NO330832B1 - Festeanordning - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen foreslår en festeanordning for et fottøyprodukt 14 på en sportsartikkel 11 av typen som omfatter en sperremekanisme 19 tenkt å samvirke med et forbindelsesorgan 16, 18 på fottøyartikkelen og av typen omfattende et åpningssystem som er håndterbart av brukeren for å styre åpningen av mekanismen, karakterisert ved at åpningssystemet kan håndteres direkte eller indirekte uavhengig av to atskilte håndteringsretningerforå styre åpningen av mekanismen.

Description

Oppfinnelsen vedrører området festeanordninger for fottøyartikler på en glideanordning.

Oppfinnelsen vil mer spesielt beskrives med sin anvendelse ved en festeanordning for en sko eller støvel på en glideanordning (ski, snøbrett, truger, skøyter eller rul-leskøyter etc.)/mer spesielt med sin anvendelse på en festeanordning for lang-rennsskistøvel på en korresponderende ski.

I alle tilfeller omfatter en slik festeanordning en sperremekanisme tenkt å samvirke med et bindingsorgan på fottøyartikkelen og et åpningssystem som håndteres av brukeren når det gjelder å styre åpningen av mekanismen.

Sperremekanismen kan være av svært forskjellige typer i likhet med det korresponderende bindingsorganet på fottøyartikkelen.

I mange festeanordninger, spesielt for langrennsski, fjellski eller telemarksski, omfatter bindingsorganet for støvelen en bindingsakse tenkt å fanges i en kjeve. Et slikt system er f.eks. beskrevet i patentdokumentene FR 2.638.974, FR 2.645.764, FR 2.834.473, FR 2.742.060, FR 2.856.312, FR 2.738.158, EP 551.899, EP 904.139.

I andre anordninger omfatter bindingsorganet til skistøvelen to deler: enten to parallelle bindingsakser (EP 679.415, FR 2.853.253, FR 2.843.310, WO 01/93963) eller en fremre stoppekrave og en bakre festemunn (FR 2.776.200, FR 2.733.159, EP 1.100.601, DE 10.2004.018.296).

Andre festeanordninger er beskrevet f.eks. i dokumentet EP 1.492.598.

Alle disse anordningene omfatter en sperremekanisme som er forsynt med i det minste ett bevegelig stykke som er tenkt å samvirke med bindingsorganet på stø-velen. Dette bevegelige stykket er tenkt å forflyttes mellom en aktiv posisjon hvor den sikrer sperring mellom bindingsorganet og festeanordningen og fri posisjon hvor den tillater bindingsorganet og dermed også støvelen og skilles fra festeanordningen.

Videre er det i US 5.699.699 beskrevet en låsemekanisme for sykkelpedaler til sykkelsko, hvor utløsermekanismen kan utløses på to forskjellige måter.

Enkelte festeanordninger er kjent som "step-in" (også kalt halvautomatiske eller med automatisk sperre), fordi de tillater at sperring av bindingsorganet på festeanordningen utføres uten annen innblanding fra brukeren enn å bevege bindingsorganet mot festeanordningen og påføre en viss kraft for å aktivere sperringen. I de fleste tilfeller er det interaksjonen mellom bindingsorganet (eller en annen del av støvelen) og et korresponderende element på festeanordningen som frembringer den automatiske sperringen. Ved enkelte anordninger er det nødvendig å bringe festeanordningen til en åpen tilstand (ved en spesiell handling, vanligvis manuell). Interaksjonen frembringer kun lukking av sperremekanismen (jf. f.eks. EP 1.100.601). I andre anordninger er sperreanordningen i en lukket tilstand og interaksjonen frembringer åpning av mekanismen som deretter lukker seg igjen automatisk, vanligvis ved hjelp av et elastisk organ (jf. f.eks. FR 2.645.764).

I andre anordninger må brukeren utføre en spesiell åpnings- og lukkeoperasjon hver gang hun/han skal feste eller frigjøre støvelen.

I alle disse tilfellene omfatter sperremekanismene et åpningssystem som tillater brukeren å styre mekanismen mot dens åpne stilling (eller frigjorte), dette for å tillate brukeren å frigjøre fottøyartikkelen fra festeanordningen når dette er ønske-lig og uten å bruke spesiell kraft. Åpningssystemet (vanligvis en arm, et håndtak eller en knapp) må dermed føres fra en første posisjon til en andre posisjon for å frembringe frigjøringen. Brukeren håndterer systemet enten for hånd eller ved hjelp av tilbehør, f.eks. en skistav. Eventuelt kan denne håndteringen være en totrinns-håndtering med en foråpning (bestående f.eks. av å starte hevingen av et gripeor-gan (så en ordentlig åpning) ved håndtering av gripeorganet tidligere tilrettelagt). Ved kjent teknikk for et slikt åpningssystem er åpningsposisjonen alltid den samme og håndteringsretningen for åpningssystemet for å frembringe frigjøring er alltid den samme.

