NO301052B1 - Anordning ved langrenns-skibinding - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved en langrenns-skibinding, i henhold til innledningen til det etterfølgende patentkrav 1.

Anordninger av denne typen med en langrenns-skibinding og en til denne tilpasset skistøvel er alminnelig kjent. Ved disse anordninger oppviser støvelen i området ved den fremre såleenden komplementære inngrepselementer som kan innføres i inngrepselementer i bindingen for dannelse av en svingeforbindelse. Inngrepselementene på sålen omfatter en på tvers av skiens lengderetning og omtrent parallelt med såleflaten på støvelen ragende svingeaksel, og de komplementære inngrepselementene i bindingen omfatter en holdehake som kan gripe bak svingeakselen og sammen med denne danne et hengselledd. Selve holdehaken kan beveges mellom en sperrestilling og en åpen stilling og omvendt. Til tross for at slike anordninger i praksis er alminnelig akseptert for langrenn, er de bare i begrenset grad egnet til såkalt skøyting. Med skøyting menes en skøytelignende bevegelse på ski som i den senere tid har fått stadig større betydning, fremfor alt i konkurransesport, som en særdeles hurtig form for bevegelse. I kjente langrenns-skibindinger ligger svingeforbindelsen mellom svingeakselen og holdehaken i bindingen ved eller til og med foran den fremre såleenden. Dermed kan tilnærmet hele sålen til støvelen heves fra oversiden av skien. Det kan dermed ikke, eller bare i begrenset grad oppnås en nøyaktig skiføring og en maksimal kraftoverføring til skien.

I EP 0 136 310 B1 er det beskrevet en kombinasjon av en langrenns-skibinding og en til denne tilpasset støvel, idet skibindingen oppviser et koblingselement i form av en bøybar plate, som kan forbindes med skien med den fremre enden og som kan kobles til støvelen i tåballområdet med den bakre enden. Ettersom koblingselementet er bøybart kan hælen til støvelen under bruk fritt heves tilsvarende som med andre kjente langrennsbindinger. Denne kombinasjonen er ikke brukbar for konkurransesport, ettersom den ikke er egnet for skøyting på grunn av utilstrekkelig sidestabilitet. Fordi koblingselementet er bøybart, er det ikke hensiktsmessig å anordne noen betjeningsmekanisme for svingeforbindelsen mellom støvelen og koblingselementet inne i koblingselementet.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en anordning ved en langrenns-skibinding som er enkel og kompakt utformet og som muliggjør en nøyaktig skiføring og maksimal kraftoverføring til skien.

Dette oppnås med bindingsanordningen som kjennetegnes ved de trekk som er angitt i patentkrav 1.

Med utformningen av anordningen av en langrennsbinding i henhold til oppfinnelsen oppnås det en meget enkel og kompakt konstruksjon. Med den beskrevne utformingen oppnås dessuten en nøyaktig skiføring og en maksimal kraftoverføring til skien, på grunn av den permanente, direkte kraftoverføring fra tåballområdet til støvelen og til oversiden av skien. Det muliggjøres bare en liten heving av skohælen fra skiens overside, men ikke av hele sålen til støvelen. På denne måten sikres det særlig ved såkalt skøyting en utmerket, nøyaktig skiføring og en maksimal kraftoverføring til skien. Anordningen i henhold til oppfinnelsen er således særlig godt egnet til konkurransesport. Samtidig er det også oppnådd at det skjer et samspill mellom skibindingen og støvelen som er tilpasset anatomien og biomekanikken, ved hvilket den begrensede rulle- og skyvebevegelsen til foten på grunn av tilbakeføringselementet som er elastisk ettergivende i retning omtrent vinkelrett på oversiden av skien ikke hindres av unaturlig bøyning av tåleddene.

Fordelaktige utførelser av bindingsanordningen i henhold til oppfinnelsen er angitt i patentkravene 2-18. For en naturlig og bekvem rulle- og skyvebevegelse av foten er trekkene i henhold til patentkrav 2 av særlig betydning, idet sålen, hhv. såleflaten, i området mellom tåballen og den fremre såleenden og svingeforbindelsen kan svinge mot virkningen av tilbakeføringselementet i en vinkel på omtrent 2-12°, særlig 2-8°, og fortrinnsvis 4-6°.

