NO328592B1 - Skibinding - Google Patents

Abstract

Skibinding (1; 1'; 1"), spesielt for tur- telemark- eller langrennsbinding med et fremre holdeelement som er forbundet med fremre såleende (7a) av en skistøvel (5), et bakre holdeelement (21) konstruert slik at det griper en kant (7b) ved den fremre enden av støvelsålen eller ved støvelens hæl, og en strammeinnretning (17; 25; 47; 17'; 17") som kobler fremre og bakre holdeelementer til hverandre og som tillater fremre og bakre holdeelementer låses til skistøvelen og særskilt i låst tilstand tillate hælen av støvelen å løftes bort fra skien, mens fremre holdeelement griper skistøvelens såle på begge sider nær støvelens tupp, særskilt med sideveis fjæring og med fremre holdeelement er det forbundet et elastisk presselement (13) for å presse sålens øvre side mot holdeelementet.

Description

Oppfinnelsen vedrører en skibinding i overensstemmelse med innledningen til krav 1.

Bindinger for tur-, telemark- eller langrennsski skiller seg fra utforbindinger ved et avgjørende funksjon strekk, nemlig at mens det i begge tilfeller er forenden av støvlesålen som er festet til skien, skal ikke bakenden av sålen (hælen) være festet til skien ved de sistnevnte bindingene, men må være festet på en slik måte at den løftes fra ski overflaten. Dette grunnleggende kravet, som er nødvendiggjort ved bevegelsessekvensene som foregår under langrenn eller turskigåing eller når man kjører nedover i telemarkstil, har tidligere vanligvis blitt oppnådd ved bindingskonstruksjoner som medfører at styrefunksjonen til bindingen forringes I flere år har imidlertid til og med langrenns-, tur- og telemarksbindinger vært kjent og benyttet i praksis, i hvilke bindingen og en passende konstruert skistøvel tilveiebragt med tilsvarende deler som griper inn i hverandre, og således oppnås en god sideveis styring, i det minste når støvelen hviler på skibindingen.

Patentet DE 34 12 073 C2 viser en langrenns-sikkerhetsskibinding der en fleksibel plate som er festet til skien med et roterende lager i en bakre posisjon styrer skistøvelen relativt bra sideveis, selv når støvelen er hevet opp fra skien og videre i prinsippet tillater holdemekanismen å løsgjøres når skistøvelen er plassert under torsjonslast. For glidefasen, i hvilken støvelen plasseres på skien, er det tilveiebragt tilleggsstabiliserende elementer.

Fl 21745 vise en langrennsbinding hvor sålen fastholdes ved klemmer plassert ved siden av tåen. Fastholdingsmekanismen er tilrettelagt slik at den kan fjære når fastholdingsmekanismen utsettes for kraftpåkjenning.

Patentet EP 0 806 977 Bl viser en skibinding ifølge innledningen til krav 1.1 en fordelaktig utførelse omfatter denne skibindingen et strammeelement som er i inngrep med undersiden av den fremre delen av støvelsålen og som særskilt er konstruert som en bøyende elastisk del i form av et bånd eller bladfjær.

Denne skibindingen tilbyr gode styrende og kraftoverførende egenskaper, men selv her er det behov for forbedringer, særskilt med hensyn til dets sikkerhetsegenskaper og for enkel betjening med lite kraftbruk.

I søkerens upubliserte tyske patentsøknad 100 31 775.8 er en skibinding av denne artsmessige typen som har blitt forbedret på disse forhold, beskrevet i et antall forskjellige utførelser. Denne bindingen frigjør skistøvelen ikke bare når den er manuelt betjent (for å løsgjøres fra skien), men også når uakseptabelt høye torsjons/momentkrefter påføres skien eller støvelen. Videre tilveiebringes sikkerhet og brukeregenskaper som representerer betydelige fordeler sammenlignet med kjente skibindinger.

Foreliggende oppfinnelse har således som hensikt å utvikle en slik type skibinding videre, med det målet å skape en enkel betjenbar sikkerhetsskibinding for langrenn eller turbruk så vel som for utforskikjøring i telemarkstil.

Denne hensikten er oppnådd ifølge en første utførelse av oppfinnelsen ved en skibinding med kjennetegn som er angitt i krav 1, og med en andre, relativt uavhengig utførelse ved en skibinding med kjennetegn som er gitt i krav 12.

