NO149030B - Loefteredskap - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører et løfteredskap av den type som omfatter i det minster ett med en holder forbundet gripeorgan, som er bevegelig i forhold til holderen mellom en gripende stilling og en uvirksom stilling eller beredskapsstilling;

samt en bærer, som er bevegelig i forhold til holderen i retning mot en maksimalt fra denne fjernet posisjon, og som delvis ved hjelp av en manøvermekanisme er låsbar i forhold til holderen i en posisjon nærmere denne enn den tidligere nevnte posisjon, og som står i forbindelse med gripeorganet via i det minste ett dragelement, som på den ene side i en spenningspå-ført tilstand, når bæreren er ulåst eller bevegelig i forhold til holderen, tvinger gripeorganet til å innta en første av to stillinger, og som på den annen side i en spenningsfri tilstand, når bæreren er låst i forhold til holderen, tillater gripeorganet å innta den andre av de to stillinger.

Et løfteredskap av den ovenfor kjente beskrevne type er tidligere kjent fra tysk utlegningsskrift 2 111 565. Hos dette redskap er det aktuelle gripeorgan sammensatt av et flertall fot-lignende plater, som er vridbare i horisontalplanet og om-

kring vertikale aksler, for ved vridning å komme i inngrep med stålband som på vanlig måte omslutter den last som skal løftes ved hjelp av redskapet. Denne konstruksjon av gripeorganet gjør det imidlertid nødvendig å anvende spesielle per-manentmagneter for å løfte opp stålbåndene før gripeplatene kan vris inn under det aktuelle bånd. Behovet for disse perma-nentmagneter for stålbåndenes løfting og for at disse skal komme til inngrep med gripeplatene gjør hele redskapets funksjon temmelig .usikkert og komplisert, og dette er da også

den sannsynlige grunn til at det aktuelle redskap ikke har funnet nevneverdig praktisk anvendelse.

Nærværende oppfinnelse tar sikte på å eliminere ulempene hos

den tidligere kjente konstruksjonen, samt å skape et smidig, arbeidende, driftsikkert og allsidig anvendbart løfteredskap av den innledningsvis nevnte type. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen prinsipielt ved at gripeorganet omfatter i det min-

ste en med en gripeklo forsynt arm eller armlignende del som

er svingbar mellom gripestillingen og beredskapsstillingen omkring en aksel, som er forbundet med holderen via en forbindelse, som tillater heving og senking av akselen i forhold til holderen i og for lokalisering av gripeklørne i vesentlig ett og samme og i holderens underdel nærværende plan uavhengig av om gripeklørne ved påvirkning fra dragelementet holdes i gri-pestillinger eller befinner seg fjernet fra denne stilling.

Under henvisning til vedlagte tegninger følger nedenfor en nærmere beskrivelse av to utførelseseksempler av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et perspektivisk helhetsriss av én første utførel-sesform av løfteredskapet under løfting av en last,

fig. 2 viser et forstørret perspektivriss av bare en del av redskapet med gripeorgan i en gripestilling, hvorved visse partier av de i redskapet inngående elementer for tydelighetens skyld er bortskåret,

fig. 3 viser et lignende perspektivriss som illustrerer redskapet med gripeorganet i en uvirksom stilling,

fig. 4 viser et ytterligere lignende perspektivriss, som viser redskapet under omstilling av gripeorganet fra den uvirksomme stillingen til den gripende stillingen,

fig. 5 og 6 viser snitt som viser visse alternative detaljer

hos det aktuelle gripeorganet,

fig. 7 viser et perspektivisk helhetsriss av et med en alternativ foretrukket manøvermekanisme forsynt løfteredskap under løfting av det aktuelle gods,

fig. 8 viser et forstørret perspektivriss av bare en del av

redskapet■med gripeklørne i gripestilling, og

fig. 9 viser et lignende perspektivriss, som illustrerer redskapet med gripeorganene i den uvirksomme stillingen eller beredskapsstillingen.

Løfteredskapet ifølge oppfinnelsen er med fordel anvendbar i forbindelse med håndtering av masseballer, og da spesielt så-kalte storballer som lastes f.eks, fra en kai ned i lasterommet på et fartøy. Slike baller har i hovedsak parallellepi-pedisk form, og er omgitt av et bånd eller et antall stål-liner, som kan gripes av løfteredskapets gripeorgan, slik at ballen eller ballene følger med løfteredskapet ved heving og senking av dette. I lasterommet stues ballene tett inntil hverandre for å oppnå maksimal-utnyttelse av fartøyets laste-kapasitet.

