NO327546B1 - Energioverforende binding - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedører en festeanordning for en sko til en sportsartikkel.

Oppfinnelsen kan spesielt anvendes på anordninger for festing av sko på en ski. Den kan også anvendes for utførelsen av bindinger til langrennsski, alpine fjellski, nordiske fjellski eller telemarksski.

Et første eksempel på en slik type binding er den av bindinger for langrennsski av hengseltypen kommersialisert av søkeren under det kommersielle merket "SNS PROFIL". En annen binding berørt er den som er beskrevet i dokumentet EP-768,103 og som man gjenfinner på visse anordninger for langrennsbindinger kommersialisert av søkeren under navnet "SNS PILOT". I de to tilfellene er skoen festet ved sin fremre ekstremitet rundt en transversal akse i forhold til skien, dette takket være et holdesystem som danner et spor i hvilket en festetapp mottas i forbindelse med sålen til skoen. De to systemene er forskjellige i utførelsen av systemet for elastisk tilbakeføring av skoen mot en utgangs-posisjon .

Oppfinnelsen kan også anvendes i tilfellet av en anordning som beskrevet i dokument WO 00/13755, hvilket system for å holde skoen er forbedret i forhold til de tidligere feste-systemene. Derved er bevegelsen av foten i forhold til skien, som er bestemt av holdesystemet ved heving av hælen, en bevegelse som ikke er annet enn en enkel rotasjon og som nærmer seg så mye som mulig en naturlig bevegelse av rul-ling av foten. En anordning av samme type, mer spesifikt rettet for alpin fjelltur og Telemark er beskrevet i dokumentet EP-A1-890,379. Prinsippet med disse anordningene er å tillate en festing av skoen på skien som er helt tor-sjonsstiv men som tillater en fri heving av hælen av skoen.

Oppfinnelsen kan derved anvendes i tilfellet av en festeanordning av typen som de beskrevet i dokumentene WO 96/37269, EP-0,914,844 og WO/01,93963.

Videre er det fra dokument EP 1,109,604 kjent en anordning for festing av en sko til en sportsartikkel som omfatter en base som er utformet til å bli festet på sportsartikkelen, et organ for å forbinde den til skoen omfattende middel for forankring på en frontsone av skoen, en stang for forbindelse av forbindelseselementet til basen, stangen er artikulert på basen og på forbindelseselementet, og stangens artikulasjonsakse på basen er arrangert bak forbindelses-elementets artikulasjonspinne på stangen.

Oppfinnelsen sikter mot å tilveiebringe en perfeksjonering av alle disse typene bindinger, som har det felles at de har et holdesystem for skoen uavhengig av det elastiske tilbakeføringssystemet. Videre, spesielt for praktiseringen av langrenn, er det nødvendig at bindingen omfatter et system for elastisk tilbakeføring som fører skoen mot den lave posisjonen tilsvarende dens posisjon når den presses forover og bakover på skien. Dette systemet for elastisk til-bakeføring bør være tilstrekkelig kraftig for å raskt føre skoen til denne lave posisjonen. For eksempel, under praktiseringen av skøytetak på langrennsski, trer denne tilba-keføringen inn, på slutten av skyvet, når løperen vil føre skien forover ved å løfte den fra snøen. I dette tilfellet synes det som om det er fremre del av skien som tilbakefø-ringssystemet skal føre oppover i forhold til posisjonen av skoen til løperen. Dersom føringen ikke er tilstrekkelig kraftig, vil tuppen av skien forsinkes i å stige og risike-rer å feste seg i snøen, som alvorlig forstyrrer fremgangen til løperen. Uansett bør dette systemet for elastisk tilba-keføring også gi en god utvikling i økningen av innsats som funksjon av hevningsvinkelen til bindeorganet, og dets virkning bør heller ikke motsette en for stor bevegelses-motstand av rullingen av foten.

En annen begrensning som tilbakeføringssystemet bør over-holde er å ikke ta for stor plass og heller ikke ha for høy vekt.

Til slutt, når det gjelder konstruksjon, bør tilbakefør-ingssystemet perfekt integreres i resten av bindingsanordningen.

