NO151059B - Anordning for aa gripe en temperaturmaaleinnretning og avlese de oppnaadde maaleverdier - Google Patents

Description

Varmefikserbart vevet tekstilstoff, og

fremgangsmåte for fremstilling av samme.

Denne oppfinnelse vedrører varmefikserbare, vevde stoffer med strekkbare egenskaper.

Stabiliserte tekstilmaterialer, f. eks. for snipper fremstilt av celluloseholdige fibre i likhet med bomull er kjent, hvor garnene i én retning (den stabiliserte retning) foreligger i alt vesentlig i rette parallelle linjer, og garnene i den annen retning er bølgeformede eller krusete over og under garnet i den transverse retning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et varmefikserbart vevet tekstilstoff som har strekningsegenskaper og i hvilket garnene ligger parallelle, med krusningene i inntil-liggende garn ut av fase med hverandre og stoffet er vevet pa en slik mate at de ikke har noen lange flotteringer, og i tekstilstoff et er garnene valgt blant sådanne med konvensjonell, normal titter og har en tetthet som tillater bevegelse mellom garnene i renning og islett.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt varmefikserbart vevet tekstilstoff.

Vevnader som er strekkbare i renning- eller islettretningen er kjent. De fremstilles ved hjelp av kjente metoder som følger: 1. Ved innføring av garn under vevingen som inneholder fibre eller filamenter med elastiske egenskaper, såsom gummi, eller elastisk strekkbare syntetiske

polyuretanfibre eller filamenter.

2. Ved innføring av et garn som er fremstilt av teksturerte filamenter. Eksempler er "Banlon", et garn som er stuke-boks-teksturert, "Helanca", et tvinnteksturert filamentgarnog "Crimplene", et stabilisert falsk-tvinn-teksturert garn. 3. Ved å utsette en vevnad for en behandling som resulterer i krymping eller krusing av garnene og kjemisk fiksering av vevnaden mens garnene er i kruset tilstand.

Vi har funnet at det med visse typer termoplastiske fibre, som kan blandes med naturlige eller andre typer kunstfibre, ikke er påkrevet med noen kjemisk behandling, når det i stedet innføres en overveiende andel av slike brukbare termoplastiske fibre i stoffet og vevnaden blir oppvarmet for å "fiksere" strekkegenskapene.

I henhold til det foran anførte går oppfinnelsen ut på et varmefikserbart vevet tekstilstoff, uten lange flotteringer og som er i besittelse av strekkegenskaper i én retning, og det er vevet fra spunnet garn av i alt vesentlig sirkelformet tverrsnitt og jevn diameter, med et fritt rom mellom garnene slik at en bevegelse mellom dem muliggjøres, og hvor garnene i én retning forløper i rette parallelle linjer og garnene i den andre retning, strekkretningen, forløper bølgeformet eller kruset over og under garnene i den første retning, og dette varmefikserbare vevete tekstilstoff er karakterisert ved at en hovedandel av de garn som forløper i strekkretningen er fremstilt fra syntetiske, termoplastiske fibre med en glass/gummi-omdannelsestemperatur i fuktig tilstand på over 80°C, idet stoffet er strekkbart minst 10% i den ene retning med en belastning av 2 kg. på en 50 mm bred stoffstrimmel på grunn av garnkrusningen som er fra 18 - 30%, mens stoffet i den andre retning ikke har større strekkbarhet enn 3%.

Garnene i det første sett har garnkrusninger som ligger i det vesentlige paral-lelt, men med krusningene i nabogarn ute av fase med hverandre. Garnene i det første sett er flettet inn mellom garnene i det annet sett i samsvar med vevnadsmønsteret, og garnene i det annet sett ligger i det vesentlige i parallelle rette linjer og i samme plan når stoffet understøttes på en flat, plan overflate.

, Glass/gummi-omdannelsestemperaturen for termoplastiske syntetiske fibre fastlegges ved hjelp av den dynamiske forlengelsesmetode som er beskrevet av P.R. Pinnock og I.M.Ward i "Proe. Phys. Soc. ," Vol. 81, del 2, nr. 520, side 260-275, 1963.

