NO150003B

NO150003B - Bleke- og rengjoeringspreparat

Info

Publication number: NO150003B
Application number: NO793096A
Authority: NO
Inventors: Arthur George Leigh
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1978-09-27
Filing date: 1979-09-26
Publication date: 1984-04-24
Also published as: IT7968873A0; FI792936A; BR7906154A; DE2938731C2; BE879048A; FR2437442A1; NL7907140A; FI64639C; DE2938731A1; ZA795123B; SE442412B; CA1113340A; NL183411C; FR2437442B1; FI64639B; AU530055B2; US4225452A; NL183411B; DK403979A; JPS601920B2

Description

Oppfinnelsen vedrører bleke- og rengjøringspreparater.

Mer spesielt vedrører den bleke- og rengjøringspreparater som omfatter >en perforbindelse og en organisk aktivator for nevnte perforbindelseT samt et chelateringsmiddel.

Blekepreparater som inneholder uorganiske perforbindelser og organiske aktivatorer for disse, med eller uten organiske vaske-substanser som har en rensende virkning og byggere, er kjent på området. Disse organiske aktivatorer er generelt karboksylsyre-derivater, f.eks. estere (for eksempel slike som er beskrevet i britiske patentskrifter nr. 836.988 og 970.950), amider (for eksempel slike som er beskrevet i britiske patentskrifter nr. 907.356, 855.735 og 1.246.339), acylazoler (for eksempel slike som er beskrevet i kanadisk patentskrift nr. 844.481), acylimider (for eksempel slike som er beskrevet i sydafrikansk patentskrift 68/6.344) og triacylcyanurater (for eksempel slike som er beskrevet i US-patentskrift nr. 3.332.882), som reagerer med den uorganiske perforbindelse eller hydrogenperoksyd ved relativt lave temperaturer slik at det dannes organiske persyrer, som, ulik de uorganiske perforbindelser, er effektive med hensyn til blekning ved lavere temperaturer.

Betegnelsen "perforbindelse" brukes her for å indikere slike perforbindelser som frigjør aktivt oksygen i løsning, f.eks. alkalimetallperboratene, -perkarbonatene, -persilikatene og -per-fosfåtene.

Den lave effektivitet av persyreutvikling og blekning i mange slike organiske aktivator/perforbindelse-systemer har lenge vært erkjent som et problem, og forskningen fortsetter i den hensikt å tilveiebringe preparater med øket effektivitet av persyre-utvikling og forbedret blekeytelse. Preparatene i henhold

til foreliggende oppfinnelse er resultater av slik forskning.

Våre egne laboratorieundersøkelser av aktivator/ perforbindelse-blekesystemer har avslørt at, bortsett fra den primære reaksjon mellom den organiske aktivator og en perforbindelse som danner persyren, er det persyreforbrukende sidereaksjoner som finner sted i vaske- og/eller blekeløsningen.

Det menes at én grunn for den lave effektivitet hos aktivator/perforbindelse-blekesystemer sammenlignet med persyrer i og for seg er den relative treghet ved den primære reaksjon:

aktivator + perforbindelse — > persyre (1)

Dette fenomen iakttas spesielt for tilfellet med N,N,N<1>,N<1->tetra-acetyletylendiamin og en perforbindelse, f.eks. natriumperborat, ved anvendelse i en europeisk koldfyllingsmaskin-syklus.

En innlysende ulempe ved langsom persyredannelse er den begrensning som den legger på den gjennomsnittlige persyre-konsentrasjon i vaskingen. En annen og meget betydelig ulempe er at den tillater persyreforbrukende sidereaksjoner som blir relativt mer betydningsfulle. Den mest skadelige av sidereaksjonene er den som foregår mellom persyre og perforbindelse, f.eks. natriumperborat eller natriumperkarbonat, som danner unyttige pro-dukter, nemlig den tilsvarende karboksylsyre, molekylært oksygen og vann:

persyre + perforbindelse — > (RCOOH, 02, H20) (2)

Denne reaksjon er dobbelt skadelig, siden persyre og perforbindelse (som er en kilde for persyre eller, hvis den er til stede i overskudd av aktivatoren, vil tilveiebringe tilleggs-blekning ved høyere temperaturer) ødelegges samtidig. Under støkiometriske betingelser eliminerer derfor hvert mol perforbindelse, f.eks. perborat, brukt opp i reaksjon (2) effektivt to mol persyre fra systemet (ett direkte og ett indirekte).

