NO312014B1 - Anordning for å konvertere langrennsski til utforski - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører sports- og rekreasjonsutstyr, og mer bestemt ski for snø.

Skigåing er en populær vintersport og er generelt oppdelt i to kategorier - langrenn, som foregår over plane flater eller i forholdsvis svake skråninger og alpin eller utforkjøring, som foregår i relativt bratt og ulendt terreng. Derfor er skiutstyret for de to typene skigåing forskjellig, idet langrennsski er relativt lange, smale, har uniform bredde og har lett vekt, mens alpinski er kortere, bredere og har en tyngre konstruksjon. En ny type avanserte avansert alpinski inntar en timeglassfasong, som er lettere å manøvrere i svinger.

Langrennsski er svært effektive for manøvrering i fjerntliggende områder. Imidlertid, når en langrennsløper bestiger et fjell og støter på jomfruelig snø, vil ikke langrennsskiene flyte særlig godt på snøoverflaten. Faktisk vil standard langrennsski, som er smale og har uniform bredde, ha en tendens til å synke ned i den ferske puddersnøen og oppnå liten kontroll i dyp snø.

Den tidligere kjente teknikken har foreslått forskjellige typer adaptere eller festeanordninger for ski, som øker disses operative evne for bestemte formål eller endrer karakteristikken til skiene. Eksempler på denne teknikkens stand kan finnes i følgende US patenter: 2410702, meddelt 5. november 1946, med Arsenault som innehaver; 3820802, meddelt 28. juni 1974 med Davis som innehaver; 4006912, meddelt 8. februar 1977, med Perlich et al. som innehaver; og 4180275, meddelt 25. desember 1979, med Montoya som innehaver. Ingen av disse oppfinnerne har berørt problemet med å stå utfor et bratt terreng eller gjennom fersk puddersnø etter å ha klatret opp en bakke med langrennsski. DE-A-3806061 beskriver en konvertibel langrennsski med første og andre festeanordninger for tupp- og bakparti.

Et annet eksempel på konvertibel ski er vist i DE 2835795, som beskriver en anordning for å gjøre skiens tupp bredere, for å konvertere en ski for kjøring i løyper (on-piste) til en ski for kjøring i løssnø (off-piste). Den berører imidlertid ikke konvertering av en langrennski til en utforski og retter seg kun mot modifisering av selve tuppen på skien. Den bakre delen av skien er ikke omtalt eller vist i denne publikasjonen.

Videre viser FR 2549534 ski som kan konverteres mellom en symmetrisk og en asymmetrisk ski ved at deler på tuppen og helt bak på skien kan tas av og settes på. Dette endrer imidlertid ikke skiens hovedform.

Kort sagt, omfatter oppfinnelsen en anordning for å konvertere en langrennsski (1) til en utforski, der langrennsskien (1) er av den typen som har et midtparti (4) med midler for påfesting av en skistøvel, et tupparti (3) som strekker seg fremover fra midtpartiet (4) og buer oppover og et bakparti (2) som strekker seg bakover fra midtpartiet, der midtpartiet (4), tuppartiet og bakpartiet har hovedsakelig samme bredde, første og andre festemidler (16,17; 18,19) anordnet h.h.v. på tuppartiet og bakpartiet. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at en tupp-modifiserer (8) er tilpasset for å festes til de første festemidler på tuppartiet (3) og som gradvis øker i bredde langs størstedelen av tuppartiet (3) mot skiens (1) front, at en bakparti-modifiserer (9) er tilpasset for å festes til de andre festemidlene på bakpartiet (2) og som gradvis øker i bredde langs størsteparten av bakpartiet (2) mot skiens (1) ende og hvor tupp-modifisereren (8) og bakparti-modifisereren (9) er konturformet for, sammen med skiens midtparti (4), å definere en timeglassfasong tilpasset utforkjøring.

I den foretrukne utførelsesformen er tupp- og bakparti-modifisererne U-formede og skiene og modifisererne er utstyrt med svalehaleforbindelser ved sine sidekanter. Bakparti-modifisereren omfatter fortrinnsvis en frigjørbar forbindelsesstropp som holdes i en brakett montert på skiens bakparti.

