NO336883B1 - Skibinding for fleksibel skisko - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen gjelder en skibinding beregnet for innfesting av en skisko med en i lengderetningen bøyelig skotupp utstyrt med en tverrgående låsebolt i fremre del av skotuppen, og som er noe bredere enn skotuppen slik at låsebolten stikker ut et stykke på hver side av skotuppen. Skibindingen er egnet for langrenn, klassisk stil, skiskøyting/fristil, tur og telemarkkjøring.

Description

Oppfinnelsen omhandler en skibinding beregnet for en fleksibel skisko. Mer bestemt gjelder oppfinnelsen en skibinding beregnet for innfesting av en skisko med en i lengderetningen bøyelig skotupp utstyrt med en tverrgående låsebolt i fremre del av skotuppen, og som er noe bredere enn skotuppen slik at låsebolten stikker ut et stykke på hver side av skotuppen. Skibindingen er egnet for langrenn, klassisk stil, skiskøyting/fristil, tur og telemarkkjøring.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinneren av denne oppfinnelse har tidligere utviklet en ny type såle for skisko som gir skiløperen mulighet for å utnytte fotens naturlige gange ved fraspark uten å kompromisse på styringsevnen og kontrollen over skiene. Skiskosålen er omtalt i WO 2013/008079.

Denne skiskosåle er kjennetegnet ved at den benytter karbon- og/eller glassfiberlag til å gi sålen de nødvendige mekaniske egenskaper i langsgående og tverrgående retning, samt den påkrevde torsjonsstivhet, og ved at innfestingspartiet til skibindingen er utformet som en platelignede flat tupp med en tverrgående forhøyning helt i fremre del av såletuppen slik som illustrert i figur 5 a) og 5 b), som er faksimile av figur 2 og 3 i WO 2013/008079. Figurene viser en skisko 11 med en fibersåle 12. Sålens innfestingsområde til bindingen er angitt med referansetall 20 og består av en flat platelignende del 21 som stikker ut foran skiskoen 11 og som har en tverrgående utvidelse 15 som har en markant større tykkelse og noe større bredde enn delen 21 slik at den stikker ut på begge sider av den platelignende delen 21 og danner en hammerhodelignende profil.

I en eksempel utføring av denne sålekonstruksjonen består den tverrgående utvidelsen 15 av en sylinderformet metallstang og fiberlagene i fremre del av sålen 12 brettes rundt og omslutter metallstangen slik som indikert i Figur 5 a). I denne utføring er det den «indre» delen av metallstangen 15 som er omsluttet. «Hammer-hodeutspringene» på sidene er nakne, dvs. der er det bart metall. Erfaringer har vist at denne konstruksjonen er meget robust og slitasjebestandig, spesielt hvis skiskosålen tillates å rotere rundt metall stangens 15 senterakse i siste del av frasparket.

Foreliggende oppfinnelse er en skibinding som passer til denne type skiskosåle og som gir mulighet for rotering av skiskosålen over den fremre låsepinnens senterakse. Det skal forstås at skibindingen er ikke uløselig knyttet til dette utførings-eksempel på en skiskosåle. Foreliggende oppfinnelse vil være egnet for enhver skisålekonstruksjon som har et i lengderetningen bøyelig platelignende frontparti med en tverrgående låsepinne som danner en lignende hammerhodeprofil.

Kjent teknikk

Fra FR 2 577 428 er det kjent en skibinding beregnet for randonee-skigåing hvor skisålen 15 har et duehaleformet utspring 17 med tverrgående utstikkere 18 som passer inn i et spor i en bøyle 9 dreibart festet til skien over en tverrgående aksling 11 gjennom øvre del av skien. Etter at utstikkerne 18 er plassert nede i sporet i bøylen 9, kan skisålen låses fast til bøylen 9 ved hjelp av en svingbar låsemekanisme 20, 21 som klemmer utspringet 17 ned mot bøylen 9 som illustrert i figur 4 og 5 i dokumentet. Skiskoen blir med dette dreibart festet til skien ved at hele skibindingen og skoen dreier over den tverrgående akslingen 11, slik som vist i figur 6 i dokumentet.