Det er nå funnet at de ovennevnte skadelige sidereaksjoner kan undertrykkes, hvorved persyreutviklingen og blekeytelsen til aktivator/perforbindelse-systemer forsterkes i vesentlig grad, hvis systemet inkluderer en forbindelse utvalgt fra gruppen som består av forbindelser som har følgende generelle formler: hvor n=l-4; og X=H eller et alkalimetall- eller jordalkalimetall-eller ammoniumkation;

hvor n=0-2; X=H eller et alkalimetall- eller jordalkalimetall-eller ammoniumkation;

Y = H, CH2COOX eller CH2P03X2,

Z = H, CH2COOX eller CH2P03X2,

(X=H eller et alkalimetall- eller jordalkalimetall- eller ammonium-kation) ;

hvor n=l-3; og X=H eller et alkalimetall- eller jordalkalimetall-eller ammoniumkation.

Forbindelsene av ovennevnte gruppe er kjent som chelateringsmidler, og det menes at de inhiberer persyre/perforbindelse-reaksjonen (2) som er nevnt ovenfor.

En viktig betingelse for at inhibering skal være effektiv er at den er selektiv for nevnte reaksjon (2), da enhver fordel vil gå tapt hvis den inhiberende effekt strekker seg til den persyre-dannende reaksjon (1) og/eller blekereaksjonene: persyre + flekk —> bleket flekk (3a)

perforbindelse + flekk bleket flekk (3b)

Det er funnet at forbindelsene av ovennevnte gruppe er selektive for inhibering av reaksjon (2), hvilket resulterer i vesentlig forbedring i blekevirkningen av perforbindelse/bleke-aktivator-systemer.

Selv om oppfinnelsen er anvendelig på enhver type av organisk aktivator som har en karboksylsyregruppe, så utelukker oppfinnelsen anvendelsen av organiske aktivatorer som med perforbindelsen i løsning danner en persyre som har en dobbeltbinding mellom karbonatomene i a, a'-posisjon til karbonylgruppene i den tilsvarende anhydridring, f.eks. ftalsyreanhydrid, på bakgrunn av deres ustabilitet.

Oppfinnelsen er spesielt anvendelig på slike aktivatorer som har minst én RCON=^ gruppe i molekylet, hvor RCO representerer et karboksylsyreradikal.

Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen et bleke- og rengjørings-preparat som omfatter a) 5-30 vekt% av et organisk ikke-kationisk vaskeaktivt materiale; b) 20-50 vekt% av en vaskeevnebygger; c) 5-30 vekt% av en perforbindelse; d) 0,5-15 vekt% av en organisk aktivator for perforbindelsen som har minst én RCON-gruppe i molekylet hvor RCO representerer et karboksyl-acyl-radikal; og e) 0,05-5 vekt% av et chelateringsmiddel, og det karakteristiske ved preparatet er at det inneholder 0,1-2 vekt% av et chelateringsmiddel som er utvalgt fra gruppen som har de foran angitte generelle formler (I), (II) og (III).

Forsterket blekevirkning kan iakttas allerede med relativt små mengder av de nevnte chelateringsmidler av formlene (I), (II), (III). Generelt inneholder preparatet som nevnt chelateringsmidler i andeler på 0,05-5,0 vekt%, og et foretrukket område vil være 0,1-2,0 vekt%, basert på hele sammensetningen.