Oppfinnelsen vil forstås bedre under henvisning til den etterfølgende beskrivelsen, sett i sammenheng med de medfølgende tegninger, der: figur 1 er et grunnriss av en langrennsski utstyrt med konverteringsanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, der en del av midtpartiet er utelatt,

figur 2 er et oppriss i tverrsnitt langs linjen II - II av skien og konverteringsanordningen i figur 1,

figur 3 er et forstørret gninnriss av bakpartiet med bakparti-modifiserer,

figur 4 er et forstørret grunnriss av fremskien med tupp-modifiserer,

figur 5 er et tverrsnitt langs linjen V - V i figur 3,

figur 6 er et tverrsnitt langs linjen VI - VI i figur 4,

figur 7 er et forstørret tverrsnitt langs linjen VII - VII i figur 3,

figur 8 er et utsnitt av et tverrsnitt av en modifisert bakparti-modifiserer-festeanordning,

figur 9 er et utsnitt av et tverrsnitt av modifiseringen i figur 8 og figur 10 er et tverrsnitt av en modifisert tupp-modiflserer-festeanordning.

Det vises nå til figurene 1 og 2 av tegningene, der en langrennsski er vist utstyrt med en anordning ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Skien, som er vist generelt ved 1, omfatter et bakparti 2, et tupparti 2, og et midtparti 4. Det vil forstås av en fagmann på området at den komplette midtpartiet 4 (kun en del er vist i tegningene) omfatter en binding tilpasset for å feste skien 1 til en skiløpers støvel for hver av de to skiene. Denne detaljen er ikke vist siden dette ville redusere betydelig tegningenes skala for å gjøre det mulig å vise hele skiens lengde. Imidlertid vil det forstås at midtpartiet 4 omfatter en binding (ikke vist) for en skistøvel plassert nær skiens 1 senter. Bakpartiet 2, midtpartiet 4 og tuppartiet 3 har alle hovedsakelig uniform sideveis bredde, slik tilfellet er ved en konvensjonell langrennsski. Enden av tuppartiet 3 er buet oppover i et vertikalt plan og avsluttes ved en tupp 5, mens bakpartiet 2 er flat og avsluttes ved en ende 6, for å tilveiebringe et plattformområde 7.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er skien 1 tilpasset for å motta en tupp-modifiserer vist generelt ved 8 og en bakparti-modifiserer vist generelt ved 9. Tupp-modifisereren 8 er generelt U-formet med sidedeler 10, 11 forbundet med en frontdel 12. Tupp-modifisereren 8 er buet oppover i et vertikalplan for å korrespondere med skituppartiets 3 kurvatur. Tupp-modifisererens 8 sider 10, 11 er utformet slik at de gradvis øker i bredde langs størsteparten av skituppartiet 3 til et maksimum ved omtrent totredjedeler av lengden og minker så i bredde inntil de forbindes med en endedel 12. Metallkanter er anordnet langs de ytre sidene av tupp-modifisereren 8 for å tilveiebringe "kantvirkning" under skikjøring. Disse kantene er fortrinnsvis av metall og er ikke ulike konvensjonelle kanter på ski 1. ("Metallkanter").

Bakparti-modifisereren 9 er konstruert på en lignende måte som en U-formet del omfattende sidedeler 13, 14 forbundet ved en endedel 15. Bakparti-modifisereren 9 er flat og sidedelene 13,14 øker gradvis i bredde langs størsteparten av bakpartiet 2 inntil de forbindes med endedelen 15. Bakparti-modifisereren 9 er utstyrt med metallkanter for å fremme "kantvirkning" under skikjøring.

Tupp-modifisereren 8 er tilpasset for å festes til skiens tupparti 3 ved hjelp av skrueaktuerte kilesammenstillinger 16 og svalehalespor 17, på en måte som skal beskrives. På lignende måte er bakparti-modifisereren 9 utstyrt med en frakoblbar konnektor 18 og svalehalespor, slik det skal beskrives i detalj.

