NO842780L - Skibindig, spesielt for turloeping - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skibinding, spesielt for langrennsløping.

Som kjent begunstiges en skiløpers fraspark under langrenn-skiløping med en relativ dreiebevegelse mellom skistøvelen og skien.

Det er også kjent at skibinding for et slik formål generelt omfatter et øre som er festet direkte på skilegemet og konstruert for å ta imot en festeanordning på tåenden av ski-støvelen for å gi løsbart feste mellom øredg støvel, og derved i forbindelse mellom skien og skiløperens fot.

Slike tidligere kjente bindinger innbefatter generelt støvelfesteelementer montert på elastiske blader, som innbefatter forskyvning av støvelens festepunkt til skien, og derved uheldig påvirke direkte kontroll av sistnevnte, og fører til en bøyningsgrad som påføres støvelsålen, hvilken

■ ikke lenger kan formes med avstivningsribber for å sikre motstand mot vridningspåvirkning.

Slike ulemper overvinnes delvis ved å anvende ører med gripeplater og som er festet til støvelsålen, men slike gripeplateører løser ikke problemet avstanden av støvel-punktet for dreieforbindelsen til skien, og konstruksjon av dem krever bruk av kostbare materialer for at festeelemen-tene mellom såle og øre skal være tilstrekkelig sterke og pål i telige.

Videre kan tidligere kjente bindingskonstruksjoner fast-klemmes under bruk p.g.a. at snø og vann kommer inn mellom konstruksjonsdelene og vanskeliggjør feste og løsning av skien fra støvelen.

Vanlige skibindinger omfatter normalt en enten permanent eller avtagbar festet elastisk pute som er tilstrekkelig stiv til å gi skiløperen kontroll over skien, men medfører en fortsatt anstrengelse av skiløperens i hans/hennes fra-

spark.

Vanlige skibindinger i handelen mangler generelt selvsmør-ende deler og krever følgelig regelmessig ettersyn, hvilket kan påvirke korrekt funksjon av bindingene når den ikke ut-føres regelmessig.

Følgelig er formålet for foreliggende oppfinnelse å unngå slike tidligere kjente problemer ved å tilveiebringe en skibinding, spesielt for langrennskiløping, som kan redu-sere en skiløpers anstrengelser betraktelig, mens han/hun beholder fullstendig kontroll av skiene under utøvelsen av skiskri ttet.

Herunder er det en oppgave for oppfinnelsen å tilveiebringe en skibinding som inneholder en elastisk pute egnet for å trekke skien til sin normale stilling, dvs. til en konstant

parallell stilling med skiløperens støvel.

Det er et videre mål for oppfinnelsen å tilveiebringe en skibinding som har egnet form til å forhindre inntrengning av snø eller vann på innsiden.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en skibinding som kan virke korrekt til alle tider i kraft av sine selvsmørende, antifrost og isbrytningsegenskaper.

Disse hensikter samt andre hensikter oppnås ved en skibinding, spesielt for langrennskiløping,karakterisert vedat den omfatter et øre glidbart forbundet, mot trekket av en elastisk anordning, med et festeelement til skien, hvilket festeelement har i det vesentlige ortogonale sider på sitt monteringsplan og en anordning for føring av øret i sin glidebevegelse parallelt med monteringsplanet.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå klarere av den følgende beskrivelse av en foretrukket, men ikke eksklusiv, utførelsesform derav, som må leses i for-.bindelse med de vedlagte illustrerende tegninger, hvor:

Figur 1 er en perspektivtegning av skibindingen ifølge oppfinnelsen tatt fra hverandre; figur 2 viser skibindingen ifølge oppfinnelsen sett oven- fra ; figur 3 viser skibindingen ifølge oppfinnelsen sett fra siden; figur 4 viser en modifisert utførelsesform av den elastiske blokk ifølge oppfinnelsen sett perspekt!visk; figur 5 og 6 viser i perspektiv tatt fra hverandre bunn- delen av skibindingen som fester til et skilegeme ifølge oppfinnelsen; • figur 7 er et tverrsnitt som skjematisk viser skibindingen ifølge oppfinnelsen festet til en skistøvel;

■ figur 8 viser skibindingen ifølge oppfinnelsen under fri-gjøring av skistøvelen;

figur 9 viser tatt fra hverandre en annen utførelsesform av

skibindingen ifølge oppfinnelsen; og

figur 10 - 13 viser en ytterligere utførelsesform avSDorene for samvirke med metallinnsatser med kvad-rangulær form.

