NO148673B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av farmakologisk virksomme tiofenderivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte ved fremstilling av>farmakologisk virksomme forbindelser med formel

hvor er lavere alkyl eller fenyl; R« er hydrogen, hydroksy, lavere alkoksy eller amino; R-, og R^ lavere alkyl eller hydrogen, og salter derav.

Forbindelsene med formel I og deres salter har verdi som midler mot fedme og for senkning av blodlipider. De skal også ha verdi ved behandling av arteriosklerose og beslek-tede kardiovaskulære sykdommer, som har sammenheng med for-høyet blodlipidspeil.

Det her anvendte uttrykk lavere alkyl, alene eller i kombi-nasjon, som lavere alkoksy, betegner rettkjedete eller for-grenete mettede alifatiske alkylgrupper med 1 til 8 C-atomer som metyl, etyl, propyl og isopropyl.

Foretrukne forbindelser med formel I er de som er nevnt

i krav 2 og 3.

Forbindelsen med formel I og dens salter erholdes ifølge oppfinnelsen ved at man behandler en forbindelse med formelen II

hvor R<1>2 er lavere alkoksy og R^ har ovennevnte betydning, med en syre, og om ønsket i den således erholdte forbindelsen med formel Ia

hvor R' og R^ har de foran angitte betydninger,

overfører den lavere karbalkoksygruppe i en karboksy-, for-myl eller karbamoylgruppe og/eller om ønsket lavere alkyler-er aminogruppen, og om ønsket overfører en forbindelse med formel I i et salt.

Forbindelsen med formel Ia kan erholdes ved behandling av oksi-met med formel II med en syre, fortrinnsvis et hydrogenhalogenid, særlig hydrogenklorid, i et inert organisk løsningsmiddel, f. eks. en eter, særlig en di-laverealkyleter som dietyleter; en cyklisk eter som tetrahydrofuran eller dioksan; en laverealkanol eller vann. Temperatur og trykk ved reaksjonen er ikke kritisk. Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres ved temperaturer mellom ca. 0 og 70°C, fortrinnsvis ved romtemperatur og ved atmosfærisk trykk.

Forbindelsen med formel Ia kan overføres i det tilsvarende aldehyd, tilsvarende syre, amid eller andre estere av formel I eller i deres salter ved konvensjonelle metoder. Den laverekarbalkok-sygruppen kan omvandles ved basisk hydrolyse i et konvensjonelt inert organisk løsningsmiddel, fortrinnsvis en lavere alkanol, særlig metanol eller etanol; en vandig eter, fortrinnsvis di-laverealkyleter, særlig dietyleter} eller en vandig cyklisk eter, fortrinnsvis tetrahydrofuran eller dioksan, i en karboksy-gruppe. Til de fortrukne baser hører alkalimetallhydroksyder som natrium-, kalium- og litiumhydroksyd og jordalkalimetallhy-droksyder som barium-, kalsium-og magnesiumhydroksyd, særlig alkalimetallhydroksydene. Ved denne hydrolyse er temperatur og trykk ikke kritisk. Reaksjonen kan med fordel utføres ved mellom ca. 0 og 100°C, fortrinnsvis under reaksjonsblandingens tilbakeløp, særlig ved 70°C og under atmosfærisk trykk. Ved behandling av en ester med formel Ia med et reduksjonsmiddel, f.eks. litiumaluminiumhydrid får man den tilsvarende primære alkohol som så kan oksyderes til tilsvarende aldehyd med formel I, f.eks. med Mn02- Ved behandling av en ester med formel Ia med ammoniakk får man det tilsvarende amid med formel I, hvori R2 er amino. Hvis R3 og/eller R4 betyr laverealkyl, kan restene omvandles på i og for seg kjent

måte for overføringen av aromatiske primære aminer i N-substituerte derivater. Således kan et primært amin med formelen Ia omsettes med et laverealkyleringsmiddel, f.eks. et lavere alkylhalogenid .

Forbindelsene med formel II kan erholdes ved omsetning av en forbindelse med formel III

med en forbindelse med formel IV under dannelse av en forbindelse med formel V

hvori R-^ og R'2 har de foran angitte betydninger,

R er laverealkyl og Rg halogen, mesyloksy eller tosyloksy.