Under henvisning til figur 3 i tegningene, sammen med tverrsnittet i figur 5, sammen med tverrsnittet i figurene 5 og 7, er bakparti-modifisereren 9 vist noe tykkere enn bakpartiet 2 og er lengdeveis avstøttet langs bakpartiet 2 av en svalehale 19, som ses tydeligst i figur 5, som kan skyves lengdeveis inn i et korresponderende svalehalespor 2a på siden av bakpartiet 2. Den frigjørbare konnektoren 18 består av to adskillbare deler, en brakett montert på skiens plattform 7 og en fleksibel elastomerisk holdestropp 20 festet til bakparti-modifisererens 9 bakre del 15. Braketten består av et par av oppreiste sidevegger 21, 22 boret for å motta en fjernbar holdetapp 23, og festet til plattformen 7 ved bolter 24. Den fleksible holdestroppen 20 strekker seg mellom sideveggene 21, 22 og så som et bredere parti 20a som forhindrer lengdeveis tilbaketrekking av stroppen 20 fra mellom sideveggene 21, 22. Et fortrukket materiale for stroppen 20 er gummi med 100 durometer.

Under henvisning til det forstørrede tverrsnittet i figur 7, omfatter hver av de to oppreiste sideveggene, der én ses ved 21, en radius vist ved 21a, som letter posisjoneringen av holdestroppen 20. Holdestroppen er festet til bakparti-modifisereren 9 ved hjelp av bolter 25.

Under henvisning til tupp-modifisereren vist i figur 4, sammen med tverrsnittet vist i figur 6, er modifisereren 8 noe tykkere en skiens tupparti 3 og omfatter et svalehalespor 15. Siden tuppen buer seg i et vertikalplan benyttes en spesiell ekspanderbar kilesammenstilling 16. Kilesammenstillingene 16 er forrykket i forhold til hverandre og anordnet langs tuppartiets 3 lengde, som vist i figur 4.

Under henvisning til figur 6 i tegningene er detaljer ved en av kilesammenstillingene 16 vist. En semisirkulær metallbærer 26 omfatter en utsparing 26a som huser metallkileelementer 27, 28, som hver er utstyrt med et halvt svalehalefremspring 27a h.h.v. 28a. Kilelementene 27,28 har hver et sentralt hull, der den ene har en venstregjenge og den andre har en høyregjenge, som mottar en samhørende bolt 29. Rotasjon av bolten 29 bevirker at de to kilelelementene 27, 28 beveger seg i motsatte retninger i forhold til hverandre for enten å gripe eller frigjøre svalehalesporetl5 i tupparti-modifisereren 8. Kilesammenstillingene 16 er fortrinnsvis laget av aluminium og bundet ved klebemiddel til tuppartiets 3 sider. Alternativt, kan kilesammenstillingene 16 lages av et hvilket som helst metall, plast eller annet materiale som er egnet for å tilveiebringe den ønskede holdekraft (mellom tupparti-modifisereren og skien) og dynamisk respons under skikjøring kan benyttes.

Funksjonen til oppfinnelsen vil lett forstås. Når det er ønskelig å konvertere skien 1 fra en langrennsski til en utforski, festes tupp- og bakparti-modifisereme 8, 9. Tupp-modifisereren 8 festes ved å plassere denne over tuppartiet 3 og , med et egnet verktøy, trekke til hver av kilesammenstillingene 16. Bakparti-modifisereren 9 festes ved lengdeveis å føre de to sidedelene 12,13 fremover fra den bakre delen av skien ved hjelp av svalehalesporene 17 inntil skiens ende 6 støter mot bakparti-modifisereren 9. Holdetappen 23 fjernes og den fleksible holdestroppen 20 strekkes og skyves ned mellom veggene 21,22 hjulpet av radien 21a på hver av veggene, inntil den bredere delen 20a av stroppen er festet. Så settes holdetappen 23 på plass igjen.