Foretrukne chelateringsmidler for anvendelse i forbindelse med oppfinnelsen er forbindelser fra gruppe (I) hvor n=l-2; og X=H eller et alkalimetall- eller jordalkalimetallkation,

f.eks. dietylentriaminpenta(metylenfosfonsyre) - (Ia)

trietylentetraminheksa(metylenfosfonsyre) - (Ib)

av gruppe (II):

hvor X=H eller et alkalimetallkation

av gruppe (III):

hvor X=H eller et alkalimetallkation.

I motsetning til ovenstående er andre chelateringsmidler som er svært vanlig brukt på området, idet noen av dem har en lignende eller analog struktur som de effektive forbindelser som anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, f.eks.:

- etylendiamintetraeddiksyre - Na-salt (EDTA)

- nitriltrieddiksyre - Na-salt (NTA) - etan-l-hydroksy-1,11-difos fonsyre - Na-salt (EHDP) - amino-tri-(metylenfosfonsyre) - Na-salt (ATMP)

- dietylentriaminpentaeddiksyre - Na-salt (DETPA)

i alt vesentlig ineffektive og gir ikke forbedret blekning, selv om deres nærvær ikke i ugunstig retning vil innvirke på in-hiberings-effekten til de utvalgte chelateringsmidler av formlene (I), (II) og (III) på persyre/perforbindelse-reaksjonen. Preparatet i henhold til oppfinnelsen kan derfor inneholde, etter ønske, hvilke som helst andre chelateringsmidler i tillegg til chelateringsmidlene av formlene (I), (II) og (III).

US-patentskrift nr. 4.111.826 inneholder f.eks. den påstand at alle de stabiliserende midler som der er nevnt, ville inhibere de skadelige sidereaksjoner mellom perforbindelsen og den dannede persyre. Imidlertid er det oppdaget at ingen av de materialer som er beskrevet i nevnte patentskrift, spalte 3, linjene 62-68 er effektive, med unntagelse av én spesifikk forbindelse, dvs. EDTMP, som det ikke kreves beskyttelse for her. Det er hundrevis eller kanskje tusenvis av kjemiske forbindelser som er kjent som chelateringsmidler, men bare noen få forbindelser, som angitt i de her medfølgende krav, som ikke engang er beslektet med hverandre, er funnet å være effektive. EDTA og DETPA, som er kjente chelateringsmidler og har lignende kjemiske strukturer som forbindelsene av formel (I) i denne beskrivelse,, er meget mindre effektive eller til og med fullstendig ineffektive. Forbindelsene av formlene (II) og (III) er ikke engang kjemisk beslektet med forbindelsene av

formel (I) og er allikevel effektive for formålet med foreliggende oppfinnelse. Likeledes er NTA, EHDP og ATMP, som er nevnt i

US-patentskrift nr. 4.111.826, like ineffektive som EDTA, i motsetning til forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse, som viser overlegne resultater. Det er derfor på ingen måte mulig å forutsi effektiviteten ved chelateringsmidler med hensyn til å undertrykke de skadelige sidereaksjoner mellom perforbindelsen og den dannede persyre og derved forsterke persyreutviklingen og blekeytelsen til aktivator/perforbindelsesystemet i vesentlig grad, ut fra deres kjemiske struktur.

Perforbindelsene som kan anvendes i tilknytning til aktivatoren i overensstemmelse med oppfinnelsen, inkluderer hydrogenperoksyd og dets derivater, f.eks. alkalimetallperoksyder og -superoksyder, perborater, persulfater, persilikater, perkarbonater, perpyrofosfater og urinstoffperoksyd. De uorganiske perforbindelser, spesielt perborater og perkarbonater, foretrekkes på grunn av deres kommersielle tilgjengelighet.

De aktivatorer som anvendes, som har minst én RCON^ gruppe i molekylet, hvor RCO representerer et karboksylsyreradikal, er velkjente på området (og omtalt i de ovenfor nevnte patentskrifter og publikasjoner). Spesielt egnet er slike forbindelser i hvilke acylgruppen er acetyl eller benzoyl eller substituert benzoyl, spesielt acetyl, f.eks.: N,N,N<1>,N'-tetraacetyletylendiamin (TAED);

tetraacetylglykoluril (TAGU);

tetraacetylmetylendiamin (TAMD); og

a-acetoksy-(N,N')-diacetylmalonamid.