Bindingene som oppfinnelsen gjelder bør skilles fra bindingene med kabel av typen beskrevet for eksempel i dokumentene US-3,863,942, WO-99/02226, FR-2,363,341 eller US-3,844,575. Disse bindingene med kabel er vanligvis ment for praktisering av alpint eller Telemark. I alle tilfeller omfatter de en innrettet stopper foran og en kabel som er ment for å rulles rundt bakdelen av skoen og å bli satt i spenn for å skyve skoen forover ved å presse mot stopperen. Selv om kabelen eventuelt kan forårsake effekten med elastisk tilbakeføring, er ikke dette den søkte hovedeffekten, og den tiltrer vanligvis kun mot slutten av utslaget av skoen. Derved utgjør kabelen hovedsakelig funksjonen som holdeorgan for skoen i holdesystemet bestående av stopperen og kabelen. På denne måten er kabelen først og fremst laget for holdefunksjonen, sporet er vanligvis festet nær ut-slagspunktet for skoen, som nærmest er rotasjonssenteret for bevegelsen av helen til skoen i forhold til skien. Det betyr at når sporet er plassert hovedsakelig på nivået av rotasjonssenteret, overfører kabelen kun litt av forskyv-ningen fra utgangspunktet, og at variasjonen av denne for-skyvningen i forhold til vinkelposisjonen av helen kun varierer litt, og i tillegg at denne variasjonen ikke er ordentlig kontrollert. På denne måten kan variasjonen av innsats for tilbakeføring ikke nøyaktig styres. For visse posisjoner av skoen kan innsatsen for å tilbakeføre skoen være omtrent null, og til og med negativ. Det har fremkom-met at det ikke er mulig å få kontrollert dette når holdesystemet og det elastiske tilbakeføringssystemet ikke er uavhengige, som i kabelbindingene av tidligere teknikk hvori skoen uten kabelen, ikke ville vært festet til skien.

For å svare på disse problemene foreslår oppfinnelsen en festeanordning for en sko til en sportsartikkel, av typen som omfatter et festesystem der skoen er festet til skien med en mulighet for å forskyve seg i forhold til sportsartikkelen mellom en lav posisjon og en høy posisjon, og av typen som omfatter et elastisk tilbakeføringssystem for skoen mot dens lave posisjon, og av typen i hvilken festesystemet er uavhengig av det elastiske tilbakeføringssyste-met, særpreget ved at det elastiske tilbakeføringssystemet omfatter minst: - ett elastisk organ (20) som er forbundet til sportsartikkelen, og - én myk forbindelse (30) som forbinder det elastiske organet (20) direkte eller indirekte til skoen og som samvirker med minst ett returorgan (34) som omfatter et buet glideområde.

Andre karakteristikker og fordeler av oppfinnelsen fremkom-mer ved å lese den detaljerte beskrivelsen som følger samt ved å se på tegningene vedlagt hvori: - figur 1 er et skjematisk sideblikk av en første utførel-sesform av en festeanordning ifølge læren av oppfinnelsen, illustrert i høy posisjon; - figur 2 er et skjematisk sideblikk av utførelsesformen i figur 1 illustrert i lav posisjon; - figur 3 er et blikk lignende det i figur 1 som illustrerer en variant perfeksjonert av en første utførelses-måte av oppfinnelsen; - figur 4 er et skjematisk perspektivblikk av en andre utførelsesmåte av oppfinnelsen; - figurene 5, 6 og 7 er skjematisk blikk i delvis lengde-snitt av den andre utførelsesmåten av oppfinnelsen, illustrert henholdsvis i en åpen tilstand før innføring av

sko, og i en lukket tilstand med skoen i lav posisjon og deretter i høy posisjon; - figurene 8 og 9 er meget skjematiske blikk sett ovenifra og fra siden, ment for å illustrere hvordan kroken, med samvirkning av komplementære former, på det elastiske tilbakeføringssystemet i den andre utførelsen tilbakefø-res systematisk i en forhåndsbestemt posisjon; - figur 10 er et snitt ifølge linjen X-X av figur 9; - figur 11 er et lignende blikk som det i figur 7 som illustrerer en utførelsesmåte av oppfinnelsen som inn-befatter en elastisk tapp i enden av skoen.

Oppfinnelsen blir her beskrevet i tilfellene av utførelses-eksempler i hvilke festeanordningen er spesielt ment for langrennsski.

Det første utførelseseksempelet for en festeanordning 10 illustrert på figurene 1 til 3 omfatter en base 12 ment for å festes til sportsartikkelen (ikke vist), men som også kan integreres direkte i sistnevnte. I dette første eksempelet omfatter festeanordningen 10 et koblingsorgan 14 til hvilket skoen skal være festet (ved milder ikke vist). Denne festingen kan realiseres ved et avtakbart grensesnittsystem ikke vist som fortrinnsvis vil være et grensesnittsystem av typen "step-in" i hvilket festingen av skoen på koblingsorganet 14 utføres på automatisk måte, med enkel kontakt mellom de to. Utkoblingen kan eventuelt behøve en manuell aksjon fra brukeren.

Som beskrevet i dokumentet WO 00/137755, til hvilket man referer for en global forståelse av virkningen av en slik binding, er koblingsorganet 14 forberedt for å festes under det fremre partiet av skoen og for å pendle mellom en lav posisjon illustrert i figur 2 (koblingsorganet, samt skoen som er festet til det, er derved hovedsakelig horisontal) og en høy posisjon illustrert i figur 1 når helen til brukeren løfter seg i forhold til sportsartikkelen.

