NO334595B1 - Såle med flyttbart innfestingspunkt - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en yttersåle (6) for en skisko. Yttersålen omfatter en festepinne (2) for å feste en skisko til en binding, to langsgående og parallelle yttersålerygger (7) som mellom seg danner en langsgående utsparing (8), der festepinnen (2) er anordnet i og mellom de to langsgående og parallelle yttersålerygger (7). Yttersålen er særpreget ved at det i de to langsgående og parallelle yttersålerygger (7) omfattes et antall innfestningspunkter som danner minst to forskjellige posisjoner (3; 4; 5) i langsgående eller vertikal retning, idet festepinnen (2) er innrettet til å være flyttbar mellom de minst to forskjellige posisjoner (3; 4; 5) i langsgående eller vertikal retning.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skisko innrettet for å bli løsbart festet til en ski ved hjelp av en skibinding. Skiskoen omfatter en yttersåle, en overdel og et festeelement, der festeelementet er innrettet til å passe sammen med og samarbeide med en låsemekanisme på skibindingen.

Ved utøvelse av forskjellige former for skisport, spesielt de typer skisport der utstyret man anvender er spesielt egnet for å gå eller løpe på ski, festes den fremre delen av skiskoen til skien ved hjelp av en skibinding, idet skibindingen og skiskoen er innrettet til å samvirke på en slik måte at hælen kan løftes fra skien. Dette kan enten oppnås ved at skiskoens tupp er festet eller spent fast ved hjelp av for eksempel en tradisjonell 75 mm skibinding, eller liknende bindinger, der en bøyle klemmer tak i skiskoens tupp og holder denne fast på en slik måte at skiskoens tupp holdes mer eller mindre helt fast i forhold til skien den er festet til, idet hælen kan løftes fra skien ved at skiskoen er bøyelig. De fleste skisko og bindinger fungerte på dette vis frem til 80-tallet, da man introduserte et festeelement i form av en stålbøyle på skiskoens fremre del, idet denne stålbøylen passet inn i et spor i en skibinding, der skibindingen videre klemte stålbøylen fast samt tillot en viss rotasjon rundt festepunktet som stålbøylen utgjorde. Selv om skiskoens hæl nå kunne løftes ved at skiskoen i noen grad kunne rotere rundt festepunktet som stålbøylen utgjorde, så var skiskoen fremdeles såpass bøyelig at skiskoens bøyelighet fremdeles i stor grad bidro til at hælen løftet seg fra skien.

Det forstås av fagmannen at skifølelsen i stor grad påvirkes av hvor og hvordan skiskoen er festet til en ski ved hjelp av en skibinding. Skifølelsen påvirkes også i stor grad parametre som skiskoens bøyelighet, torsjonsstivhet og evne til å støtte foten. Avhengig av hvilken skiaktivitetsgren som skal utøves, for eksempel skate, klassisk, touring, lett telemark osv, så vil kravene til hvor og hvordan skiskoen er festet til skien, skiskoens bøyelighet, torsjonsstivhet og evne til å støtte foten, variere i såpass stor grad at man har utviklet optimalisert spesialutstyr til hver gren. Utviklingen innenfor spesielt skate har gått i en retning der skiskoene har blitt vesentlig stivere enn tidligere, ikke bare torsjonsmessig stivere, men også i tverr- og lengderetningen. Dette bidrar til at skibindingen har overtatt mange av bøyeegenskapene som en skisko tidligere hadde, idet de nyeste skibindinger er forsynt med spesialtilpassede fjæringselementer som er virksomme i begge rotasjonsretninger omkring skiskoens festepunkt, i tillegg til at de er progressive med en spesialtilpasset fjærings- og kraftprofil. Disse profilene kan i tillegg tilpasses mange behov, så som utøverens vekt, styrke og preferanser, samt snøforhold, løypeprofil etc. På dette området skjer det kontinuerlig utvikling.