Forholdet mellom perforbindelse og aktivator kan varieres innen vide grenser, og en tilfredsstillende blekeytelse kan opp-nås ved molforhold mellom perforbindelse og aktivator som varierer fra 0,5:1 og opp til ca. 35:1.

Bleke- og rengjøringspreparatet i henhold til oppfinnelsen kan videre inneholde, i tillegg til ovennevnte, hvilke som helst andre ingredienser og/eller additiver som generelt inngår i bleke- og vaskemiddelblandinger. Slike overflateaktive midler som anioniske, ikke-ioniske, amfolytiske og zwitterioniske vaskemidler, organiske og uorganiske byggere, skum-nedsettende midler og skum-forsterkende midler, enzymer, antifnokkdannelsesmidler, optiske hvitemidler, farvestoffer og parfyme er eksempler på ingredienser som kan innarbeides, idet de fleste av disse anvendes i varierende mengder i bleke- og vaskemiddelblandinger.

Egnede vaskeaktive materialer i preparatene i henhold til oppfinnelsen inkluderer: vannløselig anionisk såpe og ikke-såpe-holdige vaskemidler, ikke-ioniske syntetiske vaskemidler, zwitterioniske syntetiske vaskemidler og amfolytiske syntetiske vaskemidler. Blandinger av slike vaskemidler anvendes også ofte.

De anioniske vaskemidler inkluderer såper som kan stamme fra naturlige eller syntetiske fettsyrer. Naturlige fettsyrer er ofte mer eller mindre umettet, men kan være hydrogenert til et vel-definert jod-tall før de omdannes til de vannløselige salter. Velkjente eksempler er natrium-, kalium-, ammonium- og alkanolammoniumsaltene av høyere fettsyrer, f. eks. C]_q_C22~ fettsyrer, og spesielt natrium- og kaliumsåpene som stammer fra talg- og kokosnøttfettsyrer.

Som anioniske syntetiske vaskemidler kan det for eksempel anvendes de vannløselige salter av organiske svovelsyre-reaksjonsprodukter som inneholder et alkylradikal med fra 8 til 22 karbonatomer. Eksempler på slike er: natrium-alkylsulfåtene som stammer fra talg- eller kokosnøttolje, natrium-alkylbenzen-sulfonater, natrium-alkylglyceryletersulfonater, natrium-kokosnøttoljefettsyremonoglyceridsulfonater og -sulfater, natrium-alkansulfonater som har 10-20 karbonatomer i alkylkjeden, og natriumsalter av hydroksyalkansulfonater, hydroksyalkensulfonater og alkensulfonater, idet de sistnevnte stammer fra olefiner, som fortrinnsvis har 12-18 karbonatomer i hydrokarbonkjeden, ved sulfonering med svoveltrioksyd fulgt av en alkalisk hydrolyse av de oppnådde sulfoneringsprodukter. Vaskesulfåtene som stammer fra estere av reaksjonsproduktet av ett mol av en høyere fett-alkohol med 1-6 mol etylenoksyd, er også akseptable. Andre mulige overflateaktive midler inkluderer de alkaliske salter av alkyl-eller alkylfenoletylenoksydeter-sulfater eller -sulfonater med 1-10 enheter etylenoksyd per molekyl, og hvor alkylradikalet inneholder 8-18 karbonatomer; reaksjonsproduktene av fettsyrer forestret med isetionsyre og nøytralisert med natriumhydroksyd, natrium- eller kaliumsalter av fettsyreamin av et metyltaurin.

De ikke-ioniske syntetiske vaskemidler som effektivt kan anvendes, er karakterisert ved nærvær av en organisk hydrofil og en organisk hydrofob gruppe. Den hydrofile karakter hos. disse forbindelser skyldes mest nærværet av alkylenoksydkjeder, amin-oksyd, sulfoksyd og fosfinoksydradikaler. Typiske hydrofobe grupper inkluderer: kondensasjonsprodukter av propylenoksyd med propylenglykol, alkylfenoler, kondensasjonsprodukter av propylenoksyd og etylendiamin, alifatiske alkoholer som har 8-22 karbonatomer, og fettsyreamider.