En annen mekanisme for å feste bakparti-modifisereren 9 til skien 1 er vist i figurene 8 og 9, som viser tverrsnitt av denne oppfinnelsen langs lengden h.h.v. bredden av skien. Som vist i figur 8 omfatter en låsesammenstilling 200 for å feste bakparti-modifisereren 9 til skien 1 et oppreist hann-låseelement 210 og et fleksibelt hunn-låseelement 250. Hann-låseelementet 210 har en toppside 212 som er avfaset 213 langs skiens endeside og har en førende side 214. Hann-låseelementet 210 definerer skruehull 222' og 223' langs front- og endedelene, som gjør det mulig lett å feste hann-låseelementet til skien 1, fortrinnsvis med senkehodeskruer 222 og 223.

Hunn-låseelementet 250 har et hodeparti 252, et halsparti 253 og et endeparti 254. Hodepartiet 252 til hunn-låseelementet definerer en avfaset bunnoverflate 258 og en låsende innvendig overflate 259. Senkehodeskruer 255, 256 som strekker seg gjennom åpninger 255' h.h.v. 256', definert i hunn-låseelementets 250 endeparti fester hunn-låseelementet 250 til skien. Hunn-låseelementet 250 er fortrinnsvis laget av Delrin<®> - materiale for å gjøre låseelementet sterkt og likevel lett bøyelig vertikalt, en egenskap som gjør at hunn-låseelementet glir lettere over hann-låseelementet, slik som beskrevet nedenfor.

Som vist i figur 9 er de mot hverandre vendende sidene av skien 1 og bakparti-modifisereren 9 utstyrt med hunn- h.h.v. hann-overflater, slik at skiens og bakparti-modifiserens sider passer sammen som en svalehale.

For å sammenstille bakparti-modifisereren 9 og skien skyves bakparti-modifisereren langs skien ved bruk av svalehaleforbindelsesoverflatene langs de mot hverandre vendende sidene av bakparti-modifisereren og skien. Når hunn-låseelementet 250 kommer i kontakt med hann-låseelementet 210 blir hunn-låseelementets avfasede overflate 258 bøyd vertikalt utover av hann-låseelementets 210 avfasede overflate 213, for å tillate bakpartiet 9 å komme i kontakt med skiens bakre ende 10. Ved dette punktet tillates den innvendige overflaten av hunn-låseelementets 250 hodeparti 252 å smette på plass langs hann-låseelementets 210 førende ende 214 og gir tett holdegrep mellom hann- og hunn-låseelementene og således også mellom bakparti-modifisereren 9 og skien 1.

Som et eksempel på en annen mekanisme for å tilveiebringe festende inngrep mellom tupp-modifisereren 8 og skien lean skruen 29 i kilesammenstillingen 16 i figur 6 erstattes med et kamstykke vist i figur 10. Kamstykket 300 har et hodeelement 310 utstyrt med et håndtak 312 og et legeme 330. Langs et midtpunkt på den ytre overflaten til kamlegemet 330 er en tapp 331, som holdes av et omkretsliggende spor 332 i skien 2. Kamstykket 300 har en bunnoverflate 324, som er skrå for å tilveiebringe en kamoverflate.

I dette arrangementet er den modifiserte formen av toppkileelementet 270 og bunnkileelementet 280 ifølge figur 6 benevnt med henvisningstallene 270 h.h.v. 280. Kamstykket 300 glir inn i en åpning 353 definert i kileelementet 270. Bunnkileelementet 280 definerer videre et trinnet område 281. Det trinnede området 281 har en toppoverflate 282. Under bunnkilen 280 er det en fjær 283.

Vridning av kamstykket 300 inne i kileelementene 270 og 280 bevirker at den skrå overflaten roterer slik at kamstykkets vinklede område 324 beveger seg mot det trinnede området 281 på bunnkilen, slik at kileelementene 270 og 280 tvinges utover i forhold til hverandre. Disse utoverpressede kileelementene, når de påvirkes av kammen på denne måten, bevirker at svalehaleforbindelsene anordnet i tupp-modifisereren og skien forbindes fast med hverandre. Når håndtaket 312 vris i motsatt retning returnerer fjæren 283 bunnkilen til den ulåste posisjonen. Det skal forstås at bruk av et kamstykke 300 i stedet for en skrue 29, slik det nettopp er beskrevet, gir mulighet for enkel og lett påfesting av tupp-modifisereren på skien uten behov for å bruke en skrutrekker eller fremmed nøkkel for å tilveiebringe skruerotasjonen.