US 4 613 150 omtaler en skibinding beregnet for langrenn. Denne bindingen er beregnet for innfesting av en skisåle som har et platelignende utspring 6 med en tverrgående låsepinne 7, begge deler er lagt av metall. Skibindingen består av en rektangulær blokk 11 med et utstanset T-formet spor beregnet for mottak av utspringet 6 med låsepinne 7. Det T-formede sporet er dannet ved å lage av enn tverrgående lineær utsparing 12 og en rektangulær utsparing 13 i blokken 11. Låsepinnens 7 ytre ender vil entre inn i et tverrgående spor 12 i blokken 11 når skiskotuppen tres inn det T-formede sporet. Inne i den rektangulære blokken 11 ligger det en U-formet metallbøyle 28 med som kan skyves frem og tilbake inne i blokken slik at metallbøylens 28 ender vil stikke frem fra blokken 11 over låsepinnens ender 7 nede i sporet 12 og danne en overliggende sperring slik at låsepinnen ikke kan tres ut av sporet 12. Se Figur 2 i US 4 613 150. Metallbøylen 28 skyves frem og trekkes tilbake ved hjelp av en fiærspent låsemekanisme 18, 19, 22 plassert i fremre ende av blokken 11.

WO 2013/008079 omtaler en skibinding omfattende en bunnplate 31 som sammen med en hovedsakelig lateralt orientert sidevegg 33 på hver side av bunnplaten og en fremre tverrstilt vegg 24 danner et styrespor 22 for mottak av den platelignende flate tuppen 21 til en skiskosåle av type vist i figur 5 a) og 5 b) i foreliggende søknad. I en utføring beregnet for «hammerhodevarianten» av skiskosålen er skibindingens sidevegger 33 utstyrt med tverrgående utsparinger 32 for mottak av «fremspringet» til den tverrgående utvidelsen 15. Innfesting av skiskosålen til bindingen oppnås ved at en tverrgående klemmestav 27 presses ned mot utvidelsen 15 langs hele utvidelsens bredde og klemmer den ned mot bunnplaten 31 og låser fast «fremspringene» i utsparingene 32.

Fra CH 47443 er det kjent en skibinding hvor en fiærbelastet klemme med gripeklo presses ned mot og griper en tverrgående utstikkende pinne i fremre del av skotuppen til en skisko for innfesting av skiskoen til skibindingen.

US 4 438 947 beskriver en skibinding for skisko hvor innfestingen skjer ved at fremre del av skiskoens såle er utformet som et hammerhaihode med en tverrgående utstikkende pinne som tres ned i et spor dannet i to sidevegger i bindingen og hvor fastlåsingen av pinnen i sporet sikres ved at endene til hesteskoformer metallbøyle kommer ut av langsgående åpninger i sideveggen og sperrer av «luftrommet» i sporet like over pinnen.

Oppfinnelsens målsetning

Det er et formål med oppfinnelsen å frembringe en skibinding som kan benyttes med en lavprofilsåle og sko, hvor hele konstruksjonen er minimalt utsatt for ising og at man lett kan komme til- og dermed kunne fjerne snø og is, som likevel kunne ha festet seg.

Det er videre et formål med oppfinnelsen at bindingens festeanordning ikke skal berøre skisporets sidevegger, noe som vil gi en bremsende effekt.

Likeledes er det et formål med oppfinnelsen å fremskaffe en skiskosåle og en skibinding som gir en robust og pålitelig forbindelse mellom skibinding og skiskosåle.

Det er også et formål med oppfinnelsen å redusere vekten av skibinding og skisko.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsens målsetninger oppnås ved en skibinding i henhold til krav 1, og et låsesystem i henhold til krav 3-5. Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen er definert i de uselvstendige kravene 2-7.

I forhold til skibindingen omtalt i WO 2013/008079 er innfestingsprinsippene vesentlig forandret, ved at man forlater prinsippet om å klemme skotuppen fast i bindingen til et hold/låse prinsipp på innfestningsjernets ender og dermed kunne opprettholde en rotasjon en skiskoen ved avsluttet fraspark. Dette gir et mindre stress på fibrene i skosålen, og vil dermed kunne hindre et eventuelt brudd ved lang tids bruk.