På tegningene er en skibinding ifølge oppfinnelsen generelt angitt med henvisningstallet 1, og omfatter hovedsakelig et festeelement 2 som skal monteres på skilegemet, ikke vist på tegningen, hvilket har et øre 3 glidbart forbundet med dette, mot trekket av et elastisk element 5 som inneholder to gummibånd 4.

Festeelementet 2 har på hver av sine sider 6, hvilke hovedsakelig er ortogonale i forhold til monteringsplanet 7 derav, et føringselement 60 for føring av ørets glide-

bevegelse parallelt med monteringsplanet.

Nærmere bestemt omfatter føringselementet en vingeutvidelse 8 som med fordel samvirker med minst ett føringselement 9 som inneholder en stift 10 sittende ortogonalt på sidene 6 og ved sine endeområder i to spalter 12 dannet gjennom sidene 6 av festeelementet 2 og to huller 13, begge laget gjennom øret 3.

Gummibåndene 4, spesielt, holdes i en hengslet stilling inne i skibindingen av stiften 10 og av en stav 14 plassert parallelt med avstanden fra stiften 10 og samgriper inn i to huller 15 formet på sidene 6.

Sidene 6 er begge forsynt med spor 16 tilstøtende vingen 8 og formet for å motta endene av en metallinnsats 17 pålite-•lig, hvilket stikker lateralt frem fra tåenden av sålen til en støvel 18. Sporene 16 kan også ha andre former enn den runde, f.eks. som vist i figur 10 - 13, hvor hovedsakelig • kvadrangulære former er illustrert, hvilke ved samvirke med en metallinnsats montert på støveltuppen og med komplemen-tær form, vil forhindre relativ bevegelse mellom binding og støvel og bare tjene til å gjøre sistnevnte stiv med skien, og fordele en bøyningsgrad under skiløperens skritt til selve støvelsålen.

Øret 3 har et par armer 19 som peker i samme retning og henholdsvis strekker seg tilstøtende sidene 6 for glidende bevegelse langs disse, hvilke armer omfatter hver en overflatedel 20 ved enden som vender mot øret, med fordel utformet ved å samvirke innkneppet med en respektive ett av sporene 16 for å avgrense et grioesete 22 for enden av metallinnsatsen 17.

Hver vingeforlengelse 8 er formet på den side som vender mot øret med en skråkant 23 som avgrenser, sammen med den skrånende flate 24 av hver arm 19, et innføringsområde som begunstiger innføringen av metallinnsatsen 17 i setet 22, takket være at innsatsen gir en glidevirkning mellom feste elementet 2 og øret 3 mot trekket av de to gummibånd 4.

Således muliggjør vingeforlengelsene 8 en glidebevegelse langs sidene 6 av de to armer 19, mens de holdes festet og samvirker med føringselementet 9 for å hindre dem i å bevege seg, sammen med øret i sin helhet, oppover i forhold til festeelementet 2.

Sidene i kombinasjon med monteringsflaten 2 avgrenser et sete 25 laget for å romme en liten elastisk blokk 50, fortrinnsvis laget av gummi, som løsbart griper inn i setet 25 og lett kan erstattes med andre elastiske blokker fra et område med fordelaktige forskjellige elastiske karakteri-stikker avhengig av skiens vekt, og derved trekke den til parallell stilling med støvelen ved slutten av hvert skritt hos skiløperen, og gjøre det mulig for sistnevnte å løpe

• med mindre anstrengelse.

Blokken 50 griper staven 14 og danner et elastisk reak-sjonselement mellom støvelsålens tupp og en vegg 26 festet til overflaten 7, og eliminerer alt spill mellom støvel og binding. Dette kan f.eks. medfølges av at man mellom to sider av denne blokken, som gir et langstrakt spor derimellom, en justeringsskrue, hvilken, avhengig av sin inn-trengningsgrad i sporet, gjør det mulig å bevege de to sider og vekk fra hverandre slik at alt spill tas opp som kan ha oppstått mellom støveltupp og binding, selv etter langvarin bruk av blokken. Videre muliggjør blokken under skiløperens skritt at metallinnsatsen holdes i setet 22 og frembringer en kraft som får øret til å gli i forhold til festeelementet og forhindrer dannelse av is derimellom, og samtidig muliggjør selvsmøring av hele bindingen, og denne bevegelse gjør det videre mulig at de to vinger 8 kaster ut fra armene 19 all snø under skiløping, og derved til enhver tid sikrer optimale arbeidsforhold for bindingen når støvelen dreies rundt sin hengselakse. På setet 25 kan det være anordnet en blokk 70 med avkappet pyramideform, som ved å gripe inn i et spesielt anordnet sete i støveltuppen vil samvirke med sidevingene for å holde støvelen ført.