I fig. 1 betegner 1 generelt et løfteredskap ifølge oppfinnelsen. Under redskapet 1 vises med brutte linjer et antall masseballer 2,som kan utgjøres enten av enkle baller eller av så-kalte storballer, som hver for seg er oppbygd av et flertall enkle baller. Som antydet ved hjelp av ballen 2', kan ballene ha i det minste noe forskjellige dimensjoner og tross dette gripes av løfteredskapet. Løfteredskapet 1 er opphengt i et løfteorgan 3 i form av en løftekrok som kan være hev- og senk-bar samt bevegelig i sideretning på vilkårlig måte, f.eks. ved hjelp av en kran, vinsj, travers eller lignende.

I det viste eksemplet omfatter løfteredskapet fire holdere 4 for gripeorgan, hvis nærmere utførelse fremgår av fig. 2-4.

En første i redskapet inngående bærer 5 er delvis bevegelig

i forhold til holderen 4, delvis låsbar i en bestemt posisjon i forhold til holderen, og står i forbindelse med gripeorgan via dragelementer 6 som på den ene side i en spenningspåført tilstand, nemlig når den første bæreren er bevegelig i forhold til holderen, tvinger gripeorganene til en første av to stillinger, og som på den annen side i en spenningsfri tilstand, nemlig når bæreren er låst i forhold til holderen, tillater gripeorganene å innta en andre av de to stillinger.

I det viste eksemplet omfatter redskapet dessuten en andre med holderen 4 men ikke med gripeorganene forbundet bærer 7, som oppviser to i alt vesentlig loddrette styringer 8 langs hvilke den første bæreren 5 er bevegelig. Hver og en av styringene 8 omfatter en manøvermekanisme 9, som er anordnet for hver annen gang å fastholde den første bæreren 5 på et første nivå i forhold til styringen, der dragelementene 6 er spenn-ingsfrie, og hver annen gang frigjøre den samme i og for forflytning til et andre høyere nivå i forhold til styrin-

gene (vist i fig. l),der dragelementene påføres sin spenning.

I det viste eksemplet består den første bæreren 5 av en lang-strakt og i arbeid-i alt vesentlig horisontalt orientert bom. Denne er forsynt med egnede midler, f.eks. en kjetting 10,

for opphenging av bommen i løftekroken 3. Den andre bæreren 7 utgjøres av en i arbeid i alt vesentlig horisontal ramme,

fra hvilken styringene 8 stikker ut i retning oppad.

Det kan forøvrig henvises til fig. 2-4 som mer detaljert viser de forskjellige i redskapet inngående enhetene.

Som fremgår av fig. 3 omfatter rammen 7 to i alt vesentlig parallelle på avstand fra hverandre lokaliserte ytre lengdebjelker 11, 12, som ved sine ender er innbyrdes forbundet ved hjelp av tverrbjelker 13, hvorav en er synlig på tegningen. Disse tverrbjelker er i sin tur forbundet med to indre fra ytterbjelkene 11, 12 avskilte lengdebjelker 14, 15, som oppebærer styringene 8.

Hver enkelt styring 8 omfatter to adskilte stendere 16, 17,

som oventil er forenet ved hjelp av et endestykke 18, som bestemmer bommens 5 øvre nivå eller endestilling. Nedentil kan det mellom de indre lengdebjelkene 14, 15 være anbrakt et forstivningsstykke 19. I praksis kan stenderne 16, 17 med fordel bestå av U-bjelker, som på konvensjonell måte oppviser en vertikal flate 20 og to motsatte sideflenser 21.

Manøvermekanismen 9 omfatter de i fig. 1-4 viste eksempler, nemlig et Y-formet legeme, betegnet 22, som er vridbart omkring en tapp 23, som oppebæres mellom U-bjelkens 16 begge flenser 21. Dette Y-legeme 22 har et første ben 24, som oppviser en tverrgående tapp 25, som er anordnet for å samvirke med et fast anslag på stenderen 16. For å oppta Y-legemet 22 er det på den vertikal flaten uttatt en i alt vesentlig loddrett sliss 26. Nevnte anslag for stopptappen 25 dannes herved av de to partier av bjelkens vertikale flater som omgir slissen 26. Videre har Y-legemet et andre ben 27, som er tyngre ennn det første benet 24. Dette andre benet er via en stiv bøyle 28, som strekker seg forbi leddtappen 23, forbundet med den ene enden av en line 29, hvis motsatte ende er festet ved den andre stenderen 17, hensiktsmessig på et nivå ovenfor dennes nedre del. Til slutt omfatter Y-legemet et tredje fritt ben 30, som i hovedsak er like tungt som det før-ste benet 24. I den vertikale flaten 20 er det foruten slissen 26 uttatt en åpning 31 for å tillate passasje av stopptappen 25 gjennom den nevnte vertikale flaten i bjelken.