Elastisk fleksibel konstruksjon av spennen som danner det første holdeelementet muliggjør fordelaktig at den fremre tuppen av skistøvelen kan roteres ut av bindingen når torsjonskreftene mellom ski og støvel er uakseptabelt høye, og implementerer således på en ekstremt enkel måte et sikkerhetsaspekt av den foreslåtte skibindingen som er avgjørende for utforskikjøring. Oppfinnelsen inkluderer den grunnleggende idé å konstruere det fremre holdeelementet som en spenne med en enkel konstruksjon som samtidig er stabil, og innelukker støvelens såle fra begge sider nær støveltuppen. Den inkluderer videre idéen at for å forenkle en anatomisk og fysiologisk fordelaktig bevegelsessekvens under skigåingen, er dette holdeelementet tilknyttet et elastisk presselement som presser sålen mot holdespennen, men som på grunn av dets elastiske egenskaper kan bli dyttet ned ved støveltuppen når hælen løftes under skigåingen.

I en konstruksjon som er foretrukket sett fra et fremstillingsteknisk synspunkt er holdeelementet konstruert som en holdespenne fremstilt av metall (spesielt stål) eller en høystabil plast og har et i det vesentligste U-formet tverrsnitt, slik at endene til armene av "U'en" er bøyd innover og danner seksjoner som griper støvelsålens øvre side i dets fremre del. Fundamentet til denne holdespennen er nærmest skien og forbundet til denne, dvs. til en fundamentplate av skibindingen. Presseelementet er foretrukket konstruert som en elastomerblokk som under bruk befinner seg under skistøvelens såle og som bevarer dets elastiske kvaliteter selv ved lave temperaturer. Elastomerblokken er fordelaktig plassert foran eller delvis innenfor holdespennen. Den kan også ha en øvre overflate som, særskilt mot skiens ende, heller svakt nedover og/eller viser en svakt sfærisk kurve i lengdesnitt.

I en annen foretrukket utførelse er en opplåsningsinnretning tilveiebragt, festet til strammeinnretningen som forbinder fremre og bakre holdeelementer (eller befinner seg i området av det fremre og/eller bakre holdeelementet), og som respons til manuell betjening/aktuering - særskilt trykk ovenfra - frigjør denne utløsningsinnretningen spenningen i strammeinnretningen og tillater at skistøvelen fjernes fra bindingen.

På grunn av tilveiebringelsen av et betjenings/aktuenngselement som låser opp den ovenfor nevnte formtilpassede låsemekanismen som respons til kraftpåvirkning langs en akse, er betjeningen av denne skibindingen forenklet betraktelig sammenlignet med kjente låse- og strammeinnretninger av øvre-dødpunkt typen. For brukeren gir dette en vesentlig tilleggsfordel.

Strammeinnretningen i en foretrukket utførelse omfatter en plan/flat koblingsdel som kan bøyes elastisk i ett av skibindingens langsgående snittplan. Denne delen består særskilt av en fleksibel plastplate som kobler fremre og bakre holdeelementer sammen, i det minste indirekte, og som tilveiebringer supplerende innretninger (i tillegg til den elastiske fleksibiliteten til koblingsdelen selv) ved å tillate en grad av fjærbelastet bevegelse i skiens lengderetning. Den plane/flate koblingsdelen løper langs skiens side og er særskilt styrt ved hjelp av sideveggene til en bindingskasse/binding som er festet til skien, og som innelukker deler av sidekantene av koblingsdelen, i det minste i det fremre området.

I området ved fremre eller bakre holdeelement eller også mellom dem er det anordnet en fjærinnretning for å påføre stramming som holder det bakre holdeelementet låst til skistøvelen - i en videre foretrukket utførelse, nærmere bestemt til den fremre delen av støvlesålen. Særskilt er en fremre fjærinnretning tilveiebragt mellom fremre og bakre låseelement, idet dets kraft holder det første låseelementet i en posisjon slik at det griper det andre låseelementet, mens ved det bakre låseelementet er det en bakre fjærinnretning, idet dets kraft holder det bakre holdeelementet i en posisjon slik at det griper den fremre delen av støvelsålen (eller også den bakre kanten av hælen).

