NO345757B1 - Flyttbar skibinding - Google Patents

Description

Flyttbar skibinding

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skibinding, nærmere bestemt en flyttbar skibinding for langrenn, fjellski eller randonnè som angitt i den introduserende delen av krav 1.

BAKGRUNN

De siste årene har forskjellige typer flyttbare bindinger kommet på markedet. Noen av disse typene er innrettet slik at bindingen i og for seg kan flyttes, men ikke med skiene på beina og/eller i fart. Denne typen bindinger er typisk ment for tilpasninger en gang i blant, kanskje ved sesongstart eller dersom smøre- og/eller føreforholdene endres radikalt i løpet av en tur.

Det finnes også mekanismer for flyttbare bindinger som kan flyttes med skiene på beina og/eller i fart. Foreliggende oppfinnelse vedrører denne typen flyttbare bindinger.

EP2624924 vedrører en binding som muliggjør manuell langsgående flytting av en binding på en ski. Publikasjonen viser forskjellige typer utførelser der en flyttemekanisme er anordnet på en monteringsplate på en ski, der flyttemekanismen kan omfatte en skruknapp, ulike spakløsninger eller en variant med et langsgående snekkehjul.

NO340839, NO342933 og NO342264 vedrører forskjellige aspekter ved en binding som muliggjør manuell langsgående flytting av en binding på en ski. Publikasjonene viser forskjellige typer utførelser av mulige flyttemekanismer samt viktige detaljer som må til for å få til en fungerende løsning.

NO339366 vedrører en binding som muliggjør elektrisk langsgående flytting av en binding på en ski. Det beskrives et sperreelement som må frigjøres når bindingen skal flyttes, uten at det gås inn i detaljer på dette.

WO2015140258A1 vedrører en anordning ved en snepplås som muliggjør manuell langsgående flytting av en binding på en ski. Manipulering av snepplåsen krever at brukeren tar av seg skiene og benytter et verktøy som hjelper til med å vippe opp låsen. Hver binding har to snepplåser, en for hver retning. WO2017220771A1 viser en liknende snepplås, men denne fungerer i begge retninger. Over snepplåsen er det beskrevet en ytterligere forskyvbar lås som som holder snepplåsen på plass under bruk.

Den eneste markedstilgjengelige løsningen som reelt kan flyttes med skiene på beina og/eller i fart omfatter en skruknapp som kan dreies et antall ganger og gi et antall forskjellige diskrete posisjoner. Denne løsningen fungerer utmerket, men det har vært etterspørsel etter og behov for alternative løsninger som kan være raskere å betjene, gjerne på bekostning av antall diskrete posisjoner.

Figurene 14 og 16 i EP2624924 viser et eksempel på hvordan en slik enklere løsning basert på en spak kan skiftes mellom to posisjoner. Disse figurene viser bindinger hvori det kan anordnes et tannhjul som dreies av en spak. Spaken har en fremre og en bakre posisjon. Spaken og tannhjulet vil flytte seg sammen med bindingen, idet tannhjulet griper inn med tversgående spor (som dermed fungerer som en tannstang) i en monteringsplate som er limt på en ski. Figurene 14 og 16 i EP2624924 viser det som omtales som «clips» 413 og 504, idet disse er ment å utgjøre stoppelementer som begrenser bevegelsen av spaken eller håndtaket og dermed også tannhjulet, dvs stoppelementene er med på å definere fremste og bakerste posisjon av bindingen.