I fig. 3 befinner Y-legemet 22 seg i en stilling som låser bommen 5. I fig. 4 vises Y-legemet i en stilling som frigjør bommen. Funksjonen hos den beskrevne manøvermekanismen skal nærmere beskrives i det følgende.

Den enkelte holderen 4 (se fig. 2) omfatter i det viste eksemplet en kragelignende stamme, som er oppbygd av fire vertikale stående, innbyrdes forbundne plater 32, som sammen-vil danne en firkantet konfigurasjon. Det i holderen eller kragestammen 4 anordnete gripeorganet (generelt betegnet 33) omfatter i dette tilfelle to på avstand fra hverandre lokaliserte armpar 34, 35, som hver og en nedentil har en gripe-del eller -klo 37. Hver. arm 36 er svingbar mellom en gripestilling og en beredskapsstilling omkring en aksel 38, som i sin tur står i forbindelse med holderen 4 via en rigel 39, hvis begge to motsatte ender er styrt av vesentlig loddrette føringer 40, som er anbrakt på innsiden av to motsatte plater 32 til holderen. Denne rigel 39, hvis bevegelse langs føringene 40 kan understøttes av et antall trinser 41, er med fordel utført av et forholdsvis tungt metallstykke, som ved sin tyngde streber etter å føre akselen 3 8 samt tilhørt" ende gripearmer i retning nedad så snart dragelementet 6 blir spenningsfritt. Armene 36 er på i for seg kjent måte via lenker 42 koplet til en sjakkel 43 i dragelementets 6 underdel. Det skal understrekes at hver enkel lenk 42 er fel-les for to analogt arbeidende armer i de to armparene 34, 35. Det skal også understrekes at hver arm er vinkelbøyd, slik at den kan koples til sin sentralt plasserte lenk til tross for at armens tilkopling til akselen 38 er utført ved en ende av denne. Med fordel kan det mellom på den ene side dragelementet eller sjakkelen 43 og på den annen side akselen 38 eller rigelen 39 være anordnet en eller flere fjærer 44, som stadig søker å bringe akselen og dragelementet nærmere hverandre og på denne måte via lenkene 42 svinge armene 36 i retning mot en fjerning av gripeklørne 37 fra hverandre.

Det skal observeres at gripeklørne 37 i hvert par av gripearmer er rettet mot hverandre for, slik som antydet i fig. 2, sammen å omgripe det bånd eller lignende 45 som er slått omkring ballen 2.

De nedre kantene av platene 32 er utskåret langs et midtparti

>under dannelse av fire hjørnevis på holderen lokaliserte føtter 46. På grunn av disse utskjæringer elimineres i høy grad risikoen for skråstillinger av holderen på en slik måte at en korrekt griping av båndet 45 skulle bli satt i fare.

Ved at den aksel 38 hvorpå gripearmene 36 er lagret på ovenfor beskrevne måte er forbundet med holderen 4 via rigelen 39,

som tillater heving og senking av akselen i forhold til holderen, sikres det at gripeklørne 37 i hovedsak blir lokalisert i ett og samme og ved holderens underdel nærværende plan uavhengig av om gripeklørne er i gripestilling eller i beredskapsstilling.

Hver holder 4 (se fig. 3) er forbundet med rammen 7 via fleksible elementer 47, som tillater i det minste en viss bevege-lighet i sideretning mellom holderen og rammen. Disse fleksible elemeter 47 består av kjeder, kjettinger, liner eller lignende, som er anbrakt i fester som finnes i hjørnevis plasserte rom 48 på holderen. Disse rom kan helt enkelt bestå av skråstilte plater som er anordnet i de øvre hjørnene av holderen 4, hvorved hvert rom på en god måte kan oppta sitt ele-

ment 47 i dettes spenningfrie tilstand.

Oventil er kjettingelementene 47 festet i tilkoplingsorgan 49, som er stillbare i forskjellige stillinger langs ytterbjelkene 11, 12. Tilkoplingsorganene 49 kan med fordel bestå av hylselignende legemer som er fastgjøringsbare i bestemte stillinger langs bjelkene 11, 12 ved hjelp av spennskruer 50 eller lignende. Det skal bemerkes at disse hylser eller' tilkoplingsorganer 4 9 er bevegelige mellom vilkårlige stillinger langs ytterbjelkene uten hinder for styringene 8 ved at et gap bestandig forekommer mellom ytterbjelkene og inner-bjelkene 14, 15.

