NO154624B - Anordning til festing av et skotoeys taaparti til en langrenns- eller turski. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning til festing av et skotøys tåparti til en langrenns- eller turski, nærmere bestemt en anordning som funksjonerer slik at når hælen løftes, dreier foten om en akse som løper på tvers av skiens hovedretning og dermed letter skigåingen. Denne dreieakse, som enten er fast eller variabel, befinner seg foran skotøyets tåparti .

Anordninger av denne type kan deles i to typer: "Hengsel-typen", som omfatter anordninger med en fast akse atskilt fra skotøyet, som ifølge franske patentsøknader 2.096.002, 2.200.026, 2.439.602 eller 2.447.731, anordninger hvor forlengelsen av sko-tøyets tåparti utgjør en reell aksel, som i tysk patentsøknad Al-3.015.052, og anordninger med en "virtuell" akse hvor tykkel-sen av forlengelsen av skotøyets tåparti er redusert i en linje og gjør den mykere, og hvor denne linje definerer aksen, slik det fremgår i fransk patentsøknad 2.306.721. Den andre typen omfatter anordninger av "bøyetype", hvor en bøyelig plate, som er festet foran på skien og bak skotøyets tåparti,.eller er en forlengelse av skoen, gir etter når hælen heves. Da dreier foten om en variabel akse som flytter seg parallelt med at hælen.heves, som i fransk patentsøknad 2.447.731.

Disse løsninger har i betydelig grad lettet skigåingen

på grunn av at idet bøyebevegelsen blir absorbert av hengselled-det eller den bøyelige plate, unngår man at skotøyet klemmer over tærne når hælen løftes, samtidig som fotens og benets be-vegelser blir mer effektive. Imidlertid vil dreieaksen, enten den er fast eller variabel, være parallell med skiens overflate og vinkelrett på dens langsgående symmetriplan. Denne løsning har hittil vært ansett som enklest og best. Men dersom man stil-ler seg i sporet bak en skiløper, vil man se at bakre del av skien beskriver en bane som avviker fra det ideelle, vertikale

plan, og at skiene har en tendens til å foreta en mer eller min-dre markert dreiebevegelse om dens lengdeakse. Skien avviker derfor fra sin optimale posisjon i sporet, og skiløperen må ubevisst bruke mer krefter. Fenomenet skyldes skiløperens ben-struktur som det ikke kan gjøres noe med.

Formålet med oppfinnelsen er å forbedre de ovennevnte anordninger og øke på skiløperens tekniske ferdigheter ved først og fremst å kompensere anatomiske "feil". Dette er mulig hvis man tvinger aksen, enten den er fast eller variabel, inn i en retning som gjør at den ikke lenger både er vinkelrett på skiens lengdeakse og horisontal.

Det kjennetegnende for oppfinnelsen fremgår av kravene.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1, 2 og 3 viser en første utførelsesform av oppfinnelsen, henholdsvis som sideriss, delvis i lengdesnitt, som planriss sett ovenfra samt som perspektivriss. Fig. 4, 5 og 6 viser en andre utførelsesform, henholdsvis som sideriss, planriss ovenfra og som perspektivriss.

Fig. 7 og 8 viser en tredje utførelsesform henholdsvis

i delsnitt og i perspektiv.

Fig. 9a og 9b viser en fjerde utførelsesform henholdsvis

i delsnitt og i perspektiv.

Fig. 10 og 11 viser en femte utførelsesform henholdsvis ovenfra og fra siden. Fig. 12 og 13 viser en sjette utførelsesform henholdsvis fra siden og ovenfra. Fig. 14-18 viser forskjellige mulige utførelser av bøyelige plater som muliggjør utnyttelse av oppfinnelsen.

Fig. 19 og 20 viser foretrukne plasseringer av dreieaksene

i forhold til et par ski.

Fig. 1-3 viser den første utførelsesform, hvor en festeanordning hvor en skistøvel er festet til et elastisk organ,

som i sin tur er festet til skien, f.eks. som i franske patent-søknader 2.447.731 og 81.02.237.

Støvelens 1 tåparti er festet til skien 2 med en festeanordning 3, som består av en elastisk plate 4 som foran er festet til skien 2 med en skrue 5. Platens 4 bakre parti er forbundet med et anslag 6 som støvelens tåparti danner anlegg mot. Støvelens 1 tåparti er forbundet med en tverrgående bøyle 7 som danner et koplingselement som holdes på plass av en låsearm 8. Et metall-deksel 10 hindrer sidebevegelse av den elastiske plate 4 på skien, mens den likevel kan beveges vertikalt. En tverrgående utsparing 9 i platen 4 reduserer stivheten og definerer en akse som platens 4 bakre del, stoppekanten 6 og støvelen 1 vil dreie om når hælen heves (fig. 3). Ifølge kjent teknikk er denne faste dreieakse X^X<1>^ (fig. 3) vinkelrett på skiens langsgående symmetriplan. For å unngå de ovenfor omtalte ulemper, og i overens-stemmelse med oppfinnelsen, er utsparingen 9 slik som det fremgår av fig. 2, på skrå av symmetriplanet. Det samme er naturligvis tilfelle for den hengselakse XX' (fig. 3) den definerer. Støvelens 1 hæl beskriver derved en bane T som avviker fra symmetriplanet T^, som vist i fig. 3. I dette eksempel er den tverrgående akse XX' likevel horisontal og parallell med skiens 2 overflate. I