I denne sammenheng er det også særlig fordelaktig å utforme såleflaten fra svingeforbindelsen og i retning mot den fremre såleenden buet oppover. Skistøvelen følger dermed et bevegelsesforløp tilsvarende som en normal spasersko. En tidlig utmatting av foten, hhv. av fotmuskulaturen og dermed av skiløperen forhindres ved at det unngås klemming av tærne i det fremre såleområdet.

For å opprettholde funksjonsdyktigheten til bindingsanordningen og en til denne tilpasset langrennsstøvel for eksempel også i dyp snø, hhv. nysnø, kan det elastiske tilbakeføringselementet være tilordnet et folieelement, særlig et foldebelglignende snøfortrengningselement for å holde såleflaten til støvelen fri for snø i området mellom tåballen og den fremre såleenden. På denne måten unngås det at snø samler seg i det rommet som begrenses av såleflaten til støvelen i området mellom tåballen og den fremre såleenden og oversiden av skien, hhv. oversiden av bindingen. Den naturlige rulle- og skyvebevegelsen til foten kan således ikke påvirkes av inntrengende snø eller lignende.

Fortrinnsvis er snøfortrengningselementet omtrent U-formet, og er særlig tilpasset omrisset til såleflaten til støvelen i området fra tåballen og den fremre såleenden. Snøfortrengningselementet kan dermed tilnærmet uten klaring bringes til anlegg mot støvelen.

Konstruktivt og fremstillingsteknisk er den elastisk deformerbare, særlig den sammen med det elastiske elementet integrerte utformningen av snøfortrengningselementet særlig fordelaktig.

På en fordelaktig måte kan tilbakeføringselementet og/eller snøfortrengningselementet anbringes enkelt og hurtig på bindingshuset ved hjelp av en holde- eller sneppanordning.

Bindingshuset i det minste i området ved tåballen og den fremre såleenden av støvelen kan være så bredt at det er dannet støtteflater som rager sideveis utenfor skien, hvilket letter skiføringen ved skøyting. Dessuten kan den økede bredden benyttes for fastgjøring av snøfortrengningselementet.

Dessuten kan holdehaken være dannet av et flatt element som er lagret for forskyvning frem og tilbake i bindingshuset, idet den bakre enden i retning mot skituppen er formet til en U-formet bøyle som i sperrestillingen samvirker med bindingshuset for fastholding av den såleintegrerte svingeakselen, og den fremre enden er tilkoblet et betjeningselement som er lagret i bindingshuset, slik at bevegelsen av betjeningselementet kan omdannes til en translatorisk frem- og tilbakebevegelse av holdehaken.

Betjeningselementet er fortrinnsvis utformet som en dreieskive, en svingarm eller lignende, til hvilket den fremre enden av holdehaken er eksentrisk tilkoblet, idet det mellom den fremre enden og den U-formede bøylen også kan være anordnet en leddforbindelse, for oppnåelse av bevegelse uten klemning.

Av særlig interesse for en enkel men meget kompakt anordning av en langrenns-skibinding er de trekk at holdehaken er anordnet mellom i det minste to hovedsakelig parallelt med skiens lengderetning forløpende støtteribber, som i området umiddelbart foran holdehaken oppviser like utsparinger for anbringelse av svingeakselen til støvelen.

For ytterligere forenkling av den konstruktive utformningen av anordningen av en langrenns-skibinding er støtteribbene utformet i ett med bindingshuset.

Sålen til skistøvelen som befinner seg foran svingeforbindelsen ligger i alle stillinger og i alle belastningstilstander av støvelen mot et sålekontaktelement, som er anordnet mellom sålen og skiens overside og kan svinge mot virkningen av et elastisk tilbakeføringselement. Det muliggjøres dermed en god kraftoverføring fra støvelen til skien og en nøyaktig skiføring også i en tilstand der det fremre såleområde er fullt belastet, bare delvis belastet eller overhodet ikke belastet.

Fortrinnsvis er sålekontaktelementet tilkoblet skiens overside, idet svingeakselen rager parallelt med skiens overflate og på tvers av skiens lengderetning. Dermed skjer en definert svingebevegelse i et plan vinkelrett på skiens overside.

En vesentlig forbedret kraftoverføring oppnås når en vesentlig del av den fremre sålen ligger mot sålekontaktelementet, idet den fremre enden av sålen hensiktsmessig har anlegg mot en anleggsflate som er utformet på sålekontaktelementet.

