
    • A61K31/215Esters, e.g. nitroglycerine, selenocyanates of carboxylic acids
    • A61K31/22Esters, e.g. nitroglycerine, selenocyanates of carboxylic acids of acyclic acids, e.g. pravastatin
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/06Antiarrhythmics
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/08Vasodilators for multiple indications
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/10Drugs for disorders of the cardiovascular system for treating ischaemic or atherosclerotic diseases, e.g. antianginal drugs, coronary vasodilators, drugs for myocardial infarction, retinopathy, cerebrovascula insufficiency, renal arteriosclerosis

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Heart & Thoracic Surgery (AREA)
  • Cardiology (AREA)
  • Emergency Medicine (AREA)
  • Vascular Medicine (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Nitrogen Condensed Heterocyclic Rings (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Steroid Compounds (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører analogifremgangsmåte til fremstilling av para-substituerte 3-fenoksy-l-alkylamino-propanol-2-s som har verdifulle egenskaper ved behandling av akutt myokardial infarksjon hos pasienter som får forskjellig slags kirurgisk behandling under bruk av beta-receptor blokkerende aktivitet.
Heinsikten med foreliggende oppfinnelse
er å fremskaffe nye forbindelser med beta-andrenoceptor blokkerende egenskaper og med en slik kort biologisk halveringstid at graden av beta-adrenoceptorblokkade lett kan kontrolleres.ved hjelp av hastigheten ved parenteral administrasjon. Slike forbindelser kan så anvendes i den vanskelige fase av akutt myokardial infraksjon for å redusere størrelsen av infarktet og også for å forhindre arrhytmias. Forbindelsene kan også anvendes som antiar-rytmetiske midler under forskjellige kirurgiske prosedyrer.
Generelt kan de nye forbindelser anvendes
i behandling av alle indikasjoner hvor g-receptorblokkerere anvendes med begrensningen at de bare kan anvendes ved intra-venøs og topisk administreringer.
Forbindelser med den generelle struktur
hvor n er et helt tall fra 1 til 3, og R<1> er blant annet hvilken som helst substituent fra gruppen alkyl, alkenyl, alkinyl, alkoksy, alkenyloksy, alkinyloksy, halogen, nitro, cyano, alkoksyalkyl, alkoksy-alkoksy, aminoalkyl-
; amino, eventuelt substituert med en eller to alkylgrupper, aminokarbonyl, aminoalkyl, eventuelt substituert med en
eller to alkylgrupper, aryl, aralkyl, aralkoksy og aroyl, og R 2 er rettlinjet eller forgrenet alkyl, eller hydroksyalkyl, cykloalkyl, eller fenylalkyl, eller fenoksyalkyl, eventuelt substituert med alkyl, alkoksy, hydroksy, cyano, cyanometyl, hydroksymetyl, eller trifluormetyl, er kjent å ha beta-adrenoceptorblokkerende virkning hvorved de anvendes ved behandling av anginapectoris, hjertearrhytmias, hypertensjon og glaukoma.
Videre er det flere indikasjoner at behandling med beta-adrenoceptorblokkerere i den tidlige fase av akutt myocardialinfraksjon kan redusere infarktstørrelse (jfr. Waagstein et al, 1977 i: Acute and Long Term Medical Management of Myocardial Ischaemia. Eds: Å Hjalmarsson og L. Wilhelmsen, Lindgren Soner AB, Mølndal, pp. 346-357) og muligens også forhindre arrytmias.
Siden det første forsøk ved anvendelse av beta-adrenoceptorblokkerere ved akutt myocardial infraksjon for omtrent 15 år siden, har behandlingen blitt betraktet med noen tvil på grunn av alarmerende rapporter vedrørende bivirkninger(jfr. Snow, P.J.: Effects of Propranolol in myocardial infarction, Lancet 2: 551-553, 1965), og det er klart at behandling med beta-adrenoceptorblokkerere kan være skadelig for noen pasienter med lavt minuttvolum, forårsake hjertelammelse og sirkulasjonsforstyrrelser.
Idag følges derfor meget strenge kriteria for utvelgelse av pasienter for behandling med beta-adrenoceptorblokkerere under den akutte fase av myocaridal infraksjon. Og endog da tolererer ikke noen pasienter med myocardial infraksjon beta-adrenoceptorblokkereren.
En stor fordel i denne forbindelse ville være å anvende en meget korttidsvirkende beta-adrenoceptorblokkerer som kunne gis ved en kontinuerlig intravenøs infusjon.
Graden av be£a-blokkade kunne da lett kontrolleres ved forandring av infusjonshastigheten. Dessuten, dersom beta-blokkade ikke tolereres av pasienten kunne infusjonen stoppes og effekten villa da forsvinne innen noen få minutter på grunn av den korte halveringstiden av medisinen.
Det ville altså være en stor fordel å ha en korttidsvirkende beta-adrenoceptorblokkerer tilgjengelig ved anaestesi og i de intensive behandlingsenheter. For eksempel er arrhytmias vanlig i forbindelse med inkubasjon og larynogo-skopi. Det er kjent at disse arrhytmias kan bli behandlet med beta-adrenoceptorblokkerere. De nu tilgjengelige beta-blokkerere har imidlertid lang virkningstid og blokkaden varer lengere enn nødvendig.
De foreliggende para-substituerte 3-fenoksy-l-alkylamino-propanoler-2-s fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse er alle meget korttidsvirkende, sterktvirk-ende, beta^-selektive blokkerere som kan anvendes ved alle indikasjoner som nevnt ovenfor. Disse forbindelser skal inji-seres intravenøst ved en inf us jonshastighet av 0,5-1,5 ^imol/kg kroppsvekt x minutt.
Oppfinnelsen vedrører analogifremgangsmåte til fremstilling av en ny terapeutisk aktiv forbindelse med formel I
hvori R"<*>" er valgt fra gruppen bestående av isopropyl og tert.-butyl, R<5> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, laverealkyl med opptil 4 karbonatomer, laverealkenyl med opp til 4 karbonatomer og laverealkoksy med opp til 4 karbonatomer, R 4 er valgt fra gruppen bestående av alkyl med opp til 7 karbonatomer, alkoksyalkyl med opp til 8 karbonatomer, fenyl og fenylalkyl med opp til 10
karbonatomer, og n er tallet 1 eller 2, eller et terapeutisk godtagbart salt herav.
Alkyl R 4 er en alkyl med opp til 7 karbonatomer, fortrinnsvis opp til 5 karbonatomer, hvilken alkylgruppe kan være rettlinjet eller forgrenet. Således kan alkyl R 4 være metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl eller n-pentyl.
Alkoksyalkyl R <4>er en alkoksyalkyl med opp til 4 karbonatomer i hver alkyldel, hvilke alkyldeler kan være rettlinjet eller forgrenet. Alkoksyalkyl R 4 kan således være metoksymetyl, metoksyetyl, metoksypropyl, etoksymetyl, etoksyetyl, eller isopropoksyetyl.
Halogen R 5 er klor, fluor, brom eller jod.
Alkyl R 5 er en laverealkyl som har opp til
4 karbonatomer. Alkyl R5 er f.eks. metyl, etyl, isopropyl eller tert.-butyl.
Alkenyl R^ er en laverealkenyl som har opp til 4 karbonatomer. Alkenyl R"<*> er f.eks. allyl.
Alkoksy R~<*> er en laverealkoksy som har
opp til 4 karbonatomer. Alkoksy R~<*> er f.eks. metoksy, etoksy eller isopropoksy.
R er fortrinnsvis nærværende i orto-stilling til alkylaminopropanol-2 sidekjede, men kan under bestemte forhold også være nærværende i meta-stilling til nevnte sidekjede.
