NO139465B - Ski med loepeflatebelegg. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling!av rene dihydroperoksydholdige alkaliekstrakter.

Patent nr. 105 129 har som gjenstand; en fremgangsmåte til fremstilling av renej dihydroperoksydholdige alkaliekstrakter' ved alkaliekstraksjon av oksydasjonspro-duktene av dialkylerte aromatiske forbin-! deiser med formelen

hvori År betyr en aromatisk rest og R be-! tyr en alkylgruppe eller hydrogen, hvor denj fra oksydatet fremstilte alkaliekstrakt be-; handles med organiske oppløsningsmidler; for å adskille de forurensinger som inne-i holdes i ekstrakten ved siden av dihydro-i peroksydet. Av biproduktene dreier det seg fremfor alt om monohydroperoksyd, mono-' oksyhydroperoksyd og dikarbinol. Den ve-' sentlige forholdsregel ved denne fremgangsmåten består i at den således fremstilte organiske ekstrakt før tilbakeføring til oksydasjonsrommet underkastes en en-' eller flertrinns hydrering. Herved lykkes det å tilbakedanne de forskjellige i den organiske fase anrikede biprodukter i det vesentlige til de dialkylerte aromatiske forbindelser som anvendes som utgangspro-,dukter. Disse kan da omsettes igjen i oksydasjonsrommet til dihydroperoksyder. Der-,

ved hindres at oksydasjonen forstyrres. Til-sammen kan da behovet for de dialkylerte aromatiske forbindelser som tjener som ut-gangsstoffer nedsettes vesentlig for fremstilling av fremgangsmåteproduktene som f. eks. resorcin.

Det ble nu fastslått at ved ekstraheringen av den dihydroperoksydholdige alkaliekstrakt med organiske oppløsnings-midler er ikke til å unngå at et oppløs-lingsmiddel foruten de ønskede biprodukter dessuten tar med mer eller mindre store mengder dihydroperoksyd. Dette er forståe-lig ved det faktum, at i den alkaliske opp-løsning inneholdes eksempelvis 15—18 pst. dihydroperoksyd i forhold til eksempelvis 2—4 pst. eller mer biprodukter, spesielt peroksykarbinol. I den organiske ekstrakt fin-ner man da riktignok praktisk talt alle biproduktene, videre imidlertid også ofte visse mengder dihydroperoksyd. Disse mengder avhenger av typen av det anvendte opp-løsningsmiddel. Anvender man eksempelvis m-diisopropylbenzol, som også kan være utgangsprodukt for fremgangsmåten, så er opptaket av dihydroperoksyd ennu for-holdsvis lite.

Det utgjør eksempelvis 0,02 pst. Det finnes imidlertid oppløsningsmidler som er bedre egnet til ekstrahering av biproduktene på grunn av den større fordelings-koeffisient. Eksempelvis kan det nevnes benzen; toluen, xylen osv. Disse oppløs-ningsmidler opptar imidlertid foruten biproduktene betraktelige mengder dihydroperoksyd, f. eks. 1,5—2 pst. Da imidlertid disse stoffer ved gjennomføringen av fremgangsmåten byr på store fordeler (det blir f. eks. nødvendig med færre ekstraherings-

trinn), er det ved deres tekniske anvendelse nødvendig å finne en fremgangsmåte for å

fjerne dihydroperoksydet. Det må altså unngås at nevneverdige mengder dihydroperoksyd er til stede ved hydreringen av den organiske fase, da bortsett fra øket hydrogenforbruk derved de mengder dihydroperoksyd som står til disposisjon for spaltningen av produktene f. eks. til resor-

sin minskes i uønsket grad.

Det er nu blitt funnet at man lett kan tilbakevinne fra de oppløsninger som fremkommer ved ekstraheringen av den dihydroperoksydholdige alkaliske ekstrakt med organiske oppløsningsmidler, det heri inneholdte dihydroperoksyd, når man eks-traherer den organiske fase før hydreringen med vandig alkalioppløsninger. Hensikts-

messig anvender man alkalioppløsningene som kommer til anvendelse for ekstraher-

ingen av dihydroperoksyder fra oksydatet. Spesielt fordelaktig er en 1—20 pst.-ig natronlut. Luten kan anvendes som frisk lut. Man kan imidlertid også anvende eks-traheringsluten som blir tilovers ved eks-traheringsprosessen .til fremstilling av dihydroperoksydet fra oksydatet.

