NO147718B - Fremgangsmaate til fremstilling av en biologisk aktiv kopolymer - Google Patents

Description

Skibinding.

Foreliggende oppfinnelse angår en kombinert skibinding, beregnet til å dekke et behov både som langrennsbinding, løy-pebinding, slalåm- og utforbinding, og van-

lig turbinding, somtidig som den også er en sikkerhetsbinding.

Det er også hensikten med oppfinnel-

sen å tilfredsstille et behov for en skibinding som er enkel og lett å montere og å tilpasse forskjellige skotyper og størrelser, uten å være avhengig av verktøy til tilpas-ningen.

Dessuten er det også oppfinnelsens hensikt å gi foten støtte fra bakerste del av skoen, eller hælen, slik at vristen og tåen avlastes, og derved også gir skiløperen bedre balanse og styring av skiene.

Videre er det hensikten å gi foten større bevegelighet i vanlig gangretning, uten at skoen brekkes eller må bøyes, likeså å hin-

dre at noen deler av skibindingen gnager på skoen, ved dennes bevegelser under ski-turen.

Det er også hensikten å gi skiløperen

en fjærende avdempning under frasparket. Denne fjærende avdempning under selve frasparket, gir også skiløperen samtidig en ekstra sats, som bidrar til å øke skiløperens spenst.

Ved skibindingens konstruksjon er det også hensikten å oppnå at skiløperen, under til eks. diagonalgang, kan strekke helt ut, uten å behøve den ressurs som ellers må til for å komme tilbake til ny frasparkstilling (dette ved hjelp av den før nevnte fjærende virkning).

En ytterligere hensikt med oppfinnel-

sen er å hindre at skoen trykkes sammen

på midten i vesentlig grad, som tilfellet er med tidligere kjente konstruksjoner av ski-bindinger som strammes ved hjelp av en stropp rundt hælen.

På vedføyede tegninger er vist noen utførelseseksempler av skibindingen der: Fig. 1 viser et eksempel av skibindingen sett ovenfra, hvor bindingen er konstruert for å tilpasses en skistøvel med vanlig skohæl, hvor det er et markant skille mellom skoens såle og dens hæl, slik at all stramming av bindingen kan skje direkte rundt hælen.

Figuren viser også et utførelseseksem-

pel av bindingens lengderegulering. Videre sees at bindingen består av et hengselsystem, som ved en enkel anordning festet til skien bak skoens hæl, kan låses til skien, til eks. ved slalåm eller utforkjøring. Figuren viser videre at hengselsystemets hengseltapper også fungerer som styring og feste for skoens forpart.

Fig. 2 viser det samme eksempel av skibindingen sett fra siden, hvor bindingen er tilpasset en skistøvel med vanlig skohæl, hvor det er et markant skille mellem skoens såle og dens hæl. All stramming av skibindingen skjer i dette tilfelle direkte rundt hælen. Figuren viser også at den ene heng-selforbindelse, fra tåen og bakover danner et fjærende grunnlag for skoens såle, til eks. ved et fraspark. Fig. 3 viser det samme, også fra siden, hvor skoen med bindingen er svingt noe opp fra skien for å vise bindingens bevegelighet uten at skoen bøyes. Figuren viser også at hengselsystemets senteraksler, med platene eller ørene som holder skoens såle ned til skien, følger skoens bevegelser. Fig. 4 viser et eksempel av skibindingen sett ovenfra, og hvor bindingen er konstruert for å kunne tilpasses en skistøvel, hvor det ikke er noen markant overgang mellem skoens såle og dens hæl, altså slik at såle og hæl går i ett. Figuren viser videre at den ene hengseldel da er bøyd noe opp på den ene siden av skoens hæl, og på denne måte danner feste for hælen og styring av foten fra skoens bakerste del. Figuren viser også en utførelsesform av bindingens lengderegulering. Fig. 5 viser det samme sett fra siden, og hvor bindingen er tilpasset en skistøvel hvor såle og hæl går i ett. Fig. 6 viser det samme, også sett fra siden og hvor skoen er ført noe opp. Fig. 7 viser, sett rett forfra, hengselsystemets vinkelformede hengseltapper, som samtidig danner feste for ørene som holder skoens såle til skien, samt at disse plater eller ører, som i overkant holdes til hengseltappene ved hjelp av en fjæranord-ning, ved et stygt fall eller en ekstra sterk vridning av foten, presses ut, slik at skoen frigjøres fra bindingen og skien. Fig. 8 viser det samme sett fra siden.