Spesifikke forbindelser i henhold til oppfinnelsen er:
1. Metyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)fenyl/- propanoat; 2. Etyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)fenyl/- propanoat; 3. Metyl3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-3-metoksyf eny]./propanoat; 4. Propyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)fenyl/- propanoat; 5. 2-metoksyetyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-fenyl/propanoat; 6. Etyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)fenyl/- butanoat; 7. 2-metoksyetyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-feny^/butanoat; 8. Isopropyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-f enyljzSropanoat; 9. Etyl 4-/3-brom-4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-fenyl/butanoat; 10. Etyl-3-/3-klor-4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-f eny 3./propanoat; 11 Etyl 3-/3-fluor-4-(2-hydroksy-3-tert.-butylamino-propoksy)fenyl/propanoat; 12. 2-fenyletyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylamino-propoksy) f eny JL/propanoat; 13. Fenyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminoprooksy)fenyiy propanoat; il4. Etyl 3-/3-brom-4-(2-hydroksy-3-isoproylaminopropoksy)- f enyJL/propanoat; 15. Etyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-3-metoksyfeny^/propanoat; 16. Etyl 3-/3-etoksy-4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-i fenyl/propanoat; 17. Isopropyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminoprooksy_/-3-metoksyfenyl/propanoat. 18. Etyl 3-/3-fluor-4- (2-hydroksy-3isopropylamino-propoksy)fenyl/propanoat.
Disse nye forbindelser kan anvendes ved behandling av akutte myokardiale infraksjoner og arrhytmias. Man kan også anvende dem som melloprodukter ved fremstilling av andre verdifulle farmasøytiske forbindelser.
Salt-dannende syrer kan anvendes ved fremstilling av terapeutisk godtagbare salter av forbindelsene. Disse er: hydrohalogensyrer, svovelsyre, fosforsyre, salpetersyre, perklorsyre, alifatiske, alicykliske, aromatiske eller heterocykliske karboksylsyrer eller sulfonsyrer, slik som maursyre, eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, citronsyre, ascorbinsyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre eller pyrodruesyre, fenyleddiksyre, benzosyre, p-aminobenzosyre, antralinsyre, p-hydroksybenzosyre, alicylsyre eller p-aminosalisylsyre, embonsyre, metansulfonsyre, etansulfon-syre, hydroksyetansulfonsyre, etylensulfonsyre, halogen-benzensulfonsyre, toluensulfonsyre, naftylsulfonsyre, eller sulfanilinsyre, metionin, tryptofan, lysin eller arginin.
Substansene er beregnet for å administreres parenteralt, for akutt og kronisk behandling av ovenfor nevnte kardiovaskulære forstyrrelser.
De biologiske effekter av de nye forbindelser har blitt prøvet og de forskjellige prøver som er utført, vil bli vist og forklart nedenfor.
De nye forbindelser fåes ifølge i og for seg kjente metoder. Således omsettes en forbindelse med formel II
4 5
hvori R , R og n har de ovenfor angitte betydninger,
X<1> er en hydroksygruppe, Z er en reaktiv, forestret hydroksygruppe, eller X<1> oq Z sammen danner en epoksygruppe, med et amin med formel III.
hvori R"*" har betydningen som angitt ovenfor.
En reaktiv, forestret hydroksygruppe er spesielt en hydroksygruppe forestret med en sterk, uorga-nisk eller organisk syre, fortrinnsvis en hydrohalogensyre som hydroklorsyre, hydrobromsyre eller hydrojodsyre, videre svovelsyre eller en sterk organisk sulfonsyre, f.eks. benzensulfonsyre, 4-brombenzensulfonsyre, eller 4-toluensulfonsyre. Således er Z fortrinnsvis klor, brom eller jod.
Denne omsetning utføres på en vanlig måte. Ved anvendelse av en reaktiv ester som et utgangsmaterial finner fremstillingen fortrinnsvis sted i nærvær av et basisk kondenseringsmiddel og/eller med et overskudd av en amin. Egnede basiske kondensasjonsmidler er f.eks. alkalimetallhydroksyder som natrium- eller kaliumhydroksyd, alkalimetallkarbonater som kaliumkarbonat og alkalimetall-alkoholater som natriummetylat, kaliumetylat og kalium-tert.-butylat.
Omsetningen utføres fortrinnvsi i en alkohol som har 1 til 4 karbonatomer ved oppvarming under tilbakeløp av reaktantene i nevnte oppløsningsmiddel for en tid som er tilstrekkelig lang for å oppnå forbindelsen med formel I, vanligvis 1 til 12 timer. Omsetningen kan imidlertid utføres i nærvær av et overskudd av amin alene. Omsetningen kan også finne sted i en autoklav.
Videre, en forbindelse med formel IV
4 5 hvori R , R og n har betydningene som angitt ovenfor, omsettes med en forbindelse med formel V
hvori Z og R^" har de samme betydninger som angitt ovenfor.
Denne omsetning utføres på en vanlig måte, fortrinnsvis i nærvær av et basisk kondensasjons-middel og/eller et overskudd av en amin. Egnede basiske kondensasjonsmidler er f.eks. alkaliske alkoholater, fortrinnsvis natrium- eller kaliumalkoholat, eller også alkaliske karbonater som natrium- eller kaliumkarbonat.
Denne omsetning utføres med eller uten nærvær av en alkohol som har 1 til 3 karbonatomer i en autoklav som oppvarmes til 100 til 130°C i 5 til 15 timer.
Forbindelse V ovenfor kan erstattes med CH3-CH=CH2 eller (CH3)2C=CH2, hvorved alkyleringsreaksjonen utføres via aminokvikksølv.
Videre omsettes en forbindelse med formel VI hvori R4, R<5> og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, med en forbindelse med formel VII hvori R"*", Z og X"*" har de samme betydninger som angitt ovenfor, med unntagelse for Z som er OH.
Denne omsetning utføres på vanlig måte.
I slike tilfelle hvor reaktive estere blir anvendt som utgangsmateriale, kan forbindelsen med formel VI passende anvendes i form av dens metallfenolat som alkalimetall-fenolat, fortrinnsvis natriumfenolat, eller en arbeider i nærvær av et syrebindende middel, fortrinnsvis et kondenseringsmiddel, som kan danne et salt av forbindelsen med formel VI som et alkalimetallalkoholat.
Denne omsetning utføres fortrinnsvis i en alkohol som har 1-3 karbonatomer, i en autoklav som oppvarmes til 80 til 100°C for 1 til 15 timer.
Videre omsettes en forbindelse med
formel VI
..45 hvori R , r og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, med en forbindelse med formel VIII
hvori R"<*>" har den samme betydning som angitt ovenfor.
Denne omsetning utføres på en vanlig måte. Således utføres omsetningen under alkaliske betingelser i et egnet oppløsningsmiddel som benzylalkohol ved koking av reaksjonsblandingen i noen timer. Derved konverterer fenolen primært til dets metallfenolat som alkalimetall-fenolat før det tilsettes til acetidinolen med formel VIII.
Videre kan man avspalte en rest fra en forbindelse med formel I som angitt ovenfor, i hvilken nitrogenatomet av aminogruppen og/eller hydroksygruppene har bundet hertil en avspaltbar rest.
Slike avspaltbare rester er spesielt slike som er avspaltbar ved solvolyse, reduksjon, pyrolyse eller fermentering.
Ved denne avspaltning av en rest kan para-
substituenten
dannes fra en annen substi-
tuent X 2 inneholdende en eller flere ved disse betingelser således omsettbare grupper. Slike funksjonelle grupper er f.eks. benzylkarbonyl, hydroksyl eller halogen, eller umettede karbon-karbonbindinger.
Rester avspaltbar ved hydrolyse er f.eks.
en avylrest, som, dersom nærværende, også kan være funksjo-nelt varierte karboksylgrupper, f.eks. oksykarbonylrester som alkoksykarbonylrester, f.eks. tert.butoksykarbonylrest, eller etoksykarbonylrest, aralkoksykarbonylrester som fenyllaverealkoksykarbonylrester, f.eks. en karbobenzyloksy-rest, halogenkarbonylrest, f.eks. en klorkarbonrest, og karbamoylgrupper. Videre, arylsulfonylrester som toluen-sulfonyl eller brombenzensulfonylrester og muligens som halogenerte, som fluorerte laverealkanoylrester som formyl-, acetyl- eller trifluoracetylrester eller en benzylrest eller cyanogrupper eller silylrester, som trimetylsilylrest.
Av de ovenfor nevnte rester som foreligger bundet til hydroksygruppene, hvilke rester er avspaltbar ved hydrolyse, anvendes fortrinnsvis oksykarbonylrester og laverealkanoylrestene eller benzoylrestene.
Ved siden av de ovenfor nevnte også
rester med dobbeltbindinger, som er avspaltbare fra aminogruppen ved hydrolyse, anvendes f.eks. alkyliden eller benzylidenrest eller en fosforylidengruppe som en trifenyl-fosforylidengruppe, hvorved nitrogenatomet da får en positiv ladning.