Når det er tilskåret etter anatomien og biomekanikken til foten, kan sålekontaktelementet svinges i en vinkel på 2-12°, særlig 2-8°, fortrinnsvis 4-6°.

I en foretrukket utførelse rager den nevnte såleanleggsflaten i en vinkel på omtrent 70° til 170° med den øvre anleggsflaten på sålekontaktelementet.

For forbedret sideføring av langrennsskien omfatter sålekontaktelementet i det minste en føringsribbe som rager i skiens lengderetning, og som samvirker med et tilordnet, komplementært spor i undersiden av sålen til støvelen. Hver føringsribbe er i alle stillinger og i alle belastningstilstander av støvelen innført i et tilordnet spor i undersiden av støvelsålen, slik at det alltid sikres god sideføring. Dette er særlig viktig for den nevnte skøyting.

Sålekontaktelementet, det elastiske tilbakeføringselementet og bindingshuset danner fortrinnsvis en utad fluktende enhet, i hvilken snø, is eller smuss ikke trenger inn.

I denne sammenheng er det for hele bevegelsesforløpet, anatomien og biomekanikken fordelaktig å utforme såleflaten buet oppover mellom tåballen og den fremre såleenden fra den såleintegrerte svingeakselen i retning mot den fremre såleenden.

Såleflaten til støvelen er fortrinnsvis utformet slik at den er buet oppover i en vinkel på omtrent 2-12°, særlig fra 2-8°, fortrinnsvis fra 4-6°, i forhold til horisontalplanet som forløper gjennom den såleintegrerte svingeakselen.

Andre trekk, fordeler og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, med henvisning til tegningene. Fig. 1 viser i perspektiv en utførelsesform av en langrennsbinding utformet i henhold til oppfinnelsen, uten elastisk element og med snøfortrengningselement i en stilling der støvelen er frigjort. Fig. 2 viser i perspektiv sperremekanikken for bindingen i fig. 1 i en stilling der

støvelen er frigjort.

Fig. 3 viser i perspektiv utførelsesformen i henhold til fig. 1 i sperrestillingen.

Fig. 4 viser sperremekanikken i henhold til fig. 2 i sperrestilling.

Fig. 5 viser en såleflate på en langrennsstøvel som er tilpasset en binding i

henhold til oppfinnelsen.

Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom en del av sålen i henhold til fig. 5, etter linjen

VI- VI.

Fig. 7 viser et lengdesnitt gjennom en del av sålen i henhold til fig. 5, etter linjen

VII- VII.

Fig. 8 viser et tverrsnitt gjennom sålen i henhold til fig. 5, etter linjen VIII-VIII.

Fig. 9 viser et tverrsnitt gjennom sålen i henhold til fig. 5, etter linjen IX-IX.

Fig. 10 viser i perspektiv en utførelsesform av et elastisk tilbakeføringselement utformet i henhold til oppfinnelsen og et foldebelglignende snøfortrengningselement. Fig. 11 viser et lengdesnitt gjennom snøfortrengningselementet i henhold til fig. 10,

etter linjen XI-XI, i ubelastet tilstand.

Fig. 12 viser et lengdesnitt gjennom snøfortrengningselementet i henhold til fig. 11,

i belastet tilstand.

Fig. 13 viser i perspektiv en detalj ved snøfortrengningselementet i henhold til

utsnitt XIII-XIII i fig. 10, i forstørret målestokk.

Fig. 14 viser et lengdesnitt gjennom en del av bindingshuset i henhold til fig. 1,

etter linjen XIV-XIV sammen med en del av snøfortrengningselementet i henhold til fig. 13 i forstørret målestokk.

Fig. 15 viser skjematisk og i perspektiv en annen utførelsesform av en

langrennsbinding i henhold til oppfinnelsen montert på en langrennsski.

Fig. 1 6 viser skjematisk, sett fra siden, utførelsesformen av en langrennsbinding i

henhold til fig. 1 5.

Fig. 17 viser i perspektiv et sålekontaktelement, slik dette benyttes for

utførelsesformen i henhold til fig. 15 og 16.

Fig. 18 viser, sett fra siden, sålekontaktelementet i henhold til fig. 3.

Utførelsesformen som skal beskrives i det følgende omfatter en langrenns-skibinding 10 i henhold til fig. 1 og 3. Det skal dessuten beskrives en til denne tilpasset langrennsstøvel 12, av hvilken fig. 5-9 bare viser sålen og dens underside 14. Denne sålen, hhv. undersiden 14, oppviser en fremre ende 16, et tåballområde 18 og en bakre ende 20.