I praksis vil løsningene vist i fig.14 og 16 i EP2624924 ikke fungere fordi det ikke er vist eller beskrevet hvordan tannhjulet skal låses og stå imot kreftene fra utøveren som forplanter seg gjennom bindingen, spesielt når spaken eller håndtaket er i bakre posisjon (dvs når bindingen er i fremre posisjon). Disse kreftene kan bli meget store og må tas hensyn til både med tanke på å holde bindingen i valgt, ønsket posisjon og for å hindre at bindingen går i stykker. Dersom f.eks. spaken eller håndtaket er i bakre posisjon (dvs når bindingen er i fremre posisjon), men ikke er tilstrekkelig godt festet, så har det vist seg at kreftene som påføres mekanismen under bruk vil kunne resultere i at den splintrer i stykker. På den annen side, dersom spaken eller håndtaket er i fremre posisjon (dvs når bindingen er i bakre posisjon), men ikke er tilstrekkelig godt festet, så kan bindingen flytte seg av seg selv i stor fart, noe som lett kan resultere i at utøveren får et stygt fall når skiene brått begynner å lugge.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en flyttbar binding som ikke er beheftet med ovennevnte ulemper.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en flyttbar binding som på en rask og sikker måte kan veksle mellom to diskrete posisjoner.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et flyttbart bindingssystem som kan betjenes med begge hender (en hånd for hver binding) og enten med tomlene eller med peke-/langfingeren.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en flyttbar binding som er egnet for konkurransesituasjoner.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en flyttbar binding som innehar en eller flere av de ovennevnte fordelene, samtidig som den ikke pakker snø.

Det er derfor et med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en flyttbar binding som innehar en eller flere av de ovennevnte fordelene, samtidig som den kan ettermonteres på eksisterende utstyr.

Disse og andre formål oppnås ved hjelp av en anordning som angitt i den karakteriserende delen av krav 1. Ytterligere fordelaktige og/eller alternative utførelser er angitt i de underordnete kravene.

KORT OMTALE AV TEGNINGENE

Ovennevnte formål, i tillegg til ytterligere formål, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse, vil i enda større grad kunne forstås ved hjelp av følgende illustrerende og ikke-begrensende beskrivelse og under henvisning til de vedføyde figurer av en mulig utførelse av oppfinnelsen, der

Fig. 1a-c viser en mulig utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen, der spaken er i en bakre posisjon A,

Fig. 2a-c viser et frontriss, sideriss langs snitt A-A samt et sideriss av det samme som fig.1a-c,

Fig. 3a-c viser en mulig utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen, der spaken er i en bakre posisjon B,

Fig. 4a-c viser et frontriss, sideriss langs snitt B-B samt et sideriss av det samme som fig.3a-c,

Fig. 5a-c viser en mulig utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen, der spaken er i en bakre posisjon C,

Fig. 6a-c viser et frontriss, sideriss langs snitt C-C samt et sideriss av det samme som fig.5a-c,

Fig. 7 viser et utspilet perspektivriss av en mulig utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen,

Fig. 8a og b viser en mulig utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen gjennomskåret langs D-D,

Fig. 9a og b viser en mulig utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen gjennomskåret langs E-E,

Fig. 10 viser viser en mulig implementering av systemet ifølge oppfinnelsen, og

Fig. 11 viser viser en annen mulig implementering av systemet ifølge oppfinnelsen.

DETAJERT BESKRIVELSE

Fig. 1a-c og 2a-c viser den faste delen 1 av den flyttbare skibindingen, omfattende en ramme 2, en spak 3, et tannhjul 4 og et tannstag 5. I denne utførelsen er spaken 3 og tannhjulet 4 lagt i en del, men det forstås at de kunne vært lagd i flere deler. Spaken 3 omfatter også en demper 7. Med demper menes i dette tilfellet et mykere eller fleksibelt materiale som deformeres ved belastning, idet deformasjonen har en dempende effekt. Et fjærorgan eller annen sviktende mekanisme som gjenvinner sin form etter at belastningen opphører kan også anvendes. Det forstås dermed at demperen 7 kan utformes på andre måter og ikke nødvendigvis trenger å tilvirkes i tilknytning til spaken, men i stedet kan anordnes på rammen 2. Tannhjulet griper inn i en tannstang 5