Av forskjellige grunner, spesielt vedrørende vurderinger rundt dimensjoner, vekt, pålitelighet og nødvendigheten av å ikke tillate en upassende åpning av festeanordningen, er åpningssystemene ikke alltid perfekt ergonomiske. Eller de er rela-tivt ergonomiske i de fleste situasjoner, men ikke tilstrekkelig i andre situasjoner brukeren kan befinne seg i.

På samme måte, i tilfellet av festeanordninger tenkt for barn, kan man befinne seg

i situasjoner hvor systemet er tilstrekkelig enkelt anvendbart for barnet som bruker festeanordningen, men svært lite anvendbart for en annen person, f.eks. en voksen

som ønsker å hjelpe barnet med å frigjøre festesystemet. I andre tilfeller er det mulig at festesystemene viser seg å være spesielt komplekse å håndtere av brukeren når denne f.eks. har falt og ønsker å frigjøre seg, mens systemet ved alminnelig bruk er fullstendig tilfredsstillende.

Oppfinnelsen har til hensikt å foreslå en ny løsning for festeanordninger hvor håndteringen er enda enklere enn i de ovenfor nevnte tilfellene.

I denne hensikt foreslår oppfinnelsen en festeanordning for en fottøy artikkel på en

glideanordning, av typen omfattende en sperremekanisme tilpasset å samvirke med et forbindelsesorgan på fottøyartikkelen, og av typen omfattende et åpningssystem håndterbart av brukeren for styring av åpningen av mekanismen,karakterisert vedat åpningssystemet er tenkt håndterbart, direkte eller indirekte, uavhengig langs

minst to atskilte håndteringsretninger for å styre åpningen av mekanismen. I dette tilfellet kan brukeren eller en person som hjelper brukeren velge den styringsmodus som er mest passende for ham eller henne.

Ifølge en annen karakteristikk ved oppfinnelsen omfatter åpningssystemet minst to atskilte styringsorganer, som er håndterbare langs én av de minst to atskilte håndteringsretninger, hvilket dermed gir den fordelen at man har muligheten til å tilpasse best mulig geometrien til styringsorganet til hver av de to håndterings-modusene. I dette tilfellet kan en tenke seg at åpningssystemet omfatter et første styringsorgan, som er håndterbart ifølge en første håndteringsretning ved hvilken den styrer direkte åpningen av sperremekanismen, og et andre styringsorgan, som er bevegelig langs en første håndteringsretning for at denne kan styre åpningen av mekanismen ved hjelp av det første styringsorganet.

Som en variant kan åpningssystemet omfatte et enkelt styringsorgan som er håndterbart fra i det minste to atskilte styringsretningene, hvilket gir den fordelen at det er enkelt at den gir en lav kostnad og pålitelighet ved anordningens funksjonalitet.

Andre karakteristikker og fordeler ved oppfinnelsen vil komme frem fra den detal-jerte beskrivelsen som følger, så vel som med referanse til de vedlagte figurer hvor;

figur 1 viser et skjematisk riss av en sammenstilling som viser en langrenns-skistøvel montert på en ski ved hjelp av en festeanordning i henhold til oppfinnelsen;

figur 2 viser et sideriss av den fremre delen av festeanordningen i figur 1;

figur 3 viser et langsgående tverrsnitt i denne fremre delen;

figur 4 viser et riss fra oven av dette fremre partiet;

figurene 5 og 6 er tilsvarende skisser som figur 3, som viser to håndteringsretninger for åpningsanordningen;

figur 7 viser et langsgående skjematisk utsnitt av en annen utførelse av festeanordningen ifølge oppfinnelsen;

figur 8 og 9 er tilsvarende skisser som figur 7, som viser to håndteringsretninger for åpningsanordningen;

figurene 10, 11 og 12 er skisser tilsvarende figurene 7, 8 og 9, som viser en

tredje utførelse av oppfinnelsen;

figurene 13, 14 og 15 er skisser tilsvarende figurene 7, 8 og 9, som viser en

fjerde utførelse av oppfinnelsen;

figurene 16, 17 og 18 er skisser tilsvarende figurene 7, 8 og 9, som viser en

femte utførelse av oppfinnelsen; og

figurene 19, 20 og 21 er skisser tilsvarende figurene 7, 8 og 9, som viser en sjette utførelse av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vil beskrives ved sin anvendelse på festeanordninger tenkt for langrennsski.

Det første utførelseseksempelet av en festeanordning 10 vist i figurene 1 til 6 omfatter en basedel 12 tenkt å festes på en sportsartikkelll, i dette tilfellet en ski, men den kan også være direkte integrert i sistnevnte. Basedelen 12 kan også utfø-res i flere deler hvor enkelte eller ingen av delene eventuelt kan integreres i sportsartikkelen 11.