Øret 3 har en overflatedel 27 vekk fra armene 19, med fordel utformet med en spiss, og nøyaktig formet med sine to sideflater svakt skrånende og konvergerende mot en spiss, og som med sistnevnte avgrenser en nedad hellende toppflate som får snøen til å gli av øret under skiløping. Videre vil øret under sin frem- og tilbakebevegelse i forhold til festeelementet 2 som er styrt med skilegemet, bryte og derfor fjerne all isdannelse som kan ha bygget seg opp på bindingsfronet under skiløping.

Øret 3 har på hver side minst en forsenkning 28, som, om nødvendig, letter manuell forskyvning av øret i forhold til festeelementet.

Øret 3 er på toppen forsynt med en liten dekkplate 29 med en fordypning 30 som er formet for å ta imot tuppen 39 av en skistav,.ikke vist på tegningen, for at skiløperen skal slippe å bøye seg fremover når bindingen løsnes, ved å på-føre det nødvendige trykk for å skyve øret.

På platen 29 er det formet en forsenket overflate 33 med pillignende form for å føre spissen 32 og skistaven inn i fordypningen 30 og visuelt angi retningen i hvilken øret beveges i forhold til festeelementet.

En videre utførelsesform av dekkplaten 29 utelater fordypningen 30 derifra, i hvilken spissen 32 av skistaven griper, slik at bindingen nå frigjøres ved å påføre, enten manuelt eller gjennom spissen av enhver liten pinne, et trykk på platen 29, som ved å nedtrykkes vil få øret 3 til å gli i forhold til festeelementet 2.

En annen utførelsesform ville sørge for at bindingen fri-gjøres ved hjelp av en stift hengslet eksentrisk på øret, som ved rotasjon beveger øret i forhold til festeelementet 2 og løser støvelen fra bindingen.

Festeelementet er ved bunnen nær skilegemet utstyrt med en plate 34 som i kombinasjon med selve festeelementet utgjør et hinder for at snø og vann trenger inn i bindingen.

Lukningsolaten 34 strekker seg langs skilegemet og har på midten to store, langstrakte ribber 35 som løsbart griper inn i to tilsvarende spor i støvelsålen for å sikre skiens retningsstabilitet uten behov for ytterligere anordninger på bindingene.

Lukningsplaten 34 er videre formet for å tjene som en mal, idet den har en balanselinje 60 for å lette boring av huller i skilegemet for feste av monteringsskruer for festeelementet 2. I en videre utførelsesform kan skibindingen være utformet som vist i figur 9 og omfatter et øre 113 som har glidbar forbindelse mot eller med trekket av en elastisk anordning, spesielt en fjær 122 med et festeelement 111 .

Sidene 110a og 110b er begge utformet med respektive spor 109a og 109b, og i det vesentlige ortogonalt på monterings-• planet 112 og parallelt med hverandre for å utgjøre et sete 113 som rommer støvelblokken på tvers av hvilken en stift med frie ender føres.

Fra øret 113 strekker det seg et par armer 115a og 115b som peker i samme retning og ligger nær den tilsvarende side av festeelementet som begge er utstyrt på den side som vender mot sporene med et festesete 116 med hensiktsmessig form for smekk-feste med de frie ender av stiften når sistnevnte griper i sporene.

Også et føringsmiddel for å la øret beveges hovedsakelig parallelt med monteringsplanet foreligger.

Føringsmidlene omfatter fortrinnsvis første og andre stif-ter, angitt med henholdsvis 118 og 119, som holdes ortogonalt på sidene, hvilke henholdsvis griper i spalter 120 og 121, forutsatt førstnevnte på armene 115a og 115b og sistnevnte på smekk-legemet.

Spiralfjæren 122 befinner seg mellom festeelementet og øret for å holde setene 116 i stilling ved samvirke med sporene, slik at smekk-festet av de frie ender av stiften mulig-<g>jøres.