I Fig.1a-c og 2a-c ser man spaken i en bakre posisjon A. Dette korresponderer til en fremre posisjon for den forkyvbare delen av bindingen, dvs. en posisjon som i hovedregel vil gi bedre grep. Dette kommer spesielt tydelig frem i Fig.1c, der man ser at tannstangen 5 i en fremre posisjon, noe som senere kan samholdes med Fig. 4c og 6c, der man vil se at tannstangen 5 er forskjøvet lenger bakover. Når bindingen er i en fremre posisjon, vil frasparkskraften fra utøveren typisk være størst. I denne posisjonen er det spesielt viktig at spaken 3 ikke løsner. Hvis dette skjer, vil spaken klappe med betydelig kraft mot sin bakre posisjon. Dersom dette skjer, har det vist seg at mekanismen kan splintre i stykker dersom den ikke omfatter en demper 7. Uansett ønsker man å unngå slike hendelser, da disse vil føre til at bindingen flytter seg fra en posisjon med godt grep til en posisjon med dårlig grep, dvs et solid glippetak som vil ødelegge hele rytmen til utøveren og muligens også føre til smerter og ubehag. Derfor er det viktig at spaken 3 holdes godt på plass av en låsemekanisme …. En mulig utførelse av denne låsemekanismen vil forklares i større detalj under henvisning til fig.7-9, men det er hensiktsmessig at denne er selvlåsende og at den har en sterkere selvlåsende holdekraft enn den fremre låsemekanismen (som vil forklares nærmere under henvisning til fig 5a-c og 6a-c). Med selvlåsende menes at holdekraften øker med økende belastning.

Fig. 3a-c og 4a-c viser samme utførelse som fig.1a-c og 2a-c, men med spaken 3 i en mellomposisjon B. Dette er ikke en posisjon spaken vil ha mens utøveren går, løper eller står på ski, men viser spaken i en vippeposisjon på vei fremover til posisjon C eller bakover til posisjon A. På fig.3c kan man se at tannstangen 5 har beveget seg tilbake i forhold til posisjonen tannsangen 5 har i fig.1c. I fig.5c vil man se tannstangen 5 i en bakre posisjon, tilsvarende posisjon C for spaken 3.

Fig. 5a-c og 6a-c viser samme utførelse som i de foregående figurene, men med spaken 3 i en fremre posisjon C. På fig.5c vil man se tannstangen 5 i en bakre posisjon. I den viste utførelsen er den fremre låseanordningen utformet på en annen måte enn den bakre låseanordningen. Det er også i retningen mot den fremre låseanordningen at demperanordningen 7 vil dempe et slag fra spaken. Hvis man ser for seg at spaken 3 av en eller annen grunn havner i en mellomposisjon B, enten fordi den ikke har blitt korrekt satt i en av de låste posisjonene A eller C eller fordi den på uønsket måte har blitt frigjort fra en av de låste posisjonene A eller C, så vil dette kunne skje mens utøveren går, løper eller står på ski: dersom utøveren sparker fra med det ene benet, så vil den forskyvbare delen av bindingen forskyves bakover i forhold til skien, noe som vil føre til at spaken kan slå fremover mot posisjon C med en voldsom kraft. Denne kraften kan som nevnt splintre i stykker deler i bindingssystemet. Demperanordningen 7 er innrettet slik at dette ikke skjer. I det viste eksempelet er demperanordningen 7 vist anordnet slik at den demper når spaken slår frem mot posisjon C. Det forstås at demperanordningen eller demperanordninger 7 også kan anordnes slik at kraften fra spaken 3 dempes i motsatt eller begge retninger.

Fig. 7 viser den viste utførelsen i utspilt tilstand. Man ser at spaken 3 og tannhjulet 4 danner en del, idet tannhjulet 4 danner en sektor på ca 180°. På den ene siden av spaken 3 er det lagt inn eller støpt inn et mykere elastomerisk materiale som danner demperanordningen 7, og på den andre siden av spaken 3 vises en hansneppdel 8, her i form av en «undercut» eller hake. Man kan også skimte en hunsneppdel 9. Hunsneppdelen 9 er i denne utførelsen vist anordnet på husdelen 2, men det forstås at det også er mulig bytte plasseringen av disse. Videre ser man tannstangen 5, som i denne utførelsen danner del av den forskyvbare delen av systemet, og således danner et fortannet «tilhengerfeste» for en bindingsdel (ref. fig.13). Denne utførelsen utgjør dermed et system der tannhjulet 4, spaken 3 og husdelen 2 er del av den faste delen av systemet. Slik denne spesifikke utførelsen er vist, så er tannhjulet 4, spaken 3 og husdelen 2 dermed fast i forhold til skien og en eventuell monteringsplate på skien, idet tannstangen 5 og bindingen danner del av den forskyvbare delen til systemet (eventuelt også sammen med en forskybar hældel. I en alternativ utførelse (ref. fig.14), så kan tannhjulet 4, spaken 3 og husdelen 2 være integrert sammen med bindingen og sammen med den danne den forskyvbare delen. I en slik utførelse kan tannstangen være del av skien, f.eks. i form av en såkalt NIS-plate med tverrgående spor som tenner som tannhjulet 4 griper inn i og roterer langs.