Ved foreliggende oppfinnelse er det

mulig ytterliggående å tilbakevinne dihydroperoksydet som inneholdes i den orga-

niske ekstrakt, mens biproduktene, spesielt peroksykarbinol, blir tilbake i den orga-

niske ekstrakt. På denne måte kommer bare spor av dihydroperoksyd til hydrer-ingsprosessen. Dette resultat er i høy grad overraskende da det måtte antas at biproduktene som inneholdes i den organiske ekstrakt likeledes ville gå i oppløsning i luten. Dette er imidlertid bare tilfelle i ganske underordnet grad. Man kan regne med at ca. 85—95 pst. av dihydroperoksydet gjenvinnes fra den organiske fase, mens bare mindre enn 5 pst. av biproduktene opptas av luten.

Ved gjennomføringen av fremgangsmåten går man vanligvis frem således at den alkaliske dihydroperoksydoppløsning som fremkommer ved oksydatets ekstraher-

ing, og som dessuten inneholder biproduk-

ter, ekstraheres som ved fremgangsmåten ifølge hovedpatentet med et organisk opp-løsningsmiddel. Derved går den største del av biproduktene og en viss mengde dihydroperoksyd i oppløsning i den organiske fase.

Denne organiske fase tilføres en annen etterkoblet ekstrahering, og ekstraheres i motstrøm f. eks. med en 1—20 pst.-ig natronlut. Lutmengden er vilkårlig. Hensikts-messig arbeider man imidlertid med slike mengder, at den lut som renner bort etter ekstraheringen er mettet med dihydroper-

oksyd. Det lønner seg f .eks. å velge mengde-forholdene således at luten etter ekstraher-

ingen inneholder 15—18 pst. dihydroper-

oksyd. Den således fremstilte dihydroper-oksydoppløsning som bare inneholder me-

get små mengder biprodukter kan videre-forarbeides direkte på i og for seg kjent måte.

Eksempel.

10 kg av en natronlut som inneholder ca. 1,5 kg m-diisopropylbenzoldihydroper-

oksyd og 200 g biprodukter ble ekstrahert ved 20° C i en 5-trinns ekstraktor med ben-

zen i motstrøm. Biproduktene besto hoved-sakelig av m-diisopropylperoksykarbinol og m-diisopropyldikarbinol. Til ekstrahering ble det anvendt 10 kg benzen. Etter ekstraheringen hadde den bortrennende benzen-

fase opptatt 186 g biprodukter, dvs. 93 pst.

av det anvendte. Av dihydroperoksyd inne-

holdt oppløsningen 117 g. Den bortrennende benzenfase ble utvasket i motstrøm med en 10 pst.-ig natronlut i en 5-trinns ekstraktor. Til ekstraksjonen ble det anvendt 650 g lut. I den bortrennende lut ble det funnet 108 g dihydroperoksyd tilsvarende 92 pst. av det dihydroperoksyd som er til-

stede i benzenoppløsningen. Av luten ble det bare oppløst 9,5 g av biproduktene, fremfor alt m-diisopropylperoksykarbinol. Benzenoppløsningen med biproduktene anvendes deretter ved hydrering som foregår som angitt i hovedpatentet.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av rent dihydroperoksydholdig alkaliekstrakt fra reaksjonsblandingen som dannes ved oksydasjon av dialkylerte aromatiske forbindelser med formelen

hvori Ar betyr en aromatisk rest og R betyr en alkylgruppe eller hydrogen ved behand-ling av alkaliekstrakten med organiske opp-løsningsmidler og etterfølgende hydrering i ett eller flere trinn av den organiske ekstrakt ifølge patent nr. 105 129, karakterisert ved at den organiske ekstrakt ekstraheres med vandige alkalioppløsnin-ger før hydreringen.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man anvender en 1—20 pst.-ig natronlut ved ekstraksjonen før hydreringen.