I tåballområdet 18 er anordnet de komplementære inngrepselementer som kan innføres i inngrepselementene i bindingen 10 for dannelse av en svingeforbindelse.

Inngrepselementene på sålen omfatter en svingeaksel 22 (fig. 5), som er anordnet i en utsparing 24 i sålen, hhv. i undersiden 14, og som rager på tvers av sålens lengderetning og omtrent parallelt med sålens underside 14.

De komplementære inngrepselementer i bindingen omfatter en holdehake 26 (fig. 1-4), som griper bak svingeakselen 22 og danner et hengsel sammen med denne. Holdehaken 26 kan beveges fra en sperrestilling (fig. 3 og 4) til en åpen stilling (fig. 1 og 2) og omvendt.

Den er dannet av et flatt element av plast eller metall, særlig aluminium eller rustfritt stål, som er lagret for forskyvning frem og tilbake (dobbeltpilen 42) i skiens lengderetning i et flatt bindingshus 28 som kan festes til skien 32 ved hjelp av skruer 30. På skien 32 holdes holdehaken 26 av en holde- og føringsbøyle 23 av plast eller fortrinnsvis metall, som kan festes til skien 32 sammen med bindingshuset 28 ved hjelp av skruene 30. Holde- og føringsbøylen 23, som rager over holdehaken 26 nær festeområdet for støvelen, hhv. ved den bakre enden 34, på tvers av skiens lengderetning, tjener til sideføring av holdehaken 26 som er forskyvbar i skiens lengderetning. Dessuten holder holde- og føringsbøylen 23 holdehaken 26 mot skien 32 også ved belastning. På grunn av den stabile utformningen av bøylen 23 av plast eller fortrinnsvis av metall motvirkes effektivt slitasje i området ved svingeforbindelsen på grunn av strekkrefter og dreiemomenter.

Den bakre enden 34 av holdehaken 26 er i retning oppover og mot skituppen formet

til en U-formet holdebøyle 36, som i sperrestillingen samvirker med bindingshuset 28 for fastholding av svingeakselen 22 i tåballområdet til skosålen. Den fremre enden 38 av holdehaken 26 er slik forbundet med et betjeningselement 40 som er lagret på bindingshuset 28 at bevegelse av betjeningselementet 40 omdannes til en translatorisk frem- og tilbakebevegelse (dobbeltpil 42) av holdehaken 26, hhv. holdebøylen 36.

Betjeningselementet 40 er i den utførelsesform av bindingen som er vist i fig. 1-4 utformet som en dreieskive på den fremre enden 50 av bindingen, og til denne er den fremre enden 38 av holdehaken 26 eksentrisk tilkoblet. I stedet for dreieskiven 40 kan det også være anordnet en dreiereile, en svingarm eller lignende. Som fig. 1-4 tydelig viser er holdehaken 26 todelt. Den bakre enden 34 av holdehaken 26, som er formet til en U-formet bøyle 36, og den fremre enden 38 av holdehaken 26 som er eksentrisk tilkoblet betjeningselementet 40 er forbundet med hverandre i en felles leddforbindelse 44.

Svingeforbindelsen mellom den såleintegrerte svingeakselen 22 og holdehaken 26 er slik utformet at såleflaten 14 i området ved tåballen 18 holdes mot oversiden 46 av skien 32.

Mellom såleflaten 14 til støvelen 12 og oversiden 46 av skien 32, hhv. bindingshuset 28, er det anordnet et elastisk deformerbart tilbakeføringselement 48, som vist i fig. 10-14, for elastisk understøttelse av støvelen 12 mot oversiden 46 av skien 32, hhv. mot oversiden av bindingshuset 28. Nærmere bestemt virker tilbakeføringselementet 48 mellom svingeforbindelsen og den fremre såleenden 16.

Som det tydelig fremgår av fig. 11 og 1 2 er tilbakeføringselementet 48 slik utformet at den der ikke viste såleflaten 14 i området mellom tåballen 18 og den fremre såleenden 16 fra svingeforbindelsen kan svinges en vinkel a på omtrent 2-12°, særlig fra 2-8°, fortrinnsvis fra 4-6°, mot tilbakeføringselementet 48. Dette trekket muliggjør en naturlig rulle- og skyvebevegelse for foten.