Anordningen egnet til å sikre festingen av en støvel 14, omfatter i det viste eksempelet bindingsmidler i to deler. Støvelen omfatter to små bindingspinner 16, 18 som er anordnet i støvelsålen på en slik måte at de går i flukt på undersiden av denne. Bindingspinnene 16, 18 er av typen beskrevet i dokumentene EP 913.102 og EP 913.103 til hvilke det refereres til for ytterligere detaljer. Tilsvarende dreier det seg her om to sylindriske omdreiningspinner anordnet på tvers av det langsgående spo-ret arrangert på den nedre flaten av sålen. Den fremre pinnen 16 er f.eks. arrangert i nærheten av den fremre ytterkanten av sålen og den bakre pinnen 18 er for-skjøvet bakover en forhåndsdefinert avstand for å anordnes på nivå med eller foran et område på støvelen som korresponderer med det bøyelige området til brukerens forfot. Dette arrangementet av forbindelsesområder er spesielt fordelaktig ved langrennsski siden den tillater for en ski med myk såle å opprettholde bøyeligheten til støvelen korresponderende med fotens bøyelighet. Samtidig kan oppfinnelsen anvendes med forbindelsesorganer som presenterer en annen geometri eller en annen utforming, f.eks. pinner med et ikke-sirkulært tverrsnitt, kroker, festemunn-stykker, -"nebb" eller -spor dannet direkte i sålematerialet etc.

Den fremre pinnen er tenkt å samvirke på en alminnelig kjent måte med en sperremekanisme 19 omfattende en bevegelig kjeve 20 i form av en krok og en tverrgående kant 22 i basedelen dannende en fast kjeve for roterende sperring av stø-velen på sportsartikkelen. Så snart den er sperret i sperresystemet kan den fremre bindingspinnen 16 fritt dreie på innsiden av kjeven og sikrer dermed en hengslet innfesting av den fremre ytterkanten av støvelen.

Den bakre pinnen 18 er tilordnet å tillate innfesting av et elastisk tilbakeføringssys-tem integrert i en styrerygg 24 ved anordningen. Et slikt elastisk tilbakeføringssys-tem er f.eks. beskrevet i dokumentet EP 768.103 tilhørende samme søker. Den omfatter følgelig en liten forbindelsesstang 26 omfattende en fremre ytterkant i form av en krok 28 (tilordnet å komme frem og feste seg på den bakre bindingspinnen 18) og en bakre ytterkant forbundet med basedelen 12 på en slik måte at den kan gli langsgående og dreie rundt en tverrgående akse. De elastiske tilbakefø-ringsmidlene (ikke synlige) kan føre tilbake den lille forbindelsesstangen 26 til en hvileposisjon vist i figur 1. På denne måten, når hælen på støvelen er hevet ved dreiing av støvelen rundt dens fremre pinne 16, kan forbindelsesstangen 26 festet til den bakre pinnen 18 følge forflytningen oppover og fremover til den bakre pinne 18 samtidig som den utfører på denne en tilbakeføringskraft som vil tilbakeføre støvelsålen mot den øvre flaten av skien.

Oppfinnelsen kan også anvendes for anordninger omfattende andre elastiske tilba-keføringsmidler, f.eks. omfattende ved den fremre festeanordningen et elastisk deksel mot hvilket den fremre ytterkanten av støvelen kommer i og trykker på når hælen er hevet. I det siste tilfellet kan støvelen dermed ikke omfatte en forbindelsesstang.

Figurene 2 til 6 viser mer spesielt sperremekanismen 19 til den fremre pinne 16 i

støvelen. For tydelighet i figurene er kun pinnen 16 til støvelen vist på figurene 3, 5 og 6. Funksjonsprinsippet til sperremekanismen er her fullstendig kjent fra tidligere kjent teknikk (som f.eks. i de kommersielt tilgjengelige systemene fra søkeren under det kommersielle navnet "SNS Profil Auto") og de er kun beskrevet heri i be-skrivende hensikt i erkjennelsen av at oppfinnelsen også kan anvendes med andre typer sperremekanismer.

Som beskrevet over omfatter sperremekanismen 19 hovedsakelig en slede 30 som er bevegelig i langsgående retning mellom en bakre sperreposisjon (vist i figur 3) og en fremre frigjøringsposisjon (figurene 5 og 6). Sleden, f.eks. laget i et støpt plastmateriale, omfatter en øvre krok 32 krummet oppover og bakover. Sleden kan omfatte en metallisk forsterkning 34 som beskytter den indre flaten av kroken 32. Kroken 32 er tenkt å danne et rom for den fremre pinnen til støvelen. Faktisk, når sleden 30 er i en tilbaketrukket posisjon, befinner kroken 32 seg med hensyn til den tverrgående kanten 22 til basedelen 12 for å begrense med denne et rom som er åpent i tverrgående retning ved sine to ytterkanter tilpasset å motta pinnen 16. Når pinnen 16 er opptatt i rommet og sleden er i en tilbaketrukket posisjon er pinnen sperret og kan kun dreie rundt sin akse. I motsatt fall, når sleden 30 er brakt til sin fremre posisjon, er rommet åpent oppover og tillater at pinnen kommer ut av rommet eller at den innføres i rommet.