Tupp-modifisereren 8 og bakparti-modifisereren 9 er relativt korte og kan bæres i en ryggsekk. De hindrer ikke nytelsen av en langrennstur, men er tilgjengelige for lett påfesting når skiløperen ønsker å kjøre ned en bratt bakke eller kjøre gjennom ny puddersnø, over is eller under andre snøterrengforhold. Den forsterkede timeglassfasongen letter utforkjøring.

Selv om den foretrukne utførelsesformen viser kilesammenstillinger festet til tuppartiet og anordnet for å ekspandere i svalehalespor i tupp-modifisereren, kan arrangementet byttes om, med kilesammenstillingene anordnet for å ekspandere i svalehalespor i tuppartiets sidekanter.

Selv om den foretrukne utførelsesformen viser braketten anordnet på bakpartiet og den fleksible holdestroppen festet til bakparti-modifisereren, kan arrangementet byttes om, med braketten montert på bakparti-modifisereren og den fleksible stroppen festet til bakpartiet. Svalehalesporene og svalehalefremspringene kan også byttes om.

Fremgangsmåtene for å feste tupp- og bakparti-modifisererne til skien er kun illustrative for andre egnede påfestingsmåter. Selv om det er vist det man anser som den beste utførelsesformen, vil andre modifiseringer være åpenbare for en fagmann på området og det er et ønske å dekke slike modifiseringer i de etterfølgende krav.

Claims (8)

1. Anordning for å konvertere en langrennsski (1) til en utforski, der langrennsskien (1) er av den typen som har et midtparti (4) med midler for påfesting av en skistøvel, et tupparti (3) som strekker seg fremover fra midtpartiet (4) og buer oppover og et bakparti (2) som strekker seg bakover fra midtpartiet, der midtpartiet (4), tuppartiet og bakpartiet har hovedsakelig samme bredde, første og andre festemidler (16, 17; 18,19) anordnet h.h.v. på tuppartiet og bakpartiet, karakterisert ved at en tupp-modifiserer (8) er tilpasset for å festes til de første festemidler på tuppartiet (3) og som gradvis øker i bredde langs størstedelen av tuppartiet (3) mot skiens (1) front, at en bakparti-modifiserer (9) er tilpasset for å festes til de andre festemidlene på bakpartiet (2) og som gradvis øker i bredde langs størsteparten av bakpartiet (2) mot skiens (1) ende og hvor tupp-modiifsereren (8) og bakparti-modifisereren (9) er konturformet for, sammen med skiens midtparti (4), å definere en timeglassfasong tilpasset utforkjøring.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de første festemidlene omfatter flere ekspanderbare kilesammenstillinger (16) og svalehalespor (17) tilpasset for å motta deler av kilesammenstillingene (16), at kilesammenstillingene (16) er anordnet langs enten tuppartiets (3) sider eller hver side av tupp-modiifsereren (8), og at den andre av tuppartiet (3) og tupp-modiifsereren (8) omfatter svalehalesporene (17).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at kilesammenstillingene (16) omfatter et par av motsatt gjengede kileelementer (27, 28), som aktueres av skruer (29).

4. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at kilesarnmenstillingene (16) er laget av aluminium og bundet ved hjelp av klebemiddel til tuppartiets (3) sider.

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de andre festemidlene omfatter en brakett (21, 22) og en fleksibel stropp (20) tilpasset for å forbindes frigjørbart til braketten (21, 22), for å holde fast bakparti-modifisereren (9) på bakpartiet (2), idet braketten (21, 22) er montert på bakpartiet (2) eller bakpartiet (2), og den fleksible stroppen (20) er festet til den andre av bakparti-modifisereren (9) eller bakpartiet (2).

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de andre festemidlene videre omfatter en svalehale (19) langs bakpartiets (2) sider og at bakparti-modifisereren (9) omfatter en sampassende svalehale (2a).

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at bakparti-modifisereren (9) er generelt U-formet og har større tykkelse enn bakpartiet (2).

8. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at tupp-modiifsereren (8) er generelt U-formet og har større tykkelse enn tuppartiet (3).