Som foran vist og beskrevet, består skibindingen av et hengselsystem 3, 4, 5, hvor den ene hengseldel 3 ved hjelp av vanlige skruer 2 er festet til skien 1. Den annen hengseldel 4 er forbundet til delen 3 ved hjelp av vinkelformede hengseltapper 5. Dise hengseltapper 5 er utført med utvendige gjenger som tilsvarer innvendige gjenger i den ene hengseldel 3.

Hengseltappene 5 danner også feste for ørene 6 som holder skoens såle 17 festet til skien 1. Disse ører 6 er også utført med gjenger, tilsvarende gjengene på hengseltappene 5, slik at de med bare hendene kan reguleres opp eller ned, alt etter skosålens 17 tykkelse.

På samme måte kan hengseltappene 5, ved at de er utført med gjenger tilsvarende gjenger i den ene hengseldel 3, med bare hendene reguleres ut eller inn, for å tilpasses skosålens bredde. Ørene 6 vil automatisk tilpasses skosålens 17 forskjellige skrå-vinkler.

Ørene 6 kan oventil være utført åpne, (se fig. 4 og 6), og der holdes på plass inntil hengseltappene 5 ved hjelp av en fjær 7.

Når da foten blir utsatt for en ekstra sterk vridning vil fjæren 7 gi etter, og det øre 6 som får påkjenningen vil presses ut slik at bindingen danner en sikkerhetsbinding, og skoen 20 frigjøres fra bindingen og skien, (se fig. 7 og 8). Motstanden reguleres ved å flytte fjæren 7 opp eller nedpå de vinkelformede hengseltappene 5, og i forhold til ørene 6.

Den ene hengseldel 4 som fortrinnsvis består av et fjærende materiale, danner i forhold til skien 1, og hengseltappene 5, en bro som ved fraspark vil bøyes og gi noe etter og derved gi foten en fjærende avdempning. Idet frasparket avsluttes vil den da noe bøyde fjærende hengseldel 4 rette seg ut og gi skiløperen en ekstra hjelp med i satsen. På samme måte vil den fjærende hengseldel 4 ved fullt strekk, i til eks. diagonalgang, bøye seg noe, holde igjen, og derved bevirke at skiløperen ikke behøver den lille ressurs som ellers må til for å komme tilbake til ny utgangsstilling. Derved kan han utnytte frasparket og strek-ket 10 pst.

Av fig. 1, 2 og 3 sees også et eksempel på bindingens lengderegulering, der hengseldelen 4 er forsynt med en forskyvbar forlengelsesdel 8, som igjen er forsynt med en krok 9 som går ned i utsparinger 10 i hengseldelen 4. Lengdereguleringen skjer da ved å plasere kroken 9 i de forskjellige utsparinger 10. Videre er forlengelsesdelen 8 forsynt med et noe oppbøyet nebb 16 som vil støte an mot hælens 15 innerside, (se fig. 2).

Dessuten er forlengelsesdelen 8 forsynt med et feste 11 for en stropp 12, som går rundt hælen 15, og som låses ved hjelp av en vanlig strammeanordning 13. På denne måte får foten full sidelengs støtte ved at skoen låses til bindingen ved sin bakerste del, eller hælen 15. Hengseldelen 4, med forlengelsesdelen 8, vil nemlig ikke kunne svinges sidelengs.