En av mulighetene man har innsett kan i større grad utnyttes enn tidligere, er det å bygge inn en form for "utveksling" i skiskoen. Avhengig av hvor og hvordan skiskoen er festet til en ski ved hjelp av en skibinding, så kan man utnytte vektstangprinsippettil å få en høyere eller lavere utveksling. Konvensjonelle skisko kan i hovedsak sies å ha en nøytral utveksling der rotasjonspunktet og rotasjonsbevegelsen til skiskoen i forhold til skien er valgt på grunnlag av det som ansett for å være biomekanisk optimalt. Dersom man flytter rotasjonspunktet frem eller tilbake (i forhold til skiskoens lengderetning), så vil man henholdsvis kunne oppnå en høyere eller lavere utveksling.

En høyere utveksling kan være fordelaktig i en løypetrase som er forholdsvis flat og/eller under særs raske føreforhold. Det vil kunne bli tyngre å holde samme frekvens i forhold til en nøytral utveksling, men det utviklede kraften og glilengden for hvert fraspark vil kunne bli betydelig større, noe som vil resultere i en betydelig større hastighet. Topphastigheten vil også kunne bli større.

En lavere utveksling kan være fordelaktig i en løypetrase som er forholdsvis kupert og/eller under langsomme, tunge føreforhold. Det vil kunne bli lettere å holde samme eller høyere frekvens i forhold til en nøytral utveksling, og den utviklede kraften og glilengden for hvert fraspark vil kunne bli mindre, men det vil bli betydelig lettere å bevare teknikken i bratt terreng, samtidig som man vil kunne akselerere raskere når terrenget flater ut over bakketopper. Topphastigheten vil kunne bli reduseres, men det vil være av underordnet betydning i en løypetrase som er forholdsvis kupert og/eller under langsomme, tunge føreforhold.

Andre faktorer enn løypeprofil og føreforhold kan også spille inn i valget av om man ønsker høyere eller lavere utveksling. For en godt trenet utøver, så vil individuelle forskjeller i forhold til kroppsvekt, styrke og foretrukket frekvens bidra til om utøveren ønsker høyere eller lavere utveksling. For en nybegynner eller noen som er i dårlig fysisk form og/eller forholdsvis tung, så kan en lettere utveksling gjøre det lettere å gå, slik at skiopplevelsen blir bedre og terskelen for å mosjonere lavere.

Individuelle biomekaniske og proporsjonsmessige forskjeller mellom individer kan også gi utslag i forskjellige preferanser. Disse forskjellene kan for eksempel være fleksibilitet i ankelleddet, fotlengde, styrken i leggene, styrken i beina, styrken i overkroppen, balanseevnen, individuell teknikk osv.

EP2465371A1 vedrører en løsning der to stålbøyler er løsbart montert på en skiskos fremre del ved hjelp av et beslag som for eksempel kan skrus fast i skiskoens yttersåle. Hensikten med dette er først og fremst at stålbøylene, som er utsatt for slitasje, lett kan skiftes ut. EP2465371A1 nevner også at stålbøylenes posisjon i langsgående retning kan tilpasses ut i fra brukerens preferanser, uten at disse preferanser diskuteres i noen særlig grad. Ifølge EP2465371A1 er stålbøylene asymmetrisk montert på beslaget, idet man ved å snu på beslaget vil flytte stålbøylene henholdsvis frem eller tilbake. Alternativt, eller i tillegg, kan beslaget forskyves frem eller tilbake, idet beslaget monteres på yttersålen ved hjelp av skuer. Yttersålen omfatter en rekke skruehull, og avhengig av hvilke hull man benytter vil beslaget sammen med stålbøylene kunne frem eller tilbake. Beslaget i seg selv danner del av gåflaten.

US4787155A1 vedrører en kombinert skisko som kan konverteres frem og tilbake mellom klassisk og fristil ved å fjerne eller bytte ut et fleksibelt element samt flytte på ett mellomledd som anordnes mellom skosålen og innfestningen til skien. Mellomleddet omfatter sålepinnen og synes å være fjærende opplagret på skiskoens såle.