Et velkjent ikke-ionisk vaskemiddel er kommersielt til-gjengelig under handelsbetegnelsen "PLURONICS". Det kan være representert som kondensasjonsproduktet av etylenoksyd med propylenglykoler. Dets vannløselighet kan varieres i avhengighet av forholdet mellom disse forbindelser.

Eksempler på andre ikke-ioniske stoffer inkluderer: aminoksydene, fos finoksydene og sulfoksydene som har semipolare karakteristika. Langkjedede tertiære aminoksyder, f.eks. dimetyl-dodecylaminoksyd, er representanter for disse klasser. Egnede fosfinoksyder er beskrevet i US-patentskrift 3.304.263 og inkluderer: dimetyldodecylfosfinoksyd og dimetyl-(2-hydroksy-dodecyl) f osf inoksyd. De egnede langkjedede sulfoksyder tilsvarer formelen:

hvor R^ og R^ er substituerte eller usubstituerte alkylradikaler, idet førstnevnte inneholder 10-28 karbonatomer, og R2 inneholder 1-3 karbonatomer. Spesifikke eksempler på disse sulfoksyder er: dodecylmetylsulfoksyd og 3-hydroksytridecylmetylsulfoksyd.

Amfolytiske og zwitterioniske syntetiske vaskemidler kan også anvendes. Eksempler på amfolytiske syntetiske vaskemidler er: natrium-3-dodecylaminopropionat og natrium-3-dodecylaminopropan-sulfonat. Nyttige zwitterioniske syntetiske vaskemidler er: 3-(N,N-dimetyl-N-heksadecylammonium)propan-l-sulfonat og 3-(N,N-dimetyl-N-heksadecylammonium)-2-hydroksy-propan-l-sulfonat.

Vaskeevnebyggerne som inngår i preparatene i henhold til oppfinnelsen, er alkaliske, og anvendes i en slik mengde at vekt-forholdet mellom organisk vaskemiddel og alkalisk bygger er i området fra 10:1 til 1:30, fortrinnsvis fra 5:1 til 1:20.

Byggerne kan være uorganisk eller organisk i sin natur og kan ut-velges fra et stort utvalg av kjente bygge-materialer. Nyttige alkaliske uorganiske byggere er: alkalimetallkarbonater, -fosfater, -polyfosfater og -silikater. Spesifikke eksempler på slike salter er: natrium- og kalium-trifosfater, -karbonater, -pyrofos fater, -ortofosfater og -heksametafosfater. Nyttige alkaliske organiske byggere er alkalimetall-, ammonium- og substituert ammonium-polykarboksylater, f.eks. polyacetater, citrater, tartrater, malater, oksydiacetater, alkenylsuksinater, karboksymetyloksy-suksinater, oksydisuksinater og sulfonerte fettsyresalter.

De polykarboksylat-byggesalter som er nyttige i forbindelse med oppfinnelsen, består av vannløselige salter av polymere alifatiske polykarboksylsyrer av den typen som er beskrevet i US-patentskrift 3.308.067. Eksempler inkluderer de vannløselige salter av polymerer av itakonsyre, maleinsyre, fumarsyre og mesakonsyre.

Produktene i henhold til oppfinnelsen kan også inneholde enzymer, som hjelper på og forsterker rengjøringen og smuss-fjernings-ytelsen til preparatene, på grunn av deres evne til hydrolyse og således gjøre smusset mer løselig. På grunn av den spesifikke aktivitet hos et enzympreparat er det å foretrekke å tilsette blandinger av forskjellige enzymer som inneholder minst proteaser og/eller amylaser, idet forholdet mellom disse varieres i henhold til de forventede smuss-sammensetninger. Lipaser og andre smuss-hydrolyserende enzymer kan også tilsettes. Vanligvis kan fra 0,01 til 5, fortrinnsvis fra 0,2 til 2, vekt% enzymer innarbeides i bleke- og vaskemiddelblandingene. Det kan også være fordelaktig å tilsette noen stabiliserende midler for den enzymatiske aktivitet under forlenget lagring. De vanlige aktivatorer for den enzymatiske aktivitet kan også tilsettes.

