NO148210B - Langrennsskibinding og tilhoerende stoevel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en langrennsskibinding og en ski-støvel som beskrevet i kravenes innledning.

Kjente langrennsbindinger består avgripekonstruksjo-ner hvor flere stifter rager opp og griper inn i hull i støvel-sålen. Denne holdes av en fjærende bøyle som kan være utført på forskjellige måter. Det finnes også forskjellige sneppert-låser for slike bindinger. DE 2 610 041 viser en for en lang-rennsbinding på skien festet bøyle i hvilken det kan innføres en forlengelse av skistøvelens såle som fastholdes av en gjen-nomgående stift. Stiften kan være en del av en skrue som griper inn i en gjenge på en på bøylen påsatt sylinder, og som kan dreies ved hjelp av et med riller forsynt hode. Stiften kan imidlertid også strekke seg på tvers og horisontalt gjennom forlengelsen og utformes og festes da som en sikkerhetsnål. Denne festemåte for forlengelsen i bindingen er tidkrevende og det kreves mange enkeltdeler. Dersom disse mistes, vil innretningen ikke fungere. Ved alle disse kjente bindinger som består av flere deler kan f.eks. bøylen eller festestiftene slites på opplagringsstedene. Innføring i og utføring fra disse bindinger er tidkrevende og skjer ikke alltid uten vanske-lighet. Da støvelsålens underside som oftest er profilert for å øke glidesikkerheten under gang, består videre den ulempe at denne profilering ved hårdt sålemateriale raskt an-griper skioverflaten og gjør denne ru. Derved kan is og sne sette seg fast under løping, hvilket er til besvær.

Vanlige langrennsskistøvler har såle av kunststoff.

Det reises stadig krav om en vridningsfast såle. En vridnings- ■ fast støvelsåle for langrenn kan ikke frembringes så lenge støvelen fremstilles med plan såle. En sådan såle må jo nød-vendigvis også være bøyefast. En for bøyefast såle av kjent form fører imidlertid raskere til utmatting av foten.

Inngående studier har vist at selv om støvelen er trangt tilskåret, er skiens føring i tverretningen i hælområdet ikke optimal til tross for nøyaktig anbringelse i bindingen, fordi tverrgående forskyvninger av det fremre parti av foten og overlæret på støvelsålen er mulig. Forskyvninger inntil 10 mm har vært fastslått. Dette gir upresis skiføring og usikkerhet i kurver.

Et første mål med oppfinnelsen er å forbedre den innledningsvis nevnte langrennsskibinding sammen med den tilhør-ende skistøvel, slik at enkeltdelenes antall reduseres til et minimum og at leddede, løse deler som kan slites unngås. Videre kan de nevnte ulemper i forbindelse med kjente langrennsbindinger elimineres ved hjelp av oppfinnelsen. Sluttelig skal innstigning i og utstigning fra bindingen skje uten å måtte benytte hendene.

Et annet mål med oppfinnelsen er å redusere stivheten av såleforlengelsen ved dennes tilkoblingssted og virksomt motvirke dreining av forlengelsen ved de største belastninger.

På den annen side skal den innledningsvis nevnte langrenns-støvel forbedres, således at det oppnås sideveis føring og at den i hælområdet anordnede, V-formede utsparing forblir virk-som også når støvelsålen er slitt.

De foran nevnte mål oppnås ifølge oppfinnelsen ved de i kravenes karakteristikker definerte trekk. Herved oppnås at bøyekreftene ikke overføres til forlengelsen ved hevning av hælen idet forlengelsens kant og støvelsålens bøyekant er fjernet fra hverandre.

Videre oppnås to forskjellige dreiepunkter, nemlig dreiepunktet for sålen ved bøylens bakre ende og dreiepunktet for forlengelsen ved det av innsnittet utformede sted.

Da det i forlengelsen kan være innstøpt sløyfe- eller båndformede stålfjærinnlegg for å tilveiebringe et tynt tilkoblingssted, blir forlengelsene ved frastøtende belastning redusert til et minimum.

Grunnrissformen av bindingsforlengelsen kan også for-andres. Innhakningen kan ikke bare skje oppad, men også til siden eller nedad, hhv. gjennom en åpning i forlengelsen.

Oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser utførelser av innretningen ifølge oppfinnelsen, og hvor figur 1 og 2 er gjennomskårne sideriss av lang-rennsskibindingen, figur 3 og 4 er gjennomskårne sideriss av ytterligere varianter, figur 5 viser i forstørret målestokk forskjellige detaljvarianter av den innførte såleforlengelse, figur 6 viser støvelsåleundersiden med bindingsforlengelser og på siden anordnet glidesikringsprofilering, figur 7 viser et vertikalt snitt av en langrennsskibinding ifølge oppfinnelsen, figur 8-12 er skjematiske grunnriss av utførelsesvarianter av støvelsålens forlengelse, figur 13 viser skjematisk et vertikalt snitt av en utførelsesvariant av støvelsålens forlengelse.

På figur 1 og 2 er støvelsålen tilspisset foran til skiens bredde eller smalere, og griper med den tilspissede forlengelse 2 under en bøyle 3 som er tilordnet en bindings fremre gripeinnretning 3' som kan være fastskrudd eller fast-spent til skiens sidevanger 2" ved hjelp av fliker 3'" . Forlengelsen 2 kan i tillegg være utformet på en slik måte at den 1 uspent tilstand som vist med stiplede linjer, er bøyd høyere oppad. Dette betyr at et press alltid overføres til bøylen 3 ved feste av støvelen i den fremre gripeinnretning 3', slik at et fast grep eller anordning av bindingen er sikret. Forlengelsen 2 av støvelsålen 1 er ihvertfall bøyd så høyt opp at den med en krok 4 går i inngrep med bøylens 3 forside.

Underkanten av støvelsålens 1 forlengelse 2 begynner

å stige i en avstand a fra bøylens 3 bakkant 5. Derved er det sikret en parallell føring av forlengelsen 2 i bøyleåpnin-gen. Ved at forlengelsens 2 fiktive dreieakse b likeledes er forskjøvet i forhold til bøylens 3 bakkant 5, er det mulig å anordne den inngripende overkant 6 av forlengelsen 2 lutende bakover.

Dreieaksen eller bøyeaksen c av støvelsålen 1 ligger under langrenn i avstand bak bøylen 3, således at det ved hevning av hælen ikke kan skje en bøyning av forlengelsen 2 innen-for bøylen 3. Den fremre ende av støvelsålens 1 forlengelse 2 kan, sett i grunnriss, være avrundet eller forsynt med kanter, og dessuten være innestengt bak en oppadragende beskyttelseskant S av bøylen 3. Denne beskyttelseskant S hindrer at det trenger inn sne under støvelsålens 1 forlengelse 2 som forhindrer eller vanskeliggjør frigjøring av bindingen. Beskyttelseskanten S trekkes hensiktsmessig opp til forlengelsens 2 overside og forhindrer derved også utilsiktet utløsning av bindingen. Utløsning av bindingen skjer ved å trykke med skista-ven på forlengelsens 2 fremre ende. For feste er der utformet en fordypning 7.

Gripeinnretningen 3' kan monteres på skien ved påskrju-ing ovenfra eller ved hjelp av de på begge sider anordnede fliker 3'" og påskruing i tverretningen eller klebing. Side-festet har den fordel at skiens bøyefasthet ikke reduseres på grunn av skruehullene. Det kan også anvendes en kombinasjon av klebing og påskruing. De på begge sider anordnede fliker 3'" kan i tillegg ha en i skiens sidevanger inngripende profilering 3"" .

Som vist på figur 2 kan gripeinnretningen 3' ha et konisk føringsstykke 8 som letter innføringen av forlengelsen 2. Dessuten blir skiens føring sideveis forbedret. Som vist med stiplede linjer på figur 2, kan også bøylens 3 sideflater løpe sammen konisk fremover for å forbedre festet av såleforlengelsen 2 i bøylen 3.

Figur 3 viser bindingen uten det på figur 2 viste,

bak bøylen 3 anordnede koniske såleføringsstykke 8.

På figur 4 er ytterligere partier fjernet fra bindingen. For å unngå ansamling av sne og is mellom støvelsåletup-pen og skioverflaten kan det her være festet en kile 9 på skien, fremstilt av et elastisk skumstoff med lukkede celler, eller et tilsvarende materiale, hhv. også en dreibar eller forskyvbar kile 10.

Figur 5 viser omtrent i målestokk 2:1 hvorledes bøy-len 3 og forlengelsen 2 kan være utformet for å øke styrken av det innbyrdes grep av de to deler til et optimum. Således kan bøylens 3 underside 11 forløpe delvis på skrå i forhold til skiens overflate. Denne avskråing kan også være utført over bøylens fulle bredde som vist med stiplede linjer ved 11'.