AT392418B vedrører en skisko der hele yttersålen og dermed også sålepinnens posisjon kan flyttes frem eller tilbake i forhold til skoens overdel.

CA2673744A1 vedrører en skisko og et bindingssystem der skiskoen i stedet for å omfatte en sålepinne, omfatter en "cleat" som løsbart kan festes til en binding. Den delen av bindingen som "cleaten" festes til er svingbar om et hengselsledd i bindingen. "Cleaten" kan monteres i ønsket posisjon på skiskoen, og dermed tilpasses brukerens preferanser.

Det ovennevnte potensialet for å forbedre kraftutnyttelsen og/eller skiopplevelsen står i startgropen og har kun nylig blitt mulig å utnytte ved utviklingen av nye typer skisko og bindinger.

Ovennevnte potensial oppnås og problemstillinger løses ifølge foreliggende oppfinnelse ved en anordning ifølge vedføyde selvstendige krav 1. Ytterligere fordelaktige trekk og utførelser er angitt i de uselvstendige krav.

Fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelse av foreliggende oppfinnelse,

Fig. 2 viser et perspektivriss med utspilte detaljer av en utførelse av foreliggende oppfinnelse,

Fig. 3a og 3b viser grunnriss fra henholdsvis oversiden og undersiden av en utførelse av foreliggende oppfinnelse, Fig. 4a viser tverrsnitt av en yttersåle ifølge av en utførelse av foreliggende oppfinnelse langs snittet angitt som A-A i Figur 3a, og Fig. 4b viser tverrsnitt av en yttersåle ifølge av en utførelse av foreliggende oppfinnelse langs snittet angitt som B-B i Figur 4a, Figur 1 viser en skiskoyttersåle 6, der en festepinne 2 kan innta tre forskjellige posisjoner 3; 4; 5 i langsgående retning, der posisjonene velges fra gruppen omfattende en nøytral posisjon 4 med en nøytral utveksling, en eller flere posisjoner 3 med tyngre utveksling, og/eller en eller flere posisjoner 5 med lettere utveksling. I figur 1 vises festepinnen 2 anordnet i den tyngste posisjonen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes videre en skisko 1 med en yttersåle 6 som omfatter to langsgående og parallelle yttersålerygger 7 som mellom seg danner en langsgående utsparing 8. Hver av de langsgående og parallelle yttersålerygger 7 er det anordnet med et antall innfestningspunkter som definerer og samsvarer med de forskjellige posisjonene 3; 4; 5 som festepinnen 2 kan innta.

Ifølge oppfinnelsen kan innfestningspunktene velges fra gruppen omfattende hull, spor, utsparinger og tapper.

Ifølge oppfinnelsen kan innfestningspunktene være parvis anordnet på tvers av yttersålens 6 lengderetning i ovennevnte langsgående og parallelle yttersålerygger 7.

Figur 2 viser et riss av en yttersåle 6 tilsvarende den vist i figur 1, men fra et annet perspektiv og med festepinnen 2 og to beslag 8 vist i utspilt tilstand. Ifølge utførelsen vist i figur 2 tilveiebringes to beslag 8 som kan anordnes i egne spor 9 i hver avyttersåleryggene 7 fra yttersålens 7 innside. Ifølge denne utførelsen anordnes beslagene 8 før skiskoens mellomsåle og overdel monteres, slik at beslagene 8 er helt fast montert når skiskoen er ferdigprodusert.

Andre utførelser kan også tenkes, for eksempel en utførelse der yttersåleryggene 7 omfatter spor hvori beslagene 8 kan innføres fra yttersålens 6 utside, for eksempel i spor som er anordnet i yttersåleryggens 7 underside eller fremside (ikke vist). Uansett hvordan eller hvorfra beslagene 7 anordnes, så vil beslagene 7, ifølge disse utførelsene av foreliggende oppfinnelse, bli fastlåst når festepinnen 2 er montert i ett av hullparene 3; 4; 5. Alternativt kan beslagene 7 støpes fast til yttersålen 6 i hver sin yttersåleryggen 7, slik at festepinnen 2 ikke behøves for å sikre at beslagene 7 holdes på plass.