Eksemplene på festeanordninger 10 som vil beskrives heri er forsynt med sperremekanismer for automatisk inngrep. Man kan se at sperremekanismen omfatter en kompresjonsfjær 36 som er forspent mot en del av basedelen 12 og en annen del mot sleden 30 som kan skyve sistnevnte til sin bakre sperreposisjon. For øvrig kan man se at kroken 32 til sleden og den tverrgående kanten 22 omfatter skrånende flatedeler som danner en stor V-profil. Brukeren kan dermed innføre den fremre pinnen 16 på støvelen sin ved å trykke på krokens skråflater og den tverrgående kanten av basedelen og ved et enkelt vertikalt trykk fremprovosere takket være de skrånende flatene en fremoverrettet bevegelse for kroken ved møte med fjærens 36 virkning. Så snart sleden 30 er tilstrekkelig beveget fremover kan pinnen 16 innføres i innsiden av rommet og fjæren 36 kan frembringe retur beveg el sen til sleden 30 mot sin sperreposisjon hvor kroken 32 hindrer pinnen fra å komme ut av rommet. En slik sperremekanisme med automatisk inngrep er fordelaktig siden den tillater sperring av støvelen på festeanordningen uten en spesiell innblanding fra brukeren motsatt av andre mekanismer eller sperring av støvel som nødvendiggjør en eller flere manuelle handlinger av brukeren.

På alminnelig kjent måte omfatter festeanordningen et åpningssystem håndterbart av brukeren vedrørende styring av åpning av sperremekanismen. Ifølge en karakteristikk ved oppfinnelsen vil imidlertid åpningssystemet som her beskrives kunne håndteres direkte eller indirekte uavhengig langs minst to atskilte håndteringsretninger for å styre åpningen av mekanismen.

I de beskrevne eksemplene nødvendiggjør åpningen av sperremekanismen å frembringe forflytning av sleden 30 i langsgående retning fremover fra sin bakre sperreposisjon til sin fremre åpne posisjon. Naturlig nok, med andre sperremekanismer, kan åpningskommandoen nødvendiggjøre andre bevegelser med den bevegelige delen (forflytning, rotasjon eller en kombinasjon av begge) og/eller den samme typen bevegelse, men i en annen retning.

I det første utførelseseksempelet av oppfinnelsen er åpningsmekanismen anordnet ved den fremre kanten av festeanordningen og den omfatter to atskilte styringsorganer som er håndterbare enkeltvis i en av i det minste to håndteringsretninger.

Det første styringsorganet er en arm 38 som er dreibar ved sin fremre ytterkant for dreiing på basedelen 12 rundt en tverrgående akse Al. Armen strekker seg ved et gripeblad 40 som i sin hvileposisjon vist i figurene 2 til 4 strekker seg hovedsakelig horisontalt bakover over basedelen 12. Sistnevnte er forsynt på sine sideflater med uthulninger 42 som tillater å gjøre sidekantene til gripeblader 40 til kanten svært tilgjengelige for brukerens hånd.

Det andre styringsorganet er en skuff 44 hvis bakre ytterkant er forbundet med sleden 30 via en leddstang 46 ved den tverrgående aksen A2. Leddstangen 46 danner en overføringsforbindelse mellom skuffen 44 og sleden 30. Den fremre kanten av skuffen 44 er forbundet med armen 38 ved en forbindelsesstang 48 ved den tverrgående aksen A3. Stangen 48 går gjennom den fremre ytterkanten av skuffen 44 på tvers fra den andre delen til den andre og fremviser to tverrgående ytterdeler som er opptatt i utsparing 50 arrangert i parallelle sidestykker i armen 38, hvilke sidestykker strekker seg vertikalt og langsgående under gripebladet 40. Man kan bemerke at den fremre delen av skuffen 44 er langsgående omgitt av de to side- stykkene 52 og at de to utsparingene 50 heller med en vinkel på omtrent 45 grader fremover og nedover. Forbindelsesstangen 48 forbinder dermed skuffen 44 med armen 38 ved å tillate de to elementene å ha en relativ forflytning ved overføring og rotasjon.

For øvrig kan man se at skuffen 44 i sin fremre del omfatter et hode 54 som strekker seg oppover på en slik måte at det passerer mot ytterkanten på tvers av en åpning 56 arrangert i midtdelen av gripebladet 40 til armen 38.

