NO145975B - Fremgangsmaate for innkapsling av findelt partikkelformet materiale for fremstilling av mikrokapsler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

for innkapsling av findelt partikkelformet materiale for fremstilling av mikrokapsler hvor det partikkelformede materiale er omgitt av et polymert skall.

Mikrokapsler representerer en hensiktsmessig måte

for å holde reaktive eller flyktige materialer klare for etter-følgende bruk. De innkapslede materialer bibeholder sine egenskaper inntil gjenstanden hvorpå de er anvendt eller påført, benyttes. Blant de materialer som har vært foreslått for innkapsling er smaksstoffer, klebemidler, tetningsmidler, legemid-ler, gjødningsstoffer og fargestoffer.

Den mest utbredte anvendelse av mikrokapsler har imidlertid antagelig vært i visse typer trykkfølsomme kopie-ringssysterner. I et slikt system, vanligvis, kjent som et over-føringssystem, er et øvre ark belagt på sin underside med mikrokapsler inneholdende en oppløsning av en fargeløs farge-danner, og et underark er belagt på sin øvre overflate med et fargefremkallende ko-reagerende materiale, f.eks. en sur leire,

en fenolharpiks eller visse organiske salter. For de fleste anvendelser er det også gjort bruk av mellomliggende ark som hvert er belagt på sin underside med mikrokapsler og på sin overside med surt materiale. Trykk utøvet på arkene ved skriving eller maskinskriving får mikrokapslene til å briste, og derved frigjøres den fargedannende oppløsning på det sure materiale på det neste underliggende ark og gir opphav til en kjemisk reaksjon som utvikler eller fremkaller fargen fra fargedanneren.

I et annet slikt system, vanligvis kjent som et uavhengig system ("self-contained system") er mikrokapsler og fargefremkallende koreagerende materialer belagt på den samme overflate av et papirark, og skriving eller maskinskriving på et ark anbragt over det belagte ark bevirker bristing av kapslene og frigjøring av fargedanneren, som deretter reagerer med koreaktantmaterialet på arket for frembringelse av en farge.

Den mest vanlig benyttede metode for fremstilling av mikrokapsler har hittil vært ved koaservering fra en vandig oppløsning av hydrofile kolloider, slik som gelatin, gummi arabicum, polyvinylmetyleter/maleinsyre-anhydrid-kopolymer og karboksymetylcellulose. Koaserveringsteknikker er imidlertid forbundet med en rekke ulemper. For det første kan innkapsling bare utføres under anvendelse av en vandig oppløsning med lavt faststoffinnhold, fordi koaservering bare forekommer ved lave kolloid-konsentrasjoner og fordi ved høyt faststoffinnhold har systemets viskositet tendens til å bli såpass høy at det ikke kan arbeides med. Følgelig har innkapsling ved koaserveringsteknikker typisk blitt utført med et faststoffinnhold på fra 18-23 %. For det annet er hydrofile kolloider tilbøyelige til å bli kostbare, spesielt gelatin som er det materiale som vanligvis benyttes. For det tredje er de karakteristiske egenskaper og renheten for de benyttede kolloider kritisk for optimal virkning og må nøye spesifiseres. Et høyt saltinnhold må f.eks. ikke forekomme fordi dette ville inhibere koaservering. For det fjerde, siden mange av de benyttede hydrofile kolloider er naturlig forekommende produkter eller derivater av naturlig forekommende produkter, har de tilbøyelighet til å bli angrepet av mikroorganismer. Dette begrenser tidsrommet for lagring av kolloidene både som råmaterialer før koaservering og som ferdige kapsler. For det femte kan kolloidveggene i kapsler fremstilt ved koaservering ikke bli fullstendig imperme-able, og dette kan i enkelte tilfeller resultere i gradvis utluting av kapselinnholdet. Dette kan enkelte ganger være så alvorlig at innkapslingen av visse materialer hindres. For det sjette har den fremtidige tilgjengelighet til en rimelig pris av naturlig forekommende materialer, slik som gelatin og gummi arabicum, vist seg å være usikker.

På grunn av de ovenfor omtalte ulemper, har koaserveringsteknikker med hell vært utbredt benyttet for innkapsling av oljeholdige oppløsninger av fargeløse fargedannere for bruk i trykkfølsomme kopieringspapir. Bruken av in situ polymerisasjonsteknikker for fremstilling av mikrokapselvegger ville imidlertid teoretisk kunne overkomme mange av ulempene med koaserveringsteknikker. Høyere veggmateriale-konsentrasjoner er f.eks. teoretisk anvendelig fordi problemet med koaserverings-inhibering ikke oppstår. Dessuten er aminoplast-veggmaterialer hvilke er egnet for in situ polymerisasjonsteknikker, vanligvis billige sammenlignet med de hittil benyttede hydrofile kolloider. En ytterligere fordel er at de sannsynligvis vil fort-sette å være sikkert■tilgjengelige og at deres egenskaper ikke må være så nøye spesifisert som de til de hydrofile kolloider : for bruk ved koaservering. Syntetiske veggmaterialer er også generelt mindre følsomme overfor angrep av mikroorganismer og kapsler fremstilt fra slike materialer har potensielt mindre tilbøyelighet til å foranledige utluting eller utvasking av mikrokapselinnhold enn mikrokapsler fremstilt under anvendelse av naturlig forekommende veggmaterialer slik som gelatin.

Det er derfor ikke overraskende at det har vært fremsatt flere forslag for in situ polymerisas jonsteknikker-. Skjønt kapsler har vært fremstilt i- kommersiell- målestokk ved hjelp av in situ polymerisasjon i en rekke år, har imidlertid koaserveringsteknikker forblitt dominerende.