Det kan også være anordnet skråflater 12 på bøylens nedre flate, i form av kammer over en del av åpningsbredden. Den til disse kammer tilsvarende høyde må utspares på undersiden av den opp-høyde forlengelse.

Undersiden av den opphøyde såleforlengelse 2 kan, av-hengig av sålematerialets fasthet og elastisitet, enten for-løpe på skrå oppover eller, som vist med stiplede linjer, ha en avsats 12' og et mot den fremre kant avtagende tverrsnitt. Derved kan kraften ved innføring av såleforlengelsen og dennes oppførsel ved bøyning reguleres. I uspent tilstand har såleforlengelsen en høyere bøyningslinje som vist stiplet med

med kortere streker.

Denne overhøyning må være så stor at det under hensyn-tagen til de uunngåelige toleranser alltid hersker et trykk av forlengelsen 2 mot bøylens 3 underside, selv ved'meget høyt hevet hæl. En profilering 13 (fig. 6) kan begynne umiddelbart bak bøylens 3 bakre ende på undersiden av støvelsålen, hvilken og kan strekke seg til skiens sidevanger. I skioverflatens område er sålen glatt.

Glidesikringsprofileringen 13 er spesielt fordelaktig for den på figur 3 og 4 viste utførelse av bindingen.

Ifølge figur 7 er den på skien 14 anordnede langrenns-binding utformet som et hus, som på oversiden har en åpning og et steg eller bøyle 16. Støvelen 19 holdes fast til skien veu at steget 16 holder den i huset innskjøvne forlengelse 17 av sålen 18, slik at forlengelsen 17 griper bak bøylen 16 ved dennes bakoverhellende fremre side 20, med en likeledes hell-ende kant 21.

Forlengelsen 17 har på undersiden et innsnitt 22 som forløper på skrå nedenfra og oppad, og som er så bredt hhv. ved sin øvre ende 23 har et så tynt materialtverrsnitt at dreieaksen for det på figur 7 viste venstre forlengelsesparti 24 befinner seg på dette sted. Sålens 18 dreieakse 25 befinner seg derimot på det på figur 7 viste høyre forlengelsesparti 26, bak bøylen 16.

For å motvirke strekking av forlengelsen 17 ved trekk-belastning i pilens 27 retning, kan det i kunststoffmaterialet være innarbeidet et stålfjærinnlegg 28 som strekker seg tilnærmet over hele forlengelsens lengde. I stedet for stålfjærinn-legget kan det også benyttes innlegg av annen type og form, f.eks. gitterveving. For den ønskede reduksjon av strekkingen kunne det også omkring forlengelsen være støpt et hårdere materiale med mindre elastisitet, som f.eks. kan ha en veggtykkelse på ca. 1 mm. Bøylens 16 kant 20 og forlengelsens kant 21 kan være krummet bueformet utad (ikke vist). Derved oppnås at de på to sider anordnede kanter av forlengelsen 17 under nedtryk-king av forlengelsen ved hjelp av tuppen av en skistav, sikkert bøyes så langt bort at de ikke lenger hekter seg fast i steget 16 og forlengelsen lettere kan trekkes ut. Samtidig oppnås at innhektningsområdet blir vesentlig gunstigere belastet under utøvelse av styrekrefter. Belastningen konsentrerer seg da ikke lenger om forlengelsens 17 hjørner, men om et bredere område av forlengelsen.

Videre kan bunnplaten 29 ha i lengderetningen pekende steg 30 som er omgrepet av langstrakte utsparinger 31 på for-lengelsespartiets 26 underside og gir ytterligere meget verdi-fulle føringsflater. Det kan være anordnet et steg nøyaktig i skiens akse eller også flere, helst akseparallelle steg.

Som vist på figur 7 kan det også være anordnet tverrgående steg 32 som imidlertid vanligvis ikke strekker seg gjen-nomgående over hele bredden. Slike tverrgående steg som griper inn i et spor 33, kan oppta en stor del av de horisontale frastøtningskrefter og avlaste krokforlengelsen 17. De kan være dimensjonert således at de ikke er til besvær ved inn- og utføring.

Ved hjelp av sporutsparingen 33 på sålens underside oppnås samtidig et gunstig sålebøyningssted som letter løpin-gen. Vanligvis bør disse steg og sporet i sålen ikke strekke seg til kanten, for at den horisontale stivhet ikke skal reduseres. Av de samme grunner kan det overfor sporet 3 3 være anordnet tilsvarende fordypninger på sålens overside. Tverrste-get 3 2 griper derfor inn i et spor 33 som er bredere enn steget 32. Dette er fordelaktig fordi de opptredende strekkspen-ninger og materialforlengelser kan fordeles over en større bredde.

