NO173807B - Binding for langrennsski - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en integrert binding for langrennsski. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en integrert binding som er bestemt for fastgjøring av langrennsstøv-ler til langrennsski og som muliggjør styring av støvlene i lengderetning og sideretning samt fastlåsing til skiene i nødvendig grad når støvlene løftes opp fra skiene.

Det er kjent bindinger som omfatter koordinerte systemer bestående av en spesiell utforming av sålen og/eller helen av langrennsstøvlen som samvirker med en egnet forankringsplate som er innmontert på eller i en langrennsski.

Særlig er det kjent systemer hvor det i sålene på lang-rennsstøvler er anordnet et eller flere, langsgående og stort sett parallelle spor som samvirker med motsvarende ribber på forankringsplatene.

Disse kjente systemer har fremkommet side om side med utviklingen av langrennsteknikken og er blitt etablert sammen med moderne langrenns-skiføring.

Av langrennsteknikker av stadig økende interesse for skientusiaster og idrettsutøvere, kan nevnes såkalt "skøyte-tak" eller "skøyting" på grunn av de fordeler som dette gir. Skøyting består i vekselvis bevegelse på en ski i løpsret-ningen, mens frasparket gjøres med den annen ski som divergerer i en gitt vinkel, med vinkelspissen forrest, i forhold til løpsretningen og derved må tilbakelegge en gitt avstand mot utsiden av skiløypen.

Dette steget har samme betegnelse som dé steg som hovedsakelig gjennomføres med fraspark i skøyteløp, da bevegelsene er de samme i begge tilfeller.

Skøytingen krever imidlertid at skien styres i lengderetningen samtidig som at støvelen er tilfredsstillende fastgjort til skien, slik at den skrårettede frasparkskraften kan overføres fullstendig til skien og derved øke stabiliteten og farten.

CH-patentskrift 619.147 beskriver en utførelsesform som imidlertid hverken er egnet for fullstendig og riktig kraft-overføring eller for tilfredsstillende styring av skien.

US-patentskrift 3.907.319 og 4.235.452 samt DE-patentskrift 2.626.3 09 beskriver en binding som, anvendt alene, er utilfredsstillende for sidestyring av skien, og hovedsakelig har interesser utelukkende for vekselsteget.

US-patentskrift 4.082.312 beskriver en binding som vil muliggjøre sidestyring av skien, men bare når støvelhelen hviler på selve skien og bare under forutsetning av at sne ikke har trengt inn mellom støvelen og skien.

DE-patentskrift 2.937.347 og FR-patentskrift 2.443.853 beskriver en binding som vil gi tilfredsstillende sidestyring av skien, men hvor det vil oppstå vanskeligheter dersom sne trenger inn mellom støvelen og skien slik at støvelen ikke kan forankres fullstendig til ribbene som er anordnet på skien.

IT 83360 A/86 beskriver en anordning for forankring av sålen på langrennsski og omfattende spor som samvirker med motsvarende ribber på støvelsålen og på en plate som er innmontert i eller utgjør en del av en langrennsski, hvor sporene divergerer mot støvelhelen og hvor sporvinkelspissen er beliggende i en sone mellom gelenkforankringen i den fremre del av støvelen og skiløperens tær.

Denne utførelsesform vil bare gi tilfredsstillende sidestyring av skiene når støvelen hviler på skien, men ikke når støvelen løftes for å gjennomføre frasparket, fordi føringene fortsatt er fastgjort til skien slik at støvelen bare styres gjennom et forbindelsespunkt, slik at det alltid er risiko for at sne vil trenge inn mellom støvelsålen og skien.

IT 83374 A/86 beskriver en fremre tupp for langrenns-støvler, hvor sålen er utformet som ønsket og hvor det i den fremre, nedre del av støvelen er anordnet et hulrom som opptar et langstrakt, utskiftbart element som er montert for svingebevegelse om en svingtapp som er plassert i hulrommet og ihvertfall under skiløperens tær. Denne utførelsesform har medført en forbedring i bruken av langrennsski, fordi bindingen er elastisk og kan absorbere og avgi trykkreftene og samtidig sikre en tilfredsstillende sideforankring mellom tåhetten og støvelen.