For ytterligere å fremme en slik naturlig rulle- og skyvebevegelse av foten er såleflaten 14, som vist i fig. 6 og 7, utformet buet oppover i området mellom tåballen 18 og den fremre såleenden 16, fra den såleintegrerte svingeakselen 22 i retning mot den fremre såleenden 16. Krumningen til såleflaten 14 danner, som vist i fig. 6 og 7, en vinkel p på omtrent 2-12°, særlig fra 2-8°, fortrinnsvis 4-6°, i forhold til horisontalplanet 52 som forløper gjennom svingeforbindelsen og som ligger vinkelrett på tegningens plan.

Som vist i fig. 10-14 er det elastiske elementet 48 tilordnet et foldebelglignende snøfortrengningselement 54 for å holde såleflaten 14 til støvelen 12 fri for snø i området mellom tåballen 18 og den fremre såleenden 16. Snøfortrengningselementet 54 er utformet omtrent U-formet, og er tilpasset omrisset til såleflaten 14 på støvelen 12 i området mellom tåballen 18 og den fremre såleenden 16.

Snøfortrengningselementet 54 er elastisk deformerbart, tilsvarende som tilbakeføringselementet 48. Særlig er snøfortrengningselementet 54 i den viste utførelsesform utført i ett med tilbakeføringselementet 48. Tilbakeføringslementet 48 og snøfortrengningselementet kan i den beskrevne utførelsesformen festes sammen på bindingshuset 28.

Snøfortrengningselementet 54 er hovedsakelig dannet av en foldebelglignende vegg 56 og en nedre bæreflens 58, mellom hvilke tilbakeføringselementet 48 befinner seg. Den foldebelglignende veggen 56 rager langs sidene omtrent vertikalt og i det fremre partiet på skrå oppover forfra og bakover. Bæreflensen 58 henger sammen med undersiden av veggen 56 og forløper omtrent i horisontal retning radialt innover. Tilbakeføringselementet 48 er anordnet på innsiden mellom veggen 56 og bæreflensen 58.

For å kunne anbringe tilbakeføringselementet 48 på en enkel måte på bindingshuset 28 sammen med snøfortrengningselementet 54 er det på undersiden av bæreflensen 58 anordnet en holde- eller sneppanordning 60 e.l., i form av flere holde- eller sneppneser e.l., som kan innføres eller innstikkes i tilsvarende utformede utsparinger 62 i bindingshuset 28. På tilsvarende måte kan også tilbakeføringselementet 48 og/eller snøfortrengningselementet 54 anbringes på såleflaten 14 til støvelen 12.

For å kunne montere tilbakeføringselementet 48 og snøfortrengningselementet 54 på bindingshuset er bindingshuset 28, som vist i fig. 1 og 3, i det minste i området ved tåballen 18 og den fremre såleenden 16 på støvelen, utformet med øket bredde. To sideveise bæreflater 64 på bindingshuset 28 rager således utenfor oversiden 46 av skien 32, hhv. sidekantene av denne. På denne måten muliggjøres en nøyaktig skiføring og en maksimal kraftoverføring til skien 32, særlig ved såkalt skøyting.

Som vist i fig. 1 og 3 er bindingshuset 28 på oversiden også utstyrt med to førings-og støtteribber 66 for innføring i tilsvarende spor 67 i undersiden av sålen, hhv. i såleflaten 14 til støvelen 12 (se fig. 5), forløpende hovedsakelig parallelt med skiens lengderetning. Særlig er støtteribbene 66 utformet i ett med bindingshuset 28. På en fordelaktig måte er holdehaken 26 i utførelsesformen i fig. 1 og 3 anordnet mellom de to støtteribbene 66, som i områder umiddelbart foran holdehaken 26 har like utsparinger 68 som forløper på tvers av skiens lengderetning, og som er anordnet for anbringelse av svingeakselen 22 til støvelen 12.

Virkemåten til bindingen 10 skal i det følgende forklares nærmere.

Først befinner holdehaken 26, hhv. holdebøylen 36 seg i den åpne stillingen. Svingeakselen 22 på støvelen 12 kommer derved til anlegg i de to like utsparingene 68 i støtteribbene 66. Ved dreining av betjeningselementet 40 som vist med pilen 70 i fig. 2 forskyves holdehaken 26 translatorisk i retning av pilen 72, forover. Holdebøylen 36 som er tilordnet holdehaken kommer i inngrep med svingeakselen 22 på støvelen 12, som festes til bindingshuset 28 av de bakre endekantene 74 til de fremre støtteribbene 66 som begrenser den fremre enden av utsparingene 68. Holdehaken 26, hhv. holdebøylen 36 befinner seg dermed i sperrestillingen, slik som vist i fig. 3 og 4. For å bevege holdehaken 26, hhv. den tilordnede holdebøylen 36 bort fra sperrestillingen og til åpen stilling må betjeningselementet dreies i retning av pilen 76.