Denne reaksjon kan gjennomføres i nærvær av en lavere alkanol og et alkalimetallalkoksyd, fortrinnsvis metanol og natriummetoksyd. Skjønt temperatur og trykk ikke er kritisk, utføres reaksjonen' i alminnelighet ved atmosfærisk trykk og ved temperaturer mellom 15 og 60°C, fortrinnsvis ved 25°C.

v

Forbindelsen med formel V behandles så med et alkalimetallalkoksyd, fortrinnsvis natriummetoksyd, i nærvær av et aromatisk hydrokarbon, fortrinnsvis benzen, under dannelse av en forbindelse med formel VI

hvori R-^og R'2 har foran angitte betydninger.

Skjønt témperatur og trykk ikke er kritiske, utføres denne reaksjon generelt ved atmosfæretrykk og temperaturer ved 15

til 60°C, fortrinnsvis ved 25°C.

Forbindelsen med formel VI overføres så i et oksim med formel II etter omvandlingen av ketoner til oksimer på i og for seg kjent måte. Fortrinnsvis behandles ketonet VI med et hydroksylamin-hydrohalogenid, fortrinnsvis hydroksylaminhydroklorid, i en nitrogenholdig base. Enhver konvensjonell nitrogenholdig base, fortrinnsvis et amin, kan anvendes. Egnete aminer er primære aminer, som laverealkylaminer, særlig metylamin, etylamin eller anilin; sekundære aminer som di-laverealkylaminer, særlig dimetylamin eller dietylamin; eller pyrrol; og tertiære aminer, som tri-laverealkylaminer, særlig trimetylamin og trietylamin; eller pyridin eller pikolin. Temperatur og trykk er ikke kritisk. Reaksjonen, gjennomføres gjerne ved temperaturer mellom romtemperatur og tilbakeløp, fortrinnsvis ved ca. 22°C og atmosfærisk trykk i et inert organisk løsningsmiddel, som et alifatisk eller aromatisk hydrokarbon, f.eks. N-heksan eller benzen. Fortrinnsvis utføres reaksjonen i et overskudd av nitrogenholdig base som tjener som løsningsmiddel.

Som tidligere nevnt er tiofenderivatene med formel I og deres farmasøytisk anvendlige salter hypolipemisk virksomme midler, dvs. de nedsetter blodlipidspeilet hos pattedyr. Denne egen-skapen ble demonstrert på normale, Charles River hunrotter med vekt 150 til 180 g. Dyrene ble først f6ret noen dager med en maisolje-glukoseblanding, derpå fikk de forsøksforbindelsene oralt eller parenteral i dimetylsulfoksyd.

Sammenligning av blodtriglycerid- , fettsyre- og cholestero1 - speilet til rottene som hadde fått forsøksforbindelsene, viste en signifikant reduksjon av de tilsvarende verdier hos ubehand-lete dyr. Tilsvarende resultater ble erholdt med rotte-hepatocyter.

Fettsyre og cholesterolsyntese i isolerte hepatocyter

Charles River hunnrotter lot man faste 48 timer, hvorpå de ble firet 7 til 14 dager fra 8 til 11 om formiddagen med en diét som inneholdt 1% maisolje og 70% glukose. De isolerte rottehepatocyter ble erholdt ved in situ-perfusjon av leveren. Hepatocytene ble inkubert 60 minutter ved 37°C. Hver prøve inneholdt et total-volum på 2,1 ml, bestående av 1 ml isolerte rottehepatocyter

(10 til 20 mg tørre celler), 1 ml krebs-Henseleit bikarbonat-puffer pH 7,4, 16,5 mM glukose, 1 juM L-alanin (1 /tCi) , 1 mCi <3>HjO og 2 mM inhibitor i vann eller dimetylsulfoksyd ved pH 7,4.

