NO781096L - Langrennski med kunststoffsaale. - Google Patents

Description

Langrennski med kunststoffsåle

Foreliggende oppfinnelse vedrører en langrennsski med et glideflatebelegg av kunststoff og med minst en utsparing i glideflatebelegget for opptak av en innsatsdel hvis glideflateside er utformet glipphemmende.

Slike langrennsski er kjent hvor innsatsdelene består av en langstrakt fellstrimmel som i det minste strekker seg over hele skias lengde eller i det minste over en stor del av skilengden. Med slike langrennsski kunne man ikke oppnå noe op-timalt forhold mellom gode gliegenskaper ved glidning fremover og tilstrekkelig motstand mot glipp f.eks. ved stigning eller ved fraspark ved hjelo av den belastede standskia.

Oppgaven for foreliggende oppfinnelse er derfor, å fremskaffe en langrennsski henholdsvis en glideflateutformning for langrennsski som nærmer seg det optimale forhold av på den ene side gode gliegenskaper fremover og tilstrekkelig motstand mot glipp bakover.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at minst en utsparing.med en fortrinnsvis utvekselbar glipphemmende innsetningsdel i lengderetningen strekker seg i det vesentlige bare over området under skibindingen.

Ved denne forholdsregelen ifølge oppfinnelsen konsentreres minst en av de glipphemmende innsetningsdelene på det området av skia hvor den trengs for fraspark ved belastet standski, nemlig under skistøvelens fotballområde.

Anordningen ifølge oppfinnelsen med utsparinger henholdsvis innsatsdeler tilsvarer på ideal måte langrennsløpningens beveg-......elsesforløp og løpeteknikk. Ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen utformes ytterligere utsparinger for opptak av innsatsdeler med avstand for og/ eller bak utsparingen(e) under skibindingen med glipphemmende innsetningsdel. Dette trekket har - uten 'vesentlig å påvirke den ovenfor nevnte virkning av oppfinnelsen - fremfor alt for-deler ved stigninger i løypa, fordi derved det glipphemmende området til skiglideflaten har en større utstrekning oo\ soledes bedre forhindrer et glipp under stigning.

Oppfinnelsen anskueliggjøres i det følgende f.eks. nærmere ved tegning. I tegningen er skjematisk vist: Fig. 1 i lengdesnitt et delavsnitt av en ski ifølge foreliggende oppfinnelse, fig. 2 rett på glideflateavsnittet ifølge fig. 1, fig. 3 et videre eksempel på skiene ifølge oppfinnelsen sett nedenfra, fig. 4 fra siden en innsetningsstrimmel for anvendelse ved skien ifølge fig. 3 og fig. 5 i større måle-stokk og i perspektiv en del av ihnsatsstrimlen ifølge fig. 4.

Langrennsskien ifølge fig. 1 og 2 har på undersiden av ski-legmet 1 et glideflatebelegg 2c bestående av et kunststoff-folie hvis tykkelse ligger mellom 0,5 og 3- mm, formålstjenelig' f.eks. 1 mm.

I glideflatebelegget 2c er i området under skibindingen anordnet to utsparinger 9 som ligger adskilt ved siden av hverandre. Utsparingene 9 strekker seg på begge sider inntil få mm fra skias lengdekanter slik at den samlede tilbakeblivende kontaktflaten 10 er relativt smal, og også ved hardt spor kan trenge inn i sneen-og dermed gi skia den nødvendige sideføring. I de f.eks, 25 til 40 cm lange utsparinger 9 innsettes fortrinnsvis utvekselbare strimmelformige innsatsdeler 9a, f.eks. av kunststoff, som på glideflatesiden har trinn eller avsatser. Trinnene har forover en skrå, kileformet stigning og bakover en skarp kant som steilt går over i glideflaten. Trinnene stikker frem over glideflatebelegget 2c. Disse innsatsdelene 9a danner - grunnet anordningen i området under skistøvelens fotballer - en virksom hjelp ved fraspark og samtidig også

under stigning en bremse mot glipp uten at glideegenska<p>ene

-fremover påvirkes. I stedet for de strimmelformige innsats:- !

deler 9a med trinn kan man også i utsparingene 9 sette inn innsatsdeler 9a med en f.eks. 0,2 til 0,5 mm dyp fordypning som kan være utfylt med en egnet voks; slike selvklebende inn-settbare innsatsdeler i utsparingen 9 hvis kantparti som be-grenser voksopptaksfordypningen kan være "utformet i.flukt med den øvrige skiglideflaten eller i form av et kileformet stig-ende trinn, og lar seg ved oppbrukt voks eller for omsmøring lett fjerne igjen og erstatte ved nye innsatsdeler 9a.