I utførelsesformen i henhold til fig. 15 omfatter skibindingen 10 likeledes et flatt bindingshus 28, som er festet til oversiden 46 av skien 32 ved hjelp av skruer 30. Bindingshuset 28 oppviser et bakre, et midtre og et fremre parti. I det fremre partiet er, tilsvarende som for det ovenfor beskrevne bindingshuset, dreibart lagret et betjeningselement 40 med en betjeningsarm 41. Ved hjelp av betjeningselementet 40 kan på den ovenfor beskrevne måten holdehaken 26 med U-formet holdebøyle 36 som er forskyvbart lagret i den fremre delen av det bakre partiet av bindingshuset 28 beveges frem og tilbake i retning av dobbeltpilen 42. Mekanikken i denne sperremekanismen er nærmere beskrevet i forbindelse med fig. 1-4, som det henvises til.

Det bakre partiet av bindingshuset 28 oppviser en flate som er tilordnet den bakre delen av sålen til støvelen. På denne flaten forløper i skiens lengderetning, parallelt med hverandre og i avstand fra hverandre, to føringsribber 66, som for sidestyring innføres i tilsvarende spor i undersiden av sålen til støvelen.

Forover er et sålekontaktelement 49 tilsluttet det bakre partiet av bindingshuset 28 og er anordnet i det midtre partiet av bindingshuset. Det er svingbart lagret i området ved skiens overside 46 (dobbeltpil 39 i fig. 16), og omfatter en første bæreflate 65 som er anordnet svingbar i forhold til skiens overside 46 i en vinkel på 2-12°, og fra den fremre enden av denne fortsetter en kortere, andre bære- hhv. anleggsflate 71, idet denne anleggsflaten 71 rager oppover og danner en vinkel med bæreflaten 65 på omtrent 135°. De to flatene 65 og 71 er deler av et enhetlig element, nemlig sålekontaktelementet 49.

Den del av sålen som ligger mellom den såleintegrerte svingeakselen 22 og den fremre enden av sålen danner anlegg mot bæreflaten 65, mens den fremre såleenden 16 blir liggende mot anleggsf laten 71. I lengderetningen av skien og parallelt med hverandre og i avstand fra hverandre rager to føringsribber 67 bakover fra anleggsf laten 71 og innføres i tilsvarende utformede spor i undersiden av sålen til støvelen.

I det foreliggende utførelseseksempel er et elastisk tilbakeføringselement 48 anordnet både mellom undersiden og mellom den fremre enden av sålekontaktelementet 49 og bindingshuset 28, og mot virkningen av dette kan sålekontaktelementet 49 trykkes, hhv. svinges i retning mot skiens overside 46. Når sålekontaktelementet 49 er ubelastet, danner bæreflaten 65 en vinkel på omtrent 6° med skiens overside 46. Om

ønskelig kan det også benyttes andre vinkler.

Alternativt kan tilbakeføringselementet 48 også være tilordnet enten bare undersiden eller bare den fremre enden av sålekontaktelementet 49.

I to fremspring anordnet på den bakre enden av sålekontaktelementet 49 og i den fremre enden av det bakre partiet av bindingshuset 28, som i montert tilstand ligger mellom de nevnte fremspring, er det dannet tverrgående boringer 76 som en aksel 73 rager gjennom, parallelt med skiens overside 46 og på tvers av skiens lengderetning.

Når sålekontaktelementet 49 belastes, svinger det nedover om akselen 73. Særlig kan sålekontaktelementet 49 svinges i forhold til oversiden 46 i et vinkelområde fra 2-1 2°. Alternativt kan det også benyttes en svingning på 4-6° eller i et annet vinkelområde.

I henhold til fig. 1 5-18 er oversiden av føringsribbene 67 konvekst buet, slik at deres bakre ender løper sammen med støtteflaten 65. Likeledes løper de bakre føringsribbene 66 med sine fremre ender sammen med bindingshuset 28. Derved avgrenses det mellom føringsribbene 66 på bindingshuset og føringsribbene 67 på sålekontaktelementet 49 et område 69 der det ikke finnes føringsribber. I dette mellomområde 69 skjer tilkoblingen av støvelen.