Alle eksperimenter ble gjéntatt 2 ganger og utført med 3 prø-

ver hver gang. Mediet som inneholdt cellene ble blandet med 0,4 ml 62,5% sitronsyre og inkubert 45 minutter. Det utviklete CO2 ble oppfanget i 0,3 ml av en blanding av etanolamin/2-metoksy-etanol (1:2). Ved slutten av forsøket ble i denne løs-

14

ningen CO2 innholdet bestemt ved hjelp av en scintillator-teller. Cellemediet ble forsåpet, surgjort (bare for bestemmelse av lipogenese-hastigheten) og ekstrahert med heksan. På dette trinn ble lipidene enten talt (for bestemmelse av lipogenese-hastigheten) eller felt med digitonin, vasket og opptelt (for bestemmelse av ch ol esterogenese-hastighet). Omvandlingen av 3 14

H20 og [ C]alanin i fettsyrer eller steroler ble bestemt i en væskescintillasjons-teller. Resultatene er angitt i tabell I som nmol H20 og alanin som ble omvandlet i fettsyrer eller chole-sterol og nmol alanin, som ble oksydert til C02, pr. mg tørre celler pr. 60 minutter.

Fettsyre- og cholesterolsyntese a vivo

Rotter fikk faste 48 timer og ble så foret 5 til 15 dager med en diét som inneholdt 1% maisolje og 70% glukose. På forsøksdagen ble forsøksforbindelsen gitt 30 til 60 minutter før den 3-timers foringsperioden ved oral intubasjon eller 60 minutter etter 3-timers foringsperioden ved intraperitoreal injeksjon. 30 minutter deretter fikk dyrene en injeksjon av 1 mCi <3>H20, 12,3 mg alanin (5 uCi) og 30,6 mg a-keto-glutarsyre i 0,25 ml koksaltløsning i halevenen. 30 minutter senere ble dyrene dekaptert, leveren ble raskt skåret ut, forsåpet og surgjort (bare for bestemmelse av lipogenese-hastighet) og ekstrahert med heksan. Lipidene ble enten talt (for bestemmelsen av lipogenese-hastighet) eller ut-felt med digitonin, vasket og talt (for bestemmelse av choleste-rogenese). Omvandlingen av H20 og alanin i fettsyrer eller stéro-ler ble foretatt i en væske-scintillasjonsteller. Resultatene er gjengitt i tabellene II til V.

Som det fremgår av den etterfølgende f orsøksrapport, er de foreliggende forbindelser bedre enn sine stillingsisomere f.eks. de forbindelser som er beskrevet i britisk patent 1.278.084 som hypolipemiske midler. Det har således vist seg at forbindelsen med formelen I, A og B,

A 4-amino-5-etyl-3-tiofenkarboksylsyremetylester-hydroklorid

og

B 4-amino-5-metyl-3-tiofenkarboksylsyremetylester-hydroklorid,allerede bevirker en betraktelig hemning av fettsyresyntesen ved en dose på 10 pM, mens deres stillingsisomere C og D som faller under formel IV i det britiske patent, og er

C 3-amino-5-etyl-2-tiofenkarboksylsyremetylester-hydroklorid og

D 3-amino-5-metyl-2-tiofenkarboksylsyremetylester-hydroklorid,

er praktisk talt inaktive i denne dosering.

SAMMENLIGNENDE FORSØKSRAPPORT

Metodikk

Metodikken for utførelsen av sammenligningseksperimentet

er beskrevet i Sullivan, A.C., Triscari, J. and Hamilton, J.G., Lipids, vol. 12, s. 1-9 (1977)

Ifølge denne fremgangsmåte ble virkningen av ovennevnte forbindelser registrert i sammenligning med en kontroll på fett-syresyntese i isolerte rotteleverceller. Reduksjonen i fettsyresyntesen ble bestemt ved å bruke tritiert vann ( 3H_0) og

14

karbon 14 ([ C] alanin). En forbindelse som viser statistisk signifikant reduksjon av fettsyre syntese sammenlignet med kontroll ved lave konsentrasjoner er anvendelig som et triglyceridsenkende middel. Triglycerid er et spesifikt blod-lipid.

0

Forbindelsene A, B, C og D ble undersøkt i en konsentrasjon på 10 juM. Forbindelsen A var også forut undersøkt i konsentrasjoner på 0,5 - 10 uM. Resultatene er angitt i tabell I.