I hvileposisjon, som vist på figurene 2 til 4, er armen 38 forspent i en nedre posisjon på basedelen mens skuffen 44 under effekten av fjæren 36 og via sleden 30 er i en tilbaketrukket og høy posisjon ved hvilken forbindelsesstangen 48 er forbundet med skuffen 44 og er hovedsakelig opptatt i den bakre øvre ytterkanten av de skråstilte utsparingene 50 i armen 38.

I henhold til oppfinnelsen kan brukeren frembringe åpning av sperremekanismen ved to atskilte handlinger.

For det første, som man kan se spesielt i figur 5, kan brukeren påføre på hodet 54 til skuffen 44 et hovedsakelig vertikalt trykk fra oven nedover, f.eks. med hånden eller med endedelen av en skistav (bruk av skistaven tillater å åpne anordningen uten å måtte bøye seg). Under påvirkning av dette trykket vil forbindelsesstangen 48 som er forbundet med skuffen 44 gli i utsparingene 50 til armen 38. Faktisk vil sistnevnte dermed forbli ubevegelig siden den støter på basedelen 12. Ved å gli i de skrå utsparingene 50 vil forbindelsesstangen 48 frembringe en overføring av den vertikale kraften påført av brukeren til en kombinert bevegelse av skuffen 44 (som i et kamsystem). Denne bevegelsen er i kombinasjon en langsgående overføring bakover og en rotasjon rundt aksen A2 (i retning mot klokken på figurene). Det faktum at skuffen 44 og sleden 30 er forbundet ved en dreibar forbindelse, gjør at komponenten av den langsgående overføringen av skuffens 44 bevegelse er direkte overført til sleden 30 som på denne måten styres mot sin fremre åpningsposisjon. Naturlig nok, idet brukeren frigjør sin kraft på hodet 54 til skuffen 44, vil fjæren bringe skuffen 44 tilbake til sin hvileplass og på samme tid sleden 30 til sin bakre sperreposisjon.

For det andre, som vist i figur 6, kan brukeren gripe gripebladet 40 til armen 38 og heve denne oppover for dermed å starte en rotasjon av armen rundt aksen Al (i retning mot klokken på figurene). Ved denne rotasjonsbevegelsen drar sidestykke- ne 52 til hodet 54 til armen 38 med seg forbindelsesstangen 48 som er forbundet med skuffen 44. Skuffen 44 blir dermed dratt fremover og bringer med seg sleden 30 til sin fremre posisjon for frigjøring. Som i det første åpningstilfellet, når brukeren frigjør armen 38, vil fjæren 36 bringe sleden 30 og skuffen 44 tilbake til deres hvileposisjon og sistnevnte vil bringe ved hjelp av forbindelsesstangen 48, armen 38 tilbake til sin opprinnelige posisjon.

I henhold til oppfinnelsen kan åpningssystemet dermed håndteres på to måter. Den første måten er et trykk påført hovedsakelig nedover. Den andre måten er en tilba-ketrekking hovedsakelig oppover. I alle tilfeller kan brukeren dermed velge den styringsmåten for åpningsmekanismen som er mest praktisk for henne.

I det siste utførelseseksempelet vil skuffen 44 når den dras nedover, styre direkte åpningen av sperremekanismen og armen 38 når den dras oppover vil styre åpningen av mekanismen ved hjelp av skuffen 44, med andre ord indirekte. Man kan for øvrig bemerke at de to styringsorganene forflytter seg etter forskjellige bevegelsestyper. Man kan også bemerke at sperremekanismen og dens åpningssystem springer ut av ett enkelt elastisk tilbakeføringsorgan i dette tilfellet fjæren 36.

Andre utførelsesmåter for oppfinnelsen vil beskrives suksessivt heretter med referanse til figurer som også er svært skjematiske tenkt å vise forskjellige mulige systemer for styring av åpningen. Disse utførelseseksempiene er beskrevet innen området festeanordninger med sperremekanismen er utformet i form av en glidende vogn som den som nettopp er beskrevet mer detaljert over. Bortsett fra at andre mekanismer er tenkelige, vil man her nøye seg med en skjematisk og kortfattet beskrivelse, identiske eller tilsvarende elementer til de som allerede er beskrevet kan på denne måten refereres til ved de samme referansenumrene. Faktisk for å forenkle beskrivelsen vil disse skissene ikke vise de elastiske tilbakeføringssyste-mene til sperremekanismene og/eller styringsorganene til dens åpning. Fagperso-nen kan enkelt tilpasse kjente tilbakeføringssystemer, f.eks. tilsvarende systemer med systemet med en fjær 36 som beskrevet over.

Den andre utførelsesmåten for oppfinnelsen vist i figurene 7 til 9 omfatter også to atskilte organer for styring av åpningen, men til forskjell fra den første utførelses-måten er disse to organene bevegelige siden de kan håndteres av brukeren ved en bevegelse med de samme egenskaper ved nærvær av en rotasjonsbevegelse. Følgelig omfatter sleden 30 til sperremekanismen en forlengelse fremover som en-der ved et forhøyet nebb 58 omfattende en trykkflate 60 som hovedsakelig er vertikal og vendt bakover.