Et tidlig forslag for in situ polymerisasjonsteknikk finnes i eksempel IV i US-patent nr. 3.016.308. Væske for innkapsling dispergeres i en vandig oppløsning av et 'vånnopp-løselig ureaformaldehyd-prekondensat og ytterligere kondensasjon og etterfølgende utfelling av ureaformaldehydharpiks bevirkes ved tilsetning av saltsyre. En liten mengde karboksymetylcellulose er tilstede, antagelig som et emulgeringsmiddel.

En annen teknikk hvor det anvendes urea og formaldehyd (eller en urea-formaldehyd-prepolymer) er beskrevet i US-patentene 3.516.846 og 3.516.941. Disse understreker viktig-heten av nøye regulering av surgjøringstrinnet dersom man vil oppnå kapsler med akseptable egenskaper. Disse patenter hevder også at et fuktemiddel slik som karboksymetylcellulose er uforenlig med dannelsen av nyttige kapsler.

Alle de tre nevnte US-patenter understreker viktig-heten av hurtig agitasjon eller omrøring av dispersjonen under kondensasjonsreaksjonen. Hvis dette ikke gjøres, får man en destabilisering av dispersjonen, dvs. de små dråpene forener seg eller koalesgerer. Denne tendens for koalesgering gjør det meget vanskelig å regulere dråpestørrelsen (og således mikro-kapselstørrelsen) og hindrer også at meget små mikrokapsler dannes annet enn i meget små mengder. Reproduserbar regulering av dråpestørrelse er meget viktig for oppnåelse av et trykkfølsomt kopieringspapir med evne til reproduserbar kopie-ring. Dessuten forbruker behovet for opprettholdelse av dispersjonen ved agitasjon eller omrøring store energimengder og dette forøker ytterligere produksjonsomkostningene.

Forslag til å overkomme problemene med dårlig dispersjonsstabilitet er fremsatt i britiske patenter nr. 1.156.725, 1.301.052 og 1.355.124, som alle beskriver bruk av reaktive overflateaktive midler eller "tensider". Disse er polymer-forløpere, f.eks. aminoplast-forløpere, som er kjemisk modifiserte slik at de er overflateaktive. De har således evne til å danne en mer stabil dispersjon av dråper som skal innkapsles. Den kjemiske modifikasjon synes imidlertid å øke forløper-nes omkostninger sammenlignet med de umodifiserte materialer. Såvidt man vet har kapsler fremstilt under anvendelse av reaktive overflateaktive midler som beskrevet i britiske patenter 1.156.725, 1.301.052 og 1.355.124 ikke vært benyttet i kommersiell målestokk.

Et annet forsøk på å fremstille kapsler med vegger av formaldehyd-kondensasjonsprodukter innebærer bruk av vandige termonerdende harpikser som ved fortynning med vann har den egenskap at de utskilles fra oppløsning for dannelse av en polymer fase. Et slikt fortynningstrinn må begrense faststoff-innholdet hvorved mikrokapsler kan dannes. Dessuten, siden fortynning fremheves som det sluttlige prosesstrinn, er det ikke klart i hvilken grad harpiksene vil "herdes" for dannelse av ugjennomtrengelige kapselvegger, spesielt fordi prosessen ikke tydelig innebærer bruken av et herdemiddel eller pH-regulering. Det synes også sannsynlig at passende omrøring av dispersjonen før tilsetning av det fortynnende vann vil være vanskelig i betraktning av den sannsynlige høye viskositet av en "harpikssirup".

Ytterligere et annet forsøk på fremstilling av mikrokapsler med syntetiske vegger har vært de såkalte"grenseflate-polymerisasjons"-teknikker. Disse innebærer to reaktive polymerforløpere; en som er tilstede i dråper av materialet som skal innkapsles og et annet som er tilstede i det medium hvori dråpene er dispergert. Forløperne reagerer ved grenseflatene mellom dråpene og mediet for dannelse av mikrokapselvegger. En ulempe med en slik teknikk er at når man først har fått dannet en meget tynn "hud" ved dråpens grenseflate, skilles forløperne fra hverandre og ytterligere reaksjon inhiberes. Dette betyr at det er vanskelig å danne vegger med tilstrekkelig styrke. Det har vært fremsatt forslag for å overkomme dette problem, men såvidt man vet har disse forsøk ikke vært så heldige at de. har fortrengt de hittil kommersielt benyttede mikrokapsel-fremsti11ingsteknikker.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte til mikrokapselfremstilling som unngår i det minste en del av de ovenfor omtalte ulemper ved koaservering og andre teknikker.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således til-veiebragt en fremgangsmåte for "innkapsling av findelt partikkelformet materiale for fremstilling av mikrokapsler hvor det partikkelformede materiale er omgitt av et polymert skall, hvorved man fremstiller en dispersjon av nevnte partikkelformede materiale i et vandig medium og denne fremgangsmåte er kjenne-tegnet ved at man i det vandige medium inkorporerer et vann-oppløselig urea-formaldehyd-prekondensat, et vannoppløselig melamin-formaldehyd-prekondensat og en vannoppløselig polymer som kan kryssbindes av nevnte prekondensater, bg at de polymere materialer kondenseres ved tilsetning av syre.

Prekondensatene blir kondensert ved sur katalyse med resulterende kryssbinding av nevnte polymer omkring nevnte partikkelformede materiale slik at man får dannelse av nevnte polymerskall. Det antas at kryssbindingsvirkningen til prekondensatene primært er resultatet av tilstedeværelsen av metylol-grupper, men andre grupper kan muligens være involvert.

