NO149441B - Ristelement for mekanisk drevne fyringsrister i store forbrenningsanlegg - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et ristelement for mekanisk drevne, trinnformede fyringsrister i store forbrenningsanlegg,

der det i de enkelte trinn ligger riststaver som kan beveges i forhold til hverandre, og holdes sammen i tverr-retningen av utragende anslag, hvilke er ført gjennom åpninger i de ytre ribber på nabostaver og ligger mot innsiden av de ytre ribber.

Ved et kjent ristelement av denne type (DE-PS 911.317) er det

på en ytre ribbe til en riststav anordnet en sideveis utragende hake, som er ført gjennom en særskilt innføringsåpning, og som under den innbyrdes bevegelse mellom riststavene føres i en langsgående sliss i den ytre ribbe til den nærmest liggende riststav og derved glir langs innerveggen til den ytre ribbe med hake-partiet. Ved hjelp av denne sammenholding er det ikke mulig å innstille nøyaktig den innbyrdes avstand mellom nabostaver, ettersom innsiden til de støpte ytre ribber er ubearbeidet og haken eventuelt er støpt eller smidd, slik at det på grunn av måltoleransene oppstår en spalt mellom riststavene. Ved den relative forskyvning mellom nabostaver glir den ubearbeidede hake på en ubearbeidet ribbeflate, slik at det kan oppstå store frik-sjonskrefter, hvilke virker mot en smal hake, f.eks. med bredde på 20 mm, slik at haken slites forholdsvis raskt, og derved forstørres spalten. Følgen av dette er at ettersom brukstiden

øker kan stadig større deler trenge inn i spalten, hvilket har innflytelse på relativbevegelsen og eventuelt kan føre til fastkniping. Når det skjer en slik fastkniping på flere steder,

blir den nødvendige kraft for å bevirke bevegelsen av riststavene, dvs. den relative forskyvning av riststavene, så høy at driv-mekanismen kan stanse. Når det ved den kjente utformning skjer en fastkniping av en stav i forhold til en nabostav, fordobles friksjonskraften og dermed den nødvendige kraft for å utføre den relative bevegelse, når det skjer fastklemming ved begge flanker til en riststav. En fastklemming mellom riststaver kan også oppstå på grunn av stener og slagg så vel som deler av jern, slik tilfellet kan være ved søppelforbrenning.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et ristelement av den innledningsvis angitte type, og der avstanden mellom de enkelte riststaver, henholdsvis spalten mellom riststavene, kan holdes mindre enn ved de kjente utførelser, og der friksjonskraften ved relativ forskyvning samt slitasjen som oppstår på grunn av friksjonen kan minskes.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at to anslag er anordnet på endene til en holdestang og sammen med denne danner en klammer, idet holdestangen med klaring er ført gjennom en langsgående sliss i en riststav som kan beveges i forhold til nabostaver, idet slissen tilsvarer relativforskyvningen av riststaven, og idet anslagene samvirker med faststående riststaver på hver side av den bevegelige riststav i vedkommende trinn.

Ettersom anslagene således ligger mot innsidene av de ytre ribber på riststaver som står stille under bevegelsen av den bevegelige riststav, opptrer det mellom anslagene og disse ytre ribber ingen forskyvning og dermed heller ingen slitasje på ribbene og anslagene. Den bevegelige riststav forskyves mellom to faststående riststaver, som på grunn av klammeren har konstant avstand. Den bevegelige riststav forskyves således i forhold til de to nabostaver og den faststående klammer, idet klammeren med klaring er ført gjennom den bevegelige riststav.

Når det her er tale om bevegelige og faststående riststaver,

har dette sammenheng med den relative bevegelse som utføres av riststaver som er anordnet forskyvbare på en bærende ramme i forhold til fast monterte riststaver på rammen. Denne relative bevegelse opptrer såvel i bevegelige som i faststående trinn i risten.

Ettersom klammeren ikke glir langs de ytre ribber, bortfaller

den klaring som tidligere var tilstede på grunn av måltoleransene. På grunn av at klammeren er fast anordnet på de faststående riststaver, kan spaltebredden holdes under 1 mm. Derved unngås at større deler kan trenge inn mellom de innbyrdes bevegelige riststaver. Dersom det'allikevel på grunn av mange små deler skjer en fastklemning, vil den opptredende kraft medføré at den bevegelige riststav trykkes mot en faststående riststav og under virkningen av denne kraft under den relative forskyvning glir med sin flanke mot flanken til den faststående riststav.