På lignende måte er dragelementene 6 bevegelige til og fast-gjøringsbare i forskjellige stillinger langs bommen 5 ved at elementene er opphengt i hylser 51, som griper omkring bommen og er fastgjøringsbare i forhold til denne ved hjelp av en spennskrue 52.

På tegningene vises en kjetting 6 som dragelement. Det er imidlertid like godt mulig å anvende andre typer dragelementer, f.eks. liner, kjeder, vaiere eller lignende. Det er t.o.m. tenkbart å anvende to teleskopisk i forhold til hverandre forskyvbare rør og/eller stenger, som er forsynt med egnede stoppanordninger, som gjør at det aktuelle elementet kan oppta spenning i fullt utsrekt tilstand.

Av fig. 1 fremgår tydelig hvorledes de forskjellige holdere 4 er anordnet, slik at det mellom disse dannes mellomrom eller gap 53. Takket være disse mellomrom i kombinasjon med den fleksible opphengingen av holderne via elementene 47 erholdes et automatisk anlegg av ballene 2 mot hverandre når løf-teredskapet heves, og dette er av vesentlig betydning på grunn av at ballene i praksis ofte står oppstilt på noen avstand fra hverandre.

Det skal her henvises til fig. 5 og 6 som illustrerer en alternativ utførelse av gripeorganenes gripeklør. Ved. denne utførelse består gripearmen 36' av en U-bjeiker som nedentil oppviser et ledd 54 med hvilket gripekloen 37' er svingbar forbundet. I et første feste 55 er den ene enden av en drag-fjær 56 anbrakt, hvis motsatte ende er anbrakt i et feste 57 på gripekloen 37'. Ved at gripekloen 37' på denne måte er sving- eller leddbart forbundet med armen 36' erholdes et meget skånsomt anlegg av gripekloen mot ballens eller lastens overside, og dette er meget fordelaktig i forbindelse med at lasten er innslått i noe materiale, f.eks. plast,som er øm-fintlig for riving.

Det beskrevne løfteredskapet arbeider på følgende måte:

I fig. 1 og 2 vises redskapet under løfting av den aktuelle last. Herved er bommen 5 lokalisert i sin øvre endestilling i forhold til styringene 8 med manøvermekanismens 9 Y-legeme innstilt på en slik måte at dets første og tredje ben 24, 30 peker nedover fra leddtappen 23, og med det andre benet 27 pekende oppover. Løftekraften mellom lasten eller ballen 2 og bommen 5 overføres via i tur og orden båndet 45, gripeklørne 37, armene 36, lenkene 42, sjakkelen 43 samt kjettingen 6 som således er strekt eller påført spenning. Her skal det legges merke til at rammen 7 via de åklignende styringene 8 oppebæres fritt nedhengende fra bommen 5, hvorved holderene 4 hviler på ballen 2 mens kjettingelementene 47 er slakket.

Når lasten nedsettes på forutbestemt sted skjer følgende: Så snart lasten eller ballene 2 har kommet i kontakt med under-laget og løftekroken 3 fortsetter å senkes, kommer rammen 7 til å oppebæres av i det minste noen av de på ballene hvilende holderne 4. Fortsatt senking av løftekroken 3 og dermed bommen 5 medfører at kjettingene 6 blir slakke, slik at rigelen 39 på grunn av sin tyngde bringer akselen 38 og dermed armene

36 til å bevege seg nedad i forhold til holderen, samtidig

som armene ved hjelp av fjæren 44 bringes til å svinge i retning mot en fjerning av gripeklørne 37 fra hverandre, hvorved gripeorganenes grep om båndene 4 5 opphører. Under sin nedad-rettede bevegelse passerer bommen 5 manøvermekanismen 9 uten å bli hindret av det tredje benet 30, som helt enkelt svinges bort og tilbake til den i fig. 2 viste stilling.

Så snart bommen 5 har passert det tredje benet 30 løftes dette igjen, hvorved Y-legemet 22 hindrer bommen i å bevege seg forbi benet 30 ved at det første benet 24 nå svinges slik at stopptappen 2 5 legges an mot det som anslag tjenende og spalten 26 omgivende vegglivet 20. Ved den fortsatte løftingen av bommen 5 kommer således holderen 4 til via kjettingelementene 4 7 å oppebæres av rammen 7, som i sin tur oppebæres av bommen 5 via Y-legemet 22. Av fig. 3 fremgår tydelig hvordan dragelementet 6 samtidig herved er slakket, og at gripeklørne 37 er fjernet fra hverandre i en beredskapsstilling.