Støvelsålen er vist stiplet med hevet hæl, for å an-tyde at sålen og bindingen på forhånd er fremstilt i denne innbyrdes vinkel for å redusere de opptredende materialforlengelser i retning opp/ned.

Å anordne steget 30 nøyaktig i midten har den fordel at sålens og gripeinnretningens svinnprosent i tverretningen ved støpning, og også varmeforlengelsen etc, praktisk talt kan neglisjeres. Derved oppnås alltid optimal styring.

Figur 8 viser grunnrissformen av en innlagt fjær 34.

I denne utførelse er de på siden anordnede, mest mulig parallelle styreflater 35, 36 viktige. Såleforlengelsen blir, som nevnt ovenfor, strukket på grunn av frastøtningskraften. Med sterkt koniske bindingssideflater oppstår derved klaringer i tverretningen som fører til usikkerhet i føringen av skiene. Dersom det imidlertid er anordnet parallelle føringsflater 35, 36 som er lengre enn materialforlengelsen under belastning av såleforlengelsen, blir sideklaringen derved ikke større og styringen av skien beholdes.

Den på figur 7 viste bindingsforlengelse 17 er på inn-hektningsstedet bøyningsbelastet. Denne forlengelse kan vari-eres som vist på figur 9, slik at innhektningsflåtene 37, 38 er anordnet på siden, mens den vertikale innhektningsbevegelse imidlertid bibeholdes. Ved denne form unngås bøyebelastningen av såleforlengelsen. De med piler 29, 40 antydede, mot skul-derflåtene angripende krefter virker mot hverandre.

På samme måte virker også den på figur 10 viste ut-førelse, hvor et fremspring av bøylen griper inn i et hull 41 med egnet form.

Sluttelig er det tenkelig, som vist på figur 11, å foreta forankringen sideveis og å oppnå fikseringen av såleforlengelsen ved hjelp av en horisontal bøyning, hvormed forank-ringskrokene ifølge figur 11 kan gripe utad eller ifølge figur" 12 mot midten. For å kunne bevege delene 42, 43 hhv. 44, 45 mot hverandre er det i forlengelsen 46 hhv. 47 utformet en vertikalt forløpende, tilnærmet V-formet utskjæring 48 hhv. 49.

Figur 13 viser at den krokformede forlengelse 50 også kan hektes inn på undersiden, og at åpning kan skje ved heving eller bøying over en vippekant 51. De med innhektningsorgan forsynte såleforlengelser må ikke nødvendigvis være fremstilt av samme materiale som støvelsålen, men kan f.eks. være fremstilt av metall og utformet slik at de senere kan festes til andre støvelsåler.

Claims (18)

1.. Langrenns-skibinding med til skien faststående forankringsdel (3) for feste, hhv. anlegg av en tilsvarende utformet såleforlengelse som rager frem fra en skistøvels spiss, er elastisk deformerbar og har minst en holdeflate som vender mot støvelens spiss, idet såleforlengelsen kan skyves inn i forankringsdelen som har minst to føringsflater anordnet i sideret-ning, hvilken såleforlengelse er fast forankret i sin fullstendig innskjøvne stilling i forankringsdelen, idet såleforlengelsens holdeflater(r) griper bak en tilsvarende anleggsflate i forankringsdelen, karakterisert ved at såleforlengelsen (2) kan låses elastisk og at anleggsflåtene (100, 101, 102) er festet til deler hhv. avsnitt av den for-trinnsvis i ett stykke utformede forankringsdel (3) og rager inn i bevegelsesbanen for den elastisk fjærende såleforlengelse ved dennes innskyvning i forankringsdelen (3) hvor forankringsdelens åpne tverrsnitt i det minste delvis er betydelig større enn tverrsnittet av den fullstendig innskjøvne såleforlengelse og bøyer hele såleforlengelsen, idet det av de formstabile deler av forankringsdelen (3) bestemte åpne tverrsnitt av forankringsdelen i anleggsflåtenes (100, 101, 102) område langs minst en parallell til tverrsnittsflatens hovedakse forløpende linje ved fullstendig innskjøvet såleforlengelse, er minst så mye større enn såleforlengelsens (2) tverrsnitt i denne linje som den i denne linje liggende størrelse av holdeflaten(e).

2. Skibinding ifølge krav 1, karakterisert ved at forankringsdelen (3) er festet til skien med nedad-ragende plater (3 og 3"') som igjen er festet til skiens side-kanter (3" ) .