Rester avspaltbar fra aminogruppen ved hydrolyse er videre divalente rester som i foreliggende tilfelle substituerte metylener. Som substituenter på metylenrestene kan anvendes hvilken som helst organisk rest, hvorved det ikke er av betydning ved hydrolysen hvilke forbindelser er substituenten til metylenresten.
Som metylensubstituenter kan anvendes f.eks. alifatiske eller aromatiske rester som alkyl som angitt ovenfor,
aryl f.eks. fenyl eller pyridyl. Hydrolysen kan utføres på en vanlig måte, passende i et basisk eller fortrinnsvis i et surt medium.
Forbindelser som har rester som kan avspaltes ved hydrolyse, er også forbindelsene ifølge formel IX
1 2 3 4 5 hvori R , R , R , R , R og n har de samme betydninger som angitt ovenfor og Y er en karbonyl, tiokarbonyl, eller en -rest hvori A og B er hver for seg hydrogen,
alkyl, alkylaryl eller aryL
Hydrolysen utføres på en analog måte, f.eks. i nærvær av et hydrolyserende middel, f.eks. i nærvær av et surt middel som f.eks. fortynnede mineralsyrer, som svovelsyre eller hydrohalogensyre, eller i nærvær av basiske midler, som f.eks. alkalimetallhydroksyder, som natrium-hydroksyd. Oksykarbonylrester, arylsulfonylrester og cyanogrupper kan på en passende måte avspaltes ved hjelp av sure midler som ved hjelp av en hydrohalogensyre, passende hydrobromsyre. Fortrinnsvis finner avspaltningen sted ved anvendelse av fortynnet hydrobromsyre, eventuelt i en blanding med eddiksyre. Cyanogrupper avspaltes fortrinnsvis ved hjelp av hydrobromsyre ved en forhøyet temperatur, som i kokende hydrobromsyre, ifølge "brom-cyanometoden" (v. Braun). Videre, f.eks. en tert.-butoksy-karbonylrest kan avspaltes under vannfrie betingelser ved hjelp av en behandling med en egnet syre, som tri-fluoreddiksyre. Sure midler anvendes fortrinnsvis ved en hydrolyse av forbindelser med formel IX.
Rester avspaltbare ved ammonolyse er spesielt halogenkarbonylrester, som klorkarbonylresten. Ammonolysen utføres på en vanlig måte, f.eks. ved hjelp
av et amin inneholdende i det minste et hydrogenatom bundet til nitrogenatomet, som en mono- eller dilavere-alkylamin f.eks. metylamin eller dimetylamin, eller spesielt ammoniakk, fortrinnsvis ved en forhøyet temperatur. I steden for ammoniakk kan en anvende et middel som avgir ammoniakk som heksametylentetraamin.
Rester som er avspaltbar ved hjelp av
en reduksjon er f.eks. en a-arylalkylrest, som en benzylrest eller en a-aralkoksykarbonylrest som en benzyloksy-karbonylrest, som på en vanlig måte kan avspaltes ved hjelp av en hydrogenolyse, spesielt ved katalyttisk aktivert hydrogen, som ved hjelp av hydrogen i nærvær av hydrerende katalysatorer, f.eks. Raney-nikkel: Ytterligere rester avspaltbar ved hjelp av hydrogenolyse er 2-halogen-
3lkoksykarbonylrester, som 2,2, 2-trikloretoksykarbonyl-rester eller 2-jod-etoksy- eller 2,2,2-tri-brometoksykarbo-nylrester, som kan avspaltes på en vanlig måte, passende ved hjelp av en metallisk reduksjon (såkalt nascerende hydrogen). Naseerende hydrogen kan fåes ved innvirkning av metall eller metalllegeringer, som amalgam på forbindelser som gir hydrogen som karboksysyrer, alkoholer eller vann, hvorved spesielt zink eller zinklegeringer sammen med eddiksyre kan anvendes. Hydrogenolyse av 2-halogenalkoksy-karbonylrester kan videre finne sted ved anvendelse av krom eller krom-(II)forbindelser som krom (II) klorid eller krom(II)acetat.
En rest avspaltbar ved reduksjon kan
også være en arylsulfonylgruppe som en toluensulfonylgruppe, som på en vanlig måte kan avspaltes ved hjelp av reduk-
sjon ved anvendelse av nascerende hydrogen, f.eks. ved hjelp av et alkalimetall, som litium eller natrium i flytende ammoniakk, og passende kan avspaltes frå et nitrogenatom. Ved utførelse av reduksjonen har en å ta omsyn til det faktum at andre reduserende grupper ikke blir på-virket.
Rester avspaltbar ved hjelp av pyro-
lyse, spesielt rester avspaltbar fra nitrogenatornet, er i foreliggende tilfelle substituerte egnede usubstituerte karbamoylgrupper. Egnede substituenter er f.eks. laverealkyl eller aryllaverealkyl som metyl eller benzyl eller aryl, som fenyl, pyrolysen utføres på en vanlig måte, hvorved en bør ta hensyn til andre termiske påvirkelige grupper.
Rester avspaltbar ved hjelp av fermentering, spesielt rester avspaltbar fra nitrogenatomet er i forekommende tilfelle substituert, dog egnede usubstituerte karbamoylgrupper. Egnede substituenter er f.eks. laverealkyl eller aryl-laverealkyl, som metyl eller benzyl, eller aryl som fenyl. Fermenteringen utføres på en vanlig måte, f.eks. ved hjelp av enzymet urease eller soyabønne-ekstrakt ved omtrent 20°C eller i betydelig forhøyet tempera-
tur.
Videre, en Schiffs base med formel X eller
XI
eller en cyklisk tautomer tilsvarende formel XI eller formel XII
kan reduseres, idet R4, R5 og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, og hvorved forbindelser med formel XI og XII også kan foreligge samtidig.
Denne reduksjon føres på en vanlig måte, f.eks. ved anvendelse av et di-lettmetallhydrid, som natriumborhydrid, litiumaluminiumhydrid, ved anvendelse av et hydrid som boran med maursyre, eller ved hjelp av en katalyttisk hydrering, som med hydrogen i nærvær av Raneyr-nikkel. Ved reduksjonen har en å ta hensyn til den kjensgjerning at andre grupper ikke påvirkes.
Videre, oksogruppen i forbindelse med formel XIII
14 5 hvori R , R , R og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, kan reduseres til en hydroksygruppe. Denne reduksjon utføres på vanlig måte, spesielt ved anvendelse av et di-lettmetallhydrid, som nevnt ovenfor, eller ifølge "Meerwein-Pondorf-Verley metoden" eller en modifika-sjon derav, passende ved anvendelse av en alkahol: som en reaksjonskomponent og som oppløsningsmiddel, som isopropa-nol, og anvendelse av et metallalkanolat, som metall-isopropanolat, f.eks. aluminiumisopropanolat. Videre, i en forbindelse med formel XIV 15 2 hvori R og R har betydningene som angitt ovenfor og X er en rest, som er egnet til å transformeres til en rest , hvori R 4 og n har betydningene 2 som angitt ovenfor,, transformeres X til denne rest. X o kan således være en rest med formel
, hvori n har betydningene som an-
gitt ovenfor, hvilken rest X 2 er forestret i henhold til i og for seg kjente prosesser. Slike prosesser er f.eks. forestring på en vanlig måte ved anvendelse av en sterk syre som en katalysator og/eller ved anvendelse av hvilken som helst form for fjernelse av vann.
Karboksylsyren kan også forestres ved alkylering av karboksylatet på en vanlig måte ved anvendelse eller ikke anvendelse av ioneparteknikk.
Estergruppen kan videre dannes ved for-es tringsreaksj onen fra en annen funksjonell gruppe, f.eks. fra et nitril, som reagerer ved disse betingelser.
Resten
kan også fåes fra
X ved f.eks. reduksjon av karbon-karbon umettet binding og/eller fra en annen funksjonell gruppe som f.eks. en ketogruppe. Det ønskede ester kan også fåes ved oksyda-sjon av det tilsvarende keton.
Resten
o
kan også fåes fra
X ved avspaltning, f.eks. ved hydrogenolysering av en funksjonell gruppe som f.eks. en ketogruppe, hydroksygruppe, halogengruppe, en gruppe inneholdende et nitrogenatom, og lignende. r<4> og n har betydningene som angitt ovenfor.