Ettersom flankene på riststavene ved parallellsliping er nøyaktig bearbeidet og har en glatt overflate, opptrer det små friksjons-krefter ved den relative forskyvning. Minskningen av friksjons-kreftene, dvs. den nødvendige kraft for den relative forskyvning, kommer således av at for det første kan bare små deler trenge inn i de forholdsvis smale spalter, og hører ikke til noen stor grad av fastklemming, slik det kan skje med store deler, og for det annet glir store, slipte flater mot hverandre, slik at slitasjen på flåtene er liten. Ved den kjente utførelse virker de krefter som oppstår ved fastklemmingen på meget små flater på haken, som dessuten er ubearbeidet, hvilket øker slitasjen.

En annen vesentlig fordel ligger i at motstanden mot forskyvning av den bevegelige riststav på grunn av fastklemming holdes konstant, uavhengig av hvorvidt fastklemmingen skjer i den ene eller begge spalter mellom den bevegelige riststav og de to faststående riststaver som holdes sammen av klammeren. Ved den kjente utformning fordobles derimot forskyvningsmotstanden når det i begge spalter, på hver side av den bevegelige riststav, skjer en fastklemming, fordi holdeanordningene på hver side av den bevegelige riststav er uavhengige av hverandre, slik at de krefter som virker mot hakene summeres.

Når anslagene på endene av holdestangen er utformet i .ett med stangen, vil spaltebredden mellom riststavene avhenge av be-arbeidings-nøyaktigheten ved fremstillingen av riststavene. og klammeren, og av praktiske grunner kan denne nøyaktighet ikke overstige visse grenser. For mer enkle midler å oppnå minst mulig spaltebredde når ristelementet tas i bruk og dessuten å kunne korrigere denne spaltebredde etter lengre tids bruk, etter at en viss slitasje har funnet sted, kan den effektive lengde til klammeren i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen for-innstilles og etter-justeres.

Dette kan, i henhold til en utførelsesform,skje ved at det i det minste på ett av anslagene som er utført i ett stykke med holdestangen er anordnet en stillskrue som har anlegg mot innsiden av den ytre ribbe.

En annen mulighet til å oppnå for-innstilling og etter-justering

av klammeren består i at anslagene er utformet som stillskruer som er skrudd gjennom endene til holdestangen, og bærer kjegleformede ansatser på sine ender, hvilke ansatser i bruksstilling samvirker med skråflater på innsidene av de ytre ribber. Klammeren består således av en rett holdestang, som på endene oppviser gjengede hull hovedsakelig på tvers av stangens lengdeakse, i hvilke hull stillskruene er innskrudd. Ettersom såvel stillskruene som innsidene av de ytre. ribber oppviser skråflater som er i kontakt med hverandre, kan de ønskede avstander for-innstilles og etter-justeres.

En enkel mulighet til innstilling oppnås ved at anslagene utgjøres av muttere som er skrudd inn på endene av holdestangen.

For å kunne montere ristelementet sammen, er det i det minste

i de ytre ribber til de faststående riststaver anordnet inn-før ingsåpninger for anslagene. Dersom disse anslag.er fast for-

bundet med holdestangen, oppviser også de bevegelige riststaver tilsvarende åpninger. For at forbindelsen ikke skal løsne av seg selv under drift, blir klammeren sperret etter innføringen. Dette kan i henhold til oppfinnelsen skje ved at klammeren i bruksstilling er dreid i forhold til innføringsstillingen.

Når holdestangen er av et rundt material, kan det skje at stangen dreier seg tilbake under drift.

For med sikkerhet å utelukke dette, kan holdestangen oppvise glidehylser som den bevegelige riststav glir mot. Derved er det fordelaktig at glidehylsene har en form som avviker fra sirkel-form, slik at hylsene ikke kan utføre noen dreiebevegelse. Anordningen av glidehylser på holdestangen har også den fordel at det kan anvendes slitesterkt material, idet det til tross for klaringen i den langsgående sliss ikke kan utelukkes at det ved bevegelsen av fyringsristen skjer en relativbevegelse vinkelrett på baksiden av riststavene, mellom nabostaver, slik at de bevegelige riststaver glir langs holdestengene. Glidehylsene minsker slitasjen uten at det er nødvendig å fremstille hele klammeren av et særlig slitesterkt material.