Fig. 7 viser også en hylse 6 som er innrettet til å holde sammen tannhjulet 4, spaken 3 og husdelen 2, idet hylsen 6 danner en rotasjonsakse. Hylsen 6 ifølge en utførelse også være sneppbar i husdelen 2, slik at det er enkelt å ta fra hverandre delen, justere tannhjulets 4 inngripen i tannstangen 5 og evt. bytte deler eller liknende.

Uansett om tannhjulet 4, spaken 3 og husdelen 2 danner del av den forskyvbare delen av systemet eller ikke, så vi systemet være særpreget av følgende:

Det flyttbar bindingsystemet er ment for bruk på ski for langrenn, fjellski eller randonnè, der skibindingsystemet er innrettet til å ha to posisjoner i langsgående retning, en fremre og en bakre posisjon. Systemet omfatter:

-to ski med hver sin binding,

-en fast del og en forskyvbar del, der den forskyvbare delen omfatter en festemekanisme for å feste på en skisko, idet festemekanismen omfatter et rotasjonspunkt mellom bindingen og skiskoen,

-et tannhjul, en spak og en husdel, der spaken er innrettet til å vippe og dermed rotere tannhjulet, og der i hvert fall en del av tannhjulet og spaken er huset i husdelen, og

-en tannstang mellom den faste delen og den forskyvbare delen, der tannhjulet går i inngrep med tannstangen og der en rotasjon av tannhjulet bevirker til å forskyve den forskyvbare delen,

Oppfinnelsen er nærmere særpreget ved at systemet omfatter to låseanordninger, en første og en andre låseanordning, som er innrettet til å holde spaken og tannhjulet, og dermed den forskyvbare delen, fiksert under belastning,

der minst en av låseanordningene er selvlåsende, og

der den minst ene låseanordningen er innrettet slik at spaken kan frigjøres med et symmetrisk bevegelsesmønster i forhold til hver hånd og hver binding på hver ski.

Med symmetrisk bevegelsesmønster menes at begge hender kan brukes for å manipulere bindingssystemet, og at hver hånd gjør samme bevegelse, men naturlig nok speilvendt. For utførelsen vist i dette skrift, så kan det f.eks. være ergonomisk gunstig for en bruker at spakene dyttes ned og ut ved hjelp av tomlene. Det vil i så fall bety at spaken på høyre ski manipuleres ved hjelp av høyre tommel og at spaken f.eks. dyttes ned og så til høyre, mens spaken på venstre ski manipuleres ved hjelp av venstre tommel og at spaken dyttes ned og så til venstre. Det er ikke gitt at alle utøvere foretrekker eller velger å bruke tomlene, andre fingre kan like gjerne brukes, men det har vist seg at brukeropplevelsen/funksjonaliteten/ ergometrien er best dersom begge hende gjør en lik, speilvendt bevegelse.

Låseanordningene kan utgjøres av snepplåser omfattende en hansneppdel 8 og en hunsneppdel 9. I en utførelse kan hansneppdelen 8 være anordnet på spaken 3 og hunnsneppdelen 9 er anordnet på husdelen 2 hvori spaken 3 og tannhjulet 4 er anordnet, der hunsneppdelen 9 har en åpen O og en lukket L ende, der hansneppdelen 8 går i inngrep med hunsneppdelen 9 ved at hansneppdel 8 først treffer den lukkede enden L av hunsneppdelen 9, der hansneppdelen 8 så passerer rundt en av sidene til hunsneppdelen 9 og så legger ned (eller inn) i den åpne enden O av hunsneppdelen 9.