Resten X 2 kan også være av formelen hvori Y er en avspaltende gruppe slik som alkoksy, aryloksy, alkylkarboksy, halogen, etc. Transformeringen til
kan deretter finne
sted pa forskjellige mater blant annet via metoder som ved forestring, reforestring, forestring og lignende.
Videre kan man omsette en forbindelse
med formel XIV ovenfor, hvori X 2 er -(CH2)nZ, hvori n er tallet 1 eller 2, og Z betegner den avspaltende gruppe som f.eks. halogen eller tosyl, med en eddik eller propion-syreester i nærvær av en base, f.eks. litiumdialkylamid i et aprotisk oppløsningsmiddel som f.eks. tetrahydrofuran.
De følgende omsetninger kan således angis som eksempler av de ovenfor angitte omsetninger, hvor X<2 >er en gruppe transformerbar til
7 I det følgende er R gruppen hvori R^" og R^ har betydningene som angitt ovenfor:
En annen metode omfatter omsetning og avspaltning av en beskyttelsesgruppe i den samme operasjon er:
Oksogruppen i en forbindelse tilsvarende disse med formel. I og som bærer en oksogruppe på et karbon atom bundet til et nitrogenatom kan videre reduseres av to hydrogenatomer.
Nevnte forbindelser er f.eks. slike med formelen XV hvori R og n har betydningene som angitt ovenfor.
Reduksjonen kan utføres i henhold til den ovenfor beskrevne måte ved anvendelse av komplekse metall-hydrider, f.eks. litiumaluminiumhydrid eller di-isobutyl-aluminiumhydrid. Reaksjonen finner passende sted i et inert oppløsningsmiddel som en eter, f.eks. dietyleter eller tetrahydrofuran. Komplekse borhydrider kan også anvendes spesielt når en selektiv reaksjon er ønsket.
En forbindelse i henhold til oppfinnelsen kan videre fåes ved katalytisk hydrering av en forbindelse i henhold til oppfinnelsen som inneholder en eller flere substituenter i den aromatiske ring som kan avspaltes ved hjelp av katalyttisk hydrering. Slike substituenter er F, Br, Cl og I. Avspaltningen kan også finne sted i forbindelse med tidligere nevnte metoder.
Avhengig av prosessbetingelser og utgangsmaterialer fåes sluttproduktet enten i fri form eller i form av dets syreaddisjonssalt, som er omfattet av oppfinnelsen. Således kan f.eks. basiske, nøytrale eller blandede salter fåes såvel som hemi-amino, sesqui- eller polyhydrater. Syreaddisjonssaltene av de nye forbindelser kan på en i og for seg kjent måte transformeres til frie forbindelser ved anvendelse av f.eks. basiske midler som alkali- eller ioneveksler. På den annen hånd kan de fremstilte baser danne salter med organiske eller uorganiske syrer. Ved fremstilling av syreaddisjonssalter anvendes fortrinnsvis slike syrer som danner egnede terapeutiske godtagbare salter. Slike syrer er f.eks. hydrohalogensyrer, svovelsyre, fosforsyre, salpetersyre, perklorsyre, alifatiske, alicykliske-, aromatiske- eller heterocykliske-, karboksy- eller sulfonsyrer, som maursyre, eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, citronsyre, ascorbinsyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre eller pyrodruesyre, fenyleddiksyre, benzosyre, p-aminobenzosyre, antralinsyre, p-hydroksybenzosyre, salicylsyre eller p-aminosalicylsyre, embonsyre, metan-sulfonsyrer, etansulfonsyrer, hydroksyetansulfonsyre, etylensulfonsyrer, halogenbenzensulfonsyrer, toluensulfonsyrer, naftylsulfonsyrer, eller sulfanilinsyre, metionin trypfofan, lysin eller arginin.
Disse eller andre salter av de nye forbindelser
som f.eks. pikrakter kan tjene som rensemidler eller de fremstilte baser som frie baser transformeres til salter, disse separeres og basene frigjøres igjen fra saltene. Ifølge det nære slektskap mellom de nye forbindelser i fri form og i form av deres salter vil det forståes fra det ovenfor og det nedenfor nevnte at, dersom mulig, de tilsvarende salter omfattes i den frie forbindelse.
Ved klinisk anvendelse administreres forbindelsene
i henhold til oppfinnelsen normalt ved injisering i form av et farmasøytisk preparat som inneholder en aktiv komponent enten som fri base eller som farmasøytisk godtagbare, ikke-toksiske syreaddisjonssalter, f.eks. hydrokloridet, laktatet, acetatet, sulfamatet eller lignende i kombinasjon med en farmasøytisk bærer.
Derved settes benevnelsen av den nye forbindelse
her i forbindelse med enten den frie aminbase eller syreaddisjonssalter av den frie base, endog dersom forbindelsene er generelt eller spesielt beskrevet, forutsatt at sammenhengen i hvilken slik uttrykk er brukt, f.eks. i eksemplene, ikke skulle tilsvare den vide betydning. Bæreren kan være et væske-formet fortynningsmiddel eller en kapsel. Disse farmasøytiske preparater er videre en gjenstand ifølge oppfinnelsen. Vanligvis er mengden av aktiv forbindelse mellom 0,1-99 vekt-% av preparatet, passende mellom 0,5-20 vekt-% i preparater for injisering .
Oppløsninger for parenteral administrasjon ved injisering kan fremstilles som en vandig oppløsning av et vann-oppløselig farmasøytisk godtagbart salt av den aktive forbindelse, fortrinnsvis i en konsentrasjon fra ca. 0,5 vekt-% til ca. 20 vekt-%. Disse oppløsninger kan også inneholden stabi-liseringsmidler og/eller buffere som kan passende være tilgjengelig i forskjellige doseringsenhetsampuller.
Den daglige dose av den aktive substans varierer og er avhengig av mottageligheten, men som en generell regel er den 1-100 mg/min. av den aktive substans ved intravenøs administrering, (gjennomsnitlig vekt human), mer spesielt 15-45 mg/min.
Det følgende illustrerer prinsippet og tillempningen av oppfinnelsen, imidlertid, uten å være be-grenset hertil. Temperatur angis i grader Celsius.
Eksempel 1
Fremstilling av metyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylamino-propoksy) fenyl/ propanoat ( metode a)
4,5 g av metyl 3-/4-(2,3-epoksypropoksy)
feny^/-propanoat, 15 ml av isopropylamin, og 25 ml isopropa-nol ble oppvarmet på et dampbad i en autoklav under .5 timer. De flyktige forbindelser ble fordampet i vakuum og residuet som således ble frembragt, ble oppløst i etylacetat og behandlet med svovelsyre. Det nøytrale sulfatet av metyl 3-/4-(2-hydroksy-3isopropylamino propoksy_/propanoat. ble således dannet. Utbytte 1,8 g. Smeltepunkt 164°C. Strukturen ble bestemt ved anvendelse av NMR og ekvivalentvekt.
Eksempel 2
Etyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylamin-propoksy)-fenyl./-propanoat ble fremstillet i samsvar med eksempel 1 ved anvendelse av 7 g av etyl 3-/4-(2,3-epoksypropoksy) feny]_7-propanoat og 20 ml av isopropylamin som utgangsmateriale. Smeltepunkt 149°C (1/2 H2S04). Utbytte 2,8 g. Strukturen ble bestemt av NMR og ekvivalent vekt.
Eksempel 3
2-metoksyetyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-fenyl/propanoat ble fremstillet i samsvar med eksempel 1 ovenfor, ved anvendelse av 25 ml av isopropylamin og 8,0 g 2-metoksyetyl 3-/4-(2,3-epoksypropoksy)fenyl/propanoat som utgangsmaterialer. Smeltepunkt 98°C (p-HO-benzoat). Utbytte 2,0 g. Strukturen ble bestemt ved NMR og ekvivalentvekt.
Eksempel 4
2-metoksyetyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-feny]./butanoat ble fremstillet i samsvar med eksempel 1 ovenfor, ved anvendelse av 30 ml isopropylamin og 12,1 g 2-metoksyetyl 4-/4-(2, 3-epoksypropoksy) feny]_/butanoat som utgangsmaterialer. Smeltepunkt 90°C (p-HO-benzoat). Utbytte 4,1 g. Strukturen ble bestemt ved NMR og ekvivalentvekt.