En annen mulighet til å låse klammeren i bruksstilling er at det på undersiden av holdestangen er anordnet låsereiler, som etter innføring av anslagene i innføringsåpningene kan føres inn i åpningene og holde klammeren i en forskjøvet og låst stilling i forhold til innføringsstillingen. Låsereilene kan i låsestilling være sikret mot utilsiktet forskyvning.

Når klammeren har stillskruer på endene, kan låsingen av klammeren skje på en enkel måte ved at innføringsåpningene for stillskruene som tjener som anslag er utformet på den side av holdestangen som ligger motsatt av de kjegleformede ansatser. For innføringen an-bringes stillskruene i en stilling der de kjegleformede ansatser hovedsakelig befinner seg inne i holdestangen, og etter at holdestangen er ført gjennom den ytre ribbe til bruksstilling, skrus stillskruene slik at ansatsene blir ragende ut fra holdestangen.

Ettersom imidlertid innføringsåpningene bare er anordnet på

den side av holdestangen som er motsatt av de kjegleformede ansatser, kan klammeren ikke lenger føres ut av de faststående riststaver.

Ved den beskrevne sammenholding er to faststående riststaver og

en bevegelig riststav i et trinn montert sammen til en enhet,

men det er også mulig å montere sammen f.eks. 5, 7 eller et annet ulikt antall riststaver til en enhet. Bare avstanden mellom de to ytterste riststaver i hver enhet er fastlagt. Avstandene mellom de enkelte riststaver i enheten kan variere innen enheten. Ved sammenholdingen holdes således riststavene i en enhet under hverandre i en bestemt, maksimal avstand.

Spalter kan imidlertid ikke bare oppstå mellom riststavene, men også mellom kantstaven i et trinn og begrensningsplatene. For å hindre at kantstaven i faststående trinn beveger seg bort fra begrensningsplatene, kan kantstavene på den ene ristelementside i de faststående risttrinn holdes i en fast, innstillbar og juster-bar avstand fra de sideveis begrensningsplater til fyringsristen, ved hjelp av klammere. Derved hindres at det dannes en kantspalt mellom kantstavene og begrensningsplatene, som ikke kan kompenseres for selv ved bruk av andre kompensasjons-innretninger. Dette er tilfellet når deler trenger inn mellom begrensningsplatene og kantstaven som er ubevegelig i forhold til disse. Slike deler kan utvide kantspalten, hvorved stadig større deler kan trenge inn.

En selvrensende virkning bortfaller på grunn av den manglende relativbevegelse mellom kantstaven og begrensningsplatene i de faste trinn. Ved hjelp av oppfinnelsen løses problemet med dannelse av kantspalter ved faststående trinn.

Ettersom kantstavene også kan følge eventuelle pumpebevegelser

i trinnene, der riststavene beveger seg hovedsakelig vinkelrett på sin overflate, kan klammerne holdes forskyvbare vinkelrett mot riststav-overflåtene.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av

utførelseseksempler vist på de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et ristelement i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et tverrsnitt etter linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom en del av et ristelement i henhold til en annen utførelsesform.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 3.

Fig. 5 viser anordningen i fig. 4 sett fra undersiden.

Fig. 6 viser en annen utførelsesform av en detalj vist i fig. 4. Fig. 7 viser i lengdesnitt et utsnitt av et ristelement, sett etter linjen VII-VII i fig. 9. Fig. 8 viser en ytre ribbe i en faststående riststav, sett fra siden.

Fig. 9 viser et snitt etter linjen IX-IX i fig. 7.

Fig. 10 viser et lignende snitt som fig. 9, gjennom en annen utførelsesform.

Fig. 11 viser et utsnitt etter linjen XI-XI i fig. 10.

Fig. 12 viser et snitt etter linjen XII-XII i fig. 10.