I stedet for ett par utsparinger 9 med strimmelformige innsatsdeler 9a kan det.også være anordnet flere med lengdeavstand bak hverandre'anordnede nar utsparinger for opptak av strimmelformige innsatsdeler 9a for å forsterke virkningen av innsatsdelene som stigningshjelp. På den annen side kan i stedet for ett par utsparinger for smale strimmelformige innsatsdeler en relativt bred utspraing for opptak av en tilsvarende bred innsatsdel være utformet.

Et utførelseseksempel med tre over skilengden fordelt anordnede par med utsparinger 19 er vist i fig. 3. Disse utsparingene 19 er plassert på begge sider av et midtgående før-ingsbor 24 i ett på skias 10 underside f.eks. ved liming fest-et tynt (f.eks. 2 til 5 mm tykt) glideflatebelegg 21 av kunststoff. I. utsparingene 19'er innsatt strimmelformige innsatsdeler 19a fortrinnsvis utvekselbart. Yttersiden av disse innsatsdelene 19a kan være dannet av et egnet smøringsskikt eller ved et glideflateskikt som er glatt eller har en struktur av fordypninger eller forhøyninger.

Ett eksempel på oppbygningen av en strimmelformig innsatsdel 19a er vist i fig. 4 og 5. Den strimmelformige innsatsdelen har et på begge sider klebende selvklebebånd 26 på hvis ene side kleber et kunststoffolie 27 som danner glideflaten, f.eks. av lavtrykkspolyetylen, og på den andre siden et dekkblad 28. I denne formen kommer innsatsdelen i handel og kan oppbevares av kjøperen til den skal anvendes. Skal innsatsdelen anbringes

på skia, tas dekkbladet 27, som antydet i fig. 4, av fra det selvklebende båndet 26, hvornå dette med den derved frigjorte klebesiden klebes inn i en utsparing 19 av glideflatebelegget|21 (hvorfra den forut innsatte innsatsdelen ble fjernet).

Et eksempel på utformingen av glideskiktet 27 er vist i fig. 5. Dette skiktet er utstyrt med et antall fordypninger 28 hvorved det pr. cm 2kan finnes 10 til 100 eller flere slike fordypninger. Viktig er at disse fordypningene har skarpe fremre kanter 28a og ender fritt bakover. Formålstjenelig er disse f.eks. ca. 0,5 mm brede og ca. 1 mm lange fordypninger slått inn i kunststoffoliet 27 ved hjelp av verktøy som har et eller mange tilsvarende formede kniver slik at en fullstendig skarp kant 28a dannes.

Det er åpenbart at glideflaten til kunsstoffoliet 27 også kan ha en annen struktur, f.eks. kan det finnes mange parallelle tverriller med skarpe forkanter eller et antall uregelmessige,

f.eks. ved sandstråler dannede fordypninger. De mange kantene gir en førsteklasses bremseeffekt, og -da det som nevnt ikke finnes forhøyninger som stikker over skiglideflaten, men bare fordypninger, påvirkes glideegenskapene til skia fremover over-hodet ikke eller bare ubetydelig.

Claims (4)

1.. Langrennsski med et glideflatebelegg av kunsstoff og med minst en utsparing i glideflatebelegget for opptak av en innsatsdel, hvis glideflateside har en glipohemmende utforming karakterisert ved at minst en utsparing (9, 19) med en fortrinnsvis utvekselbar glipphemmende innsatsdel (9a, 19a) i lengderetningen strekker seg i det vesentlige bare over området under skibindingen.

2. Langrennsski ifølge krav 1, karakterisert

ved at det er utformet ytterligere utsparinger (9> 19) for opptak av innsatsdeler (9a, 19a) med avstand foran og/ eller bak utsparingen(e) (9, 19) med glipphemmende innsatsdelj i området under skibindingen.

3. Langrennsski ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at utsparingene (9, 19) i bredden strekker seg over en stor del av skias bredde.

4. Langrennsski ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at utsparingene (9, 19) er utformet par-vis ved siden av hverandre, fortrinnsvis på begge sider av skias midtgående gliderille (24).