Videre skal vises til fransk patent nr. 2537010, EP pat.søkn. nr. 25021, samt DE Off.Schrift Nr. 3606645, som likeledes viser bindingsløsninger av den art som foreliggende oppfinnelse angår.

Samtlige av de ovennevnte utførelsesformer er imidlertid utilfredsstillende av flere grunner.

De krever således innmontering på skioversiden av opphøy-de elementer som skal samvirke med spor i støvelsålene. For-uten at de medfører monterings- og vedlikeholdsutgifter, kan disse elementer også i høy grad vanskeliggjøre løsgjøringen av sålen fra føringene hvis det under skiløperens skøytefraspark utvikles store sidekrefter, og elementene blir unyttige når støvelen løftes fra skien fordi disse føringer som kjent er festet til skien. Ifølge ovennevnte IT 83374 A/86 må side-styringen dessuten suppleres med andre midler, fordi den foreslåtte utførelsesform i realiteten ikke er egnet for lengre tids bruk med skøyting. Videre vil inntrengende sne vanskeliggjøre inngrepsopprettelsen og den riktige anvendelse.

Kjente forslag er dessuten forbundet med generelle og spesielle problemer i tilknytning til tyngde, dimensjoner og totalomfang og til de begrensede muligheter for montering, vedlikehold og utskifting av bindingene og tilpassingen av disse til det valgte steg.

Det finnes derfor, i dagens langrennssituasjon, ulike systemer av støvler og motsvarende bindinger av spesiell art som vil gi en best mulig kombinasjon av idrettsytelse og utstyrs-effektivitet, med derav følgende forbedring av total-prestasj onen.

Ved innføringen av skøytingen har imidlertid idretten teknikkmessig distansert utstyrets yteevne.

I forsøk på å anpasse utstyret til de nye krav er det gjennomført forbedringer eller modifiseringer, men resultatene har i det store og hele ikke stått i forhold til de idrettsli-ge fornyelser.

På markedet er det derfor behov for et produkt som er basert på nye kriteria, for å kunne imøtekomme de nye krav på tilfredsstillende måte.

Den største vanskelighet som må overvinnes, består i å kunne styre støvelen under hver fase av løpebevegelsen, særlig når foten er løftet fra skien.

Ved samtlige eksisterende bindinger blir støvelen fastgjort til bindingen gjennom et forbindelsespunkt beliggende ved tåen, og støvelen styres ved hjelp av noen ribber som er fastgjort til skien og som innføres i motsvarende spor i støvelsålen.

Disse ribber gir tilfredsstillende styring bare når støvelen presses mot skien under glidebevegelsen, men når støvelen løftes under frasparket eller under skøytingen, utvikles store sidekrefter som kan resultere i at sålen skil-les fra føringen med derav følgende vrikking av foten og store påkjenninger på bindingen og støvelen slik at sistnevnte strekkes og/eller påføres brudd.

Utviklingen av materialene har dessuten medført en ten-dens til å fremstille lettere ski som derfor blir meget svake-re, fremfor alt der hvor bindingen er fastgjort til skien.

Det vil være kjent at alle bindinger festes til skien med tre skruer med skruehuller av standardstørrelse.

Hvis bindingene ønskes utskiftet, må skruene fjernes og atter innskrues, hvorved skien svekkes grunnet utvidelsen av skruehullene i sonen for den maksimale påkjenning.

Det er derfor nødvendig å anvende spesia11im, for at bindingen atter skal kunne fastgjøres til skien på tilfredsstillende måte.

Det er videre en kjensgjerning at spesialbindingene bare kan anvendes med tilhørende spesialsåler, og dette medfører det problem at det ikke kan veksles mellom eksisterende systemer. Det er følgelig behov for en binding som på grunn av sine spesielt små dimensjoner vil gjøre det mulig å anpasse sålen og de ulike systemer til hverandre.