Ved alle de viste utførelsesformer består trinnene av riststaver 1 som står stille under relativbevegelsen samt riststaver 2 som beveger seg, og i de bevegelige trinn ligger riststavene på forskyvbare bærerammer 3, mens de i de faststående trinn ligger på faststående bærerammer 4. De faststående riststaver 1 er festet hovedsakelig uten klaring med sin opphengsende 5 på en opphengs-skinne 6, henholdsvis 7, på bærerammen 3, henholdsvis 4, mens de riststaver 2 som er bevegelige i forhold til de faststående riststaver ligger mot bærerammene i de bevegelige, henholdsvis faststående trinn, med klaring i lengderetningen.

Ved alle de utførelsesformer som er vist i fig. 1-12 holdes

de i forhold til bærerammene faststående riststaver 1 ved hjelp av en klammer i fast innbyrdes avstand, og riststavene 2 som kan forskyves i forhold til de faststående riststaver beveger seg ikke bare i forhold til nabostavene 1 og opphengsskinnene 6 og 7, men også i forhold til klammerne, som hindrer at nabostavene kan føres fra hverandre.

I fig.. 1 og 2 er vist en utf ørelsesf orm med en klammer 8 som holder de faststående riststaver 1 sammen, og klammeren omfatter en holdestang 9 samt hakeformede ansatser 10 på endene, hvilke ansatser er utformet i ett med holdestangen og rager ut til begge sider i forhold til holdestangen 9. For å kunne holde to faststående og en bevegelig riststav sammen, oppviser de indre ribber II og de ytre ribber 12 på den bevegelige riststav 2 samt de ytre ribber 13 på de faststående riststaver 1 innføringsåpninger 14

og 15. Innføringsåpningene 15 i den ytre ribbe 13 på den faststående riststav 1 er tilpasset formen til de hakeformede ansatser 10, og forløper vinkelrett på den bakre overflate av riststaven 1.

For at klammeren 8 skal kunne holde de faststående riststaver 1

i en bestemt innbyrdes avstand, henholdsvis for at anslagene 10

under drift ikke skal kunne gli ut gjennom innføringsåpningene 15 i den faststående riststav 1, dreies klammeren 8 ved hjelp av en nøkkel 16, hvilken påvirker en hendel 17 som er fast forbundet med holdestangen 9. Nøkkelsen 16 har på sin fremre ende en utsparing 18 med to anslag 19, i hvilken hendelen 17 kan føres inn, idet anslagene 19 ved dreining av klammeren 8 samvirker med hendelen 17.

Den bevegelige riststav 2 oppviser en langsgående sliss 20 som

står i forbindelse med innføringsåpningen 14, og slissen 20 er slik dimensjonert at den bevegelige riststav 2 med klaring 21

mot holdestangen 9 på klammeren 8, tilsvarende relativforskyvningen i forhold til de faststående riststaver 1, slik at den bevegelige riststav 2 kan forskyves.

For på den ene side å oppnå like stor spalt 22 mellom samtlige riststaver ved montering av ristelementet til tross for be-arbeidingstoleranser ved fremstilling av klammerne, og på den annen side å kunne gi spalten 22 det opprinnelige mål etter slitasje på flankene 23 og 24, er det, som vist i fig. 3 - 6, anordnet en innstillbar klammer 25, som oppviser en holdestang 26 og to hakeformede anslag 27. Et av anslagene 27 er utstyrt med et gjenget hull 28 som en stillskrue 29 kan skrus inn i, og som innsiden til den ytre ribbe 13 på den ene av de to riststaver 1 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av klammeren 25 har anlegg mot, og slik at den innbyrdes avstand mellom de to faststående riststaver 1, og dermed spaltebredden 22, kan justeres.

Ved utførelsesformen vist i' fig. 3 - 6 er det i hver av de ytre ribber 13 på en faststående riststav 1 anordnet en innførings-åpning 30 som i bredden hovedsakelig er tilpasset bredden av den i tverrsnitt firkantede holdestang 26, idet høyden tilsvarer høyden til anslaget 27 med tillegg av en viss klaring for bevegelse. I den bevegelige riststav 2 er anordnet en langsgående sliss 31

som henger sammen med innføringsåpningen 30, og slissen 31 har en høyde som likeså tilsvarer høyden av anslaget 27, slik at klammeren 25 kan føres gjennom den bevegelige riststav 2. En særskilt inn-føringsåpning, slik som ved utførelsesformen vist i fig. 1 og 2,

er her ikke nødvendig. For at klammeren 2 5 skal kunne låses etter å være ført til bruksstilling, er det på undersiden av holdestangen 26 anordnet to forskyvbare låsereiler 32 som i bredde tilsvarer holdestangen 26 og i. høyde tilsvarer den avstand som det hakeformede anslag 27 rager ut fra holdestangen.