Eksempel 5
Propyl 3-/4- (2-hydroksy-3-isopropylamino-propoksy)fenyl/-propanoat ble fremstillet i samsvar med eksempel 1 ovenfor ved anvendelse av 9,0 ml isopropylamin og 3,2 g propyl 3-/4-(2-3-epoksypropoksy)-fenyl/propanoat som utgangsmaterialer. Smeltepunkt 100°C (HC1). Utbytte 1,4 g. Strukturen ble bestemt ved NMR og ekvivalentvekt.
Eksempel 6
Isopropyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)fenyl/-propanoat ble fremstillet i samsvar med eksempel 1 ovenfor, ved anvendelse av 10 ml av isopropylamin og 5,0 g isopropyl 3-/4-(2,3-epoksypropoksy) fenyl/propanoat som utgangsmateriale. Smeltepunkt 97°C (HC1). Utbytte 3,5 g. Strukturen ble bestemt ved NMR og ekvivalentvekt.
Eksempel 7
Etyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isopropylamino-propoksy) fenyl./-butanoat ble fremstillet i samsvar med eksempel 1 ovenfor ved anvendelse av 50 ml av isopropylamin og 13,9 g av etyl-4-/4-(2,3-epoksypropoksy)fenyl/ butanoat som utgangsmaterialer. Smeltepunkt 85°C (p-HO-benzoat). Utbytte 2,0 g. Strukturen ble bestemt av NMR
og ekvivalentvekt.
Eksempel 8
Etyl 4-/3-brom-4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)-feny^/butanoat ble fremstillet i samsvar med eksempel 1 ovenfor, ved anvendelse av 12,5 ml av isopropylamin og 6,5 g etyl 4-/3-brom-4-(2,3-epoksypropoksy) fenyl/butanat som utgangsmaterialer. Smeltepunkt 110°C
(H.C11. Utbytte 3,7 g. Strukturen ble bestemt ved NMR og ekvivalentvekt.
Eksempel 9 ( metode b)
10 g etyl 4-/4-(2,3-epoksypropoksy)fenyl/ bytanoat i 100 ml etanol ble mettet med gassformet ammoniakk og blandingen ble oppvarmet i en autoklav på et kokende vannbad i 4 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet og residuet ble oppløst i etylacetat og HCl-gass ble innledet. Hydrokloridet ble deretter utfelt og aviltrert og oppløst
i 50 ml etanol til hvilken 2-brompropan og 10,5 g K2C03 hadde blitt tilsatt. Blandingen ble oppvarmet under til-bakeløp under 10 timer og filtrert, hvorpå oppløsnings-midlet ble fordampet. Residuet ble oppløst i etylacetat. p-HO-benzoatet av etyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isopropylamin-propoksy)fenyl/butanoat ble utfelt ved innledning av en ekvivalent mengde p-HO-benzosyre. Smeltepunkt 85°C. Eksempel 10 ( metode c)
2,4 g av Na ble oppløst i 100 ml etanol, hvorpå det ble tilsatt 20,8 g etyl 4-/4-hydroksyfenyl/ butanoat og 13,9 g l-klor-3-isoprpylaminoprpanol-2-. Blandingen ble oppvarmet i en autoklav på et kokende vannbad i 10 timer. Derpå ble det filtrert og filtratet ble fordampet til tørrhet. Residuet ble gjort surt til pH 3 ved anvendelse av HC1 og ekstrahert med eter, hvorpå den vandige fase ble gjort alkalisk med ammoniakk og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatfasen ble tørket over MgSO^ og filtrert. p-HO-benzoatet av etyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)feny ^/butanoat ble utfelt ved anvendelse av en ekvivalent mengde av p-HO-benzosyre. Smeltepunkt 85°C.
Eksempel 11 ( metode d)
0,12 mol av etyl 4-/4-hydroksyf eny]_/butanoat ble blandet med 0,080 mol av l-isoprpyl-3-acetidinol, 0,500 mol benzylalkohol og 0,002 mol KOH. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp under omrøring i 6 timer ved 140°C og ble deretter kjølt og ekstrahert med IN HC1.
Den. <y>andige fase ble gjort alkalisk, og ble tilslutt ekstrahert med etylacetat. Etter tørking over MgSO^ og filtrering ble utfelt p-HO-benzoatet av etyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isopro-pylamino-propoksy)fenyl/-butanoat ved anvendelse av en
ekvivalent mengde av p-HO-benzosyre. Smeltepunkt 85°C.
Eksempel 12 ( metode f)
I samsvar med eksempel 10 ovenfor ble fremstillet etyl 4-/4-(3-amino-2-hydroksypropoksy)fenyl/ butanoat. 2,8 g av denne forbindelse ble oppløst i 30 ml metanol og overskytende mengde av aceton ble tilsatt, hvorpå en fikk etyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isopropyliminopro-poksy)-feny]./butanoat. Oppløsningsmidlene ble fordampet og en ny oppløsning ble fremstilt ved tilsetning av 30 ml metanol. Oppløsningen ble kjølt til 0°C og ved denne temperatur ble tilsatt litt etter litt 3 g natriumborhydrid, hvorved iminoforbindelsen ble redusert. Temperaturen ble deretter tillatt å stige til omgivelsestemperatur og etter 1 time ble tilsatt 100 ml H20 og den totale blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Etylacetatfasen ble tørket over M g SO4 . og filtrert. Residuet ble transformert til det p-HO-benzoat. På denne måte ble fremstilt etyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isoprpyl-aminoprpoksy)fenyl/butanoat p-HO-benzoat. Smeltepunkt 85°C.
Eksempel 13 ( metode g)
1,0 g av etyl 4-/4-(3-isoprpylamino-2-okso-propoksy)-fenyl/butanoat ble oppløst i 25 ml metanol og oppløsningen ble kjølt til 0°C på et is-bad. 0,25 g NaBH^ ble tilsatt litt etter litt under omrøing først ved 0 C i 1 time og deretter ved omgivelsestemperatur i 0,5 timer. Oppløsningen som således ble fremstillet ble fordampet, hvorpå det ble tilsatt 50 ml H20. Den vandige fase ble ekstrahert 3 ganger med etylacetat." Den samlede etylacetatfase ble tørket over MgSO^ og filtrert. p-HO-benzoatet ble utfelt ved innledning av en ekvivalentmengde av p-HO-benzosyre. p-HO-benzoatet av etyl 4-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy) feny]./butanoat smeltet ved 85°C.
Eksempel 14 ( metode c+ h)
2.0 etyl 4-/4-/3-(N-benzylisoprpylamino)2-hydroksypropoksy_7-fenyiy-3-butenoat ble oppløst i 100 ml etanol. 0,2 g Pd/C (5%)-katalysator ble tilsatt og blandingen ble hydrert inntil 230 ml hydrogen hadde blitt absor-bert. Katalysatoren ble avfiltrert og residuet ble fordampet. Det således fremstilte residuum ble oppløst i etylacetat og etylacetatfasen ble behandlet med en ekvivalent mengde av p-HO-benzosyre, hvorpå p-HO-benzoatet av 4-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminoprpoksy)fenyl/butanoat utfelte. Smeltepunkt 85°C.
Eksempel 15 ( metode h)
7.1 g av hydrokloridet av metyl 3-/4-(hydroksy-3-isopropylaminoprpoksy)-3-metoksyfenyl/propanoat ble oppløst i 400 ml etanol og hydrert over Pd/C. Reaksjonen stoppet når 500 ml av hydrogenet hadde blitt absor-bert. Katalysatoren ble avfiltrert og oppløsningsmidlet fordampet. Residuet ble behandlet med eter og hydrokloridet av metyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isoprpylamino-propoksy)-3-metoksyfenyiypropanoat krystalliserte. Utbytte 6,4 g. Smeltepunkt 95°C (HC1). Strukturen ble bestemt ved anvendelse av NMR, IR og ekvivalentvekt.