De to fjærinnretningene samvirker når bindingen låses og låses opp, og fjærkraften som påføres av den bakre innretningen er større enn den til den fremre innretningen. Således når inngrepet mellom første og andre låseelementer er frigjort, er strammeelementet sammen med bakre holdeelement som er montert derpå trukket noe bakover under virkningen av bakre fjærinnretning og mot (svakere) virkning av fremre fjærinnretning. Som et resultat er inngrepet som låser det bakre holdeelementet til den tilsvarende delen av støvelsålen brutt ("frigjort" tilstand) og støvelen kan bli dreiet/svinget ut av bindingen. Så snart støvelen har forlatt bindingen er imidlertid bakre fjærinnretning ikke lengre under stramming, hvorpå den fremre fjærinnretning kan utøve dets virkning og styre inngrepselementet tilbake inn i lengdeposisjonen i hvilken et fornyet inngrep med det andre låseelementet blir mulig. Bindingen er da igjen i "trå inn" tilstand.

Det er også fordelaktig at en skibrems blir integrert i den foreslåtte skibindingen, slik at bindingen er utstyrt med i det vesentligste et fullt sett av egenskaper for benyttelse i en utforbinding, og således er passende også for det tilfellet der skien blir frigjort under nedforkjøring i telemarkstil. Skibremsen er tilveiebragt ifølge kjent teknikk med en aktuerende del som er i direkte kontakt med undersiden av den fremre delen av støvlesålen og er presset mot den sistnevnte ved fjærstrekk. Når skistøvelen ikke (lenger) er i skibindingen, kan denne aktuerende delen fjære fritt oppover, og som et resultat av det aktiveres skibremsen.

I en særskilt enkel og pålitelig funksjonsutførelse er bremsen konstruert som en fjærende dreibar arm, som dreier om en akse som befinner seg i dens midtre område, og den fremre enden av denne utgjør aktiveringsdelen, mens dets bakre ende er todelt for å danne "klør" som strekker seg langs skiens sider og representerer den faktisk effektive delen av skibremsen. Den aktuerende delen er fordelaktig skjøvet inn i en åpning i den plane/flate koblingsdelen, i eller nær skibindingens midtre akse. I en spesielt fordelaktig konstruksjon er bremsen dreibart festet til bindingens fundamentplater, og dens fremre ende (aktuerende del) strekker seg bakenfor en fremre aksel av den plane/flate koblingsdelen. Der er den pålitelig festet på plass ved den fremre enden av skistøvelen til og med når støvelens hæl er løftet, og roterer inn i dets aktive posisjon kun når støvelen forlater bindingen.

Slik at lengdeendringene som er forbundet med heving og senking av støvelhælen er kompensert ved bøyning av strekkinnretningen - særskilt den plane/flate koblingsdelen - er fjærinnretninger foretrukket tilveiebragt ved det bakre holdeelementet. I en spesielt fordelaktig design er denne funksjonen utført ved den ovenfornevnte bakfjærinnretningen, som i tillegg tilveiebringer fjær/strekk som låser det bakre holdeelementet på plass.

Det er videre ved det bakre holdeelementet tilveiebragt - eller i en alternativ konstruksjon også i området ved det fremre holdeelementet - justeringsinnretninger for å justere lengden av bindingen: disse omfatter fordelaktig et glidestykke anordnet i en langsgående styringsinnretning, hvor det kan festes i posisjon (f.eks. med en låseskrue).

Den fremre fjærinnretningen består i en foretrukket konstruksjon av en spiralfjær som er sammentrykkbar over en lengre strekning og som i en ende er anbragt mot en bindingsmonteringsplate og er forbundet ved den andre enden til (den andre) opplåsningsinnretningen, og fungerer som et kompresjonsfjærelement. Dette kompresjonsfjærelementet påføres strekk som holder det andre låseelementet i inngrep med det første låseelementet. Dette inngrepet er frigjort (slik det er nevnt et annet sted) ved å påføre trykk ovenfra til det første låseelementet, slik at skikjøreren kan trå ut av bindingen.