Betjeningen av bindingen er ny og meget robust, slik at den ikke lenger behøver betjenes med hendene, men med letthet kunne betjenes av foten/skiene eller med stavene selv i oppreist tilstand, noe som gjør entring og utgang av bindingen mye enklere, dette kan gjøres uten å måtte bøye seg ned. Denne nye måten kan sammenlignes med den standardiserte og problemløse måten man entrer- og går ut av en slalåmbinding på.

Disse hensiktene løses av en skibinding i henhold til krav 1, og et låsesystem i henhold til krav 3-5. Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen er definert i de uselvstendige kravene 2-7.

Oppfinnelsens nyvinning gir skibindingen en vektreduksjon i størrelsesorden fra 10 til 40 %, målt mot dagens kjente løsning kommersielle løsninger.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer muligheter for en i sideretning og vridningsmessig stø og stabil innfesting av en skisko til skien hvor skiskoen har en såle som er omtrent like bøyelig i langsgående retning som en joggesko i tåpartiet og det metatarsale området av sålen. Ergo oppnås et langt mer effektivt fraspark som engasjerer leggmuskulaturen fullt ut, men som samtidig gir tilstrekkelig torsjons- og tversgående stabilitet for å kunne gi skiløperen god kontroll over skiene under alle forhold og spesielt i nedoverbakke.

Den foreliggende oppfinnelsen gjør også at bindingens festeanordning fortrinnsvis ligger foran tærne og holder fast sålen mot skien, slik at foten alltid vil trykke mot underlaget under hele avviklingen av et fraspark. Oppfinnelsens samlede konstruksjon av såle og binding, sørger for at foten alltid trykker ned mot skien gjennom hele frasparksfasen, noe som muliggjør et kraftigere og mer effektivt fraspark.

I sum gjør endringene i beskrivelsen en mer robust og enkel forbindelse mellom skisko, ski og skibinding, hvor også muligheten for tretthetsbrudd er redusert til et minimum uten å redusere sålens bøyelighet i lenge retning og stivhet i tverr retning.

Skibindingen i henhold til oppfinnelsen kan med fordel integreres med en skiplate som skal ligge mellom bindingen og skien. En hensikt med skiplaten er å mulig-gjøre en løsbar festing av bindingen uten å skru skruer eller på annet vis gjøre inngrep i selve skien. En annen hensikt er å gi sluttbrukeren en mer fleksibel løsning ved at skibindingen enkelt kan overføres fra et skipar til et annet. En ytterligere hensikt er å danne et «påbygningslag» på skien som løfter skibindingen og skiskoen et stykke over skien. Dette kan være spesielt fordelaktig når skibindingen benyttes sammen med skisko av typen omtalt i WO 2013/008079, da disse skiskoene har en meget lav profil som følge av den flate sålen (mangler relativt tykke langsgående ribber/spor under sålen slik som dagens kommersielle skisko for langrenn har) som lett kan føre til at skiskoen butter mot skisporkanten.

I en alternativ utføring kan bindingen inngå i et nytt festningssystem mot en fast plan skiplate som er festet til skien ved at undersiden av bindingens bunnplate gis et komplementært spor til et spor i skiplaten som muliggjør en festning av skibindingen til skiplaten i flere posisjoner ved hjelp av de komplementære sporene og en stoppeskrue som låser bindingen til skiplaten uten at skruer går ned i skien. Sporet på undersiden av skibindingen kan med fordel være utformet for å danne en not og fjær type kobling til sporet i skiplaten som er festet til skien. Skiplatens underside, dvs. siden som vender ned mot skien, kan være flat og uten spor, og vil dermed passe til alle typer ski. Alternativt kan undersiden av skiplaten utformes slik at den vil gripe tak i og holdes sikkert fast til eksisterende løsninger for skiplater som ofte blir levert ferdigmonterte på skiene fra skifabrikken når de leveres til utsalgssteder.

Høyden som dette festningssystem et bygger over skien, muliggjør et noe bredere bindingsplatå på grunn av ved at man kommer høyere opp i det standardiserte skisporet og det gir en større anleggsflate mellom binding og sko, noe som vil gi en bedre stabilitet ved avvikling av frasparket.