Oppfinnelsen omfatter også anvendelse av mikrokapsler fremstilt ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for belegging på eller innleiring i arkmateriale. Dette arkmateriale kan være papir og mikrokapslene kan således være tilstede som et belegg eller i mellomrom mellom papirets fibre.

Det findelte partikkelformede materiale kan være et fast stoff eller det kan være små dråper av en vannublandbar væske. I sistnevnte tilfelle må polymeren være dispersjonsstabiliserende, som definert i det følgende. ..... , Med. betegnelsen "yannublandbar væske" menes ikke bare væsker som er absolutt uforenlige med vann, men også de som stort sett er.uforenlige med vann, men ikke desto mindre har svak pppløselighet. ..Den vannoppløselige. polymer inneholder fortrinnsvis alkohol-, amin-, amid-, syre- eller syrederivat-grupper. Foretrukne eksempler på slike polymerer er cellulosederivater, f . eks . karboksymetylcellulose og metylhydroksypropylcellulose, stivelse, et stivelsesderiyat, en polysyre, en polyester, en polyanhydrid-kopolymer, f.eks. polyvinylmetyleter/maleinsyre-anhydridkppolymer eller.polyetylenmaleinsyre/maleinsyreanhydrid-kopolymer,.et polyakrylamid eller en,akrylamidkopolymer. En spesielt fordelaktig polymer er en akrylamid/akrylsyre-kopolymer. Kapsler fremstilt under anvendelse av en slik kopolymer har funnet å være spesielt bestandige overfor aldring.

Med .dispersjonsstabiliserende polymer menes en polymer som . i oppløsning er dispersjonsstabiliserende på egen-hånd .eller hvis dette ikke er tilfellet, er dispersjonsstabiliserende i nærvær av minst et av prekondensatene. Et eksempel på sistnevnte type polymer er den foretrukne akrylamid/akrylsyre-kopolymer som ikke er dispersjonsstabiliserende alene, men som blandet.med urea-formaldehyd-prekondensatet vil stabilisere en dispersjon. For at polymeren skal være dispersjonsstabiliserende, er polymeren helst ladet og er.fortrinnsvis anionisk.

Mens de kjemiske.egenskaper til prekondensatene i prinsippet.ikke.er^kritiske, er det visse praktiske begrensnin-ger hva angår de spesielle, materialer som skal anvendes. For det første må prekondensatene.. være oppløselige i vann. For det annet hindrer noenfprekondensater dannelsen av en stabil dispersjon av dråpene selv i.nærvær av den dispersjonsstabiliserende polymer. Valget av egnede prekondensater som unngår de nettopp nevnte problemer representerer ingen vanskeligheter for en erfaren fagmann, innen innkapslingsteknikken.

Urea-formaldehyd-prekondensatet er fortrinnsvis kationisk og melamin-formaldehyd-prekondensatet er fortrinnsvis et metylert melamin-formaldehyd-prekondensat. I stedet for et enkelt melamin-formaldehyd-prekondensat kan en blanding av to eller flere slike materialer anvendes. Likeledes kan en blanding av to eller flere urea-formaldehyd-prekondensater benyttes.

Dersom bare polymer av urea-formaldehyd-prekondensat anvendes, dvs. at ingen melamin-formaldehyd er tilstede, kan kapslene fremdeles dannes, men de har tilbøyelighet til å være for svake til å motstå de tørkeoperasjoner som er involvert ved

papirbelegging. Selv om de kan tåle slike operasjoner, har

man funnet at de svekkes uakseptabelt ved aldring.

Foreliggende fremgangsmåte kan utføres på flere måter. For eksempel kan urea-formaldehyd-prekondensatet, melamin-formaldehyd-prekondensatet og den vannoppløselige polymer alle være tilstede i det vandige medium før tilsetning av den væske som skal innkapsles, og syren som skal bevirke kondensasjon av prekondensatene, kan tilsettes i et etterføl-gende trinn. Alternativt kan imidlertid bare urea-formaldehyd-prekondensatet og den vannoppløselige polymer være tilstede i det vandige medium når væsken som skal innkapsles tilsettes. Melamin-formaldehyd-prekondensatet blir deretter tilsatt.

Det stadium hvorved syre tilsettes ér ikke kritisk.

Det er foretrukket at syren tilsettes når først materialet som skal innkapsles er tilsatt, enten før eller etter tilsetning av melamin-formaldehyd-prekondensatet. Det er naturligvis viktig at overdreven kondensasjon av prekondensatene ikke finner sted før dråpene er tilsatt, og at overdreven kondensasjon av urea-formaldehyd-prekondensatet ikke finner sted før tilsetning av melamin-formaldehyd-prekondensatet, dersom det sistnevnte tilsettes etter syren. Betingelser hvorved en slik overdreven kondensasjon unngås, bestemmes lett ved forsøk.

Den optimale pH-verdi for kondensasjons- og kryssbindingsreaksjonene avhenger til en viss grad av benyttede prekondensater og vannoppløselig polymer. For den foretrukne akrylamid/akrylsyre-kopolymer foretrekkes f.eks. en pH-verdi i området 3,5 - 5,0, og helst i området 4,0 - 4,5, for eks. 4,15. For en annen polymer, vinylmetyleter/maleinsyreanhydrid-kopolymer, foretrekkes imidlertid en pH-verdi i området 5,0-5,5. Syren som benyttes for pH-regulering er ikke kritisk og kan f.eks. være eddiksyre eller saltsyre. Hvis den vannoppløselige polymer har en høy naturlig surhetsgrad, vil mengden av syre som benyttes for pH-regulering være mindre, og kan muligens være 0. Et eksempel på en polymer som har en høy naturlig surhet er

etylen/maleinsyreanhydrid-kopolymer.