Åpningssystemet omfatter en arm 38 som er dreibar på basedelen 12 rundt en tverrgående akse A4. En vippe 62 er dreibar på armen og/eller på basedelen rundt den samme aksen A4. Den kan eventuelt være dreibar på en forskjøvet akse i for-hold til aksen A4.

Vippen 62 omfatter hovedsakelig tverrgående armer som strekker seg hovedsakelig radielt om aksen A4. En øvre arm 66 strekker seg i en hovedsakelig horisontal retning bakover og fremviser en øvre flate 68 på hvilken en bruker kan påføre et vertikalt trykk rettet nedover, f.eks. med en skistav. En nedre arm 70 strekker seg hovedsakelig nedover og omfatter en styringsfinger 72 som trykker fremover mot trykkflaten 60 til det hevede nebbet 58 til sleden 30. Når brukeren trykker nedover på den øvre armen 66, 68 (se figur 8), fremprovoseres en rotasjon av vippen 62 rundt dens akse A4 (i retning med klokka på figurene), fingeren 72 til vippen 62 vil dermed skyve på det forhøyede nebbet 58 til sleden fremover til sin fremre frigjø-ringsposisjon.

Man kan for øvrig bemerke at en stoppekrage 74 er tenkt for å begrense rotasjonen til vippen 62 i en av de to retningene. Kragen bæres av armen 38.

Når brukeren griper den fremre ytterkanten av armen 38 og hever denne oppover (jf. figur 9), frembringer han en rotasjon av armen 38 av aksen A4, men han frembringer også, ved hjelp av stoppekragen 74, rotasjonen til vippen 62 som beskrevet over fører til forflytningen fremover av sleden 30. I det viste eksempelet innehar armen 38 et hevbart håndtak 76 som forenkler griping og håndtering av armen. Imidlertid er dette håndtaket 76 valgfritt, det kan også erstattes av et mykt bånd eller av en spesiell geometri på armen eller attpåtil fjernes eller den behøver ikke å være et spesielt styringsorgan på armen.

I utførelseseksemplene på figur 7 til 9 omfatter åpningssystemet to styringsorganer: vippen 62 som styrer direkte åpningen av sperremekanismen uavhengig av forflytningen til det andre styringsorganet, armen som styrer mekanismen indirekte via vippen 62.

Et tredje utførelseseksempel av oppfinnelsen er vist i figurene 10 til 12, hvor åpningssystemet for sperremekanismen kun omfatter et enkelt styringsorgan. Som kan sees på figurene er systemet likt med de foregående med kun den forskjell at armen og vippen er sammenført i et enkelt og samme stykke: vippen 78 som er dreibar på basedelen 12 rundt aksen A4 og som omfatter på den ene siden en øvre trykkflate 68 anordnet bak aksen 48 og på den andre siden fremre gripemidler (her håndtaket 76) anordnet foran aksen A4 på en slik måte at for å frembringe den samme vippebevegelsen av vippen 78 kan brukeren velge å trykke ned på den bakre flaten 68 eller dra opp over de fremre gripemidlene 76. I de to tilfellene dreier vippen rundt aksen A4 og, ved hjelp av styringsfingeren 72, styrer en overføring fremover av sleden 30.

De fjerde og femte utførelseseksemplene av oppfinnelsen er beskrevet henholdsvis

i figurene 13 til 15 og figurene 16 til 18, som de også omfatter et enhetlig styringsorgan for åpning av sperremekanismen som ifølge oppfinnelsen kan håndteres uavhengig i to atskilte håndteringsretninger for å styre åpningen av mekanismen. I motsetning til de foregående utførelseseksemplene korresponderer imidlertid de to håndteringsretningene med bevegelsene til sperreorganet som ikke er samme utforming.

I de to tilfellene er dermed styringsorganet en arm 80 som er forbundet med basedelen 12 via en forbindelsesstang 82. Denne forbindelsesstangen 82 med en tverrgående akse A5 er sammenfallende med den bakre ytterkanten av armen 80 og er opptatt i en utsparing 84 i basedelen 12 (eller flere parallelle utsparinger). Utsparingen 84 er hovedsakelig rettlinjet og strekker seg i langsgående retning på en slik måte at forbindelsen mellom armen 82 og basedelen 12 tillater armen å dreie rundt aksen A5 og forflytte seg langsgående. For øvrig er armen 80 forspent ved sin fremre kant mot en hellende del 86 i basedelen. Den hellende delen 86 er en flate som vender oppover og fremover hvor profilen dermed er hellende nedover og fremover. Armen fremviser f.eks. en brikke eller sylinder 88 som er i kontakt med den hellende delen 86. For øvrig fremviser armen 80 ved sin fremre kant en øvre trykkflate 68 på hvilken brukeren kan påføre en hovedsakelig vertikal kraft nedover og langsgående kanter 90 som danner gripemidler for å tillate en bruker å gripe den fremre ytterkanten til armen for å heve denne oppover. Man kan dermed bemerke at armen 80 er forbundet med basen 12 via en forbindelse med i det minste to frihetsgrader.