Liste over figurer

Oppfinnelsens omfang og art, vil nå bli beskrevet i detalj med henvisning til vedlagte tegninger, der: Fig. 1 illustrerer en skibinding i henhold til oppfinnelsen med overliggende bom og låsespor sett i perspektiv i lukket tilstand Fig. 2 Illustrerer en skibinding i henhold til oppfinnelsen med overliggende bom sett fra siden i lukket tilstand. Fig. 3 illustrerer en skibinding i henhold til oppfinnelsen med overliggende bom og låsespor sett i perspektiv i åpen tilstand Fig. 4 a) illustrerer skibindingen vist i figurene 1-3 når den er løsnet fra skiplaten. Fig. 4b) illustrerer skjematisk not-og-fjær-sammenkoblingen av skiplaten og skibindingen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 a) og b) er faksimile av figur 2 og 3 i WO 2013/008079 og illustrerer et eksempel på en skiskosåle egnet sammen med foreliggende oppfinnelse.

Utførelseseksempel av oppfinnelsen

Oppfinnelsen vil nå beskrives i større detalj under henvising til figurene 1 til 4 a) og

b) som illustrerer et utføringseksempel av oppfinnelsen tilpasset for å integreres med en skiplate som skal festes til skien. Dette utføringseksempel skal ikke forstås

som en begrensning av oppfinnelsens omfang, det kan også tenkes utføringer hvor bindingen festes direkte på skien ved skruing, liming eller ved annet egnet måte.

Viser til figur 1 som viser en skibinding med en festeanordning som i sin helhet er plassert foran tærne. Skibindingen består typisk av to komponenter; en basis struktur og en overliggende bom (1). Disse deler kan være konstruert i et hvilket som helst egnet metall, plaststoff eller komposittmateriale. Eksempler på egnede materialer inkluderer, men er ikke begrenset til, aluminium, karbonfiberplast, polykarbonat, polyoksy metyl en (POM), polyetylentereftalat (PET).

Som illustrert i figurene 1 til 3 omfatter basis strukturen til bindingen en bunnplate (14) med en fremre vegg (8) og to sidevegger (5) som rager opp fra bindingens

bunnplate (14) og rammer inn en flate/areal som utgjør et styrespor (2) på oversiden av bunnplaten (14). Styresporet (2) skal motta skiskosålens platelignende frontparti og bør dermed gis en komplementær passform til det platelignende frontpartiet for å sikre at skiskosplens fremre parti ikke kan forskyves sideveis i forhold til skibindingen. Utover dette er det ingen begrensinger på styresporets (2) form, det kan

være konisk, parallelt eller ha en hvilken som helst annen komplementær form til skiskosålens fremre parti.

Sideveggene (5) har en tversgående utsparing (9) som ender i et nedre spor (7) beregnet for å motta endestykkene («fremspringene») til skiskosålens låsepinne. Når disse «fremspringene» til skiskosålens låsepinne er plassert nede i sidesporene (7) vil sporene (7) sørge for at skiskosålen er forhindret fra å kunne forskyves fremover eller bakover i forhold til skibindingen.

Fremre del, dvs. den delen av sideveggen (5) som er foran utsparingen (9), har en gjennomgående åpning i langsgående retning og danner et hus (11) for mottak av en momentarm (4). Momentarmen er festet dreibart over en tverrgående akse 15 til huset (11) slik som angitt med stiplet strek i figur 2, og er gitt en form og lengde slik at den alltid vil rage et stykke ut av huset (11) i fremoverretning (mot skituppen) uansett om skibindingen er i låst eller åpen tilstand. Momentarmene (4) i hver sidevegg (5) forbindes til hverandre ved hjelp av en tverrgående bom (1) i fremre ende av momentarmene slik som illustrert i figur log 3, som viser bindingen i henholdsvis åpen og låst tilstand.