Rekkefølgen i hvilken kapselvegg-materialene tilsettes innvirker på kapselfremstillingen. I det minste enkelte melamin-formaldehyd-prekondensater har tilbøyelighet til å destabilisere en dispersjon av materiale som skal innkapsles, hvilket leder til koalesgering eller sammenvoksing av små dråper til dannelse av større dråper. Således, hvis melamin-formaldehyd-tilsetningen utsettes til en viss tid etter sur-gjøring, forekommer mindre koalesgering. Den koalesgerings-induserende effekt til melamin-formaldehyd-prekondensat bidrar til en viss regulering av kapslenes dråpestørrelse. Det er f.eks. mulig å tilsette melamin-formaldehyd-prekondensatet i små porsjoner over et tidsrom, f.eks. 1 time. Jo større antall separate tilsetninger er, jo større er graden av koalesgering som observeres.

For å gjøre koalesceringen så liten som mulig kan dispersjonen avkjøles før tilsetning av melamin-formaldehyd-prekondensatet og før tilsetning av syre for å bevirke kondensasjon. Avkjøling foretas fortrinnsvis til under 20°C, f.eks. til 15°C. Man har imidlertid funnet at avkjøling til enhver temperatur under 30°C har en viss innvirkning.

Surgjøring kan følges av opprettholdelse av blandingen i varm tilstand, f.eks. ved 55°C i 2 timer. Dersom melamin-formaldehyd-prekondensatet tilsettes etter tilsetning av materialet som skal innkapsles, uten et avkjølingstrinn, er det foretrukket å regulere dispersjonens pH-verdi før tilsetning av melamin-formaldehyd-prekondensatet og deretter å holde dispersjonen ved 55°C i 2 timer etter tilsetningen av melamin-formaldehyd-prekondensatet. Reguleringen kan foretas i to trinn, en før og den andre etter tilsetning av melamin-formaldehyd-prekondensat .

Dersom en temperatur lavere enn 55°C anvendes, kan kapsler fremdeles oppnås, men deres fremstilling tar lengre tid. Hvis f.eks. blandingen holdes ved 35°C snarere enn 55°C, kan tiden for dannelse av ekvivalente kapsler være så meget som 15 timer. Temperaturer på over 55°C kan anvendes, f.eks. opp til 8 5°C, men man har opp til nå funnet at slike kapsler er noe mer mottagelige for for tidlig å briste når de først er belagt på et papirark.

Etter kondensasjon og kryssbinding av veggmaterialene har funnet sted, kan dispersjonens pH-verdi heves til alkalitet for å stoppe ytterligere reaksjon av veggmaterialene.

Kapselstørrelsen bestemmes innen grenser ut fra størrelsen av dråpene som innkapsles, og således kan kapsel-størrelsen varieres ved passende maling av en blanding av kapselinnholdet og en oppløsning av en eller flere kapselvegg-materialer.

Ved foreliggende fremgangsmåte kan det fremstilles enkeltoljedråpe-kapsler eller kapseldruser, avhengig i betydelig grad av de benyttede materialer og betingelser. For eksempel, mens den foretrukne akrylamin/akrylsyre-kopolymer ga hovedsakelig enkeltoljedråpe-kapsler, ga derimot bruken av polyvinyl-metyleter/maleinsyreanhydrid-kopolymer i steden hovedsakelig kapseldruser. Både enkeltdråpe-kapsler og kapseldruser er velkjent innen mikroinnkapslingsteknikken, og vil således ikke bli ytterligere omtalt her.

Graden av omrøring av dispersjonen av materialer som skal innkapsles har også innvirkning på den fremstilte kapseltype. Vanligvis resulterer forøket omrøring i fremstilling av en høyere andel av enkeltoljedråpe-kapsler.

De relative mengdeforhold av prekondensatene og

polymeren kan varieres i temmelig stor grad mens man hele tiden oppnår kapsler, skjønt det har en viss innvirkning på kapslenes funksjonelle .egenskaper. Et eksempel som illustrerer bruken av forskjellige relative mengdeforhold av prekondensatene og polymeren beskrives i det følgende.

Det benyttede faseforhold er generelt omkring 6:1 dersom det kreves kapsler for et trykkfølsomt overføringssystem, men dette er ikke kritisk (faseforholdet er vektforholdet mellom oljedråper og kapselveggmateriale i den vandige oppløs-ning) . Et høyere faseforhold kan anvendes dersom det er ønske-lig å innkapsle et høyere faststoffinnhold. Dersom det er ønsket å fremstille sterkere kapsler, f.eks. for bruk i et uavhengig trykkfølsomt kopieringssystem, for hvilket kapslene bør være mer robuste, bør et lavere faseforhold anvendes.

Man har funnet at foreliggende fremgangsmåte så langt fremstiller kapsler ved faststoffinnhold på minst 50 % dersom de mest foretrukne vannoppløselige polymerer og de mest

foretrukne prekondensater anvendes.

Det vil fremgå fra det foregående at foreliggende oppfinnelse omfatter en rekke variable, både i de benyttede veggmaterialer og i valget av prosessparametere, dvs. forsøks-betingelsene og i den rekkefølge de forskjellige prosesstrinn utføres. For enhver spesiell kombinasjon av veggmaterialer er det derfor nødvendig å eksperimentere for å finne den optimale måte for utførelse av oppfinnelsen for derved å oppnå kapsler med gode egenskaper. Denne eksperimentering ligger i til-egnelse av ekspertise og know how, og vil ikke representere særlige vanskeligheter for en fagmann innen innkapslingsteknikken.