I tabell I indikerer en positiv verdi og en reduksjon i fettsyresyntesen sammenlignet med kontrollen og en negativ verdi angir en økning (negativ reduksjon) av den variable sammenlignet med kontroll. En statistisk signifikant reduksjon fra kontrollen er angitt med en stjerne.

Resultater:

Resultatene av de ovennevnte eksperimenter var som følger:

<a>^ Data er uttrykt som %reduksjon fra kontroll. Hver verdi er et gjennomsnitt på minst tredobbelte målinger. En positiv verdi angir en reduksjon sammenlignet med kontrollen og en negativ verdi angir en økning fra kontrollen, b) Hver flaske inneholdt 8-10 mg tørre celler, og konsentra-sjonen av hver f orsøksf orbindelse i 25 (al dimetylsulf oksyd.

f jf- p< 0 , 01; statistisk signifikant reduksjon fra kontroll. fff p<0,001; statistisk signifikant reduksjon fra kontroll.

Forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk anvendelige salter kan gies parenteralt og oralt. For den parenterale administrering kan anvendes løsninger og suspensjoner av forbindelsene i dimetylsulfoksyd, vann eller gummi arabicum. Særlig egnet er sterile vandige løsninger av tilsvarende vannløselige salter.

Den for senkning av blodlipidspeilet nødvendige dosering avhenger av typen og graden av symptomene. Ved den orale administrering trenges større mengder av det virksomme stoffet enn ved parenteral administrering. I allminnelighet er doseringer på ca. 0,1 til 1,2 mg virkestoff pr. kroppsvekt aktuelle for å nå en signifikant nedsettelse av blodlipidspeilet.

De følgende eksempler anskueliggjør oppfinnelsen. Alle temperaturer er angitt i Celsius-grader.

EKSEMPEL 1

I en løsning av 100 g 4-karbometoksy-3-keto-2-propyltetrahydro-tiofen-oksim i 1 liter vannfri eter ble ved 0° i 1 time innført gassformet hydrogenklorid. Reaksjonskaret ble avstengt med et tørkerør og det røres over natten ved romtemperatur. Løsnings-midlet ble dampet av inntil produktet krystalliserte. Det hvite faststoff ble filtrert fra og vasket med eter. Man erholdt 60 g 3-amino-4-karbometoksy-2-n-propyltiofen-hydroklorid med smeltepunkt 178-180°C. Omkrystallisasjon fra metanol/eter ga et produkt med smeltepunkt 180-181°C.

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

a) En løsning av 116,55 g 3-merkaptopropionsyre-metylester i 220 ml tørr metanol ble tilsatt 52,46 g natriummetoksyd ved -20°C. Etter 20 minutter ble en løsning på 203 g 2-bromvaleriansyre-etylester i 150 g tørr metanol tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet under omrøring over natten til romtemperatur. Metanolen ble dampet fra og resten fordelt mellom eter og vann. Den organiske fase ble vasket med 10% bikarbonatløs-ning med vann, tørket over magnesiumsulfat og dampet inn. Man fikk 130 g 4-tia-5-karbometoksyoktansyremetylester som fargeløs olje. b) Til en suspensjon av 54,0 g natriummetoksyd i 500 ml vannfri benzen ble ved 25°C dråpevis tilsatt 130 g 4-tia-5-karbo-metoksyoktansyremetylester. Blandingen ble rørt over natten og helt i isvann. Den vandige fase ble ekstrahert med benzen/eter (1:1) og deretter ansyret ved tilsetning av 6 N HC1 til pH 1. Produktet som skilte seg delvis ut fra den vandige løsning ble tatt opp i metylenklorid. Den vandige fase'ble etterekstrahert med metylenklorid. De forenete organiske faser ble tørket og dampet inn og ga 94 g rent 4-karbometoksy-3-keto-2-propyl-tetra-hydrotiofen som fargeløs olje. c) En løsning av 94,0 g 4-karbometoksy-3-keto-2-propyl-tetra-hydrotiofen i 250 ml tørr pyridin ble ved 25°C tilsatt 40,0 g

hydroksylamin-hydroklorid. Reaksjonsblandingen ble rørt over

natten ved romtemperatur, løsningsmidlet dampet av og resten fordelt mellom 1 N saltsyre og metylenklorid. De organiske faser ble tørket over natriumsulfat og dampet inn og ga 100 g rent 4-karbometoksy-3-keto-2-propyl-tetrahydrotiofen-oksim som fargeløs olje.

