NO333949B1 - Skibinding og såle for skisko - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen gjelder en såle (12) for skisko og en skibinding (30). Sålen omfatter av en tådel (TP), en metatarsal del (MP) som grenser til tådelen (TP), en bakre del (RP) som går fra den metatarsale delen (MP) til den bakre enden (R) av sålen (12) og en frontdel (FP) som går fra tådelen (TP) til den fremre delen (F) av sålen (12). Den fremre delen (FP) omfatter av en skibindingsfesteanordning (20) som omfatter av en posisjoneringsåpning (22) og minst to akselpinnehull (23), der de minst to akselpinnehull (23) er plassert på hver sin side av sålens 12 langsgående senterakse (I). Bindingen (30) omfatter av en grunnplate (31), en posisjoneringspinne (32) og minst to akselpinner (33), der de minst to akselpinner (33) er plassert på hver sin side av bindingens (30) langsgående senterakse (I). En platelåsemekanisme (35) er festet til grunnplaten (31). En skiskofesteanordning (40) omfatter en klemmeanordning (41) med en hengslet kobling til grunnplaten (31), hvor klemmeanordningen (41) omfatter av en klemmelåsemekanisme (45) for låsing/åpning til grunnplatens (31) låsemekanisme (35 ) hvor klemmeanordningen (41) omfatter av en skoklemmelegeme (42).

Description

Denne oppfinnelse gjelder en skibinding og såle for skisko. Mer presist gjelder oppfinnelsen en skibinding og såle for skisko beregnet for langrenn og tur. Oppfinnelsen vil bli brukt i både klassisk og fristil/skøyting.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Det eksisterer i dag to dominerende skibindingssystemer for bruk i langrenn og i turskigåing, de er laget av henholdsvis Rottefella og Salomon. Disse skibindingssystemer er basert på det samme prinsippet, illustrert i fig. la-c, hvor det er vist en såle 1 på en skisko med rotasjonsakse 2 fast montert i den fremre delen av sålen 1, og der en binding 3 omfatter av en låsemekanisme for å låse rotasjonsaksen 2 til bindingen 3 og dermed feste skosålen til skien. Skiskosålen 1 er roterbar om rotasjonsaksen 2's aksesentrum. I fig. lb er det vist at rotasjonsaksen er plassert i fronten av stortåen 4 og ca. 2,5 cm under stortåen 4. Dessuten er rotasjonsaksen ca. 1,4 cm over øvre overflaten av ski.

Skiskoen som brukes i denne kjente teknikk har en relativ stiv såle, også i stortåområdet og det metatarsale området av foten. Dette er imidlertid i konflikt med den menneskelige anatomi under normal gange og løping, der den fleksible delen av foten er i det metatarsale- og tåområdet. Under gange og løping bøyes foten i en kontinuerlig bue i siste del av frasparket, hvor tærne presses nedover og bakover ved hjelp av leggmuskulaturen, en bevegelse som øker steglengden og øker akselerasjonen. Derfor er joggesko laget med en meget fleksibel og myk såle i det metatarsale- og i tåområdet.

Denne typen bevegelse er ikke mulig med nevnte skibindingssystem. Som vist i fig. lc og ld, er det for liten fleksibilitet i den fremre delen av sålen, for å kunne oppnå en løpslignende bevegelse i det metatarsale- og tåområdet. Følgelig vil skiskoen et stykke ut i frasparkavviklingen begynne å rotere som illustrert i fig.lc. Fra det øyeblikket og fremover inntil avslutning av frasparket illustrert i fig.ld, vil skoen løftes fra skien og dermed miste kontakten med skien, fordi kraften nedover er mindre enn kraften oppover i forhold til skien.