I en alternativ utførelse kan hansneppdelen 8 være anordnet på husdelen 2, der hunsneppdelen 9 har en lukket L og en åpen O ende, der hansneppdelen 8 går i inngrep med hunsneppdelen 9 ved at hansneppdel 8 først treffer den lukkede enden L av hunsneppdelen 9, der hansneppdelen 8 så passerer rundt en av sidene til hunsneppdelen 9 og så legger ned (eller inn) i den åpne enden O av hunsneppdelen 9.

Fig. 9a-b viser et tverrsnitt gjennom en utførelse av systemet og låseanordningen der hansneppdelen er anordnet på spaken og hunnsneppdelen er anordnet på husdelen, men som nevnt kan plasseringene reverseres.

Man ser av utsnittet i fig.9a-b at hunsneppdelen 9 har en asymmetrisk, opp-ned V-form. Asymmetrien kan hjelpe til at hansneppdelen ikke setter seg fast oppå hunsneppdelen 9, dvs den hjelper hansneppdelen 8 vedre ned forbi hunsneppdelen 9 på den ene siden. Den åpne enden av hunsneppdelen 9 vil bidra til å holde hansneppdelen 8 (og dermed spaken 3) på plass eller låst i låseanordningen de er med på å utgjøre, og det i økende grad med økende belastning. Det forstås at hunsneppdelen 9 kan ha andre former, så som f.eks, en U-, [-, A-, y- eller Y-form, eller en varianter eller kombinasjoner av disse formene, som kan være symmetriske eller asymmetriske.

Når ovennevnte låseanordning skal frigjøres, dvs at spaken 3 skal frigjøres og vippes til motsatt posisjon, så ser man at låseanordningen er innrettet til å bli frigjort via spaken 3 ved at hansneppdelen 8 trekkes eller dyttes ut av den åpne enden O av hunsneppdelen 9, hvorpå spaken 3 og dermed hansneppdelen 8 skyves eller bøyes til og forbi en valgfri side av hunsneppdelen 9. Dette er illustrert i fig.10-12. I disse figurene ser man også at sneppdelene kan ha ulik utforming og at en asymmetri på oversiden av hunsneppdelen 9 og eventuelt spissen til hansneppdelen 8 vil bidra til å unngå at hansneppdelen 8 setter seg fast oppå hunsneppdelen 9 når spaken 3 presses rett ned.

Dersom det er hunsneppdelen 9 som er anordnet på spaken, så forstås det et forholdet blir omvendt, dvs. at låseanordningen er innrettet til å bli frigjort via spaken 3 ved at den åpne enden O av hunsneppdelen 9 trekkes eller dyttes bort fra hansneppdelen 8, hvorpå spaken 3 skyves eller bøyes slik at hunsneppdelen 9 beveger seg ut av inngrep med hansneppdelen 8 og forbi en valgfri side av hansneppdelen 8.

Figurene viser også en støtte eller «ambolt» 11 som hansneppdelen 8 eller en annen del av spaken 3 kan hvile på når han- og hunsneppdelene 8 og 9 er låst sammen. Ambolten 11 vil kunne bidra til at det ikke blir får mye slark i systemet. I tillegg kan man gi spaken 3/hansneppdelen 8/ambolten 11 en slik utforming at evt. snø og is kan brytes igjennom eller knuses og så fortrenges til siden. Derfor kan det også være en fordel at husdelen 2 er utformet på en åpen måte slik at snø og/eller ikke blir stengt inne i og pakker igjen husdelen 2.

I de viste utførelsene er låseanordningene foran og bak forskjellige. Den motsatte låseanordningen 10 vist som kilelås. Det forstås at låseanordningene foran og bak kan være like eller ulike. Låseanordningen 10 trenger ikke være en kilelås.

I dette skrift er oppfinnelsen omtalt som et flyttbart bindingssystem. I tillegg omfatter systemet to bindinger. Det som omtales som en binding er den delen som forbinder skoen til skien via et dreibart festepunkt. Ifølge et aspekt av oppfinnelsen er systemet innrettet til at posisjonen til skoen og festepunktet kan forskyves i forhold til skien den er montert på. Hvorvidt en del av elementene i systemet beveger seg eller står fast i forhold til skiene (eller bindingen) er underordnet. Det avgjørende ifølge nevnte aspekt er at posisjonen til skoen og festepunktet kan forskyves i forhold til skien den er montert på, og at systemet er innrettet til at det kan manipuleres med et bestemt bevegelsesmønster.