Koblingsorganet 14 er forbundet til basen ved en liten forbindelsesstang 16 som er montert i rotasjon rundt de to tverraksene Al og A2 på en del på et kontaktpunkt 13 av basen 12, og delvis på koblingsorganet 14.

I det illustrerte eksempelet er forbindelsesstangen 16 artikulert ved dens bakre ekstremitet (i forhold til retningen av sportsartikkelen) på basen 12 ved dens fremre ekstremitet av koblingsorganet 14 på den måten at, i lav posisjon, er forbindelsesstangen og koblingsorganet koblet det ene i det andre.

For dette kan man for eksempel forutse at koblingsorganet 14 enten bestående kun av to parallelle forskjøvne elementer transversalt og sammenført av mellomstykker, forbindelsesstangen 16 mottas derved mellom de to parallelle elementene. Forbindelsesstangen 16 kan også lages i form av to parallelle kryssende elementer.

Man kan forutse at forbindelsesstangen er laget av to parallelt plasserte elementer delvis med koblingsorganet 14. Videre kan man også benytte oppfinnelsen ved å sette forbindelsesstangen foran koblingsorganet, det vil si ved å dreie det ved sin fremre ekstremitet på basen og ved dens bakre ekstremitet på den fremre ekstremiteten av koblingsorganet .

Ved heve-bevegelse av hælen, når koblingsorganet 14 passerer fra dens lave posisjon til dens høye posisjon, presser koblingsorganet 14 på basen ved sin fremre ekstremitet som gir, i det minst på et parti, en kurveprofil 19. Formen og utviklingen av kurveprofilen 19 bestemmer, i funksjon av vinkelorienteringen av koblingsorganet, høydeposisjonen av aksen A2 i forhold til basen 12. Ved en optimal design av kurveprofilen 19, og ved nøyaktig valg av lengden og den initiale vinkelen av forbindelsesstangen 16, bestemmer man den relative bevegelsen av koblingsorganet 14 i forhold til basen 12 ved hevefasen av hælen. I det illustrerte eksempelet ser man at vinkelbevegelsen av forbindelsesstangen 16 er svak, for eksempel i størrelsesorden 10 til 20 grader når koblingsorganet 14 pendler med en vinkel i størrelses-orden rundt seksti grader, og tatt i betraktning den initiale vinkelen til forbindelsesstangen, overføres den ved en svak men reell forskyvning forover av aksen A2. Det noteres at heve-bevegelsen utføres takket være en rullende bevegelse med glidning av kurveprofilen 19 på basen 12.

Koblingsorganet 14, forbindelsesstangen 16 og festeanord-ningene (ikke vist) av skoen på koblingsorganet er de vik-tigste elementene som danner et holdesystem ved hvilket skoen er festet på sportsartikkelen og ved hvilket den relative bevegelsen av skoen i forhold til sportsartikkelen er bestemt. Festeanordningen 10 omfatter også et elastisk retursystem av skoen mot dens lave posisjon, der holdesystemet er uavhengig av det elastiske retursystemet.

Ifølge læren av oppfinnelsen omfatter det elastiske retursystemet minst et elastisk organ som er forbundet til sportsartikkelen, og en myk forbindelse som kobler det elastiske organet til skoen og som samvirker i den minste med returorganet. I det første utførelseseksempelet illustrert i figurer 1 til 3, er den myke forbindelsen koblet til skoen på en indirekte måte, må den måten at den ikke er direkte festet på skoen men på koblingsorganet. Videre er skoen og koblingsorganet i permanent forbindelse ved bruk av systemet, som funksjonsmessig faller tilbake til det samme.

I eksempelet illustrert på figurene 1 til 3, omfatter festeanordningen 10 en guidestopp 18 som er formet som en profil av den parallelle rette seksjonen og som strekker seg langsgående bakover, bak koblingsorganet 14. På kjent måte er denne guidestoppen 18 ment for å samvirke med et spor av den tilsvarende seksjonen plassert på sålen av skoen for å sikre lateral guiding av samlingen sko/binding.

Fordelaktig er det elastiske organet 20 integrert inni et hus 22 plassert på innsiden av denne stoppen. I dette førs-te eksempelet er det elastiske organet 20 et kompresjons-lager som er plassert horisontalt og i lengderetningen av huset 22. Den fremre ekstremiteten av fjæren 20 ligger an mot en framside 24 av huset 22. Denne ekstremiteten foran fjæren er derved fast. Den bakre ekstremiteten av fjæren ligger an mot en mobil vogn 26 som kan gli i lengderetningen i forhold til basen 12 og ved stopperen 18. Mer presist omfatter vognen 26 en fremre ekstremitet 27 som flytter seg på nivået av en fremre åpning 29 av huset 22, og en bakre ekstremitet 31 som forskyver seg i huset 22 og på hvilken den bakre ekstremiteten av fjæren 20 presser mot.