En annen faktor som ikke kan neglisjeres, er totalom-fanget. De eksisterende bindinger strekker seg i større eller mindre grad ut fra støveltåen og iblant også ut fra skien i sideretning, og dette kan medføre funksjonsvanskeligheter fordi alle mekanismer utsettes for innvirkning av sne og is.

Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd ved frembringelse av en binding av utførelsesform som definert i det etterfølgende hovedkrav og med varianter som angitt i underkravene.

De tidligere omtalte mangler vil ifølge oppfinnelsen avhjelpes ved at bindingen blir svingbart anordnet på oversiden av langrennsskien ved hjelp av en støtteplate som strekker seg foran og under støvelsålen.

Støtteplaten som er beliggende hovedsakelig under støvel-sålen og som opptas i et hulrom i sålen, kan fastgjøres til skien eller fjernes, eksempelvis ved løsgjøring av en egnet spennanordning.

Støtteplaten er forsynt med to vertikale ører som er plassert under støvelen og langs denne og som tjener for sidestyring og avstøtting.

På ørene er det montert et lager og en svingtapp, stort sett parallelt med skiens overside og vinkelrett mot skiens lengdeakse.

Svingtappens posisjon i lengderetningen i forhold til støvelens forparti bestemmes ut fra den plassering som er gunstigst for skøytingen eller for vekselsteget eller for mellomverdier mellom disse to steg-ytterformer.

En koblingsdel er montert for dreiebevegelse om svingtappen. Denne svingbare, stort sett L-formede koblingsdel strekker seg foran støvelen i vertikalretning og under støve-len i horisontalretning og kan opptas i en forsenkning i sålen.

Den svingbare koblingsdelen innbefatter en fremre seksjon foran svingtappen for understøtting av støvelens forparti. Denne fremre seksjon rager oppad over skiens overside, og danner en støtteflate for støvelsålen.

En integrerende hovedlåsetapp i den fremre del av støvel-sålen kan fastklemmes mellom den fremre koblingsdelseksjon og en blokk som er dreibart forbundet med nevnte seksjon og hvis bevegelse motvirkes elastisk.

Det er anordnet en elastisk fjærinnretning som samvirker med yttersiden av skien eller yttersiden av støtteplaten og i hvertfall med den fremre støtteseksjon, for elastisk motvirkning av koblingsdelens svingebevegelse.

Den fremre støtteseksjon er det fremre endeparti av den svingbare koblingsdels fremre seksjon.

Minst én bakre seksjon som utgjør en del av den svingbare koblingsdel og er svingbart forbundet med den fremre seksjon, er anordnet i en tilbaketrukket stilling i forhold til svingtappen .

Denne bakre seksjon motvirkes elastisk i sin svingebevegelse i forhold til den fremre seksjon.

I den bakre seksjon er det anordnet en skråsliss som ender i en anleggsflate for en andre låsetapp.

Denne andre låsetapp er parallell med hovedlåsetappen og fast forankret til sålen og strekker seg fortrinnsvis gjennom forsenkningen i sålens underside.

Hovedlåsetappen og den andre låsetapp kan være forbundet med hverandre gjennom en koblingsdel som er forsenket i støvelsålen.

Slissen skråner på slik måte at dens avstand til skioversiden avtar med økende avstand fra svingtappen.

Andre, fremre elementer kan også være fastgjort til den overnevnte, fremre seksjon.

Når sålen påfører koblingsdelen en dreiebevegelse om svingtappen, vil den fremre seksjon dreies om sin egen svingtapp og tvinge den andre låsetapp mot hovedlåsetappen, med derav følgende, forbedret forankring av støvelen til bindingen.