Som et resultat av dette, vil normalkraften N i den beskrevne fasen mellom lc og ld derfor være lik null, og fra den fysiske ligningen F = uN, vil friksjonskraften F mellom snø og ski dermed også bli lik 0. Dette er også hjulpet av skiens innebygde spenn, som fører at festesmøringspartiet løftes opp. Dette medfører at den siste og viktig delen av frasparket, som kunne økt akselerasjonen ved bruk av leggmuskulaturen ikke er mulig. Dette gjør frasparket mindre effektivt, siden bevegelsen ikke vil bli fullført som er naturlig i løp. Begrepet "fullføre bevegelsen" er utbredt innen idrett. Det er en vanlig oppfattelse at en bevegelse må avsluttes på naturlig eller "myk" måte for å få mest mulig effekt av bevegelsen (for eksempel golf, tennis osv.). Dette er en medvirkende årsak til at eliten i langrenn i dag bruker armene i stadig større grad og lengre turløp blir i dag ofte vunnet av løpere som ikke tar et eneste fraspark. Dette til tross for at armstyrken normalt representerer bare ca. 20 % av ben styrken. For den jevne skiløperen som ikke er i stand til - eller er villig til - å trene ekstrem armstyrke er dette ikke noe alternativ.

Imidlertid må skiskoene være mer torsjonsstive enn en joggesko for å kunne gi skiløper kontroll over skien, spesielt i nedoverbakke.

Formålet med oppfinnelsen er å skaffe tilveie en skibinding og en såle for skisko som gjør at skiløper får et lengre og sterkere fraspark. Dette vil resultere i en mer effektiv teknikk, høyere hastighet og lengre glid- og hvilfase per steg. Det vil også medføre en mer effektiv bruk av de større muskelgruppene.

Formålet med oppfinnelsen er å frembringe en skisko og skibinding som muliggjør for skiløperen et forbedret fraspark som utnytter leggmuskulaturen bedre.

Videre er det et formål med oppfinnelsen å bringe foten nærmere skien/bakken. Dette vil resultere i en bedre kontroll over skien og bedre balanse i sin alminnelighet.

Det er også et formål med oppfinnelsen å redusere vekten av skisko og skibinding.

Likeledes er det et formål med oppfinnelsen å få en skisko og en skibinding som gir en robust og pålitelig forbindelse mellom skibinding og skisko, hvilket gir skiløperen stabil kontroll over skiene.

Sammendrag av oppfinnelsen

En såle for skisko i henhold til oppfinnelsen er definert i selvstendig krav 1. En skibinding i henhold til oppfinnelsen er definert i selvstendig krav 9. Øvrig beskrivelser av oppfinnelsen er definert som uselvstendige krav.

Detaljert beskrivelse

Utføringseksempler av oppfinnelsens vil nå bli beskrevet i detalj med henvisning til vedlagte tegninger, der: Fig. la illustrerer en såle for skisko i forhold til en ski i henhold til kjent teknikk; Fig. lb er et forstørret bilde av den fremre delen av fig.la, hvor stortåen er illustrert i forhold til en skibinding og en såle for skisko; Fig. lc illustrerer den første del av et fraspark med den tidligere kjente sålen for skisko i forhold til en ski; Fig. ld illustrerer den andre del av et fraspark med sålen for skisko i forhold til en ski ved anvendelse av kjent teknikk; Fig. 2 illustrerer en sideprojeksjon av en skisko; Fig. 3 illustrerer en projeksjon av tuppen av skiskoen sett ovenfra; Fig. 4 illustrerer en sidevisning av skibindingen i åpen tilstand; Fig. 5 illustrerer en sidevisning av skibinding i lukket tilstand, hvor den fremre delen av skiskoen er festet til bindingen; Fig. 6 illustrerer en projeksjon av skibindingen sett ovenifra; Fig. 7a illustrerer en hælkappe på tvers av skien for å holde skoen sideveis stabil i utforkjøringer; Fig. 7b illustrerer en projeksjon fra siden av hælekappen i fig. 7a; Fig. 7c illustrerer en projeksjon bakfra av hælkappen med skoen plassert i hælkappen; Fig. 8a - 8c illustrerer skiskoens bevegelse sett i relasjon til bindingen; Fig. 9 illustrerer en elastisitetsmodulkurve for de ulike sonene av skiskoen; Fig. 10 illustrerer et andre utføringseksempel av skibindingen;

Fig. 11 illustrerer ett eksempel på oppbygging av lag i sålen.