Når redskapet nedsenkes til neste sats baller for løfting, slik som illustrert i fig. 4, vil rammen 7 hvile på holderen 4, som i sin tur står på resp. baller. For nå å omstille Y-legemet 22 senkes bommen 5 ned til den i fig. 4 viste nedre stilling i hvilken linen 29 strekkes, og dette resulterer i at Y-legemet svinges en halv runde slik at det andre benet 27 peker nedad mens det første og det tredje benet 24 benet peker oppad. I denne stilling balanseres Y-legemet ved at ben-ene 24 og 38 i hovedsak er like tunge, mens benet 27 er noe tyngre enn disse. Når bommen 5 på ny heves svinges det første benet 24 bort, slik at Y-legemet går tilbake til den i fig. 2 viste stillingen. Samtidig med dette spennes dragelementet 6 under samtidig svinging av armene 36, slik at gripeklørne 37 kommer i inngrep med båndene 45. Fremgangsmåten kan nå gjen-tas .

I fig. 7-9 vises en alternativ utførelsesform hvor omstill-ingen av den første bæreren mellom bevegelig og låst tilstand i forhold til den aktuelle holder kan foretas enklere og hur-tigere enn i det tidligere beskrevne eksemplet. I fig. 7-9 betegnes løfteredskapet med den alternative manøvermekanisme generelt med tallet 1'. 2" betegner de masseballer som skal løftes ved hjelp av redskapet. På samme måte som løfteredska-pet ifølge fig. 1 - 6 omfatter nærværende redskap et antall holdere 4', en første bærer 5', et antall i holderne anordnete gripeorganer 33', en andre med holderne 4' men ikke med gripeorganene forbundet bærer 7' samt et antall dragelementer 6', som forbinder den første bæreren 5' med gripeorganene 3 3'.

Den manøvermekanismen som utgjør kjernen i den alternative utførelsesformen er på tegningene generelt betegnet med 58. Denne manøvermekanismen omfatter i det viste eksemplet et antall første, nærmere bestemt fire første sperreorganer i form av plater 59 og et tilsvarende antall andre sperreorganer i form av tapper 60, som utstrekker seg vesentlig vinkelrett mot platenes 59 flate. Disse sperretapper 60 er i eksemplet anbrakt på den undre enden av armer 61, som er svingbart lagret på bæreren 5'. Svingarmene 61 hører sammen parvis og er anordnet for ved tyngdekraftens innvirkning å henge ned i alt vesentlig loddrett fra bæreren 5. Mellom de to aksler 62 på hvilke resp. armpar er lagret, er det anordnet en eller flere fjærer 63, hensiktsmessig i form av gummibånd, som har til oppgave å dempe svinbevegelsene hos armene 61, slik at alle tendenser hos disse til å pendle frem og tilbake hurtig elimineres. Det skal observeres at de to armparene er skilt fra hverandre i bærerens 5' lengdeutstrekning.

Bæreren 5' er som tidligere bevegelig i alt vesentlig loddrett i forhold til holderne 4' eller rammen 7', hvorav følger at sperretappene 60 beskriver en i alt vesentlig loddrett bane ved bevegelse mot og fra resp. sperreplater 59.

Platene 59 er fast anbrakt på rammen 7', nærmere bestemt på stenderplater 64, som er anbrakt på de indre lengdebjelkene 14' resp. 15'. Hver enkelt plate 59 oppviser en oppadrettet skråstilt første styreflate 65, som er beliggende rett under den tilhørende tapp 60. Denne første styreflate overgår ved sitt nedre parti i en nese 66, som i sin tur avgrenser et med 67 betegnet nedad rettet sete hvori den aktuelle tapp 60 mot-tas. Videre oppviser platen en andre nedad fra setet 67 ut-strekkende styreflate 68, som ved et undre punkt 69 overgår i en tredje styreflate 70, som strekker seg skrått oppover fra nevnte undre overgangspunkt 69 til et øvre punkt 71, hvor den førstnevnte skrått nedad stående styreflate 65 begynner. Med hver enkel sperrestyreplate 59 kan det hensiktsmessig samvirke en hjelpestyreplate 72 (se fig. 9), som oppviser

dels en finger 73, som strekker seg i retning mot setet 67,

og dels et oppad åpent andre sete 74. Dette andre setet er, som fremgår av fig. 9, beliggende på et nivå mellom det før-ste setet 67 og det nedre overgangspunktet 69 mellom styre-platens 59 andre og tredje styreflater (sammenlign med fig. 8).