Produktene i henhold til oppfinnelsen kan inneholde en viss mengde fuktighet, lysgjøringsmidler, hydrotroper, parfyme, germicider, farvestoffer og andre additiver i små mengder.

Et eksempel på et mer spesifikt preparat i henhold til oppfinnelsen omfatter fra 5 og opp til 30 vekt% perforbindelse,

fra 0,5 og opp til 15 vekt% av en organisk aktivator og opp til 2,0 vekt% av chelateringsmidlet av formlene (I), (II) eller (III), og alle eller noen av de følgende: opp til 40 vekt% av et over-flate-aktivt vaskemiddel eller en blanding av overflateaktive vaskemidler, opp til 60 vekt% av en vaskeevnebygger, hvorved minst en del av byggeren er alkalisk, idet andelen av nevnte vaskemiddel i forhold til nevnte bygger er i området fra 10:1 til 1:30; opp til 5 vekt% av et proteolytisk, lipolytisk eller amylolytisk enzym, eller blandinger derav, og opp til 20 vekt% av små additiver som

er utvalgt blant smuss-bærende midler, lysgjørende midler, parfyme, farvestoffer bg antimattingsmidler og/eller fuktighet.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Følgende vaskepulverblandinger ble fremstilt ved konvensjonell forstøvningstørkning:

Bleketester ble utført med standard te-flekkede test-mapper under anvendelse av de ovenfor beskrevne blandinger i en vasking i Tergotometer med 60 minutters oppvarmning til 95°C. Hver blanding ble anvendt i en dose av 5 g/l i 24° hårdt vann.

Blekeresultatene, gitt som funksjon av tid/temperatur i figurene 1 og 2, viser tydelig den forbedrede bleke-effekt hos preparatene (C) og (C) i henhold til oppfinnelsen. Ingen forbedret bleke-effekt ble observert med preparatene (D) og (D') som inneholdt en ekstra mengde av et konvensjonelt chelateringsmiddel EDTA (se kurvene D og D').

Eksempel II

I de følgende forsøk ble preparat (B) fra eksempel I anvendt, til hvilket det var tilsatt chelateringsmidler av formlene Ila og Ilb i forskjellige mengder.

Effektene ble studert i en 60 minutters oppvarmningsvask til 95°C, utført i Tergotometer på standard te-flekkede test-lapper. Hver blanding ble anvendt i en dose av 5 g/l i 24° hårdt vann. Resultatene er gjengitt i figurene 3, 4 og 5. Figur 3 viser forbedringen i blekevirkning (ARd) oppnådd som funksjon av chelateringsmiddelnivå i preparatet (^Rd=AR460 (testblanding) - AR460 (preparat A, uten blekning).). Figur 4 viser (1) gjennomsnittlig persyre, (2) perborat og (3) total peroksydkonsentrasjon, uttrykt som % av teoretisk maksimum tatt over hele vaskeperioden, avsatt mot chelateringsmiddel-nivå. Figur 5 viser bleke-effekt kontra total peroksyd-konsentras j on 1 % tatt over hele vaskeperioden, idet resultatene er tatt over hele vaskeperioden, hvor resultatene er tatt fra de forskjellige systemer som er undersøkt. Et jevnt (nesten lineært) slektskapsforhold ble oppnådd, hvilket bekrefter at inhibering resulterer direkte i en bleke-effekt.