I den fjerde utførelsesformen vist i figurene 13 til 15 omfatter armen ved sin bakre kant en eksentrisk kam 92 som er anordnet rundt aksen A5 og som er tenkt å komme i trykk mot den bakre trykkflaten 60 til det hevede nebbet 58 arrangert foran sleden 30. Denne kammen 92 presenterer en eksentrisitet slik at når brukeren starter hevingen av armen 80 ved å trekke dens fremre ytterkant oppover dreier armen 80 dermed rundt aksen A5 til forbindelsesstangen 82, overflaten til kammen 92 skyver sleden 30 fremover (jf. figur 15). Man kan bemerke at armen 80 dermed ikke kan flytte seg bakover med hensyn til basedelen 12, siden forbindelsesstangen 82 er blokkert bakover mot den bakre ytterkanten av utsparingen. Bevegelsen til armen er dermed en ren rotasjon.

Når brukeren trykker nedover på trykkflaten 68 til armen ønsker brikken 88 å gli på den hellende delen 86 på en slik måte at den frembringer (grunnet effekten av kamsystemet) en overføring fremover av armen 80. Denne overføringen tillates fordi forbindelsesstangen 82 dermed kan forflytte seg fremover i utsparingen 84. Overføringen av armen 80 følges av en lett rotasjon av armen rundt aksen A5 til stangen, men den er ikke vesentlig for den totale forflyttingen av armen som gjør at den trekker med seg sleden 30 ved hjelp av overflaten til kammen 92.

Den femte utførelsesformen vist i figurene 16 til 18 skiller seg fra den foreliggende kun ved at stangen 82 er i kontakt med den bakre flaten 60 til det hevede nebbet 58 til sleden 30 og ved at armen omfatter en bakre flate som danner en kam 94 som er tenkt å trykke mot kontaktflaten 96 som korresponderer med basedelen 12.

Når brukeren trykker på den øvre trykkflaten 68 til armen (jf. figur 17) vil armen 80 bevege seg fremover som ved de tidligere utførelsesformene, og trekker sleden

30 denne gangen ved hjelp av forbindelsesstangen 82.

Når brukeren hever den fremre ytterkanten av armen 80 (jf. figur 18) frembringer kammen 94 som funksjon av hevingsvinkelen en horisontal bevegelse fremover av den bakre ytterkanten av armen. Denne bevegelsen er dermed direkte sendt tilbake på sleden 30 av forbindelsesstangen 82. Bevegelsen til armen er her en kombinert rotasjon og overføringsbevegelse.

I den sjette utførelsesformen av oppfinnelsen vist i figurene 19 til 21, omfatter åpningssystemet et enkelt styringsorgan som er en kloss 100 bevegelig montert som overføring i vertikal retning i basedelen 12. Klossen 100 har en sentral sperreposisjon (figur 19) og to åpningsposisjoner, nedre og øvre (figur 20 og 21). Klossen 100 er forbundet med sleden 30 ved et forbindelseselement 102 som er montert i basedelen 12 på en slik måte at den kun kan gli langsgående. Den fremre ytterkanten av forbindelseselementet 102 omfatter en tverrbrikke 104 som er opptatt i en utsparing 106 dannet i klossen 100. Utsparingen 106 har to grener: en øvre gren 106a rettet oppover og fremover, og en nedre gren 106b rettet nedover og fremover. Sett fra siden, som vist på figurene, presenterer utsparingen 106 dermed en stor V-profil hvis punkt er rettet langsgående bakover. Når klossen 100 er i midtpo-sisjonen er brikken 104 til forbi ndelseselementet tatt opp i utsparingen 106 i midtdelen mellom de to grenene i spissen til V.

Når brukeren trykker klossen 100 nedover vil brikken 104, som ikke kan forflytte seg vertikalt, tvinges fremover av den øvre grenen 106 til utsparingen (figur 20) og trekker med seg forbindelseselementet 102 og sleden 30 fremover.

Når brukeren hever blokken 100 oppover, tvinges brikken 104 fremover av den nedre grenen 106b i utsparingen (figur 21) og trekker med seg forbindelseselementet 102 og sleden 30.

For håndtering av klossen 104 kan man f.eks. tenke seg at den omfatter en øvre trykkflate 68 og et dreibart håndtak 76.