en annen utførelsesform som vil bli omtalt nedenfor under henvisning til fig. 7 og 8, danner denne akse dessuten en vinkel med skiens 2 overflate.

Utførelsesformen ifølge fig. 4-6 refererer til teknikkens stilling som f.eks. er kjent fra hengselbindingen i fransk patent-søknad 2.439.602. En tverrgående festebøyle 7 er festet i støvelens 1 tåparti. På en fotplate 11, som er festet med skruer 5 i skien 2 er det anordnet et anslag 6 hvis forkant er forbundet med bøylen 7. En låsearm 8 som er festet i fotplaten 11 blokkerer bøylen 7 slik at den ikke kan beveges fremover. Når støvelhælen heves, vil hele støvelen 1 med den tverrgående festebøylen 7 dreie rundt den faste dreieakse XX' som festebøylen 7 definerer. Ifølge oppfinnelsen er den tverrgående bøyle 7, som holdes på plass av anslaget 6 og låsearmen 8, og disses overflater, skråttstilt i forhold til skiens 2 langsgående symmetriplan. Dreieaksen XX', som kan være parallell med skiens 2 overflate eller skråttstilt, vil tvinge hælen inn i en bane T som avviker fra skiens 2 langsgående symmetriplan (fig. 6) straks den heves.

Fig. 7 og 8 viser en utførelsesform som likner den første utførelsesformen som ble beskrevet. Støvelens 1 tåparti er festet til den elastiske plate 4 på samme måte som i det første eksempel. I platen 4, som er forbundet med skien 2 i et punkt 5, er det mellom punktet 5 og støvelens 1 tåparti anordnet to utsparinger 9, én på oversiden og én på undersiden, som er innbyrdes parallelle og skråttstilte både i forhold til skiens 2 langsgående symmetriplan og i forhold til skiens 2 overflate. Materi-alet mellom de to utsparinger 9 danner den faste dreieaksen XX'.

Oppfinnelsen kan også komme til nytte i hengselbindingen ifølge ovennevnte franske patentsøknad 2.447.731. I fig. 9a og 9b er. anslaget 6 forbundet med skien 2 slik at det dreier om " en fast akse XX' som holdes og defineres av to ører 12 på fotplaten 11. I oppfinnelsen er ørene 12 og hullene som fastsetter aksen XX' konstruert slik at aksen danner en vinkel a med skiens 2 overflate og en vinkel e med normalen på skiens 2 langsgående symmetriplan.

Fig. 10 og 11 viser en annen utførelsesform hvor oppfinnelsen anvendes i hengselbindinger. Støvelens 1 tåparti har en forlengelse 13 som i fransk patentsøknad 2.306.721. Forlengelsen 13 føres inn mellom ører på en metallplate 10 som er festet på skien 2. En tapp 14 er ført gjennom bindingens ører og et hull i forlengelsen 13 og fester skoen til skien.

I en tverrlinje mellom festeanordningen og selve støvel-tuppen har forlengelsen 13 et parti 16 med redusert tykkelse. Dette parti 16 definerer en fast dreieakse når hælen heves. Ifølge oppfinnelsen og på samme måte som utsparingen 9 som omtalt ovenfor, er dette parti skråttstilt i forhold til skiens 2 langsgående symmetriplan.

Oppfinnelsen kan også utnyttes i hengselbindinger der en reell dreieakse, og ikke lenger bare et bøyelig parti, er inne-bygget i støvelens 1 forlengelse, slik som i tysk patentsøknad Al-3.015.052. Denne utførelsesform er vist i fig. 12 og 13. En forlengelse 16 er forbundet med støvelens 1 tåparti ved hjelp av en dreieaksel 17. Det hele utgjør et hengselledd. Forlengelsen 16 er forbundet til skien 2 med en passende festeanordning 18. For at effekten skal være maksimal, står ikke akselen 17 vinkelrett på skiens 2 langsgående symmetriplan, men er skråttstilt i forhold til denne normal, parallelt eller ikke på skiens 2 overflate.