Den beskrevne manøvermekanismen arbeider på følgende måte:

I fig. 7 og 8 vises redskapet under en løfting av en aktuell last. Herved er bæreren eller bommen 5' lokalisert i en maksimal hevet stilling over rammen 7', hvorved dragelementene 6' er påført spenning for å gripe lasten ved hjelp av gripeorganene 33'. Når lasten skal frigjøres nedsenkes bommen 5', hvorved sperretappene 6 0 kommer i kontakt med første styreflaten 65 hos resp. flater 59. Hver enkelt av en slik første styreflate styrer herved tappene til siden, slik at disse ved fortsatt senking til slutt kommer til å hvile i setene 74 hos hjelpestyreplatene 72. Heretter heves bommen 5, som får til følge at tappene 60 styres til setene 67 i platene 59 mens armene 61 på grunn av sin tyngde hele tiden streber etter å bevege seg tilbake til den loddrette fra bommen nedhengende stillingen, hvorved tappene ved sin bevegelse mellom setene 74 og 67 styres av fingrene 73 hos hjelpestyreplatene 72.

Så snart tappene 60 har nådd setene 67 låses bommen på et relativt lavt nivå i forhold til rammen 7', hvorved fortsatt løfting av bommen 5' medfører at gripeorganene 33' frigjør lasten på den måten som er beskrevet tidligere.

Når en ny last skal gripes senkes bommen 5' så langt at tappene 60, etter å ha fulgt de andre styreflåtene 68, kan passere overgangspunktet 69. Etter at dette har skjedd løftes bommen 5'. på ny, hvorved tappene 60 kommer til å følge de tredje styreflåtene 70 til det øvre punktet 71, hvor tappene fri-gjøres fra kontakten med platene 59, slik at armene 61 kan innta stillinger som vises i fig. 7 og 8. Herved spennes på

ny dragelementene 6' i og for påvirkning av gripeorganene 33' slik at disse griper lasten.

Naturligvis er det av største betydning at den relative beveg-eisen mellom tappene 60 og styreplatene 59 (og dermed bevegel-sen mellom bæreren 5' og rammen 7') bestandig finner sted i et loddrett plan, da ellers et korrekt samvirke mellom tappene 60 og styreplatene 59 vil settes i fare. Her forutser oppfinnelsen en tilbakeholdningsmekanisme som omfatter to adskilte parallellogramarmsystemer 75, 75'. Hvert og ett av disse systemer omfatter 4 armer (se fig. 9) 76, 77, 78 og 79, som er svingbare innbyrdes via ledd 80, 81, 82 og 83. Av disse ledd er et første 80 fast anbrakt i bommen 5', mens ett i forhold til det første ledd motsatt andre ledd 82 er fast anbrakt på rammen 7'. Foruten ovennevnte fire armer 76-79 omfatter systemet en femte arm 84, som i det viste eksemplet i praksis utgjøres av en stiv forlengning av armen 79. Denne femte arm 84 ligger an med sin frie ende 85 mot rammen 7', nærmere bestemt mot en av dennes indre lengdebjelker, og er anordnet for tvangsmessig å bevege seg parallelt med armen 77, og på denne måte tvangsmessig hindre en hver tydelig tendens til forskyvninger av bommen 5' i lengderetning i forhold til rammen 7<1>.

En fjær 86 til hvert armsystem er anordnet for stadig å på-virke systemet på en slik måte at de to fast anbrakte, motsatte leddene 80, 82 streber etter å nærme seg hverandre. Dette sikrer at armsystemet avstedkommer en låsing mellom bommen 5' og rammen 7<1>.

Som det fremgår av fig. 7 er det langs en langside av rammen 7' anordnet to med rammen leddbart forbundne spaker 87, som er forbundet med bommen 5' via kjettinger, liner eller lignende høybare elementer 88. Når bommen 5' er låst i forhold til rammen 7' ifølge fig. 9, så rager disse spaker 87 nedad i alt vesentlig loddrett fra rammen 7' til et nivå under gripeorganene 33', for således å. komme til anlegg mot lasten 2", slik som vist i fig. 9. Herved bestemmer disse spaker stillingen til armer, og dermed hele redskapet i forhold til lasten. Når bommen 5' frigjøres fra låsingen i forhold til rammen 7' (d.v.s. sperretappen 60 går frie fra sperrestyreplatene 59 ifølge fig. 8) sørger kjettingene 88 for at spakene 87 svinger opp til den i fig. 8 viste oppsvingte stilling.til et nivå over holdernes 4' underdeler. I denne stilling er spakene av veien ved nedstilling av lasten ved siden av en tidligere nedstilt last.