Claims (9)

PATENTKRAV

1. Et flyttbart skibindingsystem (1) for bruk på ski for langrenn, fjellski eller randonnè, der skibindingsystemet er innrettet til å ha to posisjoner i langsgående retning, en fremre og en bakre posisjon, der systemet omfatter:

-to ski med hver sin binding,

-en fast del og en forskyvbar del, der den forskyvbare delen omfatter en festemekanisme for å feste på en skisko, idet festemekanismen omfatter et rotasjonspunkt mellom bindingen og skiskoen,

-et tannhjul (4), en spak (3) og en husdel (2), der spaken er innrettet til å vippe og dermed rotere tannhjulet, og der i hvert fall en del av tannhjulet og spaken er huset i husdelen,

-en tannstang (5) mellom den faste delen og den forskyvbare delen, der tannhjulet går i inngrep med tannstangen og der en rotasjon av tannhjulet bevirker til å forskyve den forskyvbare delen,

k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet omfatter to låseanordninger, en første og en andre låseanordning, som er innrettet til å holde spaken og tannhjulet, og dermed den forskyvbare delen, fiksert under belastning,

der minst en av låseanordningene er selvlåsende, og

der den minst ene låseanordningen er innrettet slik at spaken kan frigjøres med et symmetrisk bevegelsesmønster i forhold til hver hånd og hver binding på hver ski.

2. Bindingssystem ifølge krav 1, der den minst ene låseanordningen danner en snepplås omfattende en hansneppdel (8) og en hunsneppdel (9), der hansneppdelen er anordnet på spaken og hunnsneppdelen er anordnet på husdelen hvori spaken og tannhjulet er anordnet, har hunsneppdelen har en åpen (O) og en lukket (L) ende, der hansneppdelen går i inngrep med hunsneppdelen ved at hansneppdel først treffer den lukkede enden av hunsneppdelen, der hansneppdelen så passerer rundt en av sidene til hunsneppdelen og så legger ned i den åpne enden av hunsneppdelen.

3. Bindingssystem ifølge krav 1, der den minst ene låseanordningen danner en snepplås omfattende en hansneppdel og en hunsneppdel, der hansneppdelen er anordnet på husdelen, har hunsneppdelen har en lukket og en åpen ende, der hansneppdelen går i inngrep med hunsneppdelen ved at hansneppdel først treffer den lukkede enden av hunsneppdelen, der hansneppdelen så passerer rundt en av sidene til hunsneppdelen og så legger ned i den åpne enden av hunsneppdelen.

4. Bindingssystem ifølge ett av de foregående krav, der låseanordningen er innrettet til å bli frigjort via spaken ved at hansneppdelen trekkes eller dyttes ut av den åpne enden av hunsneppdelen, hvorpå spaken og dermed hansneppdelen skyves eller bøyes til og forbi en valgfri side av hunsneppdelen.

5. Bindingssystem ifølge ett av de foregående krav, der låseanordningen er innrettet til å bli frigjort via spaken ved at den åpne enden av hunsneppdelen trekkes eller dyttes bort fra hansneppdelen, hvorpå spaken skyves eller bøyes slik at hunsneppdelen beveger seg ut av inngrep med hansneppdelen og forbi en valgfri side av hansneppdelen.

6. Bindingssystem ifølge ett av de foregående krav, der hunsneppdelen har en symmetrisk eller asymmetrisk V-, U-, [-, A-, y- eller Y-form.

7. Bindingssystem ifølge krav 1, der minst en av spaken eller husdelen omfatter en demperanordning (7) som er innrettet til å dempe et slag fra spaken mot husdelen.

8. Bindingssystem ifølge krav 1, der tannhjulet, spaken og husdelen er anordnet på den faste delen av systemet.

9. Bindingssystem ifølge krav 1, der tannhjulet, spaken og husdelen er anordnet på den forskyvbare delen av systemet.