NO146349B - Bremsende bufferinnretning for stoetbukker - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en bremsende bufferinnretning for stotbukker med minst en buf f erbjelke, som er forskyvbart fort på en stotbukk-konstruksjon, minst et friksjonslegeme og klemorganer for bremsende inngrep mellom f riks jonslegernet og bufferbjelken.

Det kjennes bremsende bufferinnretninger (tysk patentskrift

1 140 964). Bremseorganene glir i dette tilfelle ikke bremsende på kjoreskinnen, men er fiksert i stotplan, f.eks. på hoyde med skinnegående kjoretoyers buffere. Ved stot fra det rullende materiale presses bufferbjelker langs bremseorganene.

Ved hjelp av den bremsende bufferinnretning disponeres en etter-givende bremsevirkning i tilfelle hvor det av plassmangel bare kan benyttes stive sporavslutninger, f.eks. ved ramper, skipsan-lopssteder, ved foreliggende betonglegerner, i murverk m.v. Den bremsende bufferinnretning kan også benyttes med bremsende stotbukker for oppnåelse av en trinnvis effektstigning.

Det er videre kjent å fore skinnelignende bufferbjelker på bremsende eller stasjonært anordnede stottrekanter og bringe dem i bremsende friksjonsinngrep med skinnelignende friksjonslegemer. Derved er det mulig å odelegge særdeles stor bremseenergi. I enkelte tilfelle er imidlertid den derved betingede, forholdsvis skarpe bremsevirkning uheldig. I kjente tilfelle benyttes skrå-flatene av et kjoreskinnehode som friksjonsflater og et bremse-organ av en passende metall-legering presses mot friksjonsfla-ten.

Det finnes en rekke tilfelle, hvor det ved slutten av et spor bor være anordnet en mykt bremsende sikkerhetsavslutning. Dette gjelder især i tilfelle, hvor det er fare for at hoye konstruksjoner som kan kjores på skinner, f.eks. kraner, kan velte. For å hindre at en kran skal kunne presses fra skinnene av vindtrykk og velte, forsynes sporene med stotbukker i endene. Anordningen av en kjent, bremsende bufferinnretning eller en vanlig spor-stotbukk er dog ikke helt problemfri på grunn av den for skarpe bremsevirkning, som bevirker at det fortsatt er fare for velting.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å tilveiebringe

en bremsende bufferinnretning som fremkaller en forholdsvis myk bremsevirkning.

Denne oppgave loses ifolge oppfinnelsen ved at bufferbjeiken ut-gjores av et ror og at friksjonslegemet dannes av bremsebakker, som påvirker roret fra motstående sider og presses mot roret av klemorganer.

Mens.skråflåtene på kjoreskinnelegemet i de kjente tilfelle benyttes som friksjonsflate med ru valsehud, foreslås ifolge oppfinnelsen å benytte et glatt ror som delvis omsluttes av to skållignende bremsebakker, som kan holdes mot roret med noyak-tig beregnbare klemkrefter. For dette formål benyttes f.eks. bremseskruer med dobbelte fjærringer. Til beregning av bremse-kraften må det bare tas hensyn til momentet på skruene, uten at det som i det kjente tilfelle må tas med en kilevirkning.

Bremseanordningen ifolge oppfinnelsen muliggjor forholdsvis myk bremsing og en myk opptagelse av stotenergien, og dette er sær-lig fordelaktig ved bruk i forbindelse med kranstotbukker. Imidlertid er mange andre anvendelsestilfelle tenkelige, og roret , kan også være vertikalt avbremset, f.eks. til avbremsing av transportkurver o.l.