Passende termoplastiske fibre er polyesterfibre fremstilt av tereftalsyre, spesielt polyetylen-tereftalat, samt andre fibre av fiberdannende polymerer som har "plastisk hukommelse" ("plastic memory") og en omdannelsestemperatur i våt tilstand på over 80°C. Uttrykket "fibre" omfatter stapelfibre og filamenter når tekst-en gir mulighet for dette.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes også en fremgangsmåte for å fremstille et stoff av den ovenfor angitte type, og hvor det veves uten lange flotteringer fra spunnet garn av i alt vesentlig sirkelformet tverrsnitt og jevn diameter, og med et fritt rom mellom garnene slik at en bevegelse mellom dem blir mulig, og det karakter-istiske ved fremgangsmåten er at stoffet veves med garnsett hvor i det minste en hovedandel av de garn som forløper i strekkretningen består av syntetiske, termoplastiske fibre, med en glass/gummi-omdannelsestemperatur i fuktig tilstand på over 80°C hvor stoffets ene garnsett strekkes minst 5 - 15%, mens garnene i det annet garnsett tillates å trekke seg sammen minst 10 - 30%), hvoretter stoffet oppvarmes til en temperatur på fra 180 - 220°C i minst 30 sekunder for å tilveiebringe varmefiksering av de garn som inneholder de angitte syntetiske fibre, idet stoffet til slutt avkjøles til en temperatur under 80°C, mens en vesentlig del av strekkpå-kjenningen opprettholdes.

Ved uttrykket "strekkegenskaper" skal forstås at vevnaden kan forlenges minst 20%) i det minste i "en retning, d. v.s. i varp- eller veftretningen, og at denne forlengelse etter en belastning, som ligger under elastisitetsgrensen for garnkrus-ningene og ikke forårsaker fiberbrudd, vil gå tilbake til minst 85%). Det vil se at når strekkspenningen oppheves, vil stoffet hurtig gjeninnta i det vesentlige den tidligere fasong og størrelse. En hensiktsmessig minste belastning er 2 kg på en stoffstrimmel på 5 cm.

Det skal presiseres at selv om de fleste stoffer kan strekkes og vil gå tilbake fra denne strekking, vil denne strekking bare utgjøre omtrent 1 - 3%), mens stoffet ifølge oppfinnelsen med de angitte strekkegenskaper kan forlenges minst 10%, fortrinnsvis 15 - 30% etter behandling.

Det er funnet at en meget enkel behandlingsprosedyre under etterbehandlingen kan benyttes for å frembringe strekkbarheten. Hvis det er påkrevet med strekkbarhet i varpretningen må varpkrusningene økes. Dette kan gjøres ved å strekke stoffet i bredderetningen så veftkrusningene fjernes. Dette får varpkrusningene til å øke. På grunn av denne såkalte krusningsombytting, som er en egenskap ved vevde stoffer, og med en korrekt størrelse på overmatingen, vil stoffet reduseres i lengde etter hvert som varpkrusningene utvikler seg.

Varmefikseringen kan hensiktsmessig utføres under stenteringen og bør åpen-bart foregå under betingelser som er strengere enn dem som vil oppstå under etter-følgende konfeksjonering og vask. Temperaturer mellom 150 - 22()°C i et tidsrom på 30 - 60 sekunder antas å være adekvate for de angitte fibre. Under våte betingelser og med damp er det mulig å benytte lavere temperaturer. Temperaturer mellom glass/gummi-omdannelsestemperaturen og 30°C under fibrenes smeltepunkt kan benyttes .

Hvis en skal ha stekkbarhet i veftretningen må stoffet strekkes i varpretningen og tillates å trekke seg sammen i veftretningen og den nye stilling av stoffet blir deretter fiksert ved hjelp av varme.

Det er blitt funnet at strekk-egenskapene varierer med stoffets konstruksjon, og effekten er for eksempel meget større for et løst vevet skjortestoff enn i et fett-vevet regnkappestoff. Hvis det er ønskelig kan stoffsettet (tråder/cm) modifiseres for å oppnå den tilstrebte ferdige konstruksjon.

Hvis for eksempel et forbehandlet stoff har lite eller ingen veftkrusning kan det ikke strekkes i veftretningen og derfor kan ikke varpgarnene kruses for å få varp-strekkbarhet, eller omvendt.