Fordelene ved oppfinnelsen er åpenbare ved at redskapet foruten å være selvvirkende ved såvel griping som frigjøring av lasten også er driftsikker ved at det i alle vesentlige deler er oppbygd på mekanisk måte, og hvorved redskapet på en smidig og effektiv måte automatisk avstedkommer stuing av f.eks. baller.

Naturligvis er oppfinnelsen ikke bare begrenset til den beskrevne og ved hjelp av tegningene viste utførelsesform. Således skal begrepet "holdere" oppfattes i den aller videste betydning, og begrepet omfatter derfor et hvert element i forhold til hvilke aktuelle gripeorganer omstilles fra en gripende til en uvirksom stilling. Således kan det tenkes at holderen utgjøres bare av en støtte for å oppebære akselen ved nedstilling av redskapet. Likeledes skal begrepet "gripeorgan" oppfattes i den videste betydning for så vidt som oppfinnelsestanken kan tillempes også i forbindelse med meget enkle gripeorganer, som f.eks. en enkel svingbar krok som kan komme til inngrep med f.eks. en løfteløkke eller lignende. Istedenfor bare fire eller fire par gripeklør kan redskapet omfatte alt fra bare en eneste gripeklo til et nesten ube-grenset antall klør. Tenkbart er videre å bygge sammen to eller flere identisk like (eller ulike) løfteredskap ved å forene bommene eller de første bærerne 5 ved hjelp av tverrgående langstrakte bærebjelker av hensiktsmessig type. Andre typer av manøvermekanismer med samme funksjon som de beskrevne er tenkbare. Videre er det tenkbart å bygge sammen den andre bæreren 7 med de aktuelle holdere, slik at disse sammen danner en eneste enhet. Naturligvis kan løfteredskapet an-vendes i forbindelse med en hvilken som helst type gods som egner seg for griping av det aktuelle redskap. Herved kan det tenkes å bli aktuelt å modifisere gripeorganet slik at dette omfatter flere sirkulært disponerte gripeklør eller -kjefter, som omslutter en rund skalle eller lignende på det aktuelle godset. Ved utførelse ifølge fig. 7-9 er det f.eks. mulig å anordne sperrestyreplatene 59 på bommen eller den første bæreren 5', mens sperretappene 60 anordnes på rammen 7'. Uavhengig av platenes resp. tappenes plassering på den første bæreren resp. rammen kan platene være bevegelige på tvers av bevegelsesretningen mellom platene og tappene istedenfor at tappene er bevegelige, slik som vist på tegningene. Videre kan tappene være bevegelige i tverretning på en annen måte enn ved å sitte på svingbare armer. Således kan tappene være bevegelige i bommens 5 lengderetning mot virkningen av fjærer av hensiktsmessig type. Likeledes kan platene 59 være bevegelige mot virkningen av fjærer på analog måte. Istedenfor å, la manøvermekanismen ifølge oppfinnelsen virke mellom bæreren 5' og rammen 7' er det naturligvis også mulig å la disse virke direkte mellom bæreren 5' og en eller flere holdere for aktuelle gripeorganer, mens man i dette tilfelle også kan sløyfe en spesiell ramme.

Claims (10)

1. Løfteredskap av den type som omfatter i det minste ett med en holder (4) forbundet gripeorgan (33), som er bevegelig i forhold til holderen mellom en gripestilling (fig. 2) og en uvirksom stilling eller beredskapsstilling (fig. 3), samt en bærer (5), som.er dels bevegelig i forhold til holderen (4) i retning mot en maksimalt fra denne fjern posisjon, dels ved hjelp av en manøvermekanisme, som er låsbar i forhold til holderen i en posisjon nærmere denne enn den førstnevnte posisjon, og som-står i forbindelse med gripeorganet (33) via i det minste ett dragelement (6), som på den ene side i en spenningspåført tilstand, nemlig, når bæreren er ulåst eller bevegelig i forhold til holderen, tvinger gripeorganet til en første av to stillinger, og som på den annen side i en spenningsfri tilstand, nemlig når bæreren er låst i forhold til holderen, tillater gripeorganet å innta den andre av de to stillinger, karakterisert ved at gripeorganet (33) omfatter i det minste en med en gripeklo (37) forsynt arm eller armlignende del (36), som er svingbar mellom gripestillingen og beredskapsstillingen omkring en aksel (38), som er forbundet med holderen (4) via en forbindelse (39, 40), som tillater heving og senking av akselen i forhold til holderen i og for lokalisering av gripekloen (37) i alt vesntlig i ett og samme i holderens underdel nærværende plan uavhengig av om gripekloen ved påvirkning fra dragelementet holdes i gripestilling eller befinner seg fjernet fra denne stilling.