I bakre ende, dvs. som peker mot skiskoen, er momentarmen (4) gitt en lengde og utforming slik at den vil veksle mellom å være trekt inn i huset (11) når bindingen er i åpen tilstand (se figur 3) og rage ut av huset og presse ned mot sporet (7) (slik som vist i figur 2 og 3) når bindingen er i låst tilstand. Åpning og låsing av bindingen oppnås således ved å rotere momentarmene (4) ved å skyve bommen (11) frem og tilbake mellom posisjonene vist i henholdsvis figur 1 og figur 3. Skiskosålens låsepinne vil på denne måte sikres/festes til sporet (7) ved hjelp av endestykkene til en momentarmene (4) som kommer ut av fremre del av bindingens hus (11) og griper rundt og holder fast låsepinnens «fremspring» når den overliggende bommen (1) heves opp mot den fremre veggen (8), slik som vist i figur 1 og figur 2 (figurene viser ikke låsepinnen eller andre deler av skiskoen/skisålen). Kantene på sideveggene (5) er så høye at de gir en sideveis støtte til innfestningen av sålen ved avsluttet fraspark. Dette fremmer en robust forbindelse mellom såle og binding.

Viser nå til figur 3 hvor den overliggende bommen (1) er vist i åpen posisjon hvorav de samvirkende momentarmene (4) er tilbaketrukket i skibindingens hus (11). I denne åpne posisjon føres skiskosålens «hammerhodeutspring» (endene av låsepinnen) ned i låsesporet (7) og støttes av både styresporet (2) og styrekantene (5). Som omtalt ovenfor vil man ved å føre bommen (1) opp fra skien rotere momentarmene (4) slik at deres bakre ender kommer ut av huset og presser ned mot endestykkene til skiskosålens låsepinne, slik som vist i figur 1 og 2. Ved å utstyre den fremre veggen (8) med et forhøyet parti med tilpasset høyde slik at endekanten til dette partiet vil komme i inngrep med den overliggende bommen (1) når den heves til låseposisjon (se figur 1) og butte mot bommen med et tilpasset spenn, kan man ved å inkludere en utsparing (10) i den fremre veggens (8) øvre ende, oppnå at spennet i bommen (1) låser den fast til utsparingen (10) med et «klikk». Dette er en meget enkelt og robust selvlåsende mekanisme som kan åpnes og lukkes ved hjelp av ski, staver eller sko uten å bøye seg.

Skibindingen kan med fordel inkludere et elastisk legeme på baksiden av den fremre veggen (8), dvs. være plassert slik at legeme vil komme i klem mellom skibindingens fremre vegg (8) og skiskoens tupp når skiløperen er i sluttfasen av et fraspark og løfter skien for å føre foten frem til neste fraspark. Dette vil gi en forbedret kontroll over skien under denne delen av frasparket.

Toleransen på avstanden mellom bindingens styrespor (2) og såletuppens komplementære passform, er fortrinnsvis mellom 0,01mm og 3mm.

Utføringseksempel av skibindingen i henhold til oppfinnelsen er beregnet for festes til en skiplate (3) som festes til skien, fortrinnsvis ved liming eller på annet vis som ikke inkluderer å skru skuer ned i skien. Skibindingen i henhold til utførings-eksemplet vil dermed oppnå fordeler ved at bindingen kan enkelt skiftes ut eller overføres til annen ski med tilsvarende skiplate (3) og ved at skiplatens (3) tykkelse løfter bindingen og skiskoen opp fra skiens overside.

Viser til figur 4 a). Figuren viser en skibinding med bunnplate (14) som på undersiden har to «hunkjønnsspor» (12) og en skiplate (3) med to «hannkjønnsspor» (13) med komplementær form slik at de kan tres inn i hverandre og danne en not-og-fj ær-type sammenkobling. Skibindingens bunnplate (14) har en i langsgående retning en gjennomgående fordypning eller utsparing (6) som går gjennom skibindingens bunnplate (14) for å motta en skrue hvor hode felles inn i bunnplaten og hvor skruens posisjon kan endres i langsgående retning for å variere skibindingens innfesting i forhold til skiplaten (3) eller skien. Tilsvarende er det et gjenget hull (16) i skiplaten (3) for mottak av festeskruen. Dette hullet kan med fordel ikke være gjennomgående slik at skruen ikke vil trenge ned i skien. Dette muliggjør en montering i butikk uten boring i ski, og tillater å justere skibindingens posisjon i lengderetningen etter skiløperens ønske uten å måtte borre.