EKSEMPEL 2

En løsning på 41,4 g 4-karbometoksy-3-keto-2-metyltetrahydro-tiofen-oksim i 600 ml vannfri eter ble mettet med hydrogenklorid ved 0° og deretter rørt over natten ved 25°C. Det utskilte faststoff ble samlet, vasket med eter og tørket. Ettercmkrystallisa-sjon og opparbeidelse av moderlutene ble ialt 37,4 g 3-amino-4-karbometoksy-2-metyltiofen-hydroklorid erholdt med smeltepunkt 191-192°C.

På lignende måte ble 49,12 g 4-karbometoksy-2-isopropyl-3-keto-tetrahydrotiofen-oksim overført i 18,49 g 3-amino-4-karbometoksy-2-isopropyltiofen-hydroklorid med smeltepunkt 185°C (spalt-ning) .

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

a) En løsning av 66,29 g 3-merkaptopropionsyre-metylester i 50 ml vannfri metanol ble ved 0° tilsatt 120 ml av en 25% na-triummetoksydløsning i metanol. Løsningen ble dråpevis tilsatt en løsning av 100 g 2-brompropionsyre-etylester i 100 ml vannfri metanol. Reaksjonsblandingen lot man oppvarme til 25°C over natten. Løsningsmidlet ble dampet av og resten fordelt mellom eter og 10% natriumbikarbonatløsning. Den vandige fase ble etterekstrahert med eter. De forenete organiske ekstrakter ble tørket over magnesiumsulfat og dampet inn og ga 121,40 g 2-metyl-3-tia-adipinsyre-l-etyl-6-metylester som lysegul olje.

På lignende måte ble 61,4 g 3-merkaptopropionsyremetylester om-satt med 106,8 g 2-bromvaleriansyre-etylester til 120,91 g 2-isopropyl-3-tia-adipinsyre-l-etyl-6-metylester. b) En løsning på 121,4 g 2-metyl-3-tia-adipinsyre-l-etyl-6-metylester i 90 ml tørr benzen ble tilsatt dråpevis til en suspensjon av 30 g vannfritt natriummetoksyd i 200 ml tørr benzen Reaksjonsblandingen ble oppvarmet over natten til romtemperatur, og deretter fordelt mellom vann og eter. Den vandige fase ble etterekstrahert med benzen. Den vandige fase ble derpå ansyret ved tilsetning av 6 N HC1 til pH 1 og ekstrahert tre ganger med metylenklorid. Metylenkloridekstraktene ble tørket over natriumsulfat og dampet inn og ga 79,17 g rent 4-karbometoksy-3-keto-2- metyltetrahydrotiofen som fargeløs olje.

På lignende måte ble 120,91 g 2-isopropyl-3-tia-adipinsyre-l-etyl-6-metylester omvandlet til 91 g 4-karbometoksy-2-isopropyl-3- keto-tetrahydrotiofen. c) En løsning av 37,2'6 g 4-karbometoksy-3-keto-2-metyl-tetra-hydrotiofen i 100 ml vannfri pyridin ble tilsatt 18,0 g hydroksylamin-hydroklorid. Blandingen ble rørt 24 timer ved 25°C, deretter dampet inn og fordelt mellom 1 N saltsyre og metylenklorid. Den vandige fase ble ekstrahert to ganger med metylenklorid, de forenete organiske ekstrakter tørket og dampet inn og ga 40,1 g rent 4-karbometoksy-3-keto-2-metyltetrahydrotiofen-oksim som fargeløs olje.

PÅ lignende måte ble 52,8 g 4-karbometoksy-2-isopropyl-3-keto-tetrahydrotiofen omvandlet til 49,0 g 4-karbometoksy-2-iso-propyl-3-keto-tetrahydrotiofen-oksim.