Mange skiløpere har ofte store vanske-ligheter og anstrengelser med å holde foten i riktig stilling i forhold til skien, idet skoens bakerste del eller hælen, ofte har en sterk tendens til å gli ut til siden på skien, uan-sett hvor meget man strammer en vanlig skibinding. Fig. 1 og 2 viser også at man ved en enkel anordning 14 kan låse bindingen, med skoen, fast til skien, til eks. ved slalåm eller utforkjøring. Fig. 4, 5 og 6 viser en noe endret ut-førelsesform for bindingens lengderegulering, der hengseldelen 4 ikke er forsynt med noen forlengelsesdel, men hvor i stedet stroppen 12 er delt og er forsynt med en krok 9 i hver ende, og kan regulere lengden ved at den flyttes forover eller bakover i utsparingene 10, ute ved sidene av delen 4. Figurene viser dessuten også en noe endret utførelsesform for bindingen, hvor den er tilpasset en skistøvel, uten den vanlige mar-kering av overgangen mellem såle og hæl, slik at såle og hæl går i ett. Denne utførel-sesform kan også tilpasses den foran be-skrevne skistøvel. I dette tilfelle er hengseldelen 4 forsynt med en oppbrettet kant

18, som på innsiden er noe ru eller knud-ret 19.

Når stroppen 12, ved hjelp av stramme-anordningen 13, strammes rundt hælen 15,

vil den oppbrettede kant 18 på hengseldelen 4 trykkes godt inntil skohælens 15 side,

og med sin knudrede flate 19 sitte godt an

mot skoens hæl 15. På denne måte vil også

denne utførelsesform gi foten og skoen den

samme gode sidelengs støtte i forhold til

skien, som tidligere beskrevet. Stroppen 12

er fortrinnsvis utført av et uelastisk materiale, idet tilstrekkelig elastisitet oppnås

ved hjelp av bindingens spesielle hengselsystem og hengseldelenes fjærende egen-skaper. Som tidligere nevnt reguleres motstanden i sikkerhetssystemet ved å flytte

fjæren 7 opp eller ned. Flytter man fjæren

7 oppover må det større press til på ørene 6

før skoen frigjøres. Flytter man den ned-over skal det mindre til før skoen frigjøres.

Claims (5)

1. Skibinding, bestående av et hengselsystem, karakterisert ved at hengseltappene (5) også danner støtte til sidene for skoens såle (17), samt feste for ørene (6) som holder skoens såle (17) ned til

skien (1), og at hengseltappene (5) er vinkelformede og er utstyrt med utvendige gjenger, tilsvarende gjengene innvendig i den ene hengseldel (3) for derved å kunne skrues ut eller inn, ved tilpasning til forskjellige skotypers bredde.

2. Skibinding som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de vinkelformede hengseltapper (5) også er utstyrt med utvendige gjenger på de deler som danner feste for ørene (6) som holder skoens såle (17) ned til skien (1), slik at ørene (6) kan skrues opp eller ned for tilpasning til forskjellige skosålers tykkelse, og ørene (6) derved også automatisk tilpasses forskjellige skosålers skråvinkel, slik at hengseltappene (5) og ørene (6) følger alle skoens bevegelser og ikke gnager på skoen.

3. Skibinding som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at ørene (6) oventil er festet til hengseltappene (5) ved hjelp av en fjær (7), slik at systemet danner en sikkerhetsbinding, ved at fjæren (7), ved sterk vridning av foten gir etter, og ørene (6) skyves ut mot hengseltappene (5) og skoen derved frigjøres fra bindingen og skien.

4. Skibinding som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den ene hengseldel (4) er forsynt med et nebb (16) eller oppbrettet kant (18) som ved hjelp av en festestropp (12) låses direkte til skoens hæl (15), og derved gir foten full sidelengs støtte i forhold til skien (1).

5. Skibinding som angitt i påstandene 1 og 4, karakterisert ved at hengseldelen (4) også i vertikalretningen slutter seg til hælen slik at den danner en fjærende bro i forhold til skien (1) og hengseltappene (5), og derved ved fraspark bøyes og gir skiløperen en fjærende avdempning, og idet frasparket avsluttes gir skiløperen en ekstra sats i frasparket, og ved fullt strekk i til eks. diagonalgang, også bøyes og holder noe igjen og derved bevirker at ski-løperen ikke behøver den ressurs som ellers må til for å komme tilbake til utgangsstilling.