Det henvises til de medfølgende tegninger som viser et ikke-begrensende eksempel og hvori: Fig. 1 viser et sideriss av en binding ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et sideriss, med støvel og såle i lengdesnitt, av bindingen ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et lengdesnitt av bindingen ifølge fig. 1. Fig. 4 viser et snitt, langs linjen A-A i fig. 3, av bindingen ifølge fig. 1. Fig. 5 viser et lengdesnitt som illustrerer den innleden-de løftebevegelse av støvelen i tilknytning til bindingen ifølge fig. 1. Fig. 6 viser et lengdesnitt som illustrerer løftingen av støvelen i samvirkning med bindingen ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 viser diagram som illustrerer oppfinnelsens idé.

En binding 10 er fastgjort til en langrennsski 34 ovenpå skiens øvre bæreflate 35. Bindingen 10 omfatter en bæreplate 11 med sideører 3 6 som strekker seg under skistøvelen og som fortrinnsvis opptas i en forsenkning 19 i støvelsålen.

I den fremre ende av ørene 3 6 er det opplagret en svingtapp 12 som er forbundet med en svingbar koblingsdel 26 som derved kan dreies i et vertikalplan langs skien.

ørene 3 6 danner også en sideføring for den svingbare koblingsdel 27 som stort sett har form av en L med toppunkt som sammenfaller med aksen for svingtappen 12.

Den svingbare delen eller svingelementet 27 omfatter i den på fig. 1 og 3 viste utførelsesform minst to partier, hvorav et fremre parti 127 er forbundet med svingtappen 12 for å kunne svinge om denne, samt et bakre parti 227 som ved sin bakre ende er tilknyttet en bakre seksjon 29 som ved utførel-sesformen vist bl.a. på fig. 3 via en andre svingtapp 37 er dreibart forbundet med svingelementet 27.

Ved utførelsesformen vist på fig. 2 er forenden av den bakre seksjonen 29 forbundet med den bakre delen av det bakre partiet 227 i form av et tildannet hengsel i selve materialet i disse delene.

Den bakre seksjonen 29 er forøvrig utført med en skråsliss 3 0 hvis avstand fra svingtappen 12 øker med minskende avstand til oversiden 35 av skien 34.

Et opplegg 39 som er anordnet i innerenden av slissen 30, opptar en andre låsetapp 21. En trykkfjærinnretning 31 som er innmontert mellom den bakre seksjon 29 og det bakre partiet 227 på svingelementet 27, holder disse delene i flukt med hverandre, i samvirke med oversiden 35 av skien 34.

Den bakre seksjonen 29 kan som nevnt utgjøre en sammen-hengende forlengelse av svingelementet 27, og er i så fall fastholdt ved hjelp av en låsetapp 21 som vist på fig. 1.

Som tidligere nevnt er svingelementet 27 dreibart montert på svingtappen 12 og styres i sideretning ved hjelp av ørene 36 på støtteplaten 11.

Svingtappens 12 plassering i lengderetning i forhold til tåpartiet på støvelen 17 er avgjørende for den type av løpe-steg som foretrekkes gjennomført. Eksempler på plassering er vist skjematisk på fig. 7a, 7b og 7c.

Svingtappen 12 kan være plassert lengre frem eller lengre bak i avhengighet av den spesielle stegtype hvortil bindingen skal medvirke ved sin spesielle montering.

Hvis bæreplaten 11 sammen med det tilknyttede svingelementet 27 skal utskiftes, eller hvis bare svingelementet 27 skal utskiftes, kan skiens bindingsanordning endres hurtig.

således er utførelsesformen ifølge fig. 7a, hvor svingtappen 12 er flyttet forover, fordelaktig for vekselsteget, mens utførelsesformen ifølge fig. 7c, hvor svingtappen 12 er flyttet bakover og stort sett under støvelen 17, er gunstig for skøytingen. Fig. 7b illustrerer en mellomstilling.

I det viste eksempel er sålen 18, som tidligere nevnt, utstyrt i forpartiet og undersiden med en forsenkning 19 hvori hovedlåsetappen 2 0 og sekundærlåsetappen 21 samvirker.

I dette tilfellet er begge låsetapper 2 0 og 21 innført gjennom forsenkningen 19 og låser derved støvelen 17 til bindingen 10. Stive sideforbindelseselementer kan være innmontert mellom hovedlåsetappen 2 0 og sekundærlåsetappen 21, og vil i såfall være forsenket i sålen 18 og forsterke låsetappene 20 og 21 samt forpartiet av sålen 18.