Eksempel 16 ( metode h)
2,0 g 3-/4-(2-hydroksy-3-isoprpylamino-propoksy) f eny ]./-propan syre ble oppløst i 50 ml propanol. Oppløsningen ble mettet med gassformet HC1 og oppvarmet under tilbakeløp i 2 timer. Overskytende propanol ble fordampet i vakuum og residuet ble krystallisert fra etylacetat. Hydrokloridet av propyl 3-/4-(2-hydroksy-3-iso-propylamino-propoksy)fenyl/propanoat smeltet ved 100°C. Eksempel 17 ( metode h)
2,0 g metyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)-fenyl/propanoat ble oppløst i 100 ml propanol. Oppløsningen ble behandlet med gassformet HC1 og oppvarmet
1 under tilbakeløp over natten. Etter fordampning av overskytende alkohol fikk en hydrokloridet av propyl 3-/4- (2-hydroksy-3-isopropylamino-propoksy)fenyl/propanoat. Smelte-
punkt 100°C.
Eksempel 18( metode h)
2,0 g propyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminoprpoksy)-fenyl/3-okso-propanoat ble blandet med 10 ml trietylenglykol og 0,35 ml 85% hydrazinhydrat. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 1,5 timer. Derpå ble så mye vann avdestillert at temperaturen kunne heves til 200°C. Blandingen ble deretter kokt ved 200°C i 4 timer. Etter avkjøling til omgivelsestemperatur ble tilsatt 10 ml vann og 6,5 ml 2N HC1. Oppløsningen ble ekstrahert med kloroform, tørket over MgSO^ og fordampet i vakuum. Residuet ble krystallisert fra etylacetat. Hydrokloridet av propyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isoprpyl-aminoprpoksy)fenyl/propanoat smeltet ved 100°C.
Eksempel 19 ( metode h)
1,76 g etylacetat oppløst i 50 ml tetrahydrofuran ble behandlet med 1,3 g litiumdiisoprpylamid ved -78°C. Etter 10 minutter ble tilsatt 2,5 g 1-(4-klormetyl-fenoksy)-3-isoprpylaminoprpanol-2. Den totale blanding ble tillatt å heve dens temperatur til omgivelsestemperatur, hvorpå de flyktige komponenter ble fordampet i vakuum. Residuet ble behandlet med etylacetat og etter filtrering ble utfelt det nøytrale sulfatet av etyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)fenyl/propanoat ved anvendelse av svovelsyre. Smeltepunkt 14 9°C.
Eksempel 20
Fremstilling av etyl 3-/3-brom-4-(2-hydroksy- 3- isopropyl- aminopropoksy) fenyl/ propanoat ( metode a)
Denne forbindelse ble fremstilt i samsvar med eksempel 1 ovenfor ved anvendelse av 11,9 g etyl 3-/3-brom-4-(2,3-epoksyprpoksy)-fenyl/propanoat og 30 ml isopropylamin som utgangsmaterialer. Smeltepunkt 117°C (HC1). Utbytte 8,0 g. Strukturen ble bestemt ved NMR.
Eksempel 21
Fremstilling av etyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylamino-propoksy)- 3- metoksyfenyl/ propanoat ( metode h)
Denne forbindelse ble fremstillet ved opp-løsning av etyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isoprpylaminopropoksy)-3-metoksyfenyl/propenathydroklorid i 50 ml etanol, tilsetning av 0,5 g 5% Pd/C-katalysator og hydrering av blandingen ved NTP 240 ml hydrogen ble forbrukt. Katalysatoren ble deretter avfiltrert og oppløsningsmidlet fordampet. Residuet ble behandlet med eter og hydrokloridet av forbindelsen ble utfelt. Utbytte 2,4 g. Smeltepunkt 69-71°C. Strukturen ble bestemt ved anvendelse av NMR.
Eksempel 22
Fremstilling av etyl 3-/3-etoksy-4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy) fenyl/ propanoat ( metode h)
Denne forbindelse ble fremstilt i samsvar med eksempel 20 ovenfor ved anvendelse av 7,0 g etyl 3-/3-etoksy-4-(2-hydroksy-3-iso-propylaminopropoksy)fenyl/pro-penoat som utgangsmaterial. Utbytte 4,8 g. Smeltepunkt 82°C (HC1). Strukturen ble bestemt av NMR.
Eksempel 23
Fremstilling av etyl 3-/3-klor-4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy) fenyl/ propanolat
Denne forbindelse ble fremstillet i samsvar med eksempel 1 ovenfor under anvendelse av 10,5 g etyl-3-/3-klor-4-(2,3-epoksypropoksy)fenyl/propanoat og 50 ml isopropylamin som utgangsmaterialer. Smeltepunkt 93-94°C (HC1). Utbytte 4,0 g. Strukturen ble bestemt av NMR og ekvivalentvekt.
Eksempel 24
Fremstilling av isopropyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylamin-propoksy)- 3- metoksyfenyl/ propanat
Denne forbindelse ble fremstillet i samsvar med eksempel 20 ovenfor ved anvendelse av 4,3 g isopropyl 3-/4-(2-hydroksy-3-isopropylaminopropoksy)-3-metoksyfenyl/propenoat som utgangsmateriale. Utbytte 2,4 g. Smeltepunkt: olje (1/2 H_SO.). Strukturen ble bestemt ved anvendelse av NMR. Brytningsindeks: nD2^ = 1,516.
Eksempel 25
Fremstilling av etyl 3-/3-fluor-4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy) fenyl/ propanoat
Denne forbindelse ble fremstillet i sam-
svar med eksempel 1 ovenfor ved anvendelse av 15,0 g etyl 3-/ 3-fluor-4-(2,3-epoksy-propoksy)fenyl/propanoat og 100 ml av isopropylamin som utgangsmateriale. Smeltepunkt 81°C
(HC1). Utbytte 5,0 g. Strukturen ble bestemt ved anvendelse av NMR og ekvivalentvekt.
Biologiske virkninger
De beta-adrenoseptorblokkerende midler i henhold til foreliggende oppfinnelse ble prøvet med hensyn til deres biologiske egenskaper. Alle forbindelser ble derved prøvet ved to forskjellige eksperimentelle modeller men med samme art, for medisinering og preparat. Katter
(hann- og hunnkatter med vekt 2,5-3,5 kg) ble forbehandlet
med reserpin (5 mg/kg kroppsvekt administrert intraperitonealt) omtrent 16 timer før eksperimentene. Dyrene ble forbehandlet med reserpin for å eliminere den endogene sympatetiske kqntroll av hjertehastighet og vaskulær glatt muskeltone. Kattene ble bedøvet med pentobarbital (30 mg/kg kroppsvekt administrert i.p.) og kunstig tilført oksygen ved værelses-temperatur. En bilateral vagatomy ble foretatt i halsen. Blodtrykket ble målt fra en kanylert halspulsåre og hjertehastighet ble opptegnet av et kardiotakometer, utløst av svingninger i blodtrykk. Lårarterien av et bakben ble kanylert i begge retninger. Blod tatt fra den proksimale del ble pumpet ved konstant strømningshastighet tilbake til
den distale del av arterien ved hjelp av en rullepumpe (Watson-Marlow). Perfusjonstrykket (PP) ble opptegnet. Forandringer i PP indikerte forandringer i den periferale vaskulære motstanden i benet.
Eksperiment A
Den maksimale hjertehastighet og vaso-dilatar reaksjon til isoprenalin ble tilveiebragt ved injisering av en høy i.v. bolusdose av isoprenalin (2,0 ^.umol/kg) . En isoprenalininfusjonshastighet ble deretter tilveiebragt som ga en hjertehastighet reaksjon (ved stabil tilstand)
som var omtrent 80% av den maksimale hjertehastighetsreak-sjon til isoprenalin. Vanligvis var denne dose av isoprenalin 0,25^umol/kg x min. Den vasodilatorreaksjon av denne dose av isoprenalin var også omtrent 80% av den maksimale. Iso-prenalindosen ble deretter injisert under perioder av 20 minutter med et intervall av 20 minutter mellom infusjons-periodene.
Testforbindelsen ble administrert som en intravenøs bolusinjeksjon 7 minutter etter start av hver isoprenalininfusjon. Dosen av testforbindelsen ble øket inntil total blokkade av isoprenalinreaksjonene ble oppnådd.
For hver dose av testforbindelsen ble den maksimale reduksjon av isoprenalin hjertehastighets reaksjonen uttrykt som prosent blokkade i henhold til formelen:
Prosent blokkade (for hver dose) ble deretter inntegnet mot log-dose av testforbindelsen. ED:50—verdien (dvs. dosen som ga halv maksimal blokkade) ble interpolert.