2. Løfteredskap ifølge krav 1, karakterisert ved at akselen (38) er anordnet på en fortrinns-vis tung rigel (39), hvis begge motsatte ender er styrt i i alt vesentlig loddrette føringer (40) i holderen.

3. Løfteredskap ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at akselen (38) oppebærer to på avstand fra hverandre plasserte par (34, 35) armer (36), hvilke par hver for seg har to motsatte og mot hverandre rett-ede gripeklør (37) , hvorved armene på i og for seg kjent måte via lenker (42) er koplet til dragelementet (6).

4. Løfteredskap ifølge krav 3, karakterisert ved at det mellom dragelementet (6) og akselen (38) er anordnet i det minste en fjær (44), som stadig streber etter å nærme akselen og dragelementet til hverandre, og på denne måte via lenkene (42) tvinge armene (36) i retning mot en fjerning av.gripeklørne (37) fra hverandre.

5. Løfteredskap ifølge at av de foregående krav, karakterisert vedat manøvermekanismen (58) omfatter i det minste to innbyrdes samvirkende sperreorganer (59, 60), hvorav i det minste det ene er bevegelig i forhold til den andre, og hvorav det første (59) oppviser dels en i forhold til retningen av nevnte relativbevegelse mellom sperreorganene skråstilt eller ellers avvikende styreflate eller -kam (65), dels en på en av denne styreflaten motsatte side for nevnte første sperreorgan nærværende sete (67) for mottakelse av det andre sperreorganet (6), og at i det minste det ene sperreorganet (60) er bevegelig i retning på tvers av nevnte relativbevegelsesretning samt anordnet for å strebe etter å gå tilbake til en stilling hvor relativbevegelsen medfører at styreflaten hos det første sperreorganet kan komme i kontakt med det andre sperreorganet, hvorved dette andre sperreorgan kan tvinges at mot ovennevnte tilbakegangsstreb-ing å følge styreflaten (65) og styres til det første sperre-organets sete (6 7) i og for inngrep med dette, og hvorved det avstedkommes at bæreren (5') fastholdes på det første nivået over holderen.

6. Løfteredskap ifølge krav 5, karakterisert ved at det første sperreorganet består av en plate (59), mens det andre sperreorganet består av en tapp (60), som utstrekker seg i alt vesentlig vinkelrett mot platens plan.

7. Løfteredskap ifølge krav 5 og 6, karakterisert ved at sperretappen (60) er anbrakt på en arm (61), som er svingbart lagret i forhold til bæreren (5'), .og at svingarmen er anordnet for å strebe etter å innta en hensiktsmessig loddrett og fra bæreren nedhengende stilling, i hvilken sperretappen er lokalisert i alt vesentlig loddrett ovenfor den skråstilte (65) hos det første sperreorganet (59).

8. Løfteredskap ifølge et av kravene 5-7, karakterisert ved at det mellom bæreren (5<1>) og en med holderen (4<1>) forbundet del, og da spesielt en ramme (7<1>), virker en mekanisme (75, 75'), som er anordnet for å styre bæreren i alt vesentlig loddrett ovenfor nevnte del eller ramme (7<1>), og således styre begge sperreorganene (59, 60) i et i alt vesentlig loddrett plan i forhold til hverandre.

9. Løfteredskap ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at holderen eller holderne (4) er forbundet med en andre bærer (7), som oppviser manø-vermekanismen* (91) som skal avstedkomme d_en funksjon at annen hver gang fastholde den første bæreren (5) på et første nivå over holderen (4), hvor dragelementet (6) er spenningsfritt, og annen hver gang frigjøre nevnte bærer i og for forflytning til et andre høyere nivå over holderen, hvor dragelementet (6) påføres sin spenning.

10. Løfteredskap ifølge krav 9, karakterisert ved at den andre bæreren har formen av en ramme (7, 7'), og at det langs en langside av rammen (7') er anordnet i det minste en med rammen leddbart forbundet spake (87), som er forbundet med den første bæreren (5') via et bøyelig element (88), og når bæreren er låst i forhold til rammen (fig. 9) rager ned hensiktsmessig loddrett fra rammen til et nivå under holderen og gripeorganene, for å komme til anlegg mot den aktuelle last (2"), og herved bestemme stillingen til rammen i forhold til lasten, hvorved nevnte bøye-lige element er anordnet for å svinge den nevnte spake til i en oppsvingt stilling på et nivå over holderens underside når bæreren frigjøres fra rammen.