Ved det første låseelementet er det særskilt tilveiebragt et gjenopprettende torsjonsfjærelement og/eller en arminnretning med en dreibar arm, som kan roteres til en lukket posisjon - særskilt ved hjelp av torsjonsfjærelementet - og til den åpne posisjonen ved å presse på en passende anordnet og formet aktueringsdel.

1 det minste i området ved det fremre holdeelementet eller strammeinnretningen, er det plane/flate koblingselementet konstruert som en lagerplate på den fremre delen av støvlesålen, som fordelaktig har en røff kontur på dens underside, for å unngå forringelse av dets funksjon på grunn av opphopning av snø. I utførelsen av oppfinnelsen der et bakre holdeelement griper den fremre delen av støvelsålen, er det bak elementet i tillegg tilveiebragt et bæreelement/lagerelement for støvelhælen

- som fordelaktig også har en røff overflatekontur.

Andre fordeler og nyttige trekk ved oppfinnelsen vil bli tydelige fra de underliggende kravene og fra den følgende beskrivelsen av foretrukkede eksempelvise utførelser med referanse til figurene, hvori

Fig. 1 er et oversiktsriss av en skibinding ifølge én utførelse av oppfinnelsen vist som en kombinasjon av sideriss og lengdesnitt i et vertikalplan, der to forskjellige posisjoner av den fremre delen av støvelen er skissert, Fig. 2 er en annen illustrasjon av skibindingen i overensstemmelse med fig. 1 i form av et planriss kombinert med delvis langsgående snitt i et plan parallelt til skioverflaten, Fig. 3 er et perspektivriss av hovedkonstruksjonselementene av skibindingen i overensstemmelse med fig. 1 og 2 (uten bindingskasse), Fig. 4 er en skisse av samme type som på fig. 1, for å klargjøre den grunnleggende konstruksjonen av en skibinding av typen vist på fig. 1-3 når den modifiseres ved å legge til en skibrems, Fig. 5 er en skisse lik til den på fig. 2 (planriss) av skibindingen i overensstemmelse med fig. 4, og Fig. 6 og 7A-7C er skisser som viser i planriss en noe modifisert skibinding i overensstemmelse med fig. 4 og 5, så vel som tre sideriss med en skistøvel i forskjellige posisjoner. Fig. 1 og 2 viser en skibinding 1 i overensstemmelse med en første utførelse av oppfinnelsen som den ser ut når den er installert på en ski (ikke vist) vendende mot venstre (dvs. dens tupp skal forestilles til venstre på tegningene og dens bakre ende til høyre). Fig. 3 viser igjen de vesentligste komponentene av den fremre delen av skibindingen 1 i en tredimensjonal gjengivelse. På fig. 1 indikerer den kontinuerlige linjen ved bunnen øvre overflate 3 av skien og den nedre delen av fronten til en skistøvel 5 er vist i to posisjoner: når støvelen er fullstendig nedsenket og når dens hæl er noe løftet. Støvelen 5 har en fremre såle 7 med en utragende kant 7a omkring omkretsen og en bakre kant 7b, som er i inngrep med skibindingens 1 hovedfunksjonselementer (videre detaljer under).

Skibindingen 1 omfatter som dets hovedfunksjonsenheter en monteringsplate 9, et fremre holdeelement 11 med tilknyttede elastiske presselement 13, en bakre holdemekanisme 15, en fleksibel plastplate 17 som kobler fremre holdeelement 11 til bakre holdemekanisme 15, og en frigjøringsinnretning 19 anordnet foran fremre holdeelement.

Fremre holdeelement 11 er konstruert som en fleksibel/fjærende stålholdespenne med et i det vesentligste U-formet tverrsnitt, slik at grenene til U'en omfatter innoverbøyde kanter 1 la ved hjelp av hvilke holdeklemmen 11 griper kanten 7a til støvelsålen 7 på begge sider. Slik det best ses på fig. 2 og 3, er holdeklemmen 11 noe utvidet bakover, for å tilpasse den til formen av den fremre sålen av støvelen. Fordi den er fremstilt av et fleksibelt/fjærende materiale, kan den ekspandere elastisk for å tillate den fremre såledelen 7 å rotere ut av holdeklemmen 11, når en uakseptabelt stor torsjonskraft er påført mellom støvelen og skien, slik at skistøvelen 5 frigjøres fra bindingen 1 og således fra skien.