EKSEMPEL 3

En løsning av 2,07 g 3-amino-4-karbometoksy-2-metyl-tiofen-hydroklorid i 35 ml metanol ble behandlet med 23 ml 1 N natron-lut. Blandingen ble oppvarmet en halv time til tilbakeløpskjø-ling, kjølt og helt i koksaltløsning. pH for løsningen ble innstilt på 5 og løsningen ble ekstrahert syv ganger med metylenklorid/metanol (4:1). De organiske ekstrakter ble tørket og dimpet inn og ga 1,23 g rent 3-amino-4-karboksy-2-metyltiofen med smeltepunkt 162-164°C. Et analysepreparat ble omkrystallisert fra etylacetat/pentan, smeltepunkt 163-164°C.

På lignende måte ble 5 g 3-amino-4-karbometoksy-2-isopropyl-tiofen-hydroklorid omvandlet til 3,3 g 3-amino-4-karboksy-2-isopropyltiofen med smeltepunkt 117-118°C og 1,41 g 3-amino-4-karbometoksy-2-propyltiofenhydroklorid til 0,625 g 3-amino-4-karboksy-2-propyltiofen med smeltepunkt 144-145°c<->

EKSEMPEL 4

I en løsning av 80,0 g 4-karbometoksy-3-keto-2-fenyl-tetra-hydrotiofen-oksim i 600 ml vannfri eter ble ved 0° og i løpet av 1 time innført gassformig hydrogenklorid. Suspensjonen ble tilsatt 300 ml metanol og rørt over natt ved 25°C. Reaksjons-produktet ble filtrert fra og vasket med eter. Man erholdt 70,0 g 4-amino-5-fenyltiofen-3-karboksylsyre-metylester-hydroklorid som lysegult faststoff med smeltepunkt 181-182°C. Denne forbindelse kan omkrystalliseres fra metanol.

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

a) En løsning av 104,95 g 3-merkaptopropionsyre-metylester i 200 ml metanol ble tilsatt 207,5 g av en 25% natriummetoksyd-løsning i metanol ved 0°. Den erholdte homogene løsning ble dråpevis og under argon tilsatt en løsning av 200 g a-brom-fe-nyleddiksyre-metylester i 200 ml metanol. Reaksjonsblandingen ble rørt over natten ved 25°C, løsningsmidlet dampet av og resten fordelt mellom vann og metylenklorid. Man fikk 234 g 2-fenyl-3-tia-adipinsyre-dimetylester som fargeløs olje. b) En løsning av 234 g 2-fenyl-3-tia-adipinsyre-dimetylester i 300 ml tørr benzen ble tilsatt dråpevis ved 25°C til 54,05 g natriummetoksyd. Reaksjonsblandingen ble rørt over natten og helt i vann. Faststoffet ble filtrert fra og filtratet ekstrahert 2 ganger med dietyleter. Faststoffet ble tilsatt til den vandige fase, som deretter ble innstilt på pH 1 ved tilsetning av 6 N HC1. Blandingen ble ekstrahert tre ganger med metylenklorid, de organiske ekstrakter ble tørket over natriumsulfat og dampet inn og ga 145,24 g 4-karbometoksy-3-keto-2-fenyl-tetra-hydrotiofen som gul olje. c) En løsning av 82,24 g 4-karbometoksy-3-keto-2-fenyl-tetra-hydrotiofen i 120 ml vannfritt pyridin ble tilsatt 28,85 g hydroksylamin-hydroklorid. Løsningen ble rørt 2 dager ved 25°C, løsningsmidlet dampet av under redusert trykk og resten fordelt mellom 1 N saltsyre og metylenklorid. Den vandige fase ble etterekstrahert med metylenklorid. De organiske ekstrakter ble tørket over natriumsulfat og dampet inn og ga 90,0 g 4-karbometoksy-3-keto-2-fenyltetrahydrotiofen-oksim som fargeløs olje.

EKSEMPEL 5

En løsning av 10,0 g 4-amino-5-fenyltiofen-3-karboksylsyre-metylester-hydroklorid i 80 ml metanol ble tilsatt 82 ml 1 N natron-lut. Blandingen ble oppvarmet 30 minutter til tilbakeløpskjøling, kjølt til romtemperatur og innstilt på pH 5. Det utskilte produkt ble filtrert fra og tørket og ga 8,2 g rent 4-amino-5-fenyltiofen-karboksyl syre, smeltepunkt 201-202OC (etylacetat/pen-tan) .