Fjæren 122 er satt inn i et hulrom 123, hvori griper et skrujusteringselement 124 for å innstille fjærspenningen, idet fjæren virker mot stiften 119 for å justere frigjør-ingskraften for bindingen.

Sidene har på sine bakre ender, dvs. endene nærmest støv-elen, forstørrede partier som avgrenser tilsvarende før-ingsskaft 125a og 125b, som virker lateralt på støvelblok-ken og samvirker for å forhindre støvelen i å stikke ut i forhold til skien.

Toppen av skaftene 125a og 125b har på siden vekk fra monteringsplanet og ved hvert spor en skråning 126 som i samvirke med en lignende skråning 127 ved enden av hver arm

■ bevirker - etter at de frie ender av stiften festes på her - løsning av armene fra sporene, og således gir smekk-virkende feste av stiften.

Med fordel inneholder setet en elastisk pute 128, fortrinnsvis laget av gummi, som løsbart griper fatt i setet for lett å kunne erstattes med andre lignende puter med lignende elastiske egenskaper avhengig av skiløperens vekt og ferdighet, samt virkningen som kan ventes av bindingene.

Puten 128 kan ha seteområder for føringsanordninger i form av en utboring 129 gjennom seg.

Puten plasseres direkte for å danne et elastisk reaksjons-element mellom en fremre vegg av blokken og et tverrstykke eller bro 132 festet på overflaten 112 for å motvirke be-vegelser av puten når sistnevnte klemmes sammen av blokken ved at støvelen dreier seg rundt aksen av den deri innsatte stift.

Tverrstykket er perforert for å lette justering av elemen-tet 124, og det skal videre bemerkes at den smekk-virkning legemet har på enden som vender vekk fra skien, et trykkområde 135 forsynt med en anordning som frembringer grepet på det smekk-virkende element, såsom tversgående spor, rif-lete overflater og lignende, og formet på en mellomliggende del derav er en fordypning 136 konstruert for å ta imot skistavens spiss, ikke vist, for å spare skiløperen for å bøye seg og pålegge det nødvendige trykk for å skyve det smekk-virkende element..

Virkningen av anordningen ifølge o<p>pfinnelsen kan forstås fra den foregående beskrivelse og illustrering, spesielt under henvisning til figurene 7 og 8 kan man se at ved å plassere de frie ender av stiften 17 i sporene 16 og pålegge et svakt trykk, dannes, takket være anordningen av . skråflaten 23 og den skrå flate 24, en kraftkomponent som går hovedsakelig parallelt med monteringsplanet, hvilket får øret til å bevege seg i forhold til festeelementet og

.setter de elastiske bånd 4 under strekk.

På de frie ender av stiften som beveger seg i festesetet 22, vil trekket som påføres av de elastiske bånd 4 føre øret tilbake til sin opprinnelige stilling og derved låse stiften i den posisjon som nås, mens den holdes i dreiet eller festet inngrep med bindingen.

Under skiløpskrittet dannes en tosidig holdeform som holder støvelen i bindingen, hvilken skyldes både formen av stø-■ veltuppen og de frie ender av stiften som er innstøpt deri, hvilken gir feste av støvelen i de to store, langstrakte ribber anordnet på lukningsplaten som vil opptre på meget nøyaktig måte og derved finner frembringelse av spenninger

rettet av de to hælføringer mot støvelopphengningspunktet sted, hvilket setter skiløperen i sitt løpskritt i stand til å oppnå de beste resultater med minimal anstrengelse.

En videre fordel ved bindingen ifølge oppfinnelsen er at ved å plassere lukningsplaten under bindingen, kan all inn trengning av vann eller snø inn i bindingen forhindres, hvilket gir god virkningsgrad og forhindrer ellers sannsyn-lige fastklemminger som skyldes dannelse av is mellom inn-byrdes bevegelige deler.

Oppfinnelsen slik den er beskrevet kan gjøres til gjenstand for mange modifiseringer og forandringer uten at man kommer utenom oppfinnelsesidéen. F.eks. kan de to elastiske bånd 4 forbindes direkte med én del av den elastiske blokk, som

vist i figur 4, slik at f.eks. holderstaven 14 elimineres.

Videre kan alle detaljer erstattes med teknisk ekvivalente elementer.

Claims (20)

1. Skibinding, spesielt for langrennskilø <p> ing, karakterisert ved at den omfatter: et festeelement (2) med i det vesentlige ortogonale sider (6) til sitt monteringsplan på skien, et øre (3) glidbart forbundet mot trekket og ved virkning av en elastisk anordning 85) med festeelementet (2), og en føringsanordning (60) anordnet på festeelementet (2) for å muliggjøre glidning av øret (3) parallelt med monteringsplanet.