De faststående riststaver 1 heves så høyt at anslaget 27 kan føres inn gjennom innføringsåpningen 30, hvoretter riststavene 1 senkes, slik at anslagene 27 griper bak de ytre ribber 13 på

de faststående riststaver.

Hver låsereile 32 oppviser en langsgående sliss 33 som en bolt festet til holdestangen 26 rager gjennom, og med et hode 34 holder bolten låsereilen 32 mot undersiden av holdestangen 26. For forskyvning av låsereilen 3 2 er det anordnet et toarmet element 35 som er svingbart lagret på undersiden av holdestangen 2 6 og med sine ender er hengselforbundet med låsereilene 22 ved hjelp av hengselbolter 36. Hengselboltene 36 rager ut fra låsereilene 32, og kan med sine utragende ender føres inn i boringer 37 i holdestangen 26 når låsereilene 32 befinner seg i låsestilling, slik som vist i fig. 4, hvorved de faststående riststaver ikke kan heves, ettersom innføringsåpningene 30 er utfylt av holdestangen 26 og låsereilene 32, slik at en bevegelse av riststaven 1 i forhold til holdestangen ikke er mulig. For at hengselboltene 36 med sine utragende ender skal kunne svinges forbi holdestangen 26, for å komme inn i boringene. 37, senkes det dreibare element ved hjelp av en skrue 38 som holder elementet,og tjener som dreie-akse for dette. Etter at låsereilene 32 er ført til låsestilling, trekkes skruen 38 til igjen, og hengselboltene 36 griper inn i boringene 37. For å unngå å måtte betjene skruen 38, kan, som vist i fig. 6, det dreibare element 35 være påvirket av en trykk-fjær 39, slik at elementet 35 kan beveges bort fra holdestangen 36 mot virkningen av trykkfjæren 39, slik at hengselboltene 36 ved dreining ikke støter mot holdestangen 26. Når hengselboltene 36 etter dreiningen av elementet 35 griper inn i boringene 37, holdes elementet i denne stilling på grunn av trykkfjæren 39, slik at låsereilene sikres i låsestilling.

Ved utførelsesformen vist i fig. 7 - 9 er anordnet en klammer

40 med en rund holdestang 41, og til endene av stangen er festet hakeformede. anslag 42, av hvilke det ene anslag er utstyrt med en stillskrue 43. Låsingen av klammeren 40 skjer ved dreining av denne etter at anslagene 42 er ført gjennom tilsvarende innføringsåpninger 44. Som det fremgår av fig. 8, befinner anslaget 42 seg etter dreining ved hjelp av en hendel 45 festet til holdestangen 41 i en stilling der anslaget ikke lenger flukter med innføringsåpningen 44, slik at de faststående riststaver 1 ikke kan fjernes fra hverandre. Ribbene 11 og 12 på den bevegelige riststav 2 oppviser hver en langsgående sliss 46' og 46, idet det i slissen 46 er anordnet en glidehylse 47 som sitter på holdestangen 41. Glidehylsen 47 har firkantet form, og kan derved ikke dreies i den langsgående sliss 46, heller ikke når det virker krefter på glidehylsen 47 ved forskyvning av den bevegelige riststav 2. Av denne grunn kan heller ikke klammeren 40 dreies, slik at låsingen som oppnås på grunn av dreiningen ikke kan oppheves av seg selv.