Fig. 12 illustrerer et alternativt utføringseksempel av fig. 6

I fig. 2, er en skisko 10 vist, bestående av lest 11 og en såle for skisko 12. Skiskosålen 12 er forutsatt festet til en skibinding 30 festet til en ski 2, som vil bli beskrevet i detalj nedenfor.

Skiskosålen 12 omfatter i flere soner eller deler som angitt i fig. 2; en tådel TP under fotens tåområde, en metatarsal del MP under metatarsal område av foten, en frontdel FP og en bakre del RP.

Det metatarsale området MP er tilliggende tådelen TP. Det bakre området RP går fra det metatarsale området MP, til en bakre ende R av skiskosålen 12. Den bakre delen RP av skoen omfatter en skohæl eller hælområdet 14. Frontdelen FP går fra tådelen TP til frontenden F av skiskosålen 12. Frontenden FP omfatter en skibindingsfesteanordning 20 som festes til en skibinding, som vil bli beskrevet i detalj nedenfor.

I fig. 3 er det vist at skibindingsfesteanordningen 20 omfatter en plateformet front 21, som stikker frem på forsiden av lest 11. Skibindingsfesteanordningen 20 har en bredde W20 som er mindre enn bredden på et skispor. Bredden på ski sporet er vanligvis 60-80 mm. I denne oppfinnelsen, er bredden på hele sålen 12 mindre enn bredden på et skispor. Følgelig vil skibindingsfesteanordningen 20 ikke komme i kontakt med sideflatene i skisporet.

Skibindingsfesteanordningen 20 omfatter av en posisjoneringsåpning 22 og minst to runde akselpinnehull 23. Formålet med posisjoneringsåpningen er å posisjonere skiskoen riktig med hensyn til skibindingen på en enkel måte. Dessuten gir posisjoneringsåpningen 22 støtte og stabilitet for sålen når den er festet til skibindingen. I denne oppfinnelse krysser sålens 12 longitudinale senterakse I posisjoneringsåpningen 22. Videre er posisjoneringsåpningen 22 avlang og orientert på tvers T av sålen 12. Bredden på posisjoneringsåpningen 22 kan for eksempel være mellom 5-30 mm, fortrinnsvis mellom 10-25 mm. Lengden på posisjoneringsåpningen 22 kan for eksempel være mellom 2-5 mm, helst mellom 3

- 4 mm.

De minst to akselpinnehullene 23 er forutsatt plassert på hver sin side av den longitudinelle senteraksen I til sålen 12. De minst to akselpinnehullene 23 gir stabilitet for sålen når den er festet i skibindingen, spesielt med hensyn til sideveis forskyvning av sålen i forhold til skibindingen. I en alternativ utførelse, kan et tredje akselpinnehull for eksempel være plassert på eller i nærheten av sålens 12 langsgående senter akse I.

I denne oppfinnelse er posisjoneringsåpningen 22 plassert nærmere fronten F på sålen 12 enn de minst to akselpinnehullene 23.

I oppfinnelsen, er de minst to akselpinnehull 23, hvert posisjonert med en avstand D23> 10 mm fra sålen 12's langsgående longitudinelle akse I.

Sålen 12 omfatter et ytre sålelag 12a, et fiberlag 12b og et indre sålelag 12c som illustrert i fig. 2. Fiberlaget 12b er festet til det ytre sålelaget 12a, hvor den langsgående-, tversgående- og torsjonsstivhet og/eller fleksibilitet til sålen 12 er bestemt av egenskapene til fiberlag 12b. Selvfølgelig vil egenskapene til det ytre laget 12a også bidra til det som oppfattes som fleksibilitet eller stivhet på sålen 12. Men sålens 12 utslagsgivende stivhet og/eller fleksibilitet bestemmes av fiberlag 12b.

I dette utføringseksempel kan sålens ytre lag 12a være laget av et relativt mykt materiale, for eksempel å ha en mykhet som svarer til mykheten i en joggesko. Materialet kan være gummi eller annet slitesterkt materiale. I tillegg kan sålens ytre lag 12a omfatte et materiale egnet for innfesting til lesten 11.