En slik fordeling av et elastisk organ og en mobil vogn er analogt med man finner i anordningen beskrevet i dokumentet EP-768,103 og i visse festeanordninger for langrennsski markedsført av søkeren under betegnelsen "SNS Pilot". Videre, i motsetning til denne kjente teknikken i hvilken det elastiske organet er forbundet til skoen med en forbindelsesstang, omfatter anordningen ifølge oppfinnelsen en myk forbindelse 30 som forbinder det elastiske organet 20 til koblingsorganet 14.

Som man kan se fra figurene er ikke forbindelsen 30 direkte festet til det elastiske organet men på fremre ekstremitet 27 av vognen 26. Den passerer på en tilbakefører 34 som her består av en talje montert på forhøyningen 13, koaksialt med forbindelsesstangen 16 rundt aksen Al. Tilbakeføreren kan også bestå av en enkel glideoverflate, fortrinnsvis buet. I utførelseseksempelet er tilbakeføreren festet i forhold til basen 12 og i forhold til sportsartikkelen.

Den andre ekstremiteten av forbindelsen 30 er fesetet på koblingsorganet 14 på en slik måte at den delen av den myke forbindelsen som strekker seg mot tilbakeføreren 34 og koblingsorganet 14 er hovedsakelig vertikal, på en slik måte at tilbakeforingskraften på koblingsorganet 14 hovedsakelig blir rettet nedover, også når sistnevnte er i høy posisjon slik som illustrert i figur 1. Derimot strekker delen av forbindelsen 30, som går fra tilbakeføreren til det elastiske organet 20, i en hovedsakelig horisontal retning.

Som man kan se ifølge figurene 1 og 2, når koblingsorganet passerer fra dets lave posisjon til dets høye posisjon, trekker den myke forbindelsen 30 den mobile vognen forover og forårsaker kompresjonen av fjæren, som derved tilveie-bringer en retureffekt.

Fortrinnsvis er den myke forbindelsen hovedsakelig ustrek-kelig. Den kan for eksempel virke som en metallkabel eller en fiberkabel med meget liten strekkevne, for eksempel en aramidkabel. Man kan også forutse at denne forbindelsen realiseres under formen av et bånd. Dette trekkbåndet kan for eksempel realiseres under formen av et metallblad, eller også som en samling parallelle fibre dyppet i et polymermateriale. Fortrinnsvis er forbindelsen tilstrekkelig myk og fleksibel for ikke å tilveiebringe merkbar elastisk effekt, og spesielt for å understøtte en returvinkel på omtrent 90 grader. Det fremgår at mykheten av forbindelsen 30 bør hovedsakelig settes pris på som å være myk i fleksingen rundt returaksen. Denne mykheten av forbindelsen behøver ikke bare være lokal, ettersom forbindelsen forskyver seg i forhold til tilbakeføreren. Derimot, spesielt dersom den myke forbindelsen er et bånd, vil båndet ikke være mykt fleksibelt rundt en vinkelrett akse på planet av båndet, men dette hindrer ikke å betrakte dette båndet som mykt i betyning av oppfinnelsen dersom det ikke gir betyde-lig motstand mot fleksingen av tilbakeføreraksen.

Selvfølgelig medfører denne mykheten at den tversgående guidingen av skoen blir sikret av en spesiell mekanisme, her ved festesystemet. I det illustrerte eksempelet består guidemekanismen for eksempel av forbindelsesstangen 16 og glideoverflaten 19. Allikevel kan guidemekanismen konstrue-res på annen måte, for eksempel som en mekanisme med flere små forbindelsestenger som beskrevet i dokument WO 96/37269.

I figur 3 er det illustrert en variant av den første utfø-relsesmåten av oppfinnelsen i hvilken tibakeføringssystemet ifølge oppfinnelsen omfatter en mekanisme for å regulere stivheten av det elastiske organet 20, dette for å gi brukeren muligheten til å øke eller minske intensiteten av tilbakeføringskraften for å tilpasses sin praktiske stil.

Derved kan man se at ekstremiteten foran fjæren ligger an mot en stopper 36 som er montert i huset på en gjenget del 38 av en bolt 40. Bolten 40 er montert i huset 22 på en måte at den er mobil i rotasjon rundt sin langsgående akse A3 men er fastlåst langsgående i translasjon. Man ser også at bolten 40 strekker seg over hele lengden av huset 22 på en slik måte at den sikrer guidingen av fjæren 20 (der spi-ralvindingene løper rundt bolten) og den bakre ekstremiteten av vognen 26 mot hvilken fjæren ligger an. I motsetning til fjæren 20 og vognen 26 som glir fritt på bolten 38, er stopperen 36 formet som en mutter som er skrudd på den gjengede delen 38 av bolten 40 og som ikke kan dreie rundt sin langsgående akse A3. Ekstremiteten foran bolten 40 passerer til utsiden av huset 22 og har formen av et skruehode 44 for å tillate brukeren å bestemme rotasjonen av bolten 40 rundt dens akse A3. På den måten, ved dette skrue- og muttersystemet, kan brukeren påvirke den langsgående for-skyvningen av stopperen 36 i huset for å påvirke en mer eller mindre kraftig forhåndsspenning av fjæren 20. I det illustrerte eksempelet inneholder guidestopperen 18 et vin-du 42 som tillater brukeren å se posisjonen av stopperen 36 og som derved tillater ham å evaluere verdien av forhånds-spenningen av fjæren. Til dette vinduet 42 kan det være assosiert grafiske merker.