Svingelementet 27 er forhøyet i forenden med en fremre støttekant 28 og sidepartier 26 for avstøtting av forpartiet av sålen 18 med forsenkningen 19.

I et høytliggende parti av svingelementet 27, der hvor den fremre støttekant 28 er beliggende, er det anordnet en sliss 25 som opptar hovedlåsetappen 20, mens sekundærlåsetappen 21 er innplassert i skråslissen 30 i den bakre seksjon 29 eller, ved den modifiserte utførelsesform, i den elastiske forlengelse av svingelementet 27.

Slissen 25 er anordnet delvis i den fremre støttekant 28 og delvis i en kloss 22.

Ved hjelp av en trykkfjær 32 tvinges klossen 22 elastisk mot den fremre støttekant 28 og er, ved hjelp av det fremre partiet 127 av svingelementet 27, opplagret på slik måte at den kan svinge om en tapp 23. Gjennom tappen 23 er således klossen 22 forbundet med svingelementet 27 gjennom en fremre del 26.

I klossen 22 er det anordnet et betjeningsspor 24 som er egnet for opptakelse av den nødvendige kraft som vil bringe klossen 22 til å dreie om tappen 23, slik at slissen 25 åpnes og frigjør hovedlåsetappen 20. Motvirkende fjærinnretninger er innmontert mellom støtteplaten 11 og det fremre parti 127, og samvirker i hvertfall med det fremre parti 127 av svingelementet 27.

Kontrafjærene består i viste eksempel av trykkfjærer 3 3 som er fremstilt av et elastisk materiale og hviler på støtte-platen 11, og som i dette tilfellet virker mot svingelementet 27 og klossen 22.

Støtteplaten 11 er i forenden fastgjort med en spennhette 14 som også virker mot kontratrykkfjærene 3 3 og holder disse i stilling.

For å få adgang til en skrue 15 som i dette tilfellet fastholder spennhetten 14, kan kontratrykkfjærene 33 fjernes. Etter at spennhetten 14 er fjernet, kan støtteplaten 11 ut-trekkes ved å forflyttes forover langs bindingen 10. Den bakre ende av støtteplaten 11 er i realiteten utstyrt med en forbindelsesplate 16 som er innført i en forsenkning 38 i et monteringselement 13 som er fastgjort med skruer til oversiden 35 av skien 34.

Ørene 36 på støtteplaten 11 samvirker i det viste eksempel med oversiden av monteringselementet 13, for fastspenning og avstiving av montasjen.

Ved omhyggelig utforming av forsenkningen 38 og forbind-elsesplaten 16, kan det oppnås en meget nøyaktig forankring i sideretning, mens forankringen i lengderetning dannes av den fremre skruen 15 som fastholder spennhetten 14.

Den bakre seksjon 29 som kan beveges om en svingtapp 37, står, som tidligere nevnt, i forbindelse med endepartiet av svingelementets 27 bakre parti 227, idet en trykkfjær 31 virker mest mellom svingelementets 27 bakre parti 227 og den bakre seksjon 29.

Når støvelen 17 er plassert på skien 3 4 og det ikke foregår bevegelse i et vertikalplan (se fig. 3) vil svingelementet 27 hvile på støtteplaten 11, mens den bakre seksjon 29 i dette tilfellet hviler på oversiden 35 av skien 34.

Sålen 18 med sin forsenkning 19 hviler mot den fremre støttekant 28 eller mot svingelementet 27 og den bakre seksjon 29, mens sålen i den viste situasjon i følge fig. 4 også hviler i sideretning på skien 34.

Når den vertikale bevegelse av støvelen 17 innledes og innen svingelementet 27 begynner å dreie om svingtappen 12 under motvirkning av kontratrykkfjærene 33, vil den bakre seksjon 29 (se fig. 5) løftes litt.