Sålelaget 12b og/eller fiberlag 12c kan tilpasses formen på foten.

I dette utføringseksempel er fiberlaget 12b et karbonfiberlag omfattende ark av karbonfibre, for eksempel ensrette karbonfiber, der lagene er lagt på hverandre og limt sammen eller festet med en harpiks, eksempelvis epoxy. Typiske leverandører av ensrettede karbonfiberark er: Zoltek (http://www.zoltek.com/) og Hexcel

(http://www.hexcel.com/). Alternativt er fiberlaget 12b av glassfiber, for eksempel ensrettet glassfiber.

Antall karbonfiberark og retningen av fibrene på respektive ark vil bestemme egenskapene til fiberlaget 12b. I den foreliggende oppfinnelse, er den bakre delen RP stiv i longitudinal- og transversal retning samt vridningsstiv og den frontdelen FP er stiv i lengderetning, tverretning samt vridningsstiv.

Det metatarsale området MP er fleksibel i lengderetning, stiv i tverretning samt vridningsstivt. Tådelen TP er fleksibel i lengderetning, stivt i tverretningen samt vridningsstivt.

I tabell 1 er det et eksempel på orienteringen av arkene i fiberlaget 12b. Fibrene kan være orientert i langsgående retning, dvs. parallelt med langsgående midtakse I, i tversgående retning, dvs. vinkelrett på midtaksen I eller i en diagonal retning, dvs. ha en vinkel på vanligvis 30 °, 45 ° eller 60 ° (men som kan ha en annen diagonal orientering mellom 10 ° - 170 °).

Det bør bemerkes at begrepet "stiv" og fleksibel brukt ovenfor, bør tolkes som "oppfattes stiv" og "oppfattes fleksibel", dvs. stivhet vil avhenge av skiløperens vekt, skiskoens størrelse, type skidisiplin (for eksempel konkurranse langrenn klassisk og skøyting, turlangrenn, fjellski osv., kan kreve forskjellig antall lag i de enkelte posisjoner). Derfor kan såler for et barn ha færre ark enn tallene angitt i tabell 1 for å bli oppfattet som fleksible og stive i de forskjellige soner på grunn av barnets mindre vekt. Derfor er rigiditet / fleksibilitet brukt med hensyn til de krefter som måtte oppstå i sålen ved skigåing.

De forskjellige ark i sålen er indikert i tabell 1 er vist i fig.l 1. Her er det vist at ark nummer 1, 2, 3, 8 og 9 er felles for alle sålens soner FP, TP, MP og RP noe som gir en kontinuerlig såle. Videre bør det bemerkes at arkene kan være delvis overlappende som angitt i fig. 11, dvs. at noen ark fortsetter delvis inn i den tilstøtende såledelen. På denne måten endrer fleksibiliteten i sålen seg mer gradvis.

Skibinding 30 vil nå bli beskrevet med referanse til fig. 4, fig. 5 og fig.6. Skibinding 30 omfatter en grunnplate 31. Grunnplaten 31 er festet til den øvre overflaten av ski 2, slik som kjent for en fagmann.

Skibinding 30 omfatter av en platelåsemekanisme 35 festet til grunnplaten 31. Grunnplatens platelåsemekanisme 35 er plassert foran på grunnplaten 31 a.

Skibinding 30 omfatter ytterligere av en posisjoneringspinne 32 og minst to akselpinner 33. Posisjoneringspinnen 32 passer inn i posisjoneringsåpning 22 i skibindingsfesteanordningen 20 i sålen 12, og de minst to akselpinner 33 kan settes inn i minst to av hullene 23 i skibindingsfesteanordningen 20 i sålen 12, som vist i fig. 5.

Bindingen 30 omfatter ytterligere en skiskofesteanordning 40. Skisko fe steanordning 40 omfatter av en klemmeanordning 41 svingbar koblet til grunnplaten 31.1 oppfinnelsen inneholder skibinding 30 utstående ører 34 festet på hver sin side av grunnplaten 31, hvor klemmeanordning 41 er dreibart festet til ørene 34. Sålens 12 skibindingsfesteanordning 20 passer inn mellom ørene 34.