2. Skibinding ifølge krav 1, karakterisert ved at fø ringsanordningen (60) omfatter minst én vingeforlengelse (8) som glidbart samvirker med hver av et par armer (19) som går i samme retning fra øret (3) og respektive tilstøtende sidene (6), hvilken minst ene vingeut- strekning samvirker med minst ett føringselement (9) plassert mellom festeelementet (2) og øret (3) for å hindre det • i å bevege seg vekk fra monteringsplanet.

3. Skibinding ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at den på hver av sidene (6) omfatter en fordypning (16) nær den minst ene vingeforlengelse (8).

4. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at hver av armene (19) på sin side som vender mot øret (3) har en overflatedel konstruert for smekk-kobling til den minst ene fordypning (16) og avgrenser et samvirkesete for en metallinnsats (17) stiv med stø vel (18) tuppen.

5. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at den minst ene vingeforlengelse (8) har en skråning (23) på den side som vender mot øret (3) og avgrenser, i samvirke med en tilsvarende skråflate (24) på øret (3), et innføringsområde for innfør-ing av metallinnsatsen (17) i den minst ene fordypning.

6. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at sidene (6) med monteringsplanet (2) avgrenser et sete (25) som rommer en elastisk blokk (50).

7. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved at den elastiske blokk (50) er konstruert for å virke sammen i kontakt med et såleparti av støvelen inneholdende metallinnsatsen (17) for å frembringe en glidekraft på øret (3) langs festeelementet (2) .

8. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-7, karakterisert ved at øret (3) har en spisset overflatedel (27) fjernt fra disse armer (19). ■

9. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-8, karakterisert ved at øret (3) på hver side har minst en forsenkning (28) for manuell forskyvning i forhold til festeelementet (2).

10. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-9, karakterisert ved at den elastiske anordning (5) omfatter minst et elastomert element.

11. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-10, karakterisert ved at festeelementet (2) omfatter en lukningsplate (34) på det partiet som ligger nær skien og strekker seg langs denne.

12. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-11, karakterisert ved at lukningsplaten (34) på et midtparti derav dannes med minst en stor langsgående ribbe (35) konstruert for løsbart å samvirke med minst ett tilsvarende spor i støvelsålen, hvilken plate i nærheten av monteringshullene deri har minst en linje for korrekt plas-sering av bindingen på skien.

13. Skibinding.ifølge ett eller flere av kravene 1-12, karakterisert ved atsetetanordneti midtpartiet derav har minst en blokk som samvirker med vingeforlengelsene for føring av støvelen.

14. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-13, karakterisert ved at det minst ene elas-tomere element er stivt forbundet med den elastiske blokk.

15. Skibinding ifølge ett eller flere av kravene 1-14, karakterisert ved at øret (3) har en dekningsplate (29) formet med en fordypning (30) med pillignende form til festet for spissen (32) av en skistav.

16. Skibinding ifølge krav 1, karakterisert ved at sidene (110a, 110b) og monteringsplanet (112) • utgjør et festeelement (111) for feste av øret (113) til skien, og at sporene (109a, 109b) samvirker med en smekk-anordning (116) eller legeme glidende forbundet med festeelementet (111) og samvirkende med føringsanordningen (118, 119) anordnet mellom smekk-anordningen (116) og festeelementet (111) .

17. Skibinding ifølge krav 16, karakterisert ved at sidene (110a, 110b) er forsynt i sine bakre endeområder med forstørrede partier som' utgjør føringsskaft (125a, 125b), som virker lateralt på støvelblokken.

18. Skibinding ifølge krav 16, karakterisert ved at det på endepartiene av øret (113) er anordnet armer (115a, 115b) som vender mot sporene (109a, 119b), skråflater (127) som får smekk-anordningen til å løsne armene (115a, 115b) fra sporene (109a, 109b) når spissen presses på her.

19. Skibinding ifølge krav 16, karakterisert ved at smekk-anordningen eller legemet er utstyrt med et trykkområde (135) med en skrånende overflate i forhold til festeoverf1 aten (111) og vender mot sporene.

20. Skibinding ifølge krav 19, karakterisert ved at det i trykkområdet (135) er anordnet spor, rif-lede overflater og lignende.