Meget faste stoffer, som regnkappestoffer er vanskelig å deformere og derfor vanskelig å omdanne til strekkbare stoffer ifølge oppfinnelsen.

Garnene i vevnadene må være termoplastiske, d. v. s. at de er istand til å bli varmefiksert efter "krusningsombyttingen" har funnet sted og denne deformasjon av de krusede garn må være elastisk, så at når en belastning på 2 kg. tilføres en 5 cm. strimmel, vil stoffet trekke seg sammen igjen når belastningen fjernes på grunn av de varmefikserte garns evne til å gjenvinne den opprinnelige stilling. Det skal er-kjennes at stoffets strekkegenskaper er fremkommet ved bøyning av de varmefikserte garn, heller enn ved forlengelse av de individuelle filamenter. Altså ved opprulling av krusningene og ikke ved reell elastisk forlengelse, som er tilfelle med de kjente strekk-stoffer sammensatt av strekkbare fibre som gummi eller av teksturerte filamentgarn.

Det er klart at for å oppnå den høyeste elastiske tilbakegang etter bøyning, skulle garnene være i stand til å bli bøyd uten adskillelse av de individuelle fibre eller filamentkomponenter. Med andre ord vil garn som har i det vesentlige sirkulært tverrsnitt bli å foretrekke. Garnene kan være sammenslåtte, men de individuelle garn bør ha sirkulært tverrsnitt og på grunn av dette vil spundne stapelgarn bli foretrukket. Hvis filamentgarn blir benyttet bør de behandles for å beholde sine stort sett sirkulære form for eksempel ved tvinning eller ved påføring av et belegg.

Etter behandlingen ifølge oppfinnelsen har de varmefikserte termoplastiske garn en sinusformet krusning eller bølgeform i ett plan, og de orienterte strukne filamenter i garnet oppviser en høy dobbeltbrytning og en høy grad av krystallinitet, mens garnene i tverretningen er i det vesentlige rette, spesielt hvis de også består av termoplastisk garn. Naturlige og ikke-termoplastiske fibre kan også bli benyttet i tverr-retningen hvis man'kan tolerere dårligere strekkbarhetsegenskaper.

Betingelsene for varmefiksering av garnene i stoffet, mens dette er strukket

i én retning, er avhengig av hva slags polymer garnene er fremstilt av. Tempera-turbetingelsene må velges avhengig av varmeresistensen hos hvilken som helst fiber som kan være blandet med de fibre som er ansvarlig for strekkbarhetsegenskapene

og stoffets vekt, slik at det oppnås tilstrekkelig varmegjennomtrengning. Den andre forutsetning er at behandlingstemperaturen må overstige de temperaturer som man vil møte på senere behandlingstrinn og under bruk.

Som tidligere fremhevet vil spundne garn være å foretrekke for filamentgarn for å oppnå de beste strekk-egenskaper i stoffet. For maksimale strekk-egenskaper er det påkrevet å få frem størst mulig krusningsombytting og dette vil, som angitt ovenfor, finne sted med garn som beholder sine sirkulære tverrsnitt under tver-rettet trykk mot tilgrensende garn. Når det anvendes filamentgarn med lav snograd, vil det finne sted en avflating med resulterende filamentadskillelse ved buktene og som et resultat av dette, vil slike stoffer når de derefter strekkes ikke utvikle en høy garnkrusning ved krusningsombytting på grunn av filamentinterferens.

For praktiske formål kan de spenninger som er nødvendige bestemmes tilstrekkelig nøyaktig ved å måle forlengelsen under belastning, som i verdi selvsagt må ligge under den som vil ødelegge stoffet ved å slite av de enkelte garn. For-lengelser på fra 10 - 20% i én retning, idet stoffet tillates å trekke seg sammen i tverretningen og hvor de termoplastiske varmefikserbare garn utgjør fra 15 - 40%), er passende for stoffene ifølge oppfinnelsen.

Slike stoffer vil etter behandlingen ha en strekkbarhet på minst 10% og kan kanskje ha en strekkbarhet i varp eller veftretningen på 15 - 30%) når de testes med en belastning på 2 kg. på en 5 cm. stoffstrimmel.