Figur 4 b) er et skjematisk riss sett fra siden av et eksempel på komplementær form på sporene (12, 13) for å danne en not-og-fjær-type sammenkobling av bindingen til skiplaten. Utsparingen (6) og gjengesporet (16) er illustrert med stiplet linje på figuren.

Utsparingen for skrue (6) i styresporet (2) er i dette utføringseksempel konstruert for en låseskrue for å feste skibinding til skiplaten (3). Enhver annen måte å feste skibindingen til skiplaten (3) kan også anvendes.

Claims (7)

1. Skibinding, med en fremre retning tiltenkt å peke mot skituppen og en bakre retning motsatt av den fremre retningen, omfattende: - en basisstruktur omfattende en grunnplate (14), to hovedsakelig langsgående sidevegger (5) på hver side av grunnplaten, en hovedsakelig tverrgående fremre vegg (8) som rager opp fra grunnplaten, hvor sideveggene (5), den fremre veggen (8) og oversiden av grunnplaten (14) danner et styrespor (2) for mottak av en skiskosåle med et platelignende frontparti og en tverrstilt låsepinne med to endestykker, og hvor sideveggene (5) har en tverrgående utsparing (9) som ender i et nedre tverrgående spor (7) beregnet for å motta endestykkene til skiskosålens låsepinne, og - en låsemekanisme omfattende en tverrgående bom (1), to momentarmer (4) og en forhøyning (10) på den fremre veggen (8), karakterisert vedat: - fremre del av hver sidevegg (5) foran utsparingen (9) har en gjennomgående åpning (17) i langsgående retning og danner et hus (11), hvor en momentarm (4) er plassert og festet dreibart over en tverrgående akse (15) som er plassert inne i huset, - endene til momentarmene (4) i fremre retning stikker ut et stykke foran huset (11) og forbindes til hverandre av den tverrgående bommen (1) og den tverrgående bommen (1) står tilnærmet vinkelrett på momentarmene (4), - endene til momentarmene (4) i bakre retning er utformet slik at de ved rotasjon om aksen (15) kan veksle mellom å være trekt inn i husets (11) langsgående åpning (17) og å rage ut av huset (11) og presse ned mot sporet (7), og - høyden på forhøyningen (10) er tilpasset slik at endekanten til forhøyningen vil komme i inngrep med og butte mot den tverrgående bommen (1) når den heves opp til endekanten, i hvilken posisjon momentarm enes (4) bakre ende rager ut av huset (11) og presser ned mot sporene (7).

2. Skibinding i henhold til krav 1,karakterisert vedat: - bunnplaten (14) er utstyrt med en langsgående utsparing (6) for mottak av et skruehode, og - et, i forhold til utsparing (6), underliggende og gjennomgående gjenget skruespor (16) i bunnplaten (14).

3. Skibinding i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat endekanten (10) til det forhøyede partiet til den fremre veggen (8) har en tverrgående utsparing for mottak og fastholdelse av bommen (1).

4. Skibinding i henhold til hvilket som helst av krav 1-3,karakterisert vedat endene til momentarmene (4) i bakre retning er utformet som en gripeklo som griper tak og sikkert holder endestykkene til skiskosålens låsepinne fast nede i sporet (7).

5. Skibinding i henhold til hvilket som helst av krav 1-4,karakterisert vedat det forhøyede partiet til den fremre veggen er utstyrt med et elastisk legeme som vil komme i klem mellom skiskoen og den fremre veggen (8) når skiskoen roterer opp fra skien og/eller skibindingen.

6. Skibinding i henhold til hvilket som helst av krav 1-4,karakterisert vedat undersiden av bunnplaten (14) har et eller flere spor (12) med komplementær form til samme antall spor (13) i en skiplate (3) for å kunne festes til skiplaten ved en not-og-fjær-type sammenkobling.

7. Skibinding i henhold til hvilket som helst av krav 1-4,karakterisert vedat skiplaten (3) har et gjenget hull (16) for mottak av en skrue for festing av skibindingen til skiplaten (3).