Som nevnt har roret fortrinnsvis en glattarbeidet ytterflate, hvorved det for spesielle anvendelsesformål også kan benyttes rustfritt materiale. En gunstig utformning oppnås ved sirkulært rortverrsnitt. Datved oppnås den gunstigste utnyttelse med hen-blikk på det anvendte materiale ved en bestemt bremsevirkning. Minst to bakker på motstående sider av roret går i inngrep med dette. Fortrinnsvis benyttes minst to bakkepar, som anordnes i innbyrdes avstand og omgir roret som skall. Ved en utforelse av oppfinnelsen foreslås at hver bakke omfatter to over hverandre anbrakte kloss- eller stiftlignende bremseorganer. Bakkene virker i dette tilfelle som holdere for bremseorganene, som rager noe frem fra bakkene og kan bringes i friksjonsinngrep med rorets yttermantel. Bremseorganene er derved i forreste ende tilpasset rorets overflatekrumning, slik at man unngår punkt-hhv. linjeformet friksjonsinngrep.

For at man ved hyppig bruk skal utligne forringet bremsekraft som folge av bremseorganenes slitasje, foreslås ifolge oppfinnelsen videre at automatiske justeringsorganer samvirker med bremseorganene. I det enkleste tilfelle kan disse dannes av fjærer som soker å presse bremseorganene mot roret. Slitasje kan også utlignes ved at det bak bremseorganene anbringes inn-legg e.l.

Kvis det er onskelig med myk bremsing med jevn okning av brem-seeffekten, foreslås videre ifolge oppfinnelsen at rorets ytre diameter stiger jevnt bakfra forover. Ved et ror med sirkulært tverrsnitt fås i dette tilfelle en svakt konisk utformning.

Som nevnt kan bremsebakkene presses mot roret ved hjelp av bremseskruer. For at bakkene skal utsettes for et jevnt press, er bremseskruene fort på motstående sider av roret, perpendikulært på bakkene. Derved trenger bremseorganene bare halve konstruk-sjonslengden av det som var tilfelle ved de kjente, bremsende bufferinnretninger.

Et utforelseseksempel skal i det folgende beskrives nærmere un-der henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser et sideriss av en spor-stotbukk ifolge oppfinnelsen i to forskjellige stillinger, hvorved den ene stilling er tegnet med full strek, mens den andre er gjengitt i stiplet strek,

fig. 2 er et snitt gjennom en stottrekant for bremse-stotbukken ifolge fig. 1, langs linjen 2-2,

fig. 3 viser detaljen A fra snittet i fig. 2 og

fig. 4 er et snitt i likhet med fig. 2, men for en annen stottrekant.

På en kjoreskinne 10, f.e:ks. for en kran, er det anordnet stottrekanter for en skinne-bremsestotbukk. En slik stottrekant er vist i fig. 1 og 2 og betegnet med 11. Den består i det vesent-lige av to parallelle plater 12,13, som er anordnet i innbyrdes avstand og overst er lukket med en plate 14. I plateområdet er det på kjoreskinnens 10 hode anordnet et grått stopejernstykke 15, mens det på undersiden av skinnehodet angriper bremseorganer 16,17 av en egnet metall-legering, hvorved boylelignende holdere 18,19 holder stopestykket 15 og bremseorganene 16,17, idet de sistnevnte presses mot skinneholdet ved hjelp av bremseskruer 20. Denne konstruksjon av en skinne-bremsestotbukk er i og for seg kjent.

Bremseskruene 20 tjener samtidig til å feste platene 12,13 til utsiden av holderne 18,19.

Et glatt ror 21 med sirkulært tverrsnitt er fort i det ovre område mellom platene 12,13 for stottrekanten 11 og er i forreste ende forsynt med en buffer 22. I bakre ende er det avsluttet av en fremkragende plate 23. Roret 21 er fort mellom motstående, skall-formede bakker 24,25, som er i anlegg mot innsidene av platene 12,13 og holder stiftlignende bremseorganer 26.

Ved hjelp av en bremseskrue 27 som er fort uider og en som er fort over roret, holdes platene sammen i dat ovre område og presses bakkene 24,25 mot rorets 21 ytterflate.