For å oppnå den påkrevde strekkbarhet i et stoff etter denne krusningsombyt-ningsmetoden, er det foretrukket å benytte en vanlig lerretsbinding med omtrent samme trådavstand i varp- og veftretningen.

Stoffer med en dekkfaktor på 13 er blitt funnet å passe ypperlig når de veves

av blandinger på 67/22 "Terylen" (polyester)/bomull.

Dekkfaktoren D angir garnnummer og antall tråder i varp- og veftretningen

på følgende måte:

Smøring av garnene i stoffet er av viktighet. Den spenning som er påkrevet for å frembringe krusningsombyttingen er mindre hvis friksjonen mellom fiber og fiber og mellom garn og garn er lav. Tekstilsmøremidler som inneholder silikon er å foretrekke. _ Garnkrusningenc i stoffet øker med stoffsettet og er på sitt maksimum med en vanlig lerretsbinding, som derfor blir foretrukket. For eksempel er "Terylen"

Bomull/Poplin regnkappestoff av fast konstruksjon ubrukbart, da dette bare vil gi

5% strekkbarhet etter behandling, d. v. s. etter strekking i én retning og varmefiksering under sammentrckning i den andre retning på tvers av den første.

Når krusningsombyttingen finner sted vil de lett bølgende parallelle garn i

den ene retning av stoffet bli i det vesentlige utrettet. Samtidig vil de parallelle garn i den andre retning derved trykkes tettere sammen og den bølgede fasong over og under de stort sett rette garn i den andre hovedretning blir således vesentlig øket. Det vil forstås at for denne krusningsomdannelse skal finne sted vil de følgende betingelser når det gjelder stoffkonstruksjonen måtte tilfredstilles eller innfris:

(a) Avstanden mellom garnene i begge retninger må være slik at garnene ligger i en bølget form på grunn av innbyrdes innfletting i det vesentlige vinkelrett på hverandre. (b) Avstanden mellom garnene skal vitre slik at bevegelse av ett garnsett i tverretningen kan finne sted når det andre garnsettet trekkes under høy strekkspenning. (c) Avstanden mellom garnene må ikke være for stor, men det må være tilstrekkelig store bølger eller krusninger tilstede til å frembringe en vesentlig bevegelse av garnene i den ene retning når garnene i den andre retning trekkes rette. (d) For å lette bevegelse garnene imellom bør tilsettes et smøremiddel på

garnenes overflate.

(e) Under varmebehandlingen i strukket tilstand må de krusede garn inne-holde en hovedbestanddel av fibre eller filamenter som kan varmefiks-ercs i denne stilling under betingelser som gjør at denne fiksering blir irreversibel eller ikke opphevbar under en hvilken som helst etterfølg-ende behandling eller under bruk.

Vedrørende punkt (c) er det funnet at syntetiske fibre med en glass-gummi om-dannelsetemperatur på under 80°C ikke viser noen spesiell brukbarhet når de benyttes i stoffer ifølge oppfinnelsen, fordi den tilførte fiksering ikke blir holdbar og forsvinner under etterfølgende varmebehandlinger til og med under den benyttede fikseringstem-peratur når de er i våt tilstand. Slike syntetiske fibre og filamenter er polyamider og isotaktisk polypropylen. På den annen side er polyesterfibrc fremstilt av tereftalsyre, spesielt polyetylcntereftalatfibre eller ko-polyesterfibre inneholdende inntil 10% av en annen komponent, så vel som polyakrylnitrilfibre og fibre som inneholder minst 80% polyakrylnitril, godt brukbare, da strckk-egenskapene som innføres ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke blir vesentlig svekket av etterfølgende varmebehandling, i det minste ikke ved temperaturer opp til 80°C, d.v.s. under glass-gummi omdan-nelsestempcruturen. Ingen vesentlig deformasjon av stoffet må tillates under etter-følgende varmebehandlinger ved temperaturer over bchandlingstcmperaturen.