Eksempel III

Følgende blanding ble fremstilt:

Det ble gjort sammenligninger mellom blandinger som inneholdt følgende chelateringsmidler som additiv:

- intet

- dietylentriaminpentaeddiksyre - Na-salt (DETPA)

- forbindelse av formel Illa,

i en 30 minutters 60°C vask i Tergotometer under følgende test-betingelser:

Dosering: 4 g/l

Vannets hårdhet: 2 4°.

Bleke-effekter ble også målt da vasken var ferdig.

Resultatene er gjengitt i følgende tabell I.

Tabell I

Gjennomsnittlig persyre-, perborat- og total peroksydkonsentrasjon uttrykt i mol/l x 10 3 over hele vaskeperioden sammen med bleke-effekten ved slutten av vaskingen på 30 minutters periode.

(Tallene i parentes viser konsentrasjoner uttrykt som % av teoretiske maksima.)

Av ovenstående resultater går det tydelig frem at anvendelsen av chelateringsmidlet Illa i henhold til oppfinnelsen tilveiebringer en effektiv blekeforbedring, under praktisk talt eliminering av persyre/perborat-gjensidige spaltninger, mens anvendelsen av DETPA, lik dens lavere homolog EDTA, er nesten ineffektiv.

Eksempel IV

Følgende preparat ble fremstilt ved konvensjonell for-støvnings-tørkning og tørrblanding av blekekomponentene:

Vaske/bleke-eksperimenter ble utført under anvendelse av ovennevnte blanding, til hvilken var tilsatt 0% ekstra additiv, 1,5% EDTA; 0,35, 0,70% og 1,10% av forbindelse (Ib). Prøvene ble testet i en oppvarmningsvask til 95°C i Tergometer i en dosering av 5 g/l.

Resultatene er gjengitt i tabell II nedenunder, som

viser gjennomsnittlige persyre-, perborat- og.totale peroksyd-konsentrasjoner bestemt over hele vaske/blekeperioden (tall i parantes viser gjennomsnittlige konsentrasjoner uttrykt som % av de teoretiske maksima) og også bleke-effektene (ar) ved slutten av vasken og økningen i blekning som tilskrives additivet (A(AR) i siste kolonne.

Ovenstående resultater viser at forbindelse (Ib) anvendt

i foreliggende oppfinnelse inhiberer den gjensidige persyre/ perborat-spaltning, hvorved både det resterende blekenivå og bleke-effekten til preparater som inneholder natriumperborat og den organiske aktivator TAED forbedres.

Ineffektiviteten til chelateringsmidlet EDTA som inhibitor og/eller bleke-forsterker er igjen bekreftet.

Claims

1. Bléke- og rengjøringspreparat som omfatter: a) 5-3 0 vekt% av et organisk ikke-kationisk vaskeaktivt materiale ; b) 20-50 vekt% av en vaskeevnebygger; c) 5-30 vekt% av en perforbindelse; d) 0,5-15 vekt% av en organisk aktivator for perforbindelsen som har minst én RCON-gruppe i molekylet hvor RCO representerer et karboksyl-acyl-radikal; og e) 0,05-5 vekt% av et chelateringsmiddel, karakterisert ved at preparatet inneholder 0,1-2 vekt% av et chelateringsmiddel valgt fra gruppen som består av de i og for seg kjente forbindelser som har de følgende generelle formler: hvor n=l-4; X er H eller et alkalimetall- eller jordalkalimetall- eller ammonium-kation; hvor n=0-2; X er H eller et alkalimetall- eller jordalkalimetall- eller ammonium-kation; Y = H, CH2C00X eller CH2P03X2 Z = H, CH2XOOX eller CH2P03X2(X=H eller alkalimetall- eller jordalkalimetall- eller ammonium-kation):; hvor n=l-3; og X er H, et alkalimetall- eller jordalkalimetall-eller ammoniumkation.

2. Bleke- og rengjøringspreparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at chelateringsmidlet er valgt fra gruppen av forbindelser med følgende formler: hvor n=l-2; X er H eller et alkalimetall- eller jordalkalimetall- eller ammoniumkation; hvor X er H eller et alkalimetall-kation; hvor X er H eller et alkalimetall-kation.