Plasmahalveringstid ble bestemt ved
metoden Levy (Nagashima, R., 0'Reilly, R.A. og Levy, G., Clin. Pharmacol. Ther., 10 (1969) 22). Tiden fra maksimal hemmende effekt av hver dose inntil 50% restitusjon
ble bestemt og nedtegnet mot log-dose av forbindelsen. Helningen av linjen som ble fremstillet, ble kalkulert med lineær regressjon. Helningen er lik 2,303/K„ hvor K„
er tallkonstanten for eliminering. Plasmahalveringstiden (t 1/2) ble deretter kalkulert i samsvar med forholdet t 1/2 = 0,693/KE>
Eksperiment B
Den maksimale hjertehastighet og vaso-dilatorvirkninger til isoprenalin ble tilveiebragt ved injisering av en høy i.v. bolusdose av isoprenalin (2,0 ^,umol/ kg). En isoprenalin•bolusdose som ga en hjertehastighets-virkning som var omtrent 80% av den maksimale virkning ble deretter utprøvet. Vanligvis var denne dose av isoprena-
lin 0,4 ^umol/kg. Den vasodilatorvirkning til denne dose av isoprenalin var likeledes omtrent 80% av den maksimale.
Testforbindelsen ble deretter injesert intravenøst i økende doser. Hver dose ble gitt under 12 minutter med et intervall av 18 minutter mellom dosene.
Kontrolldosen av isoprenalin ble injisert
10 minutter etter start av hver infusjon av testforbindelsen. Dosen av testforbindelsen ble øket logaritmisk inntil total blokkade av isoprenalinvirkningene ble oppnådd.
Denne hemmende effekt av hver dose av testforbindelsen ble uttrykt som prosent blokkade ifølge formelen:
Prosent blokkade ble deretter nedtegnet mot log-dose av blokkereren og ED:50-verdien ble interpolert (jfr. ovenfor). ED:50 for hjertehastighetsblokkade og ED:50 for blokkade av vasodilasjon kunne deretter bli sammen-lignet og selektiviteten for forbindelsen beregnet. Intrisinik sympatomimetisk aktivitet ble evaluert og den maksimale hjertehastighetsøkning under infusjon av testforbindelsen .
Eksperimentene viser at forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er sterke beta-adrenoseptor-antagonister med en høyere virkning med hensyn til blokkade av hjerte beta-adrenoceptorer enn av vaskulær beta-adrenoceptorer. Dessuten er den beregnede olasmahalveringstid av forbindelsen kortere enn 10 minutter.

Claims (9)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en ny terapeutisk aktiv aminforbindelse med formel I hvori R"*" er valgt fra gruppen bestående av isopropyl og tert.-butyl, R"* er valgt fra gruppen bestående av hydrogen,, halogen, laverealkyl med opp til 4 karbonatomer, laverealkenyl med opp til 4 karbonatomer, oa laverealkoksy med opp til 4
4 karbonatomer, R er valgt fra gruppen bestående av alkyl med opp til 7 karbonatomer, alkoksyalkyl med opp til 8 karbonatomer, fenyl og fenylalkyl med opp til 10 karbon atomer, og n er tallet 1 eller 2, eller et terapeutisk godtagbart salt derav, karakterisert ved at a) en forbindelse med formel II hvori R 4 , R 5 og n har de samme betydninger som angitt ovenfor og X er en hydroksygruppe og Z er en reaktiv, for estret hydroksygruppe eller X<1> og Z danner tiIsammen en epoksygruppe, omsettes med et amin med formel III I^NR<1> (III) hvori R"*" har de samme betydninger som angitt ovenfor, b) en forbindelse med formel IV hvori R 4 , R 5 og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, omsettes med en forbindelse med formel V ZR<1> (V) hvori R"<*>" og Z har de samme betydninger som angitt ovenfor, eller c) en forbindelse med formel VI
4 5 hvori R , R og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, omsettes med en forbindelse med formel VII hvori r1» Z og X<1> har de samme betydninger som angitt ovenfor, eller d) en forbindelse med formel VI hvori R 4 , R 5 og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, omsettes med en forbindelse med formel VIII hvori R"<*>" har de samme betydninger som angitt ovenfor, e) fra en forbindelse med formel I, hvori R 1, R 4 , R 5og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, og hvilken forbindelse har en avspaltbar rest på nitrogenatomet av aminogruppen og/eller har en avspaltbar rest på hydroksygruppe, avspalter denne rest, eller f) reduserer en Schiffs base med formel X eller XI eller cyklisk tautomer med formel XII tilsvarende forbindelsen med formel XI
14 5 hvori R , R , R og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, hvorved forbindelsene XI og XII kan være samtidig tilstede, eller g) i en forbindelse med formel XIII
14 5 hvori R , R , R og n har de samme betydninger som angitt ovenfor, reduserer oksogruppen til en hydroksygruppe, h) i en forbindelse med formel XIV
1 5 hvori R og R har de samme betydninger som angitt ovenfor X 2 er en rest transformerbar til hvori R 4og n har de ovenfor angitte betydninger, trans-2 formerer X til og dersom ønsket, overføres fremstilte frie baser til deres terapeutisk godtagbare salt eller fremstilte salter overføres til deres frie baser.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles metyl-3-[ 4-(2-hydroksy-3-isopropylamino-propoksy)-fenyl] - propanoat eller et terapeutisk godtagbart salt herav.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles etyl 3-[ 4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)-fenyl]-propanoat eller et terapeutisk godtagbart salt herav.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles metyl 3-[ 4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)-3-metoksy-fenyl]-propanoat eller et terapeutiskgodtagbart salt herav.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles 2-metoksyetyl 4-[4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)-fenyl]-butanoat eller et terapeutisk godtagbart salt herav.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles etyl 3-[3-klor-4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)-fenyl]-propanoat eller et terapeutisk godtagbart salt herav.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles etyl 3-[3-fluor-4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)-fenyl]-propanoat eller et terapeutisk godtagbart salt herav.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles etyl 3-[ 4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)-3-metoksy-fenyl]-propanoat eller et terapeutisk godtagbart salt herav.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles etyl 3-[3-etoksy-4-(2-hydroksy-3-isopropyl-aminopropoksy)-fenyl]-propanoat'eller et terapeutisk godtagbart salt herav.
NO811799A 1980-06-02 1981-05-27 Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive para-substituerte 3-fenoksy-1-alkylamino-propanol-2-s som har beta-receptor blokkerende egenskaper NO151282C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE8004087A SE8004087L (sv) 1980-06-02 1980-06-02 Nya parasubstituerade 3-fenoxi-1-alkylaminopropanol-2-er med betareceptorblockerande egenskaper, samt forfarande for deras framstellning, farmaceutiska beredningar innehallande desamma, och metod att behandla akut ...

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO811799L NO811799L (no) 1981-12-03
NO151282B true NO151282B (no) 1984-12-03
NO151282C NO151282C (no) 1985-03-13

Family

ID=20341101

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO811799A NO151282C (no) 1980-06-02 1981-05-27 Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive para-substituerte 3-fenoksy-1-alkylamino-propanol-2-s som har beta-receptor blokkerende egenskaper

Country Status (25)

Country Link
EP (1) EP0041491B1 (no)
JP (1) JPS5724335A (no)
KR (1) KR850000869B1 (no)
AT (1) ATE11529T1 (no)
AU (1) AU548290B2 (no)
CS (1) CS241484B2 (no)
DD (1) DD159328A5 (no)
DE (1) DE3168595D1 (no)
DK (1) DK154208C (no)
ES (1) ES502656A0 (no)
FI (1) FI71725C (no)
GR (1) GR74571B (no)
HU (1) HU184860B (no)
IE (1) IE53801B1 (no)
LU (2) LU88317I2 (no)
MY (1) MY8600219A (no)
NL (1) NL930102I2 (no)
NO (1) NO151282C (no)
NZ (1) NZ197237A (no)
PH (1) PH16135A (no)
PL (1) PL135823B1 (no)
PT (1) PT73111B (no)
SE (1) SE8004087L (no)
SU (1) SU1156592A3 (no)
ZA (1) ZA812981B (no)

Families Citing this family (24)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4387103A (en) * 1980-11-28 1983-06-07 American Hospital Supply Corporation Method for treatment or prophylaxis of cardiac disorders
US4593119A (en) * 1980-11-28 1986-06-03 American Hospital Supply Corporation Method for treatment or prophylaxis of cardiac disorders
US4455317A (en) * 1981-06-23 1984-06-19 American Hospital Supply Corporation Method for treating glaucoma by the topical administration of selectively metabolized beta-blocking agents
US4578403A (en) * 1981-06-23 1986-03-25 American Hospital Supply Corporation Method for treating glaucoma by the topical administration of selectively metabolized beta-blocking agents
US4559359A (en) * 1981-06-23 1985-12-17 American Hospital Supply Corporation Method for treating glaucoma by the topical administration of selectively metabolized beta-blocking agents
US4454154A (en) * 1981-06-23 1984-06-12 American Hospital Supply Corporation Method for treating glaucoma by the topical administration of selectively metabolized beta-blocking agents
US5334601A (en) * 1984-03-14 1994-08-02 Bodor Nicholas S Soft β-adrenergic blocking agents
US5135926A (en) * 1984-03-14 1992-08-04 Bodor Nicholas S Soft β-adrenergic blocking agents
US5202347A (en) * 1984-03-14 1993-04-13 Bodor Nicholas S Soft β-adrenergic blocking agents
DE3579203D1 (de) * 1984-03-14 1990-09-20 Nicholas S Bodor Sanfte beta-adrenergische blockierende agenzien.