For å illustrere fremstillingen av mikrokapsler ved foreliggende fremgangsmåte, skal det vises til fig. 1, 2 og 3 som skjematisk og ved eksempel illustrerer utførelser derav, og hvor

Fig. 1 viser en prosess hvori væske som skal innkapsles tilsettes til en ikke-surgjort oppløsning av urea-formaldehyd-prekondensat, melamin-formaldehyd-prekondensat og akrylamid/akrylsyre-kopolymer{ Fig. 2 representerer en prosess hvori væske som skal innkapsles tilsettes til en surgjort oppløsning av urea-formaldehyd-prekondensat og akrylamid/akrylsyre-kopolymer; og Fig. 3 representerer en prosess hvori væske som skal innkapsles tilsettes til en ikke-surgjort oppløsning av urea-formaldehyd-prekondensat og akrylamid/akrylsyre-kopolymer, og den resulterende blanding avkjøles før tilsetning av melamin-formaldehyd-prekondensat og etterfølgende surgjøring.

Under henvisning til fig. 1 blir en vandig oppløs-ning av area-formaldehyd-prekondensat, melamin-formaldehyd-prekondensat og akrylamid/akrylsyre-kopolymer først fremstilt og deretter malt sammen med materiale som skal innkapsles inntil en ønsket dråpestørrelse er oppnådd, f.eks. 2-3 ym. Dispersjonen blir deretter fortynnet med mer vann og omrørt i et tidsrom på f.eks. 1/2,time. Dispersjonen blir deretter surgjort med eddiksyre til en pH-verdi på ca. 4,7, hevet til en temperatur på ca. 55°C og holdt ved denne temperatur i ca. 2 timer. Dispersjonen får deretter anledning til å avkjøles og hensettes under omrøring natten over, hvoretter man finner at brukbare

kapsler er tilstede. pH-verdien ble deretter hevet til ca.

8,5 med natriumhydroksydoppløsning.

Under henvisning til fig. 2 blir en vandig oppløs-ning av ureaformaldehyd-prekondensat og akrylamid/akrylsyre-kopolymer fremstilt og dens pH-verdi regulert til ca. 4,4.

Etter omrøring i kort tid, f.eks. 5 min., tilsettes materialet som skal innkapsles og den således oppnådde dispersjon males til en ønsket dråpestørrelse, f.eks. 2-3 um. Dispersjonens temperatur heves deretter til ca. 55°C og holdes ved denne temperatur i et tidsrom på f.eks. fra 1/2 time til 3 timer. Melamin-formaldehyd-prekondensat tilsettes deretter og dispersjonen holdes ved 55°C i ytterligere 2 timer. Dispersjonen får deretter avkjøles og hensettes natten over under omrøring, hvoretter brukbare kapsler finnes å være tilstede. Til slutt ble dispersjonens pH-verdi hevet til ca. 8,5 med natriumhydrok-sydoppløsning.

Under henvisning til fig. 3 fremstilles en vandig oppløsning av urea-formaldehyd-prekondensat og akrylamid/akryl-syre-kopolymer. Etter omrøring i et kort tidsrom, f.eks. 5 min., tilsettes væske som skal innkapsles og den således oppnådde dispersjon males til en ønsket dråpestørrelse, f.eks. 2-3 ym. Dispersjonen blir deretter avkjølt til en temperatur på ca. 15°C og melamin-formaldehyd-prekondensat tilsettes. Etter . regulering av pH-verdien til ca. 4,2, oppvarmes dispersjonen til ca. 55°C og holdes ved denne temperatur i ca. 2 timer.. Dispersjonens pH-verdi heves deretter til ca. 8,5 med natriumhydrok-sydoppløsning og dispersjonen får deretter anledning til avkjøling.

Skjønt pH-verdier på 4,7, 4,4 og 4,2 er nevnt ovenfor, kan de samme teknikker anvendes for pH-verdier i området 3,5 - 5,5.

I det tilfelle formaldehyddamper utvikles fra kapseldispersjonen som et resultat av at formalin har vært tilstede i prekondensatene, kan disse damper undertrykkes ved tilsetning av en ammoniumforbindelse eller annet materiale som vil forbruke formaldehydet.

Foreliggende oppfinnelse muliggjør dannelse av en stabil væskedispersjon for innkapsling uten behovet for kontinuerlig omrøring for å hindre dråpe-sammenvoksning eller -koalesgering. Dette letter nøyaktig regulering av dråpestør-relse og tillater også fremstilling av små kapsler. Det kan anvendes relativt billige råmaterialer i prosessen og selve prosessen kan gjøres relativt kort sammenlignet med mange tidligere benyttede prosesser. Det faktum at veggmaterialene er syntetiske betyr at de ikke er særlig mottagelige for angrep av mikroorganismer, og renheten og de kjemiske egenskaper til materialene er ikke så kritiske som for de som benyttes i f.eks. koaserveringssystemer. En ytterligere fordel med foreliggende oppfinnelse er at kapslene kan gjøres sterkere og mindre gjennomtrengelige enn kapsler som resulterer fra koaserveringssystemer. Dette betyr at det er mulig å innkapsle meget polare materialer som vanligvis er vanskelige eller umulige å innkapsle tilfredsstillende ved hjelp av koaserveringssystemer. Eksempler.på slike meget polare materialer er estere, f.eks. ftalater. En ytterligere fordel med foreliggende fremgangsmåte er at dispersjonens pH-verdi ikke behøver å være under ca. 4,0, hvilket ikke er lavt nok til å gi betydelig for tidlig farge-danner-utvikling i tilfelle av mikrokapsler for bruk i trykk-følsomme kopieringssystemer.