I fig. 10 - 12 er vist en ytterligere utførelsesform av klammeren. Denne utførelse er særlig enkel, ettersom klammeren 48 oppviser

en rett holdestang 49 med fortrinnsvis firkantet tverrsnitt, og som på endene er utstyrt med gjengede hull 50 som stillskruer 51 kan skrus inn i. Stillskruene kan, slik som vist, ha et sekskant-hull for betjening. På den motsatte ende oppviser skruene kjegleformede ansatser 53, som i montert tilstand av klammeren 48 samvirker med skråflater 54 på innsiden av de ytre ribber 13 på hver av de faststående riststaver. Som det fremgår av fig. 10, kan avstanden mellom de to faststående riststaver 1 gjøres mindre ved innskruing av stillskruen 51 og økes ved utskruing av stillskruen. Holdestangen .49, som i det viste eksempel har firkantet tverrsnitt, blir ved monteringen av ristelementet ført inn, uten stillskruene 51, gjennom en langsgående sliss i den bevegelige riststav 2, hvilken sliss hovedsakelig har samme bredde som tykkelsen av holdestangen. Lengden av slissen 56 tilsvarer den maksimale relative forskyvning mellom nabostaver. Stillskruene 51 skrus ved monteringen bare så langt inn at de kjegleformede ansatser 53 rager opp

til den øvre side av holdestangen 49, slik det fremgår til venstre i fig. 10. I denne stilling kan holdestangen med stillskruen 51 føres inn gjennom en innføringsåpning 55 i den ytre ribbe 13, hvilken åpning tilsvarer tverrsnittet til holdestangen 49 og den nedover ragende stillskrue 51. Når deretter stillskruen 51 skrus oppover, slik at den kjegleformede ansats 53 kommer til anlegg mot skråflaten 54, kan anslaget ikke lenger trekkes ut gjennom innføringsåpningen 55. Klammeren 48 er derved låst i bruksstilling.

Claims (10)

1. Ristelement for mekanisk drevne, trinnformede fyringsrister i store forbrenningsanlegg, der det i de enkelte trinn ligger innbyrdes bevegelige riststaver som i tverr-retningen holdes sammen av utragende anslag som er ført gjennom åpning-

er i de ytre ribber på nabostaver og ligger mot innsiden av de ytre ribber, \•karakterisert ved at anslag (10 , 27, 42 , 51) er anordnet på hver ende av en holdestang (9, 26, 41, 49) og sammen med denne danner en klammer (8, 25, 40, 48), idet holdestangen med klaring er ført gjennom en langsgående sliss (20, 31, 46, 56) i en riststav (2) som kan beveges i forhold til nabostaver, idet slissen tilsvarer den relative forskyvning av riststaven, og idet anslagene (10, 27, 42, 51) samvirker med faststående riststaver (1) på hver side av den bevegelige riststav (2) i vedkommende trinn.

2. Ristelement som angitt i krav 1,karakterisert ved at anslagene (10, 27, 42) på endene av holdestangen (9, 26, 41) er utført i ett med, henholdsvis fast forbundet med holdestangen, og at de ytre ribber (13) på de faststående riststaver (1) oppviser inn-føringsåpninger (15, 30, 44) som er tilpasset anslagene.

3. Ristelement som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert ved at den effektive lengde til klammeren (25, 40, 48) kan for-innstilles og etter-justeres.

4. Ristelement som angitt i krav 1 - 3, karakterisert ved at det i det minste på ett av anslagene (27, 42) er anordnet en stillskrue (settskrue) (29, 43).

5. Ristelement som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at anslagene er utformet som stillskruer (51) som er anordnet hovedsakelig på tvers av holdestangen (49, 61), gjennom endene av denne, hvilke stillskruer på sin ene ende har kjegleformede ansatser (53) som i bruksstilling samvirker med skråflater (54) på innsiden av de ytre ribber (13).

6. Ristelement som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at anslagene er dannet av muttere som er innrettet til å skrus inn på endene av holdestangen,

7. Ristelement som angitt i krav 1 - 4, karakterisert ved at klammeren (8, 25) i bruksstilling er dreid i forhold til innføringsstillingen.

8. Ristelement som angitt i'krav 1-7, karakterisert ved at holdestangen (41) oppviser glidehylser (47) som den bevegelige riststav (2) er glidende opplagret på.

9. Ristelement som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at det på undersiden av holdestangen (26) er anordnet låsereiler (32) som etter inn-føring av anslagene (27) i innføringsåpningene (30) er innrettet til å forskyves inn i åpningene og å holde klammeren (25) i en stilling der den er forskjøvet og låst i forhold til innføringsstillingen.

10. Ristelement som angitt i krav 5,karakterisert ved at innføringsåpningene (55) for stillskruene (51) som tjener som anslag er anordnet i de ytre ribber (13) på den side av holdestangen (49) som ligger motsatt av de kjegleformede ansatser (53).