Det elastiske presselementet 13 som i utførelsen her er vist anordnet rett foran holdeklemmen 11, og er konstruert som en massiv elastomerblokk, der den øvre overflaten er noe konveks og heller noe nedover bakover, er i direkte kontakt med den nedre overflaten av den fremre såledelen 7 slik at den presser den øvre overflaten av sålekanten 7a mot den nedre overflaten av innovervendende spennekanter lia, og således genererer en friksjonsmotstand som motvirker rotasjon av støvelen 5 om en akse perpendikulær til ski overflaten. Effekten som derved er oppnådd er at rotasjonen av skistøvelen er mulig kun når relativt store sidekrefter påtvinges, og støvelen 5 kan rotere ut av bindingen kun når sidekreftene er farlig høye. Elastomerblokken 13 sikrer således fornuftige styringsegenskaper av bindingen mens den samtidig tilfredsstiller en sikkerhetsutløsningsfunksjon. Videre motstår elastomerblokken 13 løfting av skistøvelens 5 hæl ved at det påføres en elastisk motstand til tuppen av sålen 7, og gjenopprettingskraften som da genereres er biodynamisk ønskelig når slik løfting foregår.

Den bakre holdemekanismen 15 vil bli beskrevet her kun ved grov skissering, fordi den ikke er en av de sentrale trekkene av oppfinnelsen. Den omfatter en fjærbelastet dreibar arm 21 som griper inn med den bakre enden 7b av sålen ved hjelp av et par ruller 23. Ved å gjøre en dreiebevegelse følger armen 21 (som på fig. 1 er vist med to rotasjonsposisjoner) bevegelsen som forårsakes ved løfting av støvelens 5 hæl til en viss grad uten at det forårsaker at paret av ruller 23 blir frigjort fra den bakre sålenden 7b. En bakre fjærinnretning 25 som er omsluttet i et holdeinnretningshus 27 drar det bakre holdeelementet 21 mot den bakre såleenden 7b. En justeringsskrue 29 er benyttet for å justere den bakre holdemekanismen 15.

Opplåsningsinnretningen 19 som benyttes for å åpne bindingen har i det vesentligste to komponenter: en dreibar arm under torsjonsfjærbelastning som første låseelement 31 og et glidestykke 33 under kompresjonsbelastning som andre låseelement. De to delene 31, 33 er begge omtrent U-formede i tverrsnitt og hver har ved sitt fremre endeparti en hellende kant 31a, 33a som fungerer som en fangedel for inngrep med dets motdel.

Dreiearmen 31 som utgjør første låseelement kan roteres om en aksel 35 montert i en U-formet holder 37. En spiralfjær 39 er viklet rundt akselen 35 og fungerer som en torsjonsfjær, og utøver en kraft for å holde armen 31 i inngrep med glidestykket 33. Da trykk påføres ovenfra med en skistav 41 (indikert ved stiplede linjer på fig. 1), som kan føres gjennom en styreåpning 43 i en fremre bindingskasse 45, kan dreiearmen 35 roteres med klokken langt nok slik at dets hellende kant 31a frigjøres fra den hellende kanten 33a til glidestykket 33. Det andre låseelementet (glidestykket) 33 omfatter i tillegg til den ovenfor nevnte første oppoverrettede kanten 33a, en andre hellende kant 33b som peker nedover og rager inn i en fremre fjærinnretning (spiralfjær) 47. Kraften som utøves av fjæren 47 dytter glidestykket 33 fremover inn i en posisjon hvor det griper inn med dreiearmen 31. Glidestykket 33 passerer gjennom elastomerblokken 13, der to åpninger (ikke markert separat) er tilveiebragt for denne hensikten, og ved dets ende er holdespennen 11 forbundet til plastplaten 17, i form av en aksel 49 for både innfesting og rotasjon. Platen er bøyeelastisk men ikke forlengbar, med det nettoresultatet at en høystrekkfast kobling er dannet mellom den fremre enden av glidestykket 33 (den hellende kanten 33a) og den bakre holdemekanismen 15. Så lenge dreiearmen 31 og glidestykket 33 er låst sammen, er bindingens elastisitet i lengderetningen i hensikt bøyekompensasjon utført kun ved torsjonsfjærbelastning av det bakre holdeelementet 21.