Materialet som skal innkapsles kan være en hvilken som helst væske eller fast stoff som kan dispergeres i et vandig medium og som er vesentlig inert overfor dette medium. Som omtalt tidligere er foreliggende fremgangsmåte spesielt egnet for innkapsling av materialer for bruk i trykkfølsomme kopieringssystemer. Disse materialer omfatter i alminnelighet en oppløsning av en eller flere leukofargestoffderivat-fargedannere i et oljeholdig oppløsningsmiddel. Eksempler på slike oppløsningsmidler er delvis hydrogenerte terfenyler, klorerte parafiner, bifenylderivater, alkylnaftalener, diarylmetanderi-vater og dibenzylbenzenderivater. Eksempler på egnede leuko-fargestoffderivat-fargedannere er ftalidderivater, f.eks. krystallfiolettlakton, fluoranderivater, difenylaminderivater, spiropyranderivater og ftalimidinderivater. Slike oppløsnings-midler og fargedannere er velkjent innen området trykkfølsomt kopieringspapir og vil derfor ikke bli ytterligere omtalt her.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres under henvisning til de nedenstående eksempler.

Eksempel I

Følgende bestanddeler ble først blandet:

(a) 95 g "BC 77" kationisk area-formaldehyd-prekondensat med et reaktivt harpiksinnhold på omkring 45 % og et faststoffinnhold på omkring 35 %; (b) 60 g "BC 336" metylert melamin-formaldehyd-prekondensat med et reaktivt harpiksinnhold på omkring 76 % og et faststoffinnhold på omkring 71 %; (c) 240 g "R 1144" kopolymer (en 20 % oppløsning av en akrylamid/akrylsyre-kopolymer med en viskositetsmidlere molekyl-vekt på 4 00.000 og et akrylsyreinnhold på 4 2 % og

(d) 850 g av-ionisert vann.

200 g av-ionisert vann ble deretter tilsatt til

800 g av den ovenfor angitte blanding og blandingen ble malt med 800 g av materialet som skulle innkapsles inntil en midlere dråpestørrelse på 2-3 ym var oppnådd.

Materialet som skulle innkapsles og som i det

følgende vil bli betegnet som "indre fase" var en fargedanner-oppløsning. Oppløsningsmidlet for fargedanner-oppløsningen var en 4:1 vekt/vekt-blanding av kerosen og "HB40", idet det sistnevnte materiale er en blanding av delvis hydrogenerte terfenyler ("HB40" er også kjent som "Santasol 340"). Farge-dannerne var krystallfiolettlakton og benzoylleucometylenblått tilstede i mengder på 1,7 % vekt/vekt og 1,4 % vekt/vekt, respektivt.

Resten av blandingen ble deretter tilsatt fulgt av 14 0 5 g avionisert vann som fortynningsmiddel. Den resulterende sammensetning ble omrørt i 3 0 min. hvoretter dens pH-verdi ble senket til 4,7 ved tilsetning av eddiksyre. Omrøring ble deretter foretatt i ytterligere 3 0 min. Temperaturen ble deretter hevet til 55°C under anvendelse av et vannbad og blandingen omrørt i 2 timer ved denne temperatur, hvoretter sammensetningen fikk avkjøles og ble hensatt ved omrøring natten over.

Neste morgen observerte man at kapsler var dannet,

og pH-verdien ble hevet til 10,0. De oppnådde kapsler ble deretter belagt på papir under anvendelse av en Meyer-beleg-ningsanordning. Når arket ble anbragt på et farge-fremkaller-ark og skrevet på, fikk man en klar blå kopi på fargefremkallingsarket.

Eksempel II

Dette eksempel illustrerer bruken av polymere andre enn akrylamid/akrylsyre-kopolymeren som benyttet i eksempel I, og også bruken av en kationisk modifisert akrylamid-kopolymer.

Følgende bestanddeler ble først blandet:

a) 105 g "BC 77" kationisk urea-formaldehyd-prekondensat,

b) 50 g "BC 33 6" metylert meiamin-formaldehyd-prekondensat, og

c) 650 g av-ionisert vann.

Den ovenfor angitte blanding, som hadde en pH-verdi

på 7,8 ble deretter emulgert med 800 ml av den indre fasen som benyttet i eksempel I, og den oppnådde emulsjon ble fortynnet med 160 5 g av-ionisert vann. Det var nødvendig å omrøre blandingen kraftig for å hindre emulsjonen fra å destabiliseres.

pH-verdien ble deretter hevet til 8,7 ved tilsetning av natriumhydroksydoppløsning, med det resultat at indre fase-druser av midlere diameter 10-15 ym ble dannet.

Emulsjonen ble deretter oppdelt i 5 deler og en tilsetning ble foretatt til hver del som følger: Del (i) intet;

Del (ii) 50 g 20 % oppløsning av an kationisk modifisert

akrylamid-kopolymer ("R 1148" som en 20 % oppløsning);

Del (iii) 50 g av en 20% oppløsning av "R1144" kopolymer (som

en kontroll);

Del (iv) 200 g 5% polyvinylmetyleter/maleinsyreanhydrid-kopolymer (PVM/MA),

Del (v) 200 g 5% natriumkarboksymetylcelluloseoppløsning ("B10") .

Hver blanding ble deretter omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur, hvoretter pH-verdien ble senket til 4,5 ved tilsetning av eddiksyre fulgt av ytterligere omrøring i 1 time. Temperaturen til hver blanding ble deretter hevet til 55°C og holdt ved denne temperatur i 1\ time under omrøring. Blandingen ble deretter belagt på papir som beskrevet i eksempel I.