EKSEMPEL 6

Fremstilling av 4-amino-5-etyl-3-tiofenkarbdcsylsyre-metylester-hydroklorid .

En løsning av 125 g metyl-3-merkapto-propionat i 75 ml tørr metanol ble dråpevis tilsatt 249 ml 25% natriummetoksyd-holdig metanol ved 0°. Ved 0° ble blandingen tilsatt 200 g etyl-2-brom-buty-rat i 75 ml tørr metanol. Blandingen røres over natten ved 25°, konsentreres deretter og fordeles mellom vann og metylenklorid. Den organiske fase tørket og konsentreres, hvorved man får 229 g diester som fargeløs olje.

En suspensjon av 63,5 g natriummetoksyd i 300 ml tørr benzen tilsettes ved 25° dråpevis 229 g av den erholdte diester i 200 ml tørr benzen. Blandingen røres over natten ved romtemperatur helles derpå i 800 ml vann og benzensjiktet ekstraheres med 200 ml vann. De vandige faser forenes, ansyres forsiktig med 6 N

HCl og ekstraheres tre ganger med metylenklorid/metanol. De organiske ekstrakter tørkes og inndampes, hvorved man får 149,7

g rent keton som fargeløs olje.

En løsning av 276,1 g av dette keton i 500 ml vannfri pyridin tilsettes porsjonsvis 121,6 g hydroksylamin-hydroklorid. Blandingen får henstå 20 timer ved 25°, konsentreres derpå og fordeles mellom metylenklorid og 3N HC1. Den vandige fase vaskes to ganger med metylenklorid/metanol 5/1. De organiske faser tørkes og dampes inn, hvorved man får 253 g rent oksim som gul-lig olje.

I en løsning av 253 g av det erholdte oksim i 2 liter vannfri eter innføres ved 2 5° og i løpet av 1 time gassformig hydrogenklorid. Blandingen podes med 0,5 g ekte produkt og røres over natten ved 25°. De rå produkt filtreres, vaskes med vannfri eter og omkrystalliseres fra metanol-eter, hvorved man erholder 173 g rent aminotiofen-hydroklorid med smeltepunkt 161°.

EKSEMPEL 7

En prøve av 10,0 g 4-amino-5-etyl-3-tiofencarboksylsyre metylester hydroklorid i 100 ml metanol ble behandlet med 105'ml IN natrium hydroksyd og oppvarmet under tilbakeløp i 1 time. Den resulterende blanding ble avkjølt og fordelt mellom vann (pH 4,5) og metylenKlorid/metanol (4:1). Den vandige fase ble videre ekstrahert med metylenklorid/metanol (4:1) fem ytterli<q>ere ganger. De organiske ekstrakter ble slått sammen, tørket over natriumsulfat og inndaimoet og gav 6,4 g 4-amino-5-etyl-3-tiofenkarboksylsyre. Produktet ble omkrystallisert fra etylacetat/pentan og gav en ren prøve, smp. 132-133°C.

Claims (3)

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av farmakolog-isk virksomme forbindelser med formel hvor R^ er lavere alkyl eller fenyl; R2 er hydrogen, hydroksy, lavere alkoksy eller amino; R^ og R^ lavere alkyl eller hydrogen, og salter derav, karakterisert ved at man behandler en forbindelse med formel hvor R'2 er lavere alkoksy og R^ har ovennevnte betydning, med en syre og i den således erholdte forbindelse med formel Ia hvor R'2 og R^ har ovennevnte betydning, om ønsket overfører den lavere karbalkoksygruppe i en karboksy-, for-myl- eller karbamoylgruppe og/eller om ønsket lavere alkyl-erer aminogruppen, og om ønsket overfører en forbindelse med formel I i et salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av 4-amino-5-etyl-3-tiofenkarboksylsyre, eller et salt eller metylesteren derav, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av 3-amino-4-karbometoksy-2-n-propyltiof en-hydroklorid, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.