I fig. 6 er sålens 12 skibindingsfesteanordning 20 angitt med stiplede linjer. Som vist, er det en avstand mellom bindingens ører 34 og sålens 12 skibindingsfesteanordning 20, dvs. ørene 34 ikke støtter skibindingsfesteanordningen 20. Likevel er det mulig at ørene 34 gir sidestøtte for skibindingsfeste 20, som vist i fig. 12. Det bør bemerkes at ørene 34 i begge figurer i fig. 6 og fig. 12 er plassert foran tådelen TP på sålen (dvs. når sålenl2 er festet til bindingen 30.)

Klemmeanordning 41 omfatter av en klemmelåsemekanisme 45 for åpning og låsing til grunnplatens 31 platelåsemekanisme 35. Derfor har bindingen 30 to posisjoner, en åpen tilstand vist i fig. 4 der klemmelåsemekanismen 45 er svingt opp fra grunnplatens platelåsemekanisme 35 og en lukket tilstand hvor klemmelåsemekanismen 45 er låst til grunnplatens platelåsemekanisme 35.

Plate låsemekanismen 35 og klemmelåsemekanismen 45 anses kjent for en fagperson og det er flere kjente typer av slike låsemekanismer 35, 45, for eksempel som vist i NO 131 968 og NO 129 236.

Klemmeanordning 41 omfatter også en skoklemmelegeme 42. Formålet med skoklemmelegeme 42 er å presse frontdelen av skibindingsfesteanordningen 20 ned mot grunnplaten 31 og hold den i denne posisjonen. I fig. 5 er det vist at skoklemmelegemet 42 omslutter pinne 32 når klemmelåsemekanismen 45 er låst til platens låsemekanisme 35.

I dette utføringseksempel, er de minst to akselpinner 32 plassert på hver side av bindingens 30 langsgående senterakse I. Dessuten er den avlange posisjoneringspinnen 32 plassert tversgående i retning T i forhold til bindingen 30. Bredden på posisjoneringspinnen 32 kan for eksempel være mellom 5-20 mm, helst mellom 10 - 15 mm. Lengden på posisjonering pinne 32 kan for eksempel være mellom 2-5 mm, helst mellom 3-4 mm.

I dette utføringseksempel, er posisjoneringspinnen 32 nærmere grunnplates front 31a enn de minst to akselpinnene 33.

I dette utføringseksempel, er de minst to akselpinner 32 hver plassert med en avstand D33 > 10 mm fra bindingens 30 langsgående senterakse I. Det bør bemerkes at i dette utføringseksempel sammenfaller bindingens 30 langsgående senterakse I med den langsgående senteraksen I til sålen 12. Alternativt kan bindingens 30 langsgående senterakse forskyves i tversgående retning i forhold til sålens 12 langsgående senterakse I.

I dette utføringseksempel, stikker posisjoneringspinnen 32 ut fra grunnplaten 31, som vist i fig. 4.og posisjoneringspinnen 32 er orientert oppover. Alternativt kunne posisjoneringspinnen 32 være en del av klemmeanordning 41, og dermed pekt ned når klemmeanordningen 41 er lukket som vist i fig. 5.

De minst to akselpinner 33 stikker ut fra klemmeanordning 41, som vist i fig. 5. De peker nedover når klemmeanordning 41 er i lukket tilstand.

De minst to runde pinnene 33 kan omfatte en stopperdel 33a. Som vist i fig. 5, tillater de minst to akselpinnene 33 en begrenset bevegelse av sålen 12 opp fra grunnplaten 31, men denne bevegelsen stoppes når den øvre overflaten av sålen 20 berører stopperdel 33a.

Bindingen 30 vil også omfatte en hælkappe 50. Hælkappen 50 støtter sålens 12 hæl 14 i utforkjøringer. Hælkappen 50 vil komme i to versjoner for å tilfredsstille skiløperens individuelle ønsker. Høyde variasjonene på kappen vil være fra 1-3 cm. Hælkappen er illustrert i fig.7a-c.