Av det som er uttalt ovenfor vil fremgå at garnenes denier vil ha en innvirk-ning på den strekkbarhet som kan oppnåes i en spesiell stofftype. Når behandlingen har vært effektiv vil stoffene ha et karakteristisk utseende når trådene eksamineres under forholdsvis lav optisk forstørrelse. Garnene eller trådene i én retning vil være stort sett rette og ha en krusningsforlengelse på under 3% med en belastning på 0. 5 gram pr. denier, mens de garn som gir stoffet dets strekkbarhet vil ha en krusningsforlengelse på minst 15% og opp til 50% under den samme belastning. Bølgene eller krusningene, som er vist på tegningen, har i det vesentlige sinus-form og vinkelen mellom de rette linjer mellom bølgenes vendepunkter er fortrinnsvis under 90°.

Hvis fremgangsmåten blir utført kontinuerlig og i kommersiell skala på en nål-spennramme og det er ønskelig å gi stoffet strekkbarhet i varpretningen, blir spennrammen innstilt på høy veftspenning og overmatingen blir øket til det oppstår bølgedannelser ved stoffkanten. Overmatingen blir så redusert til bølgene akkurat blir borte. Med et brukbart stoff vil krusningsombytting finne sted forutsatt at veft-spenningen er tilstrekkelig, d.v.s. at veftgarnene blir liggende i ett plan i det vesentlige etter parallelle linjer, mens de samme garnene før denne veftstrekking lå i en bølget, stort sett parallell form.

Det er også mulig i stedet å innføre veftstrekkbarhet ved å innføre varpspen-ning og veftavspenning. Hvis det blir benyttet en nål- eller klemmespennramme må stoffet strekkes i den fulle, ønskede utstrekning før det klemmes fast. Hvis ikke dette blir gjort, vil nålene eller klemmene forhindre varpforlengelse. Det er ønskelig å øke matevalsenes grep.

Når den ønskede spenning er tilført for å få istand krusningsombyttingen, blir stoffet varmefiksert i denne stilling og avkjølt før noen sammentrekning eller avspenning tillates.

I stedet for en spennramme kan benyttes sylinder fiks eringsmaskiner hvor stoffet holdes på sylindere som roterer med progressivt hurtigere hastighet mens det presses ved hjelp av trykkbelter mot sylindrene. Slike maskiner er kommersi-elt tilgjengelige. En type er kjent som Bates Cylinder Machine, denne må forsynes med noen modifikasjoner, blant annet ved å anordne spenningsstaver ved matnings-enden. I dette tilfelle vil fiksering foregå på sylindrene, som er varmet til hensiktsmessig temperatur, og som vil forårsake oppvarming av stoffet til en temperatur opp til 200°C , fortrinnsvis 180°C , avhengig av hastigheten og varmeoverføringsegenskap-ene til stoffet.

Med fibre som i våt tilstand har en glass-gummi omdannelsestemperatur på over 80°C, så som polyetylen tereftalatfibre, har vi overraskende funnet at stoffet som inneholder en hovedbestanddel av slike fibre, kan bli varmefiksert ved en første temperatur så høy som opp til 30°C under fiberens smeltepunkt etterfulgt av vår behandling ved en lavere temperatur, d. v. s. over glass-gummi omdannelsestemperaturen og minst G0°C under smeltepunktet, avkjøling til romtemperatur og deretter, hvis ønskelig, oppvarmet en tredje gang til en temperatur under den annen temperatur, men uten å tilføre noen all-over spenning i strekkretningen av stoffet ifølge oppfinnelsen.

Dette er av vesentlig praktisk betydning da et slikt vevet stoff kan varme-fikseres og stabiliseres mot rynking ved la oss si 180°C, hvoretter det kan behandles ifølge oppfinnelsen, innbefattet oppvarming for annen gang til for eksempel 180°C i 30 sekunder, for å gjøre stoffet strekkbart med etterfølgende avkjøling til under glass-gummi omdannelsestcmperaturen. Når stoffet sii konfeksjoncres for eksempel til bukser, kan pressen utføres på en Hoffman presse ved 135°C i G0 sekunder uten deformasjon av stoffet, dette resulterer således i et plagg med holdbar press, strekkbarhet i en retning og stabilisert mot krymping.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes som nevnt en metode for innføring av en-veis strekkbarhet til en vevnad fremstilt av polyesterfibre. Hvis ønsket kan stoffet gis en etterfølgende tredje oppvarming ved en temperatur over gummiomdannelscs-tempcraturen og under den nevnte annen temperatur, men imidlertid uten ;i tilføre noen all-over deformering til stoffet, for det formål å styrke eller presse det, men uten å strekke det i den retning hvor strekkbarheten er innført.