Når en skistav 41 er benyttet for å påføre trykk ovenfra på dreiearmen 31 som beskrevet tidligere, slik at armen frigjøres fra glidestykket 33 dytter imidlertid den bakre fjærinnretningen 25 den bakre holdemekanismen 15 som helhet (og med den plastplaten 17 og glidestykket 33) bakover til inngrepet med den bakre såleenden 7b av sålen 5 er frigjort og skikjøreren kan trå ut av bindingen. Etter at dette har foregått, kan fremre fjærinnretning 47 presse glidestykket 33 forover igjen, og med det (ved hjelp av fikseringsaksel 49) den plastiske platen 17, slik at inngrepet med armen 31 er opprettholdt og bindingen er klar for at en støvel kan bli gjeninnført.

De skjematiske snittegningene på fig. 4 og 5 viser en skibinding som har grunnleggende samme konstruksjon som vist på fig. 1-3 men som er modifisert ved i tillegg å tilveiebringe en skibrems 50'. De andre delene av bindingen 1' som er vist her er identifisert med samme nummerhenvisning som på fig. 1-3.

Skibremsen 50' ligner det første låseelementet 31 ved at den er konstruert som en fjærbelastet dreibar arm ved en aksel 51' i det midtre området, omkring hvilke en torsjonsfjær 53' er anordnet. Akselen 51' er dannet ved en midtre del av den dreibare armen 50' som er orientert på tvers av skiaksen, mot tuppen av skien ender armen i en fremre del 55' som består av en enkeltdel, og mot den bakre enden av skien deler den seg i to for å danne to grener 57a', 57b' anordnet slik at én er på hver side av skien. Til hver av disse grenene er det festet en plastpute 59' for å forstørre overflaten av grenene 57a', 57b' og øke dets motstand i snøen.

Den fremre delen 55' rager inn i plastplaten 17' innenfor en slisslignende åpning 17a'. Når ingen skistøvel er plassert på platen løfter kraften til torsjonsfjæren 53' den fremre seksjonen 55' slik at den skråner oppover fra skien, noe som aktiverer skibremsen 50'. Dersom en støvel er i bindingen presser imidlertid undersiden av dens såle den fremre seksjonen 55' nedover og således løftes sidegrenene 57a', 57b' slik at de er trukket opp på den andre siden av skiens kjøreflate og skibremsen er uvirksom.

Fig. 6 og 7A til 7C viser en skibinding 1" som er modifisert fra den foregående konstruksjonen, idet de fleste delene korresponderer til de i konstruksjonen ifølge fig. 4 og 5, disse delene er identifisert ved samme referansenummer som i disse tegningene.

Denne skibindingen 1" har en skibrems 50" i form av en fjærbelastet dreid arm som allerede er vist på figurene 4 og 5, men her er bremsen anordnet i en monteringsplate 9" på skiens øvre overflate 3.

Den dreide armen 50' er i dette tilfellet bøyd ved en vinkel i området til akselen 51" og dets fremre seksjon 55" er så lang at den strekker seg bak feste- og rotasjonsakselen 49 av den fleksible plastflaten 17". Den langsgående slissen 17a" i den sistnevnte er tilsvarende forlenget. Den fremre enden av den fremre seksjonen 55" er kurvet noe nedover i en noe kroklignende form for å justere den til tverrsnittformen av feste- rotasjonsakselen 49.

Fig. 7A til 7C viser posisjonen til skibindingen 50" mens skistøvelen 5 er i forskjellige posisjoner inne i bindingen 1". Det er klart at når støvelen 5 hviler flatt på skien eller montenngsplaten 9" (fig. 7A), akkurat når hælen av støvelen er løftet, er den fremre enden av den fremre delen 55" av skibremsen 50" klemt mellom undersiden av den fremre sålen 7 og feste- og rotasjonsakselen 49, som et resultat av det er skibremsen holdt i sin passive posisjon, med dets sidegrener 57a', 57b' orientert parallelt til skiens øvre overflate. Kun etter at støvelen 5 har forlatt bindingen 1" (fig. 7C) er den fremre delen 55" frigjort og hele skibremsen 50" rotert om dets aksel 51" under virkningen av torsjonsfjæren 53'. Resultatet er at skibremsen er ført til den aktive posisjonen som vist på tegningen, der sidegrenene 57a', 57b' er i en spiss vinkel til planet av skien og plastputene 59' bremser skien.