Dette elastiske tilbakeføringssystemet er spesielt interes-sant fordi det tillater å huse det elastiske organet i en sone av anordningen der det ikke hemmer kinematikken av den rullende foten som bindingen tillater. Faktisk blir det elastiske organet ført bakover i bindingsanordningen, men kan man kan også forutse at det føres forover i denne.

Det elastiske organet er derved globalt urørlig i forhold til sportsartikkelen og er koblet til koblingsorganet kun på indirekte måte, ved den myke forbindelsen. I tillegg, ettersom det sistnevnte passerer på en tilbakefører, oppnår man også en bedre orientering av retningen av tilbakefø-ringskraften, som følger retningen av delen av den myke forbindelsen som strekker seg mellom tilbakeføreren og skoen. Denne orienteringen er hovedsakelig parallell med den av banen som skoen skal følge mot sin lave posisjon.

I det illustrerte eksempelet er fjæren en kompresjonsfjær, som medførere tilstedeværelsen av den mobile vognen. Man kan også utføre oppfinnelsen med andre typer elastiske organer, for eksempel med en trekkfjær, slik som er beskrevet i sammenheng med den andre utførelsesmåten.

I denne første utførelsesmåten kan man kontrollere at festesystemet for skoen forblir uavhengig av det elastiske tilbakeføringssystemet, selv om den myke forbindelsen (som hører til tilbakeføringssystemet) i dette tilfellet er festet til koblingsorganet, som hovedsakelig tilhører festesystemet. Denne uavhengigheten bekreftes ved det faktum at, selv i fravær av tilbakeføringssystemet (for eksempel i tilfellet av brudd av den myke forbindelsen eller det elastiske organet), fortsetter festesystemet fullstendig å sikre sin primære funksjon i å feste skoen.

Figurene 4 til 7 viser en samling omfattende en sko 46 og en festeanordning 10 ifølge en andre utførelsesmåte av oppfinnelsen .

I dette tilfellet representerer skoen det klassiske aspek-tet av en langrennssko 46 men fleksibel såle utstyrt på en indre flate av sålen med et langsgående kontinuerlig spor ment å samvirke med en kontinuerlig guidestopper 18 av festeanordningen 10.

På den annen side representerer denne skoen 4 6 ved sin ned-re ekstremitet, en tversgående fremre festestang 48 anord-net på tvers av sporet, og bak den fremre stangen 48, en andre tversgående stang 50 likeledes plassert på tvers av sporet og plassert hovedsakelig på nivået av den metatarso-falangiale bevegelsessonen av foten, og i tillegg ved den bakre grensen av den første tredjedel av lengden av skoen som utgjør den bakre ekstreme grensen av den metatarso-falangiale bevegelsessonen.

Selvfølgelig er alle posisjoner av den bakre tversgående stangen 50 mellom den fremre stangen 48 og den ovennevte definerte bakre grensen mulig.

Den fremre stangen 48 er fortrinnsvis realisert i formen av en liten dreiesylindrisk stang ment å samvirke, på i og for seg kjent måte, men et festesystem som omfatter en mobil kjeve 52, i form av en krok og betjent med en hendel 54, og fremre kant 56 av samlingen som utgjør en fast kjeve, for rotasjonslåsing av skoen på sportsartikkelen. Prinsippet til en slik festeanordning er beskrevet av eksemplene i dokumentet FR 2,634,132 i navn av søkeren, og kan være av manuell lukking, eller av lukking ved automatisk låsing. Dette beskrives derfor ikke videre.

Den bakre stangen 50 er ment for å tillate direkte festing av et elastisk tilbakeføringssystem ifølge oppfinnelsen på sålen av skoen.

Faktisk gjenfinner man i den andre utførelsesmåten et til-bakef øringssystem i hvilket det elastiske organet 20, i tilfellet av en trekkfjær, er integrert i huset 22, arrangert på innsiden av en guidestopper 18 av anordningen og forbundet av en bakre ekstremitet av basen 12 av festeanordningen. Ifølge oppfinnelsen, er den fremre ekstremiteten av det elastiske organet koblet til en myk forbindelse 30 som strekker seg forover. Den myke forbindelsen ender, ved sin fremre ekstremitet, i en krok 58, for eksempel utført i metall. Som man kan se på figurene 6 og 7, er kroken 57 ment å bli festet på den bakre stangen 50 av skoen, for å sikre koblingen av det elastiske organet 20 til skoen 46, og derved tillate systemet å sikre sin elastiske tilbakefø-ringsfunksjon. Kroken 58 danner derved et koblingsorgan mellom den myke forbindelsen og skoen, men dette koblingsorganet er ikke koblet til resten av festeanordningen bort-sett fra den myke forbindelsen 30.