Den andel av syntetiske termoplastiske fibre som er påkrevet, vil være avhengig av en rekke ikke innbyrdes forbundne faktorer så som stoff- og garnkonstruk-s jon, og det anvendelsesformål som er tilsiktet. En andel på 35% i blandinger med ull kan benyttes, men en hovedandel, også 100%i. syntetiske fibre, har blitt benyttet og har gitt ypperlige resultater.

De medfølgende tegninger viser en foretrukken utførelses form ifølge oppfinnelsen og fig. 1 er et diagrammatisk isometrisk oppriss i høyt forstørret målestokk av et ubehandlet stoff. Fig. 2 er et isometrisk oppriss av stoffet ifølge fig. I som det fremtrer etter varmebehandlingen.

Fig. 3 er et tverrsnitt av stoffet ifølge fig. 1.

Fig. 4 er et tverrsnitt av stoffet ifølge fig. 2.

Fig. 5 er et diagrammatisk sideoppriss av en sylinder likseringsmaskin i redusert målestokk.

Det vises nå til fig. 1 hvor det fremgår at garnene (1), (2) og (3) er vevd sammen med garn (5), (6), (7) og (8). Det vil sees at garnene (1), (2) og (3) er lett forskjøvet ved samvirkning med garnet (5) (i varpen) og som kan sees ved henvis-ning til fig. 3 hvor et ytterligere garn (4) er vist. Når et slikt stoff blir overmåtet til en stenlor i varpretningen og deretter strukket i veftretningen vil veftgarnene bli utstrukket etter i det vesentlige rotte linjer slik som det fremgår av figur 2, mens garnene i varpretningen blir forskjøvet ved krusningsomdannelse. Bølgene blir altså talt ut av veftgarnene og øket i varpgarnene 5, (i, 7, 8 og !). Figur 4 som er et snitt gjennom stoffet ifølge figur 2 etter garnet 5 viser mere tydelig de større krusninger som er gitt garnet 5, og også at garnene 1, 2, 3, og 4 i varpretningen nå ligger i virkeligheten i ett plan.

Det vises nå til figur 5 hvor en passende vevnad vikles av fra stoffbommen 10 og føres over en regulerbar spenningsinnretning omfattende firkantede stenger 11, 12, 13, 14 og 15, i hvilken de to stengene 12 og 13 kan svinges om aksen 16 ved hjelp av et håndhjul 17. Fra stangen eller bommen 15 blir stoffet oppfanget av matevalser 18 og 19 etterfulgt av en ekspansjonsvalse 20 som skal spre stoffet ut i sideretningen før det tas opp av de oppvarmede sylindrene 21 og 22, mot hvilke stoffet blir presset under høyere trykk fra de drevne transportvalser 23 og 24. Til-leggsvalser 25, 26, 27 og 28 er dekket med to sett belter 29 og 30, som hjelper til med å presse stoffet mot sylindrene 21 og 22. Leveringsvalser mater stoffet inn i en kjølesone 33 hvor stoffet kan bli passende avkjølet med en blåscinnretning som benytter luft med hensiktsmessig temperatur, før det tas opp og vikles til en stoff - rull av oppviklingsvalsen 34.

De etterfølgende eksempler er ment å illustrere, men ikke å begrense oppfinnelsen.

Eksempel 1.

Et 100% Terylen stoff med lerretsbinding fremstilt av 2/30's garn (bomull) ble strukket 10%> i veftretningen og tillatt å trekke seg sammen 15% i varpretningen. hvoretter stoffet ble varmefiksert i 30 sekunder ved 200°C.

Behandlingen resulterte i over 12%) varpstrckkbarhet som var holdbar overfor vask og som hadde gode tilbakegangs egenskaper.

Eksempel 2.