Utførelsen av oppfinnelsen er ikke begrenset til eksemplene som er beskrevet ovenfor men er også mulig i et stort antall videre modifikasjoner innfor rammen av kravsettet, noe som er innenfor rekkevidden til en person som er kjent med fagområdet.

Liste over referansenummer

Claims (18)

1. Skibinding (1; 1'; 1") særskilt tur-, telemark eller langrennsbinding, med - et fremre holdeelement som er forbundet med en fremre såleende (7a) av en skistøvel (5), - et bakre holdeelement (21) konstruert slik at det griper inn i en kant (7b) ved den fremre delen av støvlesålen eller ved støvelens hæl, og - en strammeinnretning (17; 25; 47; 17'; 17") som kobler de fremre og bakre holdeelementene til hverandre og som tillater fremre og bakre holdeelementer å låses til skistøvelen og særskilt i låst tilstand tillater hælen av støvelen å løftes bort fra skien, karakterisert ved at fremre holdeelement griper skistøvelens såle på begge sider nær støvelens tupp med sidefjænng, og med fremre holdeelement er det forbundet et elastisk element (13) mot virkningen av hvilket sålens fremre ende kan beveges nedover mens støvelhælen samtidig løftes.

2. Skibinding ifølge krav 1, karakterisert ved at holdeelementet (11) er konstruert som en holdespenne som har et i det vesentligste U-formet tverrsnitt, festet ved skien ved hjelp av dets fundament og fremstilt fortrinnsvis av fjærende metall eller høystabilt plast, med endene (1 la) av grenene av U'en bøyd innover og det elastiske elementet (13) slik konstruert at når bindingen er i bruk befinner den seg under skistøvelens såle, i og/eller foran holdespennen.

3. Skibinding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at strammeinnretningen er fastbundet med i det minste én fjærbelastet opplåsningsinnretning (19) for å frigjøre inngrepet mellom skibindingen (1; 1'; 1") og skistøvelen (5) som et resultat av en kraft som manuelt påtrykkes et første låseelement (31) som har en i det vesentligste formtilpassende virkning.

4. Skibinding ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at strammeinnretningen omfatter en flat/plan koblingsdel (17; 17'; 17") som kan være elastisk bøyd i et lengdeplan av skibindingen for en i det minste indirekte kobling av det fremre holdeelementet (11) til det bakre holdeelementet (21) som er lagd rotasjonsmessig stabilt ved fjærelastisitet.

5. Skibinding ifølge krav 4, karakterisert ved at den plane/flate koblingsdelen (17; 17'; 17") er styrt i tverr/sideretningen i forhold til skien spesielt ved hjelp av bindingskassens (45) sidevegger som er festet til skien som strekker seg rundt koblingsdelens sidekanter.

6. Skibinding ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at i det fremre holdeelementets (11) område er det tilveiebragt et andre låseelement (33) som samvirker med første låseelement (31) så vel som en fremre fjærinnretning (47) som påfører stramming for å holde første låseelement i inngrep med andre låseelement, og ved det bakre holdeelementet (21) er det anordnet en bakre fjærinnretning (25) som samvirker med fremre fjærinnretning for å påføre stramming for å holde bakre holdeelement i inngrep med fremre såle (7) av støvelen eller med hælen, hvori fjærkraften av bakre fjærinnretning er større enn den til fremre fjærinnretning.

7. Skibinding ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at bakre holdeelement (21) er festet til strammeinnretningen slik at den kan roteres om en aksel (49) som er orientert i det vesentligste parallell med skiens (3) øvre overflate og perpendikulær til skiens lengdeakse.

8. Skibinding ifølge krav 7, karakterisert ved at akselen (49) er anordnet i området av fremre holdeelement (11), særskilt i området under fremre såle (7) av skistøvelen.

9. Skibinding ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at bakre holdeelement (21) er konstruert slik at den kan aktueres ved en utragning (7b) på skisålens fremre såle (7) eller bakre kant av hælen, når støvelen er plassert på bindingen.