Under løftebevegelsen vil den bakre seksjon 29 tvinge sekundærlåsetappen 21 lenger inn i opplegget 39 i slissen 30, fordi opplegget 39 forskyves og derved reduserer avstanden mellom slissen 25 for hovedlåsetappen 20 og opplegget 39 i enden av skråslissen 30. Når støvelen 17 dreies vertikalt, vil følgelig endeopplegget 39 for sekundærlåsetappen 21 føres nærmere slissen 25 som opptar hovedlåsetappen 20.

Det oppnås derved en bedre forankring og avstiving av støvelen 17 og en bedre understøttelse av støvelen 17 i frem-overretning og sideretning.

Under støvelens 17 fortsatte dreiebevegelse i vertikalretning (se fig. 6), vil svingelementet 27 begynne å løftes mens den fremre støttekant 28 senkes grunnet overvinnelsen av motstanden fra kontratrykkfjærene 33.

For å demontere anordningen, er det tilstrekkelig å støtte sålen 18 mot skien 34 og påvirke betjeningsbordet 24 for å åpne slissen 25, og uttrekke støvelen 17 i vertikalretning, slik at låsetappene 20 og 21 føres ut av slissen henholdsvis 25 og endeopplegget 39.

Hvis bindingen 10 skal demonteres, er det i dette tilfellet tilstrekkelig å fjerne kontratrykkfjærene 33, løsne den fremre skrue 15, fjerne spennhetten 14 og trekke ut støtte-platen 11 med det overforliggende svingelementet 27.

Bindingen 10 kan på denne måte lett erstattes av en annen binding hvor svingtappen er plassert lengre fremover eller bakover i forhold til den tidligere benyttede binding.

Monteringen og demonteringen av kontratrykkfjærene 33 er meget enkel og lettvint.

Det kan foretas modifiseringer, f.eks. ved at den bakre seksjon 29 forbindes med flere, bakre seksjoner som hver for seg er fastgjort til den foregående, bakre seksjon og utstyrt med en skråsliss 3 0 som samvirker med ytterligere sekundær-låsetapper, hvor det hele tjener til bedre styring av støve-len.

Claims (3)

1. Binding (10) for langrennsski (34), innrettet for å fastgjøre en skistøvel (17) til oversiden (35) av langrennsskien (34), idet støvelen (17) er anordnet med en svingtapp (20) som er montert ved støvelspissen og er tilpasset for ved hjelp av et klemorgan (22) å klemmes i et første sete (25) anordnet i bindingens (10) fremre del, idet bindingen (10) omfatter et fjærende element (33) tilpasset for å utøve en økende kraft som motvirker hevbevegelsen av støvelen montert i bindingen, og hvor bindingen (10) videre omfatter en bæreplate (11) som er fastgjort på skiens (34) overside og anordnet med et par ører (3 6) som mellom seg danner en styring for å hindre tversgående bevegelser av støvelen (17), karakterisert ved at ørene (36) bærer en svingtapp (12) som har posisjon under sålen (18) på støvelen (17) montert i bindingen (10), hvilken svingtapp (12) har stilling ved det midtre partiet av et svingelement (27) med et fremre parti (127) og et bakre parti (227), slik at svingelementet (27) kan dreie seg om svingtappen (12), og ved at en fremre støttekant (28) på delen (127) er tilpasset for å ligge an mot henholdsvis den fremre delen av sålen (18) og det første setet (25), og ved at det bakre partiet (227) på svingelementet (27) innbefatter en fjærende del bestemt til å ligge fjærende an mot støvelsålen når støvelen er montert i bindingen, og ved at bindingen videre innbefatter en andre låsetapp (21) plassert på tvers gjennom en bakre tredje seksjon (29), som er forbundet med den andre seksjonen (227) via et fjær-element (31).

2. Binding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den tredje seksjonen (29) er utformet med en skråttgående sliss (30) hvis bunn danner opplagring for låsetappen (21).

3. Binding som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at låsetappen (21) er utført som en integral del av sålen (18).