Et 67/33 Terylen/bomull stoff vevd med lerretsbinding fra 1/12's garn (bom-ullsnummer) ble behandlet på en bredstrekke maskin i 30 sekunder ved 180°C med 20%) overmating og 15% veftstrekking. Denne behandling ga 15%» varpstrckkbarhet, igjen med god tilbakegangsevne og holdbar mot vask.

Eksempel 3.

Et 67/33 Terylen/viskose stoff med lerretsbinding av 1/16's garn med dekkfaktor på 13,2 ble behandlet på en breds tr ekkemaskin i 30 sekunder ved en temperatur på 180°C med en varpstrekking på 8% og tillatt sammentrekning i veftretningen på 28%, alik som angitt i den etterfølgende tabell som også angir stoffets egenskaper før og etter behandling.

Eksempel 4.

Et 55/45 Terylen/ull kamgarn dresstoff med lerretsbinding (llozs. per 58"

bredde), 29 x 32 tråder/2,5 cm ble behandlet på en modifisert Bates sylindermaskin ved 170°C med en stoffhastighet på ca. 3 meter pr. minutt, noe som resulterte i en kontakttid på omtrent 30 sekunder. Før oppvikling og avspenning ble stoffet avkjølt.

Etter denne behandling hadde stoffet 98% tilbakegang på 17% strekkbarhet i

veftretningen og en trådtetthet på 113 x 78 pr. cm.

Eksempel 5.

Et 55/45 TerylenVull kamgarn dresstoff med kyperbinding (12<1>/2 ozs. per

58") med en trådtetthet på 163 x 150 pr. cm ble behandlet på samme måte som i eksempel 4. Etter behandlingen hadde stoffet 14% strekkbarhet og en trådtetthet på

193 x 144. Ved gjentatt strekking og frigjøring fra en 2 kg. belastning på en 5 cm strimmel, ble 98% av den oppnådde 14% strekkbarhet tilbake i stoffet.

<x>Terylen er et registrert varemerke for en polyetylentereftalatfiber med en glass-gummi omdannelsestemperatur i våt tilstand på 109°C.

Claims (3)

1. Varmefikserbart vevet tekstilstoff, uten lange flotteringer og i besittelse av strekkegenskaper i én retning, vevet fra spunnet garn av i alt vesentlig sirkelformet tverrsnitt og jevn diameter med et fritt rom mellom garnene slik at en bevegelse mellom dem muliggjøres, og hvor garnene i én retning forløper i rette parallelle linjer og garnene i den andre retning, strekkretningen, forløper bølgeformet eller kruset over og under garnene i den første retning, karakterisert ved aten hovedandel av de garn som forløper i strekkretningen er fremstilt fra syntetiske, termoplastiske fibre med en glass/gummi omdannelsestemperatur i fuktig tilstand på over 80°C, idet stoffet er strekkbart minst 10% i den ene retning med en belastning av 2 kg på en 50 mm bred stoffstrimmel på grunn av garnkrusningen som er fra 18 - 30%, mens stoffet i den andre retning ikke har større strekkbarhet enn 3%.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av vevet tekstilstoff ifølge krav 1 ved vev-ing uten lange flotteringer fra spunnet garn av i alt vesentlig sirkelformet tverrsnitt og jevn diameter, og med et fritt rom mellom garnene slik at en bevegelse mellom dem blir mulig, karakterisert ved at stoffet veves med garnsett hvor i det minste en hovedandel av de garn som forløper i strekkretningen består av syntetiske, termoplastiske fibre, med en glass/gummi omdannelsestemperatur i fuktig tilstand på over 80°C hvor stoffets ene garnsett strekkes minst 5 - 15%, mens garnene i det annet garnsett tillates å trekke seg sammen minst 10 - 30%, hvoretter stoffet oppvarmes til en temperatur på fra 180 - 220°C i minst 30 sekunder for å tilveiebringe varmefiksering av de garn som inneholder de angitte syntetiske fibre, idet stoffet til slutt avkjøles til en temperatur under 80°C, mens en vesentlig del av strekk-påkjenningen opprettholdes.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at vevnaden strekkes ved en temperatur av mellom 180 - 220°C og avkjøles til en temperatur under 80°C.