Selvfølgelig som i den første utførelsesmåten, passerer den myke forbindelsen 30 under tilbakefører 34 (for eksempel realisert i form av en talje eller en buet overflate) som her er anbrakt på nivå med den fremre åpning 2 9 av huset 22.

En av vanskelighetene å løse for å gjennomføre dette prinsippet ligger i faktumet å tillate en enkel og sikker festing og utkobling av kroken 58 på den bakre stangen 50 på skoen. Faktisk, i motsetning til tidligere teknikk av dokument EP-768,103, er kroken 58 her arrangert på ekstremiteten av den myke forbindelsen 30 som derved ikke på egenhånd kan sikre en presis og forhåndsbestemt posisjonering av kroken 58 i fravær av skoen 46.

I tillegg, ifølge et annet aspekt av oppfinnelsen, bærer kroken 58 en del av guidingen 60 som er ment å samvirke med de komplementære overflatene av basen 12 av bindingen for, når det elastiske organet 29, gjennom den myke forbindelsen 30, fører kroken 58 mot en hvileposisjon, i fravær av skoen, blir denne guidet også beholdt i denne forhåndsbestemte posisjonen takket være samvirket av delen av guiden og formene assosiert av samlingen. I tillegg ser man at festeanordningen omfatter også en skuff 62 som, betjent av hendelen 54, også samvirker med guidedelen av kroken for å føre kroken fra sin hvileposisjon til en venteposisjon som tillater å sette på plass skoen.

Faktisk kan man se på figurene 5 til 7 at festeanordningen omfatter en skuff som er montert glidende langsgående på basen 12 av bindingen og der det fremre partiet 61 er forbundet til den mobile kjeven 52 for å følge de langsgående bevegelsene, hvilke bestemmes av hendelen 54. Derved, når hendelen 54 heves for å føre bindingen til åpen tilstand, ser man at skuffen 62 går fremover i lengderetningen samtidig med den mobile kjeven 52. Likeledes omfatter skuffen 62 et bakre parti 64 som utgjør en U-form i tverrseksjon og som i tilbaketrukket tilstand av skuffen 62, befinner seg på innsiden av den lukkende åpningen 29 av huset 22. Med de tilgrensende veggene 70 til denne åpningen 29, avgrenser det bakre U-partiet 64 derved de komplementære formene av delen av guiden 69 til kroken 58, som illustrert skjematisk på figurene 8 til 10. De komplementære formene kan omfatte innføringsramper 66, 68, stoppeflater 66, eller også på ikke begrensende måte, guidende sideflater 70.

Under effekten av det elastiske organet 20, blir den myke forbindelsen 30 svelget på innsiden av huset 22, på tvers av åpningen 29 og i fravær av skoen, drar den med seg guidedelen 60 av kroken 58. Denne blir altså automatisk blokkert mot de komplementære formene av basen og skuffen, som derved blokkerer kroken 58 i en forhåndsbestemt posisjon .

Fra denne forhåndsbestemte hvileposisjonen, kan kroken 58 forskyves i lengderetningen fremover av den bakre delen 64 av skuffen 62 når denne styres forover når brukeren hever hendelen. I denne venteposisjonen, illustrert i figur 5, er kroken 58 ikke lenger motagelig for å samvirke med den bakre stangen 50 på skoen, som derved kan sette på plass (eller motsatt fjernes). Denne innstillingen utføres ved å føre den fremre stangen 48 av sålen mellom de to kjevene 52, 54 av hengselet, og deretter dreie mot bunnen av sålen til skoen 4 6 rundt aksen dannet av hengselet. Når skoen er i en lav posisjon, ved å trykke både foran og bak, når den bakre stangen 50 en posisjon i hvilken den kan festes av kroken 58. I dette øyeblikket kan brukeren lukke bindingen ved å senke hendelen 54, som har effekten av å låse kjevene til leddet rundt den fremre stangen 48. Samtidig går skuffen 62 tilbake og under tilbakeføringseffekten av fjæren 20, tilbakeføres kroken 48 helt til den fester seg på den bakre stangen 50 (hvilken ikke nødvendigvis er en dreid sy-linder) som er innskutt på banen mellom venteposisjonen og returposisjonen. Det hele ifølge sitasjonen illustrert i figur 6.

Dersom brukeren hever hælen av skoen, bevirker den sistnevnte en rotasjonsbevegelse rundt aksen av leddet materia-lisert av den fremre stangen 48. Samtidig hever den bakre stangen 50 seg ifølge en bane hovedsakelig i sirkelbue, og som illustrert på figur 7 drar den med seg kroken 58, som forårsaker forlengelsen av fjæren 20, ifølge det samme prinsippet som ble beskrevet i den første utførelsesformen.