Festepinnen 2 vist i figur 2 omfatter gjenger og kan videre omfatte en pakning, for eksempel av Nyloc™-typen, slik at det dannes en låsemuttereffekt. Alternativt kan beslagene omfatte gjenger som helt eller delvis er belagt med et Nyloc™-type materiale, for derved å oppnå en låsemuttereffekt. Andre låsende metoder kan også anvendes, for eksempel lim (Loctite™ eller andre typer lim), eller press-pasning, der man presser pinnen inn slik at den sitter, og slår den ut med et egnet verktøy. Festepinnen 2 vist i figur 2 omfatter et hode av umbraco-typen, men andre skruespor/hoder (rett, stjerne, Torx eller tilsvarende), kan like gjerne anvendes innenfor oppfinnelsens ramme og idé. Ifølge én utførelse av oppfinnelsen omfatter den ene enden av festepinnen 2 et spor som passer sammen med hullet 3; 4; 5 det skal føres inn i, mens den andre enden omfatter gjenger og ovennevnte skruehode. Andre varianter kan like gjerne anvendes, for eksempel gjenger i enden lengst fra hodet, mens en Nyloc™-type pakning er anordnet rundt enden nærmest hodet osv.

Andre måter å fiksere festepinnen 2 på kan også anvendes.

Fig. 3a viser yttersålen sett rett ovenfra (fra innsiden), idet det er vist spor 9 som beslagene 8 enkelt kan føres inn i før montering av mellomsåle og overdel. Som nevnt tidligere kan beslagene 8 også støpes inn i yttersålen 6. Fig. 3b viser yttersålen sett rett under ifra (fra utsiden), idet festepinnen 2 er anordnet i hullparet 3, dvs. i den tyngste posisjonen. Avhengig av hva man foretrekker, så kan hullparet 3 gi en utveksling som er tyngre enn nøytral, mens hullparet 4 gir en nøytral utveksling og hullparet 5 gir en lettere utveksling. Alternativt kan posisjon 3 være nøytralt, mens posisjonene 4 og 5 gir to lettere utvekslinger, eller 3 og 4 er tyngre en den nøytrale posisjon 5 osv. I de fleste tilfeller vil man velge en konfigurasjon og plassering av posisjonene/hullparene 3; 4; 5 der det midterste er nøytralt, og man henholdsvis har en tyngre og lettere på hver side, men andre konfigurasjoner og plasseringer er som nevnt mulige. Fig. 4a viser snittet A-A angitt i fig. 3a. Vinklene og avstandene som er angitt er relevante for Rottefellas<*>etablerte NNN<*->standard. Det forstås at disse ikke er begrensende for oppfinnelsens ramme og idé, idet andre standarder (eksisterende eller fremtidige) vil kunne behøve andre vinkler og avstander. Med hensyn til avstanden mellom posisjonene/hullparene 3; 4; 5, så vil en større avstand medføre en større forskjell mellom utvekslingene og vice versa. Fig. 4b viser snittet B-B angitt i fig. 4a. Den angitte avstand mellom yttersåleryggene 7 er relevant for Rottefellas<*>etablerte NNN<*->standard. Det forstås at denne ikke er begrensende for oppfinnelsens ramme og idé, idet andre standarder (eksisterende eller fremtidige) vil kunne behøve andre avstander. I fig. 4b er beslagene 8, festepinnen 2 og yttersåleryggene 7 gjennomskåret.

I denne teksten er skiskoens festepunkt til en binding (ikke vist) blitt benevnet en festepinne 2. Det vanligste er å anvende et stålmateriale for slike festepunkt. Stål er et seigt, sterkt og slitesterkt materiale som derfor utgjør et utmerket valg for slike festepunkt. Det skal forstås at andre materialer, metaller og legeringer også kan anvendes. Et aktuelt og alternativt metall er titan, som av noen foretrekkes på grunn av sin lette vekt. Imidlertid slites titan vesentlig raskere en de aktuelle stållegeringer, samtidig som de er mer utsatt for brudd på grunn av dets sprøhet. Man kan også tenke seg pinner av karbon, keramiske materialer, andre metaller/legeringerer, eller kombinasjoner av disse.