I bindinger med bøyelig plate, ikke hengselledd, mellom støvelen og skien, eller der denne platen er en del av støvelens forlengelse fremover, og dreieaksen er variabel og flytter seg gradvis, slik som i fransk patentsøknad 2.447.731 (fig. 25-28

og 31-32), kan man utnytte oppfinnelsen ved å gi den bøyelige platen en slik utforming at den variable akses retning er skråttstilt i forhold til skiens langsgående symmetriplan. Selv om dette kanskje er på grensen av hva som kan defineres som hengsel-

bindinger, kan man altså utforme en skråttstilt utsparing 9 med konstant snitt i den bøyelige plate 19, som i fig. 14. I fig.

15 er bredden av den skråttstilte utsparings 9 bredde økende.

I utførelsesformen i fig. 16 er- det flere skråttstilte utsparinger i platen 19. De er enten parallelle eller stråler ut fra den ene siden. I fig. 17 sikres den variable dreieakses skråstil-ling ved at hull 20 med økende diameter er boret tvers over platen 19. Fig. 18 viser stive innlegg 21 som er støpt inn i platen 19 med en viss avstand fra hverandre. Mellomrommet mellom dem definerer den skråttstilte dreieakse. Kombinasjoner av disse løsninger kan benyttes hver gang det er en bøyelig plate mellom støvelen og skien.

For å oppnå maksimal teknisk effekt med disse anordninger, bør skiene være nøyaktig parallellstilte og utstyrt med anordninger ifølge oppfinnelsen slik at den faste eller variable dreieakse til høyre og venstre ski løper sammen i et punkt A foran. Enda bedre er det dersom disse akser dessuten løper mot hverandre nedad. Dette er vist i fig. 19 og 20.

Claims (8)

1. Anordning til festing av et skotøys (1) tåparti til en langrenns- eller turski (2), hvor løfting av skotøyets hæl be-virker svinging av skotøyet i forhold til skien om et svinge-element (7,9,12,14,15,17,20,21) som er anordnet ved skotøyets tåparti, karakterisert ved at svinge-elementets (7,9,12,14,15,17,20,21) dreieakse (XX') har en retning som er skråttstilt i forhold til skiens (2) langsgående symmetriplan og er parallell henholdsvis skråttstilt i forhold til skiens (2) overside.

2. Festeanordning i samsvar med krav 1, hvor skotøyets (1) tåparti er forbundet (6,7,8) med en elastisk plate (4), med en elastisk forlengelse (13) eller med en bøyelig plate (19), idet denne del (4,13,19) i forkant er festet (5) til skien (2), .karakterisert ved at det i denne dels (4,13, 19) overside er utformet minst én skråttstilt utsparing som danner dreieaksen (XX<1>)-

3. Festeanordning i samsvar med krav 1, hvor svingeelementet er en elastisk plate (4), karakterisert ved at platen (4) mellom dens festepunkt (5) på skien (2) og sko-tøyets (1) tåparti er utformet med minst to spor eller utsparinger (9), én på oversiden og én på undersiden, av den elastiske plate (4) idet utsparingene (9) er innbyrdes parallelle og skråttstilte i forhold til skiens (2) langsgående symmetriplan.

4. Festeanordning i samsvar med krav 1, hvor svingeelementet er en bøyelig plate (19), karakterisert ved at den bøyelige plate (19) mellom dens festepunkt (5) på skien (2) og skotøyets (1) tåparti på sin overside er utformet med utsparinger (9) som har økende innbyrdes avstand fra platens ene side.

5. Festeanordning i samsvar med krav 1, hvor svingeelementet er en bøyelig plate (19) hvori det er innstøpt stive innlegg (21), karakterisert ved at de stive innlegg (21) er innbyrdes atskilt med sine parallelle endeflater som danner en vinkel med skiens tverrakse.

6. Festeanordning i sasmvar med krav 1, hvor svingeelementet er en bøyelig plate (19), karakterisert ved at den bøyelige plate (19) er utformet med huller (20) med økende diameter fra platens ene lengdekant til den annen.

7. Festeanordning i samsvar med krav 1, hvor skotøyets (1) tåparti er forbundet med en tverrgående festebøyle (7) som sam-virker med flater (6,8) som den blir holdt på plass mellom, karakterisert ved at den tverrgående feste-bøyle (7) og flatene (6,8) den danner anlegg mot er skråttstilte i forhold til skiens langsgående symmetriplan.

8. Festeanordning i samsvar med krav 1, hvor skotøyets tåparti ligger opp mot et anslag (6) som er svingbart forbundet med skien (2) om dreieaksen (XX'), som er opplagret i to ører (12) på skien (2), karakterisert ved at aksen (XX') ved hjelp av ørenes (12) stilling og hull i dem, er skråstilt i forhold til skiens (2) langsgående symmetriplan.