Enhver av utførelsesformene ifølge oppfinnelsen tillater å tenke seg en festeanordning for spesielt ergonomisk håndtering i ethvert tilfelle. I utførelsesformene av de to atskilte styringsorganene velger man bruksmåte med muligheten å bedre tilpasse geometrien til styringsorganet til hver av de to håndteringsmåtene. Siden styringsorganet f.eks. kan trekkes eller skyves, kan man dermed bedre spesifisere styringsflatene for f.eks. å forenkle det manuelle grepet eller trykket med et tilbe-hør. Man kan også enkelt tenke seg at styringsorganene fremviser effekter av armen tilpasset til kraften som brukeren må tilveiebringe til den korresponderende håndteringsretningen dette med tanke på å styre med en tilsvarende enkelhet sperremekanismen i de to håndteringsretningene. I utførelsesformene med et enkelt styringsorgan har man fordelen av enkelhet, små kostnader og pålitelighet ved vir-kemåten. Ifølge praksis som festeanordningen er tenkt å brukes til eller som funksjon av tiltenkt brukertype kan man dermed velge den ene eller den andre av utfø-relsesformene i tillegg til andre utførelsesformer som kommer ut av de som er vist eller beskrevet.

Claims (18)

1. Festeanordning for en fottøyartikkei (14) på en glideanordning (11), av typen omfattende en sperremekanisme (19) tilpasset å samvirke med et forbindelsesorgan (16, 18) på fottøyartikkelen, og av typen omfattende et åpningssystem håndterbart av brukeren for styring av åpningen av mekanismen, karakterisert vedat åpningssystemet er håndterbart, direkte eller indirekte, uavhengig langs minst to atskilte håndteringsretninger for å styre åpningen av mekanismen.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert vedat åpningssystemet omfatter minst to atskilte styringsorganer, som er håndterbare langs én av de minst to håndteringsretningene.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert vedat åpningssystemet omfatter et første styringsorgan, som er håndterbart ifølge en første håndteringsretning ved hvilken den styrer direkte åpningen av sperremekanismen, og et andre styringsorgan, som er bevegelig langs en første håndteringsretning for at denne kan styre åpningen av mekanismen ved hjelp av det første styringsorganet.

4. Anordning ifølge et av kravene 2 eller 3, karakterisert vedat de to styringsorganene er bevegelige i henhold til bevegelser av samme type.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert vedat åpningssystemet omfatter en arm (38) og en vippe (62) som er bevegelig ifølge en dreiebevegelse, ved at vippen er forbundet med et bevegelig stykke (58, 60, 30) i sperremekanismen for å direkte styre åpningen derav, og ved at armen (38) og vippen (62) er forbundet ved en stoppekrage (74), slik at en dreiing av armen frembringer en korresponderende dreiing av vippen, som styrer åpningen av sperremekanismen.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert vedat vippen (62) dreier uavhengig av armen (38).

7. Anordning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert vedat armen (38) og vippen (62) dreier rundt den samme aksen (A4).

8. Anordning ifølge et av kravene 2 eller 3, karakterisert vedat de to styringsorganene er bevegelige ifølge forskjellige bevegelsestyper.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert vedat åpningssystemet omfatter en dreibar bevegelig arm (38), og en vippbar skuff (44) som er forbundet med et bevegelig stykke (30) ved sperremekanismen for å direkte styre dens åpning, og ved at armen (38) og vippen (62) er forbundet (48), slik at dreiing av armen frembringer en korresponderende forflytning av vippen, en forflytning som omfatter minst en overføringskomponent som frembringer åpningen av sperremekanismen.

10. Anordning ifølge krav 1, karakterisert vedat åpningssystemet omfatter et enkelt styringsorgan (78, 80), som er håndterbart langs de minst to atskilte håndteringsretningene.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert vedat de to håndteringsretningene er hovedsakelig motsatte.

12. Anordning ifølge krav 10 eller 11, karakterisert vedat de to håndteringsretningene korresponderer med bevegelser til styringsorganet (78) av samme type.

13. Anordning ifølge et av kravene 10 til 12, karakterisert vedat styringsorganet er en vippe (78) som beveger seg i henhold til en dreiebevegelse rundt sin akse (A4), og som omfatter to håndteringsflater (68, 76) anordnet på begge sider av dreieak-sen (A4).

14. Anordning ifølge et av kravene 10 eller 11, karakterisert vedat de to håndteringsretningene korresponderer med forskjellige typer av bevegelser til styringsorganet (80).

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert vedat styringsorganet (80) er forbundet med en basedel ved anordningen ved en forbindelse med minst to frihetsgrader.

16. Anordning ifølge et av de foregående kravene, karakterisert vedat styringsorganet (80) omfatter minst ett system av kamtypen (48, 50, 86, 88, 92, 60, 94, 96) for å overfø-re en bevegelse fra styringsorganet til en bevegelse for åpning av sperremekanismen.

17. Anordning ifølge et av de foregående kravene, karakterisert vedat sperremekanismen er av en type med automatisk sperring.

18. Anordning ifølge krav 17, karakterisert vedat sperremekanismen omfatter elastiske tilbakeføringsmidler (36) som også virker på åpningssystemet.