Operasjonen av å fjerne skoen utføres i motsatt rekkefølge som å sette den inn. Når skoen 46 er i lav posisjon åpner brukeren bindingen ved å løfte hendelen 54 som forårsaker på en side åpningen at kjevene 52, 56 og på den andre siden fremføring av skuffen 62. Den sistnevnte, ved sin bakre del 64, griper guidedelen 60 av kroken 58 og bringer kroken 58 forover, som frigjør den bakre stangen 50 av skoen.

De to utførelsesmåtene av oppfinnelsen tillater å ha et tilbakeføringssystem der tilbakeføringskraften er perfekt håndtert, tilbakeføringen og guidingen av bevegelsen til skoen er utført av et uavhengig system. Man kan derved forutse av begynnelsen av hevingen gjøres med en initial liten tilbakeføringskraft, deretter "programmeres" utvik-lingskurven av denne kraften som en funksjon av hevevinke-len av skoen. For å gjøre dette, kan det elastiske organet bestå av flere fjærer i serie og/eller parallelt, og/eller det kan innlemmes elementer i elastomer som gir en annen type kurve for kraft/deformasjon.

Videre, i alle tilfeller, kan tilbakeføringssystemet komp-letteres med andre elastiske systemer eller stoppesystemer.

Man kan forutse, som illustrert i figur 11, en sluttstopper 72 som ikke inngriper før en forhåndsbestemt hevevinkel av skoen. Denne stopperen 72 kan være en stiv stopper som begrenser banen til skoen, eller en elastisk stopper realisert i formen av en elastisk tapp av typen beskrevet i dokumentet FR-A-2,650,192, som samtidig gir en myk stoppe-effekt og en elastisk tilbakeføring i tillegg. Stopperen 72, stiv eller elastisk, kan samvirke direkte med skoen eller men et parti av systemet slik som bindingsorganet 14 av festeanordningen.

I utførelseseksempelet illustrert i figurene er guidestopperen 18 integrert på basen 12. Imidlertid kan man forutse at guidestopperen er integrert direkte på sportsartikkelen, for eksempel på skien. I dette tilfellet, er huset 22 og fjæren 20 (og i manglende tilfelle vognen) dermed direkte integrert i sportsartikkelen. Fordelaktig kan dette tilba-keføringssystemet utgjøre en størrelsesorden på 15 til 20 mm og er fullstendig integrert under sålen av skoen, for å passe for eksempel i rommet av sporet man finner under sålene av langrennsski.

Videre kan man se at i alle de illustrerte utførelsesmåtene er tilbakeføreren 34 arrangert i liten avstand fra ekstremiteten av den myke forbindelsen som er forbundet til skoen (eventuelt via koblingsorganet), dette betraktet med skoen i lav posisjon. Den horisontale projeksjonen av denne dis-tansen er fortrinnsvis mindre enn 3 centimeter, og enda mer foretrukket mindre enn 2 centimeter. Denne nærheten sikrer at den effektive retningen for tilbakeføring (som er retningen av delen av forbindelsen som strekker seg mellom skoen og tilbakeføreren) er mest mulig nær en parallell av bevegelsesretningen i forhold til skoen i forhold til sportsartikkelen (eller, det som er ekvivalent, nær retningen av en tangent av banen til skoen). På den andre siden, så lenge ekstremiteten av den myke forbindelsen koblet til skoen som tilbakeføreren er fortrinnsvis arrangert nær sonen for den metatarso-falangiale bevegelsen av brukeren når skoen er i lav posisjon.

I tillegg, spesielt i tilfellet der festesystemet og guidingen av skoen bestemmer en bevegelse relativ til skoen i forhold til sportsartikkelen som er en rotasjonsbevegelse eller en nær bevegelse (som den andre utførelsesmåten her representert), må det forutses at tilbakeføreren er arrangert med en viss avstand fra senteret av denne rotasjonsbe-vegelsen, uten at bevegelsen av skoen forårsaker mer enn litt eller ingen forskyvning av ekstremiteten av forbindelsen som er forbundet til det elastiske organet, som gjør tilbakeføringssystemet ueffektivt.

Claims (22)

1. Festeanordning for en sko til en sportsartikkel, av typen som omfatter et festesystem der skoen er festet til skien med en mulighet for å forskyve seg i forhold til sportsartikkelen mellom en lav posisjon og en høy posisjon, og av typen som omfatter et elastisk tilbakeføringssystem for skoen mot dens lave posisjon, og av typen i hvilken festesystemet er uavhengig av det elastiske tilbakeførings-systemet, karakterisert ved at det elastiske tilbake-føringssystemet omfatter minst: - ett elastisk organ (20) som er forbundet til sportsartikkelen, og - én myk forbindelse (30) som forbinder det elastiske organet (20) direkte eller indirekte til skoen og som samvirker med minst ett returorgan (34) som omfatter et buet glideområde.