Blanding (i) ga et oljeaktig ark, hvilket indikerer at kapsler ikke var dannet. Resten av arkene var tilfredsstillende og når de ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk vaan et klart blått kopi på fargefremkallingsarket.

Eksempel III

Dette eksempel illustrerer bruken av forskjellige relative mengdeforhold av prekondensatene og polymeren under konstant bibeholdelse av den totale vekt av prekondensater og polymer.

Innkapslingsmetoden i hvert tilfelle var som beskrevet i eksempel I med unntagelse av at pH-verdien til blandingen først ble regulert til 8,7 og deretter senket til 4,5 i stedet for til 4,7. Mengdene av benyttet materiale er følgende:

De resulterende blandinger ble hver belagt på papir som beskrevet i eksempel I. Når hvert av de belagte ark ble •^ anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått kopi på fargefremkallingsarket.

Eksempel IV

Eksempel I ble gjentatt med unntagelse av at forskjellige reaksjons-pH-verdier ble benyttet, nemlig 5,5, 5,0, 4,0, 4,5, 3,5, 5,2, 5,0, 4,8, 4,6 og 4,4. De resulterende blandinger ble hver belagt på papir som beskrevet i eksempel I.

Når hvert av de belagte ark ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått kopi på fargefremkallingsarket.

Eksempel V

Eksempel I ble gjentatt med unntagelse av at det

i stedet for "R1144" kopolymer ble benyttet samme mengde av hver av de følgende polymerer:

a) Kationisk stivelse ("Krystal Kote"),

b) "Dispex N40" (en polyakrylatholdig polymer),

c) Beleggstivelse,

d) Metylhydroksypropylcellulose ("Methofas PM"),

e) "Versicol X13" (en ikke-ionisk polyelektrolytt).

De resulterende blandinger ble hver belagt på papir

som beskrevet i eksempel I. Når hvert av de belagte ark ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått kopi på fargefremkallingsarket.

Eksempel VI

Dette eksempel illustrerer at tilsetning av metylert melamin-formaldehyd-prekondensat kan foretas etter dannelse av en dispersjon av indre fase.

Følgende bestanddeler ble først blandet:

a) 19 g "BC 77" kationisk urea-formaldehyd-prekondensat,

b) 42 g "R1144" kopolymer,

c) 180 g av-ionisert vann.

154 g indre fase ble tilsatt og pH-verdien ble

senket til 4,4. Etter 5 min. omrøring av blandingen ble den malt til en midlere dråpestørrelse på 4 ym. Dispersjonen ble deretter oppdelt i 5 deler og 12 g "BC 33 6" metylert melamin-formaldehyd-harpiks ble tilsatt til hver del som følger:

Del 1 - umiddelbart

Del 2 - etter oppvarming ved 55°C (vannbad) i k time Del 3 - etter oppvarming ved 55°C (vannbad) i 1 time Del 4 - etter oppvarming ved 55°C (vannbad) i 2 timer Del 5 - etter oppvarming ved 55°C (vannbad) i 3 timer

Hver del ble deretter holdt ved 55°C i ytterligere

2 timer og fikk deretter avkjøles natten over under omrøring. Neste morgen ble pH-verdien hevet til 8,5 med natriumhydroksyd-oppløsning.

Blandingene ble deretter fortynnet til 40% faststoffinnhold og belagt på papir ander anvendelse av en Meyer-laboratorie-belegningsanordning. Viskositeten og faststoffinn-holdet for blandingene før fortynning er som følger:

Viskositeten var lav sammenlignet med den som observeres for konvensjonelle gelatinbaserte kapselblandinger med sammenlignbare faststoffinnhold.

Når hvert av de belagte ark ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått bilde på fargefremkallingsarket.

Eksempel VII

Dette eksempel illustrerer en teknikk for hurtig oppnåelse av en stabil dispersjon av en dråpestørrelse på omkring 4 ym eller lavere.

Følgende bestanddeler ble først blandet:

a) 19 g "BC 77" kationisk urea-formaldehyd-prekondensat,

b) 42 g "Rid.44" kopolymer,

c) 180 g av-ionisert vann.

Denne blanding ble oppvarmet i \ time under konstant omrøring ved en temperatur på 55°C hvoretter følgende ble tilsatt: d) 12 g "BC 336" metylert melamin-formaldehyd-prekondensat. pH-verdien til denne blanding ble senket til 4,4

ved tilsetning av 14,7 % eddiksyreoppløsning og omrørt i ytterligere 5 min. hvoretter følgende ble tilsatt:

e) 154 g indre fase.

Den resulterende blanding ble malt inntil det ble

oppnådd en dråpestørrelse på 4 ym (maletiden ved denne metode ble redusert fra 2 min. som i eksempel VI til 10 sek. Etter maling ble dispersjonens temperatur redusert til 35°C og omrørt ved konstant temperatur i 1 time hvoretter temperaturen ble

hevet til 55°C og holdt ved denne temperatur i 2 timer. Ved opprettholdelse av konstant omrøring fikk den dannede kapsel-dispersjon anledning til avkjøling natten over og pH-verdien ble regulert til området 8,0 - 10,0.

Om ønsket kan ekstra metylert melamin-formaldehyd-prekondensat tilsettes etter at den indre fasen er dispergert og temperaturen har falt til 35°C. Dette gir fordelen med fremstilling av sterkere kapsler, men på bekostning av at det er nødvendig å tilsette ekstra fortynningsvann og således oppnås en nedsettelse i faststoffinnhold og faseforhold.