Hælkappen kan separeres fra grunnplaten 31, eller grunnplaten kan dekke hele skien fra dens front 31a til hælkappen. Under foten, dvs. i tådelen TP og/eller den metatarsale delen MP, kan grunnplaten være bredere enn skien, for eksempel stikker 1-3 cm ut på hver side av skien, for å forbedre stabiliteten i utforkjøringer.

Det blir nå henvist til fig. 9. Her er det vist at fleksibilitet i langsgående retning av sålen 12 er relativt lav (dvs. elastisiteten modulen høy) for den fremre delen FP og den bakre delen RP, mens fleksibilitet i langsgående retning av sålen 12 er relativt høy (dvs. elastisiteten modul lav) for tådelen TP og den metatarsale delen MP.

Bevegelsen av sålen 12 i forhold til skibinding 30 er vist i fig. 8a - 8d. I fig. 8a er sålens hæl 14 plassert i hælkappen 50.

I første del av frasparket, som vist i fig. 8b, er den bakre delen RP løftet fra bindingen 30 og ski, mens det meste av den metatarsale delen MP og hele tådelen TP og hele fronten delen RP av sålen er i kontakt med binding 30. Denne bevegelsen er oppnådd på grunn av fleksibiliteten til den metatarsale delen MP.

I en senere del av frasparket, som vist i fig. 8c, er den bakre delen RP løftet videre. Her er hele eller mesteparten av den metatarsale delen MP løftet fra grunnplaten 31. Denne bevegelsen er oppnådd på grunn av fleksibiliteten til den metatarsale del MP og tådelen TP.

I en siste del av frasparket, som vist i fig. 8d, er hele den metatarsale delen MP og hele eller mesteparten av tådelen TP løftet fra grunnplaten 31. Denne bevegelsen oppnås på grunn av fleksibiliteten til den metatarsale delen MP og tådelen TP, og også på grunn av binding 30.

I fig. 8d det bør det bemerkes at avstanden fra av tåens underside i lest 11 til grunnplaten 31 ikke har økt, eller har økt mindre enn sålen i henhold til kjent teknikk i fig. 1 a - d.

I fig. 8b - 8d er en prikk illustrert i sålen. Denne prikk indikerer trykkpunktet eller den bakerste delen av sålen som er i kontakt med binding under et fraspark. Det er tydelig at dette trykkpunktet beveger seg kontinuerlig fra den bakre delen av metatarsal delen MP til fremre del av tå delen TP under avviklingen av et fraspark.

Alternative løsninger.

I beskrivelsen ovenfor, er åpningene 22 og 23 i skibindingsfesteanordningen 20 gjennomgående. Imidlertid ville det være mulig at åpningen 22 har en åpning fra undersiden av skibindingsfesteanordningen 20 og at minst to åpninger 23 er åpninger fra øvre side av skibindingsfesteanordningen 20.

Fig. 10 illustrerer en ytterligere egenskap ved skibindingen. Her er stopperdelen 33a på pinne 33 anpasset krumningen på skoen ved bevegelse av sålens 12 tådel TP.

Claims (15)