For entring i bindingen 10 settes betjeningsarmen 41 i en stilling der holdebøylen 26 befinner seg i sin bakre stilling.

Det plateformede sålekontaktelementet 49 som fortrinnsvis er fremstilt av holdbar plast, trykkes av tilbakeføringselementet 48 til en stilling der det er rettet oppover omtrent 6° i forhold til skiens overside 46.

Når støvelen anbringes på bindingen 10, ligger den bakre såledelen mot det bakre partiet av bindingshuset 28 og den fremre såledelen ligger mot sålekontaktelementet 49, hhv. mot støtteflaten 65 av dette, og den fremre enden av støvelen, hhv. av sålen, kommer til anlegg mot anleggsf laten 71 på sålekontaktelementet 49.

Den såleintegrerte svingeakselen til støvelen befinner seg i et område 69 uten støtteribber. Under dannelse av en hengselforbindelse mellom skibindingen og støvelen, hhv. svingeakselen 22 på denne beveges deretter betjeningsarmen 41 til en stilling slik at den U-formede holdebøylen 36 kommer til sin fremre sperrestilling.

Når skiløperen under bevegelse hever hælen på støvelen fra skien, trykker den fremre delen av sålen sålekontaktelementet 49 mot skiens overside 46, med tilsvarende overføring av bevegelses- og styrekrefter til skien.

Den fremre delen av sålen til støvelen har hele tiden anlegg mot støtteflaten 65 på sålekontaktelementet 49, på grunn av det elastiske tilbakeføringselementet 48, både i ubelastet som i delvis eller fullstendig belastet tilstand.

Ettersom føringsribbene 67 på sålekontaktelementet 49 dermed fullstendig innføres i de tilsvarende utformede spor i undersiden av sålen til støvelen når hælen er maksimalt hevet, sikres det også i denne bevegelsestilstand en nøyaktig sideveis føring av skien.

Til slutt kommer støvelen foran til anlegg mot anleggsf laten 71 på sålekontaktelementet 49, slik at det skjer en god overføring av de krefter som driver skien forover.

Som vist i fig. 16 kan det også, som et speilbilde av den U-formede bøylen 36, være anordnet en motbøyle 77 som er festet til bindingshuset 28, slik at når den U-formede bøylen 36 befinner seg i sin fremre stilling, er det mellom denne og motbøylen 77 dannet en på tvers av skiens lengderetning ragende, gjennomgående åpning 79, gjennom hvilken svingeakselen til støvelen rager. Motbøylen 77 kan virke i tillegg til anleggsf laten 71 og likeledes overføre de foroverrettede krefter fra støvelen til bindingshuset 28, hhv. til skien. Dessuten hindrer den at svingeakselen og holdebøylen 36 kommer ut av inngrep.

Med den ovenfor nevnte anordningen oppnås det således, særlig ved den skøyting som inngår i konkurransesport, en god kraftoverføring fra støvelen til skien ved nøyaktig styring. Dessuten er det tatt hensyn til anatomien og biomekanikken til foten, slik at, selv om den er begrenset, rulle- og skyvebevegelsen til foten ved hjelp av sålekontaktelementet 49 som er svingbart i retning omtrent vinkelrett på skiens overside ikke hindres av unaturlig bøyning av tåleddene.

Claims (18)

1. Anordning ved langrenns-skibinding (10) til bruk sammen med en skistøvel (1 2) som i tåballområdet av sin fremre såle oppviser et tverrliggende svingeelement (22) som kan innsettes i komplementære inngrepselementer i bindingen (10) for dannelse av en svingeforbindelse, karakterisert ved at inngrepselementene befinner seg på et parti av bindingen som skal være i en fast stilling på en ski, og omfatter et element (34) som kan beveges i bindingens lengderetning ved betjening av et aktiveringselement (40) og som omfatter en sperrehake (26) for samvirke med et stasjonært element i bindingen, for å sperre svingeelementet (22) mellom haken (26) og det stasjonære elementet, og at et elastisk deformerbart tilbakeføringselement (48) er festet til bindingen i området foran inngrepselementene, for å utøve en oppover rettet kraft mot støvelens såle.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at tilbakeføringselementet (48) er slik utformet at sålen, i området mellom tåballen (18) og den fremre såleenden (16), kan svinge om svingeelementet (22) mot virkningen av tilbakeføringselementet (48) i en vinkel (a) på omtrent 2-12°, særlig 2-8°, fortrinnsvis 4-6°.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at tilbakeføringselementet (48) er utført i ett med et elastisk deformerbart snøfortrengningselement (54).

4. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at tilbakeføringselementet (48) kan tilkobles et bindingshus (28) ved hjelp av en innførings- eller sneppanordning (60) e.l.

5. Anordning som angitt i krav 1 - 4, karakterisert ved at bindingshuset (28) har øket bredde i det minste i området ved tåballen (18), slik at det er dannet utragende støtteflater (64) som i montert tilstand rager sideveis utenfor oversiden (46) av en ski (32).

6. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 5, karakterisert ved at sperrehaken (26) er dannet av et i lengderetningen av bindingshuset (28 frem- og tilbakeforskyvbart lagret, flatt element, hvis bakre ende i retning oppover og forover er formet til en U-formet holdebøyle (36), som i sperrestillingen samvirker med bindingshuset (28) for fastholding av svingeelementet (22), idet den fremre enden (38) er forbundet med et i bindingshuset (28) dreielagret betjeningselement (40), slik at bevegelsen av betjeningselementet (40) kan omdannes til en translatorisk bevegelse frem og tilbake av sperrehaken (26).

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at betjeningselementet (40) er utformet som en dreieskive, en svingarm e.l., på hvilken den fremre enden (38) av sperrehaken (26) er eksentrisk tilkoblet, idet det mellom den fremre enden (38) og den U-formede holdebøylen (36) er anordnet en leddforbindelse (44).

8. Anordning som angitt i et av kravene 5 - 7, karakterisert ved at sperrehaken (26) er anordnet mellom i det minste to hovedsakelig parallelt med skiens lengderetning forløpende støtteribber (66), som i området umiddelbart foran sperrehaken (26) oppviser like utsparinger (68) for anbringelse av svingeelementet (22) på en støvel (12).

9. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 8, karakterisert ved at det i området foran svingeelementet (22) er anordnet et elastisk understøttet sålekontaktelement (49).

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at sålekontaktelementet (49) kan tilkobles skiens overside (46).

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at tilkoblingen av sålekontaktelementet (49) ligger i området umiddelbart foran inngrepselementet (36).

1 2. Anordning som angitt i et av kravene 9-11, karakterisert ved at sålekontaktelementet (49) er svingbart i en vinkel på 2-12°, særlig 2-8°, fortrinnsvis 4-6°.

13. Anordning som angitt i et av kravene 9-12, karakterisert ved at sålekontaktelementet (49) oppviser en sålestøtteflate (65) som i ubelastet tilstand av sålekontaktelementet (49) ligger i et plan som danner en vinkel på inntil 12° med skiens overside (46).

14. Anordning som angitt i et av kravene 9-13, karakterisert ved at den fremre enden av sålekontaktelementet (49) oppviser en anleggsf late (71) for den fremre enden av en støvelsåle.

1 5. Anordning som angitt i et av kravene 10 - 14, karakterisert ved at sålekontaktelementet (49) omfatter i det minste en føringsribbe (67) som rager i skiens lengderetning, for samvirke med et tilordnet, komplementært spor i undersiden av en støvelsåle.

16. Anordning som angitt i et av kravene 9 - 15, karakterisert ved at den elastiske tilbakeføringen av sålekontaktelementet (49) skjer ved hjelp av tilbakeføringselementet (48), og at sålekontaktelementet (49), tilbakeføringselementet (48) og bindingshuset (28) danner en enhet som er tett utad, slik at snø, is eller smuss ikke kan trenge inn mellom disse deler.

17. Anordning som angitt i et av kravene 1-16, karakterisert ved at inngrepselementene i bindingen omfatter en motbøyle (77) som samvirker med den U-formede holdebøylen (36), slik at i sperrestillingen av den U-formede holdebøylen (36) avgrenses det av denne og av motbøylen (77) en gjennomgående åpning (79) som svingeelementet (22) på en støvelsåle kan rage gjennom.

18. Anordning som angitt i krav 9 -17, karakterisert ved at tilbakeføringselementet (48) er anordnet foran den fremre enden av sålekontaktelementet (49), for tilbakeføring av støvelen.