Dersom man utnytter fordelene ved foreliggende oppfinnelse, dvs tilveiebringer skisko- og bindingssystem som gir mulighet for å velge og variere utvekslingen, så vil dette kunne få konsekvenser for andre aspekter ved skisko- og bindingssystemet. Dersom man skal utnytte fordelene ved å ha en tyngre utveksling, så vil det kunne være en fordel å tilveiebringe en skisko som er vesentlig stivere, spesielt i fronten eller fremre del, sammenliknet med dagens konvensjonelle sko.

Det vil også kunne bli nødvendig å tilpasse valg og utforming av fleksoren(e) i bindingen. Ettersom anleggsflaten(e) 10,11 i front og/eller undersiden av den fremre del av skoen vil flytte seg i forhold til fleksorene og deres anleggsflater mot skiskoen, så vil fleksoren i bindingen eventuelt for eksempel måtte lages tykkere eller tynnere avhengig av hvilken posisjon man velger.

I tillegg kan man velge en fleksor-mykhet/stivhet som er tilpasset utvekslingen man velger. Velger man en tyngre utveksling, kan det for eksempel være fordelaktig med en stivere fleksor, mens man ved en lettere utveksling kan foretrekke en mykere fleksor. Gang- eller løpefrekvensen vil også kunne ha betydning for hvilken fleksor-mykhet/stivhet samt hvilken fleksor-respons man velger. Man kan for eksempel tenke seg at man ved en lettere utveksling (høyre frekvens) vil kunne foretrekke en fleksor med rask respons, slik at skien hurtig går tilbake til sin utgangsposisjon etter hvert tak eller spark. I det motsatte tilfelle, kan for eksempel tenke seg at man ved en tyngre utveksling (lavere frekvens) vil kunne foretrekke en fleksor med tregere respons, slik at skien ikke for raskt går tilbake til sin utgangsposisjon etter hvert tak eller spark.

Når denne beskrivelsen anvender benevnelsen "nøytral posisjon", så referer dette i utgangspunktet den posisjon der man ifølge NNN-standarden har posisjonert konvensjonelle festepinner eller stålbøyler. Denne posisjonen er i og for seg ikke eksakt da den i stor grad baseres på utstrakt testing og utprøving. Det som kan benevnes som en nøytral posisjon vil i noen grad variere ut ifra hvilken standard man anvender og en lang rekke parametre, så som såletykkelse, sålestivhet, generell skokonstruksjon, sko- og sålematerialer, bindingssystem, fleksorstivhet, fleksoregenskaper (for eksempel bøyestivhet vs. rotasjonsvinkel om skiskoens festepunkt) osv. Selv om benevnelsen "nøytral posisjon" kan virke noe diffus, så viser det seg at de fleste skiskoprodusenter har plassert festeelementet i det som av skiløperen vil oppfattes som den nøytrale posisjon.

I tillegg til antallet hull som danner minst to forskjellige posisjoner 3; 4; 5 i langsgående retning, der festepinnen 2 er innrettet til å være flyttbar mellom de minst to forskjellige posisjoner 3; 4; 5 i langsgående retning, så kan man ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringe hull som danner minst to forskjellige posisjoner 3; 4; 5 i vertikal retning, idet skiskoen i tillegg til, eller eventuelt i stedet for, å kunne reposisjoneres i lengderetningen, kan løftes i vertikalretning. Det har vist seg at man kan forbedre skiopplevelsen, kraftbruken og balansen under en del føreforhold ved å løfte opp fronten til skiskoen i forhold til hælen. Det anvendes kileformede avstandsstykker som anordnes mellom bindingen og skien for å oppnå dette. En annen måte å oppnå en tilsvarende virkning vil kunne være å flytte festepinnen lenger i fra skiskoens underside. I tillegg til en slik effekt, som egentlig vedrører et annet aspekt, så vil nettoeffekten av det å flytte festepinnen i vertikalretning kunne tilsvare eller forsterke effekten av det å flytte festepinnen i langsgående retning. For eksempel vel det å flytte festepinnen noe ned kunne tilsvare det å flytte festepinnen noe tilbake osv.