1. Såle (12) for skisko, omfattende: - en tådel (TP), - en metatarsal del (MP) som grenser til tådelen (TP), - en bakre del (RP) som går ut fra den metatarsale delen (MP) til en bakre ende (R) av skistøvelsålen (12), hvor bakre del (RP) består av en støvelhæl 14, og - en frontdel (FP) som går ut fra tådelen (TP) til en frontende (F) til sålen, hvor frontdelen (FP) omfatter en skibindingsfesteanordning (20), hvor: - den bakre delen (RP) er stiv i både lengderetningen og i tversgående retning og vridningsstiv, - den metatarsale delen (MP) er fleksibel i lengderetningen men stiv i tversgående retning og vridningsstiv, - tådelen (TP) er fleksibel i lengderetningen men stiv i tversgående retning og vridningsstiv, - den fremre delen (FP) er stiv i både lengderetningen og i tversgående retning og vridningsstiv, og - skibindingsfesteanordningen (20) omfatter en posisjoneringsåpning (22) og minst to akselpinnehull (23), hvor de to akselpinnehullene (23) er anordnet fremskaffet på respektive sider av den langsgående senteraksen (I) til sålen (12), og hvor sålen (12) omfatter et ytre sålelag (12a) og et fiberlag (12b) festet til det ytre sålelaget (12a), og hvor den langsgående-, tversgående- og vridningsstivhet og/eller fleksibilitet til sålen (12) er bestemt av egenskapene til fiberlaget (12b).
2. 2. Såle i henhold til krav 1,karakterisert vedat posisjoneringsåpningen (22) er avlang i tversgående retning (T) av sålen (12).
3. 3. Såle i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat den langsgående senteraksen (I) til sålen (12) krysser posisjoneringsåpningen (22).
4. 4. Såle i henhold til hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat posisjoneringsåpningen (22) er nærmere frontenden (F) til sålen (12) enn de minst to akselpinnehullene (23).
5. 5. Såle i henhold til hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat bredden (W) til skibindingsfesteanordningen (20) er mindre enn bredden til et skispor.
6. 6. Såle i henhold til hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat posisjoneringsåpningen (22) er forsterket av et metallmateriale.
7. 7. Såle i henhold til hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat fiberlaget (12b) er et karbonfiberlag eller et glassfiberlag.
8. 8. Såle i henhold til krav 1,karakterisert vedat hver av de minst to akselpinnehullene (23) er fremskaffet i en avstand D23 > 10 mm fra den langsgående senteraksen (I) til sålen (12).
9. 9. Skibinding (30), omfattende: - en grunnplate (31), - en posisjoneringspinne (32) og minst to akselpinner (33), hvor de minst to akselpinner (33) er fremskaffet på respektive sider av den langsgående senteraksen (I) til sålen (12), - en platelåsemekanisme (35) festet til grunnplaten (31), - en skistøvelfesteanordning (40) omfattende en klemmeanordning (41) dreibart forbundet til grunnplaten (31), hvor klemmeanordningen (41) omfatter en klemmelåsemekanisme (45) for låsing/frigjøring av klemmeanordningen (41) til/fra platelåsemekanismen (35),karakterisert vedat klemmeanordningen (41) omfatter et støvelklemmelegeme (42) som rager ut fra klemmeanordningen (41) i en posisjon som gjør at den plasseres over posisjoneringspinnen (32) når klemmeanordningen (41) er låst til platelåsemekanismen (35).
10. 10. Skibinding i henhold til krav 9,karakterisert vedat skibindingen (30) omfatter ører (34) som stikker opp fra hver side av grunnplaten (31), og at klemmeanordningen (41) er dreibart forbundet til ørene (34).
11. 11. Skibinding i henhold til krav 9 eller 10,karakterisert vedat posisjoneringspinnen (32) stikker opp fra grunnplaten (31).
12. 12. Skibinding i henhold til hvilket som helst av krav 9-11,karakterisert vedat de minst to akselpinner (33) stikker ut fra klemmeanordningen (41).
13. 13. Skibinding i henhold til hvilket som helst av krav 9 - 12,karakterisert vedat platelåsemekanismen (35) er lokalisert ved en frontende (31a) til grunnplaten (31).
14. 14. Skibinding i henhold til hvilket som helst av krav 12 eller 13,karakterisertved at de minst to akselpinner (33) omfatter en stopperdel (33a).
15. 15. System omfattende en skistøvel (10) med en skistøvelsåle (12) i henhold til et hvilket som helst av krav 1 - 8 og en skibinding (30) i henhold til hvilket som helst av krav 9 - 14, hvor posisjoneringspinnen (32) er fremskaffet i posisjoneringsåpningen (22) og de minst to akselpinner (33) er fremskaffet i de minst to akselpinnehullene (23), og hvor skibindingsfesteanordningen (20) er klemt mellom skistøvelfesteanordningen (40) og grunnplaten (31).