US4829086A (en) * 1984-03-14 1989-05-09 Bodor Nicholas S Soft β-adrenergic blocking agents
AU575153B2 (en) * 1984-04-09 1988-07-21 Du Pont Merck Pharmaceutical Company, The Pharmaceutical compositions and method for treatment for prophylaxis of cardiac disorders
AU607437B2 (en) * 1986-09-02 1991-03-07 Du Pont Pharmaceuticals Company Resolution of dl-methyl 3-(4-(2-hydroxy-3-isopropylamino) propoxy)phenylpropionate((dl-esmolol))
US5274002A (en) * 1987-04-14 1993-12-28 Warner-Lambert Company Trisubstituted phenyl analogs having activity for congestive heart failure
CA2015730C (en) * 1989-05-12 1997-10-07 Sadahiko Iguchi Esters of phenylalkanoic acid
US5232948A (en) * 1990-09-10 1993-08-03 Rhone-Poulenc Rorer Pharmaceuticals Inc. Substituted monocyclic aryl compounds exhibiting selective leukotriene b4 antagonist activity
GT200600381A (es) 2005-08-25 2007-03-28 Compuestos organicos
US7741317B2 (en) 2005-10-21 2010-06-22 Bristol-Myers Squibb Company LXR modulators
US7888376B2 (en) 2005-11-23 2011-02-15 Bristol-Myers Squibb Company Heterocyclic CETP inhibitors
ATE547394T1 (de) 2006-12-01 2012-03-15 Bristol Myers Squibb Co N-((3-benzyl)-2,2-(bis-phenyl)-propan-1- aminderivate als cetp-hemmer für die behandlung von atherosklerose und herz-kreislauf- erkrankungen
SG11201507496UA (en) 2013-04-17 2015-11-27 Pfizer N-piperidin-3-ylbenzamide derivatives for treating cardiovascular diseases
JP6593175B2 (ja) * 2014-01-29 2019-10-23 住友ベークライト株式会社 ブレーキパッドおよびキャリパ装置
WO2016055901A1 (en) 2014-10-08 2016-04-14 Pfizer Inc. Substituted amide compounds
SG11202107614PA (en) 2019-01-18 2021-08-30 Astrazeneca Ab Pcsk9 inhibitors and methods of use thereof

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB673413A (en) * 1950-03-22 1952-06-04 Rhone Poulenc Sa New local anaesthetics which are substituted benzoic esters and processes for making the same
CH512427A (de) * 1967-12-18 1971-09-15 Boehringer Sohn Ingelheim Verfahren zur Herstellung von neuen racemischen oder optisch aktiven 1-Phenoxy-2-hydroxy-3-sec. -alkylaminopropanen
GB1285038A (en) 1969-02-21 1972-08-09 Ici Ltd Alkanolamine derivatives
SE354851B (no) * 1970-02-18 1973-03-26 Haessle Ab
FR2132570B1 (no) 1971-04-09 1974-08-02 Lipha
PT66890B (fr) * 1976-08-21 1979-01-25 Hexachimie Procede pour la preparation des aryloxy-1 amino-3 propanol-2

Also Published As

Publication number Publication date
MY8600219A (en) 1986-12-31
LU88317I2 (fr) 1994-05-04
ES8300679A1 (es) 1982-11-01
CS241484B2 (en) 1986-03-13
NL930102I1 (nl) 1993-10-01
FI71725C (fi) 1987-02-09
DD159328A5 (de) 1983-03-02
PH16135A (en) 1983-07-08
NL930102I2 (nl) 1994-12-01
SE8004087L (sv) 1981-12-03
SU1156592A3 (ru) 1985-05-15
AU7116681A (en) 1982-12-02
AU548290B2 (en) 1985-12-05
IE811217L (en) 1981-12-02
NZ197237A (en) 1985-01-31
PL135823B1 (en) 1985-12-31
EP0041491B1 (en) 1985-01-30
FI811671L (fi) 1981-12-03
EP0041491A1 (en) 1981-12-09
JPS5724335A (en) 1982-02-08
PL231450A1 (en) 1983-03-28
NO151282C (no) 1985-03-13
IE53801B1 (en) 1989-03-01
ATE11529T1 (de) 1985-02-15
DK154208B (da) 1988-10-24
CS404781A2 (en) 1985-06-13
NO811799L (no) 1981-12-03
FI71725B (fi) 1986-10-31
ZA812981B (en) 1982-05-26
KR850000869B1 (ko) 1985-06-22
GR74571B (no) 1984-06-29
HU184860B (en) 1984-10-29
JPS639501B2 (no) 1988-02-29
ES502656A0 (es) 1982-11-01
PT73111B (en) 1983-05-11
LU88348I2 (fr) 1994-09-09
PT73111A (en) 1981-07-01
DK154208C (da) 1989-03-20
DK239581A (da) 1981-12-03
DE3168595D1 (en) 1985-03-14
KR830006177A (ko) 1983-09-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO151282B (no) Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive para-substituerte 3-fenoksy-1-alkylamino-propanol-2-s som har beta-receptor blokkerende egenskaper
EP0017379B1 (en) Phenyl or phenoxy substituted spiro-imidazolidinedione derivatives, pharmaceutical compositions thereof and process for their preparation
NO162283B (no) Analogifremgangsmaate til fremstilling av nye terapeutisk,aktive substituerte 3-fenoksy-1-alkoksykarbonyl-alkylamino-propanoler-2.
CA2627477A1 (en) Novel beta-agonists, process for their preparation and their use as medicaments
NO166164B (no) Festeanordning til aa etablere elektrisk forbindelse med en engangs hudelektrode.
NO142033B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av nye terapeutisk aktive isopropylamino-3-fenoksypropanoler
NO140628B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av nye, terapeutisk virksomme aminer
NO139167B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av nye terapeutisk aktive aminer
TW200302737A (en) Phenyl(alkyl) carboxylic acid derivatives and dionic phenylalkylheterocyclic dervivatives and their use as medicines with serum glucose and/or serum lipid lowering activity
NO129792B (no)
NO144773B (no) Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive aminer
CA2111967A1 (en) 4-[2-(2-hydroxy-2-phenylethylamino)ethyl]phenylacetic acid as beta3-adrenoceptor-agonist
CA1178588A (en) PARA-SUBSTITUTED 3-PHENOXY-1-CARBONYLAMINOALKYLAMINO- PROPANOL-2-S HAVING .beta. RECEPTOR BLOCKING PROPERTIES
EP0053434B1 (en) Compounds and method for treatment or prophylaxis of cardiac disorders
WO1989002890A1 (en) Thiohydantoin compounds
NO145436B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive aminer
US3073840A (en) Benz[d]soxazole derivatives
US6518450B2 (en) Guaiacoxypropanolamines with alpha/beta adrenergic blocking activity
NO125722B (no)
JPH05286952A (ja) ローダニン誘導体

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired

Free format text: EXPIRED IN MAY 2001