10. Skibinding ifølge kravene 6 og 7, karakterisert ved at bakre holdeelement (21) er koblet til bakre fjærinnretning (25) på en armlignende måte slik at når skistøvelen (5) er plassert inn i bindingen er holdeelementet aktuert for å låse bak utragningen (7b) på støvelens fremre såle (7), mot fjærstrammingen som er generert ved bakre fjærinnretning.

11. Skibinding ifølge et av kravene 6-10, karakterisert ved at ved bakre holdeelement (21) er fjærinnretninger (25) tilveiebragt for bøyekompensasjon, som er dannet særskilt ved bakre fjærinnretning.

12. Skibinding (1; 1'; 1") særskilt tur-, telemark- eller langrennsbinding med - et fremre holdeelement forbundet med fremre såleende (7a) av en skistøvel (5), - et bakre holdeelement (21) konstruert slik at det griper en kant (7b) ved støvelsålens fremre del eller ved støvelens hæl og en strammeinnretning (17; 25; 47;

17'; 17") som kobler fremre og bakre holdeelementer til hverandre og som tillater fremre og bakre holdeelementer å låses til skistøvelen og, særskilt i låst tilstand, tillater hælen av støvelen å løftes bort fra skien, særskilt ifølge et av de foregående kravene. karakterisert ved en skibrems (50'; 50") anordnet mellom øvre overflate (3) av skien og strammeinnretningen særskilt den flate/plane forbindelsesdelen (17;

17', 17") slik at når bindingen er i bruk, er en aktuerende del (55'; 55") av skibremsen i direkte kontakt med undersiden av den fremre enden av sålen av skistøvelen (5) med det resultat at når fremre ende (7a) er festet i fremre holdeelement er skibremsen uvirksom og den er aktivert når fremre ende er fjernet fra fremre holdeelement (11).

13. Skibinding ifølge krav 12, karakterisert ved at skibremsen er konstruert som en dreid arm (50', 50") med en fjærvirkning som har en fremre del (55) som danner kontakt med sålen (7) av skistøvelen (5) ved hjelp av en åpning (17a'; 17a") i den flate/plane forbindelsesdelen når bindingen er i bruk, et midtre område omfattende en aksel (51', 51") og et bakre område bak akselen som er U-formet (57a'; 57b') slik at det innelukker skiens sider.

14. Skibinding ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at skibremsen (50") er festet til en monteringsplate (9") på skibindingen (1") og dets aktuerende del (50") er anordnet ved fremre ende av den flate koblingsdelen (17") ved hjelp av en aksel (49) på en slik måte at når hælen av skistøvelen (5) er løftet forblir skibremsen i sin hvilende posisjon på skien og dens aktuerende del er fremdeles festet mellom undersiden av den fremre enden av sålen (7) og øvre overflaten av den flate/plane koblingsdelen (17").

15. Skibinding ifølge et av kravene 6-14, karakterisert ved at den fremre fjærinnretningen (47) omfatter en kompresjonsfjær, spesielt en stål spiral fjær som ved én ende ligger mot en binding monteringsplate (9; 9") og med den andre enden påfører en foroverrettet kraft til det andre låseelementet (33) og således holder det i posisjon hvor det er i inngrep med det første låseelement (31).

16. Skibinding ifølge et av kra<i>vene 6-15, karakterisert ved at det første låseelementet (31) er konstruert som en dreiet arm som kan roteres under manuell aktuering om en aksel orientert horisontalt og perpendikulært til skiens lengdeakse mot den kraften som påføres ved en torsjonsfjær (39) som er koaksial med nevnte aksel.

17. Skibinding ifølge et av kravene 6-16, karakterisert ved at det andre låseelementet (33) er konstruert som et glidestykke som er dreibart forbundet ved dets bakre ende til den fremre enden av det flate forbindelsesstykket (17; 17'; 17") ved hjelp av en aksel (49), mens dens fremre ende griper inn med første låseelement (31) mens det hviler så vel som når skibindingen er i bruk, men ikke under manuell aktuering for å oppnå frigjøring.

18. Skibinding ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at ved det bakre holdeelement (21) er justeringsinnretninger (29) tilveiebragt med hvilke lengden av skibindingen justeres, særskilt med et glidestykke som kan festes i posisjon i en langsgående styreinnretning.