Som det vil fremgå av fig. 3, er platen 14 bare sveiset sammen med platen 12, mens platen 13 er bevegelig, slik at bremseskruene 27 kan presse bakkene 24,25 i retning av roret 21. Som det videre vil fremgå, er det anordnet en skall-lignende uttagning 28 hhv. 29 i bakkene 24,25, som er tilpasset roroverflaten og forloper på avstand Era denne. Bare de stiftlignende bremseorganene 26 rager frem av uttagningen og er presset mot rorets ytterflate. Deres endeflater som går i bremsende inngrep med rorets

ytterflate er likeledes tilpasset rorets 21 krumning.

Som det vil fremgå av fig. 1, er det anordnet en bremseanord-ning som omtalt i det forreste og i det bakre område av stot-trekantens 11 overside.Stottrekanten på den andre skinnen er konstruert med en bufferinnretning ifolge samme prinsipp.

Med fulle streker ses til venstre i fig. 1 skinnebremse-stot-bukkens beredskapsstilling. Med stiplede streker til hoyre i fig. 1 ses stillingen etter utfort bremsearbeid. Stottrekanten 11 er forskjovet i forhold til venstre stilling på kjoreskinnen 10. Dessuten' er roret 21 forskjovet helt bakover og bufferen 22 er i anlegg mot forsiden av stottrekanten 11. Da roret ved sin glatte ytterflate gir mykere avbremsing, vil det ved et stot forst påvirkes og forskyves bakover, for stottrekanten opptar ytterligere bremseenergi.

Stottrekanten ifolge fig. 4 er konstruert på lignende måte som den som er vist i fig. 2. Den eneste forskjell er at platene 12a 13a er stasjonært anordnet på kjoreskinnen 10 med klolignende festeorganer 30. Ved denne konstruksjon er det roret 21a alene som odelegger stotenergien.

Skjont det er omtalt et utforelseseksempel for en kranbane-stotbukk, vil det være innlysende at oppfinnelsen kan benyttes for alle stotbukk-konstruksjoner.

Claims (8)

1. Bremsende bufferinnretning for stotbukker med minst en bufferbjelke, som er forskyvbart fort i en stotbukk-konstruksjon, minst ett friksjonslegeme og klemorganer for bremsende friksjonsinngrep mellom friksjonslegemet og bufferbjeiken, karakterisert ved at bufferbjelken dannes av et ror (21, 21a) og at friksjonslegemet dannes av bremsebakker (24,25), som påvirker roret fra motstående sider av roret og presses mot det av klemorganene (27).

2. Bufferinnretning som angitt i krav 1, karakeri-sert ved at roret (21,21a) har glatt ytterflate.

3. Bufferinnretning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at roret (21,21a) har sirkulært tverrsnitt.

4. Bufferinnretning som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at hver bakke er forsynt med minst to over hverandre anordnede, kloss- eller stiftlignende bremseorganer (26).

5. Bufferinnretning, hvor bufferbjelken er ført av en støttre-kant, som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at støttrekanten (11,11a) dannes av to parallelle plater (12,13,12a,13a) i innbyrdes avstand og at bremsebakkene (24,25) er i anlegg mot innsiden av platene.

6. Bufferinnretning, hvor støttrekanten via minst et bremse-organ samvirker med en stasjonær skinne som virker som friksjonslegeme og hvor bremseorganet holdes mot bremseskinnen ved hjelp av en holder, som angitt i krav 5, karakterisert ved at bremseorganer på begge sider holdes mot bremseskinnen (10) av holderne (18,19) og at platene (12,13) er festet på utsiden av holderne, fortrinnsvis via holdernes bremseskruer (20).

7. Bufferinnretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at støttrekanten (lia) er stasjonært forbundet med kjøreskinnen (10a) ved fcsteorganer (30).

8. Bufferinnretning som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at røret (21) har jevnt, svakt økende ytre dimensjoner bakfra og forover.