3. Skibinding ifølge krav 1-2, karakterisert ved at forankringsdelens (3) anleggsflate (100) er utformet oppad bakoverlutende i forhold til bevegelsesretningen.

4. Skibinding ifølge krav 1-3, karakterisert ved at forankringsdelen (3) foran har en fra bunnplaten oppad ragende beskyttelseskant (S) hvis form omtrent til-svarer forlengelsens form og at et krokstykke (4) på såleforlengelsen (2) dekker spalten mellom forankringsdelen (3) og beskyttelseskanten (S) (figur 1).

5. Skibinding ifølge krav 1, karakterisert ved at det foran forankringsdelen (3), på skiens overside, er festet en kile (9) av et elastisk skummateriale som utfyller rommet mellom såleforlengelsen (2) og skien (figur 4).

6. Skibinding ifølge krav 1, karakterisert ved at forankringsdelen (3) på sin bunnplate har, helt eller delvis over sin åpningsbredde, oppad ragende, skråstilte fremspring (12) og at såleforlengelsens (2) underside er ut-spart tilsvarende fremspringenes (12) høyde (figur 5).

7. Skistøvel med en i forlengelse av støvelsålen og i forhold til denne bøyelig utformet forlengelse og en på den bakre såleunderside utformet støtteinnretning, for feste i en tilsvarende utformet skibinding, karakterisert ved at i det minste en del av forlengelsen er elastisk deformerbar og har minst én skulder (6) som i det vesentlige forløper på tvers av skiens lengdeakse for anlegg mot en forankringsdels (3) anleggsflate (100, 101, 102) på bindingen når forlengelsen i innskjøvet stilling i skibindingen er nedbøyet i forhold til sin frie stilling.

8. Skistøvel ifølge krav 7, karakterisert ved at forlengelsens skulder (6) danner en stump vinkel med skiens plan.

9. Skistøvel ifølge krav 7-8, karakterisert ved at forlengelsens (2) underside forløper oppover og fremover, i en avstand (a) fra forankringsdelens (3) bakre kant (5), og at forlengelsens (2) oppad ragende skulder (6) befinner seg omtrent dobbelt så høyt som forankringsdelen (3) når stø-velen ikke er festet til bindingene.

10. Skistøvel ifølge krav 11-13, karakterisert ved at forlengelsens (2) skulder er utformet bakoverlutende i forhold til bevegelsesretningen, idet skulderen (6) kan ligge an mot forankringsdelens tilsvarende anleggsflate.

11. Skistøvel ifølge krav 7-10, karakterisert ved at forlengelsens (2) dreieakse (b) befinner seg i avstand fra forankringsdelens (3) bakkant (5).

12. Skistøvel ifølge krav 7-11, karakterisert ved at forlengelsen har et krokstykke (4) som utfyller rommet mellom forankringsdelen (3) og en beskyttelseskant (S) i en tilsvarende utformet skibinding.

13. Skistøvel ifølge krav 7-12, karakterisert ved at forlengelsen (2) på sin underside har en avsats (12') og et fra denne til forkanten redusert tverrsnitt.

14. Skistøvel ifølge krav 7-12, karakterisert ved at forlengelsen (17) på sin underside er oppdelt av et på skrå nedenfra og oppad forløpende innsnitt (22) og fortrinns-vis over hele sin lengde har et fjærstålinnlegg.

15. Skistøvel ifølge krav 7, karakterisert ved at forlengelsen (17) på siden har innbyrdes parallelt forløpende styreflater (35, 36) som ligger an mot tilsvarende parallelle flater av forankringsdelen.

16. Skistøvel ifølge krav 7, karakterisert ved at forlengelsen (17) på sin underside har i skiens lengderetning forløpende utsparinger (31) som kan ligge an mot tilsvarende steg (30) i skibindingens forankringsdel (16).

17. Skistøvel ifølge krav 7, karakterisert ved at forlengelsen har på siden anordnede innhektings-kanter (37, 38) som, etter utført vertikal innhektingsbevegelse, griper om tilsvarende stegdeler.

18. Skistøvel ifølge krav 7, karakterisert ved at forlengelsen ved hjelp av et fremre vertikalt for-løpende V-formet innsnitt (49) har to innbyrdes elastisk beve-gelige ender, og at de mot hverandre vendende vegger av disse ender har utsparinger som omfatter forankringsfremspring av den fremre gripeinnretning i befestigelsesstillingen.