2. Festeanordning i følge krav 1, karakterisert ved at den myke forbindelsen (30) gir, av en eller annen del av returorganet (34), en del som er forbundet til det elastiske organet (20) og som strekker seg i en hovedsakelig horisontal retning, og en del som er forbundet til skoen og som strekker seg i en hovedsakelig parallell retning med den relative retningen av bevegelsen av skoen i forhold til festeanordningen.

3. Festeanordning ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at returorganet (34) omfatter en talje.

4. Festeanordning ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at returorganet (34) omfatter en buet glideflate på hvilken den myke koblingen presser seg og glir.

5. Festeanordning ifølge ethvert foregående krav, karakterisert ved at den myke koblingen (20) omfatter en kabel.

6. Festeanordning ifølge kravene 1 til 4, karakterisert ved at den myke koblingen omfatter et trekkbånd.

7. Festeanordning ifølge ethvert foregående krav, karakterisert ved at den omfatter et koblingsorgan (14, 58) til skoen som er ment å være festet til skoen, slik at den myke forbindelsen (30) er forbundet til koblingsorganet (14, 58).

8. Festeanordning ifølge krav 7, karakterisert ved at koblingsorganet omfatter en krok (58) som kun er forbundet til festeanordningen (10) ved den myke forbindelsen (30) og som er ment å hekte seg på en festestang (50) på skoen (46).

9. Festeanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at i fraværet av skoen, føres kroken (58) automatisk tilbake av det elastiske til-bakeføringssystemet (20, 30) mot en hvileposisjon som er forhåndsbestemt ved samvirket av kroken (58) med de kompli-menterende formene (29, 64, 68, 70) av anordningen (10).

10. Festeanordning ifølge krav 9, karakterisert ved at det omfatter en åpnings-mekanisme (54, 63) som drar kroken (58) fra dens hvileposisjon mot en ventende utstrakt posisjon som tillater plasse-ringen av en sko, og ved at når kroken (58) returnerer til sin hvileposisjon, er festestangen (50) til skoen arrangert i sporet til kroken (58) for å sikre dens festing til stangen (50).

11. Festeanordning ifølge ethvert foregående krav, karakterisert ved at f estesystemet består av en kjeve ment for å motta en artikulasjonstapp fra skoen på en måte som et hengsel.

12. Festeanordning ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter et koblingsorgan (14) som er del av festesystemet og som kan forskyve seg i forhold til sportsartikkelen mellom en lav posisjon og en høy posisjon, ved at skoen er ment å være festet til koblingsorganet, ved at den myke forbindelsen (30) av det elastiske tilbakeføringssystemet kobler det elastiske organet (20) til koblingsorganet (14) for å til-bakeføre koblingsorganet og skoen mot deres lave posisjon.

13. Festeanordning ifølge krav 12, karakterisert ved at koblingsorganet (14) er forbundet til sportsartikkelen ved en ledemekanisme (16).

14. Festeanordning ifølge krav 13, karakterisert ved at ledemekanismen omfatter minst en artikulert forbindelsesstang (16) i forhold til sportsartikkelen.

15. Festeanordning ifølge kravene 3 og 14 i kombinasjon, karakterisert ved at taljen er koaksial med artikulasjonsaksen (Al) av forbindelsesstangen (16) i forhold til sportsartikkelen.

16. Festeanordning ifølge ethvert foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en base (12) som er fast med sportsartikkelen ved at det elastiske organet (20) er forbundet til sportsartikkelen via basen (12) .

17. Festeanordning ifølge ethvert foregående krav, karakterisert ved at koblingsorganet (14) omfatter en konveks overflate (19) som ligger an mot sportsartikkelen.

18. Festeanordning ifølge ethvert foregående krav, karakterisert ved at den omfatter, i tillegg til det elastiske tilbakeføringssystemet, en stiv eller elastisk stopper (72) som virker på slutten av banen til skoen.

19. Festeanordning ifølge ethvert foregående krav, karakterisert ved at en reguleringsmekanisme regulerer stivheten av det elastiske organet (20).

20. Festeanordning ifølge krav 19, karakterisert ved at reguleringsanordningen for stivheten tillater å regulere en mer eller mindre kraftig forhåndsspenning av det elastiske organet (20).

21. Festeanordning ifølge ethvert foregående krav, karakterisert ved at returorganet (34) og ekstremiteten av den myke forbindelsen som er koblet til skoen er plassert i liten avstand fra hverandre.

22. Festeanordning ifølge ethvert foregående krav, karakterisert ved at ekstremiteten av den myke forbindelsen (30) koblet til skoen og returorganet (34) er plassert nær den metatarso-falangiale bevegelsessonen av foten til brukeren når skoen er i lav posisjon.