Claims (11)

1. Yttersåle (6) for en skisko omfattende: - en festepinne (2) for å feste en skisko til en binding, - to langsgående og parallelle yttersålerygger (7) som mellom seg danner en langsgående utsparing (8), der festepinnen (2) er anordnet i og mellom de to langsgående og parallelle yttersålerygger (7), karakterisert vedat det i de to langsgående og parallelle yttersålerygger (7) omfatter et antall innfestningspunkter som danner minst to forskjellige posisjoner (3; 4; 5) i langsgående eller vertikal retning, idet festepinnen (2) er innrettet til å være flyttbar mellom de minst to forskjellige posisjoner (3; 4; 5) i langsgående eller vertikal retning.

2. Yttersåle (6) ifølge krav 1, der innfestningspunktene velges fra gruppen omfattende hull, spor, utsparinger og tapper.

3. Yttersåle (6) ifølge krav 1 eller 2, der de minst to forskjellige posisjoner (3; 4; 5) i langsgående eller vertikal retning velges fra gruppen omfattende en nøytral posisjon (4) med en nøytral utveksling, én eller flere posisjoner (3) med tyngre utveksling i forhold til en nøytral utveksling, og én eller flere posisjoner (5) med lettere utveksling i forhold til en nøytral utveksling.

4. Yttersåle (6) ifølge krav 1-3, der innfestningspunktene som definerer og samsvarer med de forskjellige posisjonene (3; 4; 5) er parvis anordnet på tvers av yttersålens (6) lengderetning i ovennevnte langsgående og parallelle yttersålerygger (7).

5. Yttersåle (6) ifølge krav 1-4, der beslag (8) er anordnet i egne spor (9) i hver av yttersåleryggene (7), idet beslagene (8) omfatter et antall innfestningspunkter som definerer og samsvarer med de forskjellige posisjonene (3; 4; 5) som en festepinne (2) kan innta.

6. Yttersåle (6) ifølge krav 1-5, der festepinnen (2) omfatter et oppgjenget parti, et skruhode samt en pakning som gir en låsemuttereffekt.

7. Yttersåle (6) ifølge krav 1-5, der festepinnen (2) er festet ved press-pasning i respektive posisjoner (3; 4; 5).

8. Festepinne (2) for å feste en skisko til en binding,karakterisert vedat den er innrettet til å være flyttbar mellom minst to forskjellige posisjoner (3; 4; 5) i langsgående eller vertikal retning i en yttersåle (6) av en skisko.

9. Festepinne (2) ifølge krav 8, der den omfatter et oppgjenget parti, et skruhode samt en pakning som gir en låsemuttereffekt.

10. Festepinne (2) ifølge krav 8, der den er innrettet for press-pasning i de respektive posisjoner (3; 4; 5).

11. Bindingssystem for å feste en skisko til en ski,karakterisert vedat skiskoen har en yttersåle (6) som omfatter en festepinne (2) for å feste skiskoen til en binding, og to langsgående og parallelle yttersålerygger (7) som mellom seg danner en langsgående utsparing (8), der festepinnen (2) er anordnet i og mellom de to langsgående og parallelle yttersålerygger (7), som omfatter et antall innfestningspunkter som danner minst to forskjellige posisjoner (3; 4; 5) i langsgående eller vertikal retning, idet festepinnen (2) er innrettet til å være flyttbar mellom de minst to forskjellige posisjoner (3; 4; 5) i langsgående eller vertikal retning, idet bindingen videre omfatter minst en fleksor som er tilpasset den posisjon (3; 4; 5) festepinnen inntar.