Den ovenfor angitte metode ble deretter gjentatt under anvendelse av forskjellige faseforhold, nemlig 5,9:1, 4,8:1 og 2,6:1. 5,9:1-faseforholdsblandingen (43% faststoffinnhold) ble fremstilt som beskrevet ovenfor uten sluttlig tilsetning av ekstra prekondensat og fortynningsvann. 4,8:1-

og 2,6:1-faseforholds-blandingene (40% og 25% faststoffinnhold, respektivt), ble fremstilt ved en sluttlig tilsetning av henholdsvis 8,0 g og 44,0 g prekondensat og henholdsvis 30 g og 420 g avionisert vann.

Alle fire blandinger ble deretter belagt på papir som beskrevet i eksempel I. Når hver av de resulterende ark ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått kopi på fargefremkallingsarket.

Eksempel VIII

Dette eksempel illustrerer fremstilling av kapsler ved en kontinuerlig prosess snarere enn ved den porsjonsvise prosess som hittil er beskrevet. Prosessen vil bli beskrevet nærmere under henvisning til fig. 4 som er et sideriss av et apparat for kontinuerlig innkapsling. En dispersjon av indre fase ble fremstilt i en vandig oppløsning av veggmaterialene som beskrevet i eksempel I, og etter pH-regulering ble denne dispersjon innført i en trakt A. Denne fikk deretter dryppe ved en konstant hastighet ned i en første tank B som ble oppvarmet ved hjelp av en vannkappe C til en konstant temperatur på 55°C. Et overløpsrør P var anbragt i tanken B slik at når nivået av dispersjonen nådde røret P, strømmet den ut og ned i tanken D som også var oppvarmet ved hjelp av en vannkappe E som holdt dispersjonen ved 55°C. Et overløpsrør Q var anbragt i tanken D for på samme måte å lede dispersjonen til en tredje tank F oppvarmet til 5 5°C ved hjelp av en vannkappe G. Et overløpsrør R var anbragt i tanken F for å lede dispersjoner til en motta-kerbeholder H. Det ble funnet at kapsler var tilstede i beholderen H og pH-verdien ble regulert til 10,0 med natrium-hydroksyd og kapselblandingen ble lagret.

Når først alle tre tankene var fulle, ble den mengde som passerte gjennom systemet regulert slik at det tok dispersjonen omkring 2 timer å gå gjennom hele systemet. Ved kontinuerlig å holde tanken A oppfylt, ble det dannet kapsler i et tidsrom på 3 timer etter at stabilitet var oppnådd.

Prøver ble fjernet en, to og tre timer etter at systemet hadde nådd en likevektstilstand og ble belagt på papir som beskrevet i eksempel I. Når hvert av de resulterende ark ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart, blått kopi på fargefremkallingsarket.

Eksempel IX

Dette eksempel illustrerer en innkapslingsmetode hvorved et avkjølingstrinn utføres før tilsetning av melamin-formaldehyd-prekondensat. 84 g "R1144" kopolymer ble oppløst i 400 g avionisert vann og oppløsningen ble oppvarmet til 55°C. 38 g "BC 77" kationisk urea-formaldehyd-prekondensat ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 40 min. ved 55°C. Blandingen ble deretter malt med 189 g indre fase som beskrevet i eksempel I.

Den resulterende emulsjon ble avkjølt til 15°C og 45 g "BC 33 6" melamin-formaldehyd-prekondensat ble tilsatt. pH-verdien ble deretter senket til 4,15 ved tilsetning av 14,7% eddiksyre og emulsjonen ble hensatt i 1 time under omrøring. Temperaturen ble deretter hevet til 55°C og omrøring ble fort-satt ved denne temperatur i 2 timer. Emulsjonen fikk deretter avkjøles til omgivelsestemperatur hvoretter pH-verdien ble hevet til 10 med natriumhydroksydoppløsning.

De oppnådde kapsler ble belagt på papir som beskrevet i eksempel I. Når det resulterende belagte ark ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått bilde på fargefremkallingsarket.

Det ovenfor omtalte avkjølingstrinn hjelper til å hindre dråpe-koalesgering og dannelse av uønsket store kapsler hvilket kan lede til dannelse av blå flekker ved bruk i et trykkfølsomt kopieringssystem. Det er foretrukket å avkjøle til en temperatur i området 15-3 0°C, idet 15°C foretrekkes.

Eksempel X

84 g "R1144" akrylsyre/akrylamid-kopolymer ble opp-løst i 550 g avionisert vann. 38 g "BC 77" kationisk urea-formaldehyd-prekondensat ble tilsatt og blandingen omrørt i 5 min. Blandingen ble deretter malt med 189 g indre fase som beskrevet i eksempel I til en dråpestørrelse på 4 ym.

Den resulterende emulsjon ble avkjølt til 15°C og delt i to like deler. Til en halvdel ble det tilsatt 40 g "BC 355", et metylert melamin-formaldehyd-prekondensat med et reaktivt harpiksinnhold på 7 6 %, og til den andre halvparten ble det tilsatt 34 g "BC 3 09", et metylert melamin-formaldehyd-prekondensat med et reaktivt harpiksinnhold på 90%.

I begge emulsjoner ble pH-verdien senket til 4,15 ved tilsetning av 4,7 % eddiksyre og holdt i 1 time før oppvarming til 55°C. Denne temperatur ble holdt i 2 timer, hvoretter pH-verdien ble hevet til 8,5 med 25 % kaustisk soda.

Hver porsjon kapsler som ble oppnådd ble belagt på papir som beskrevet i eksempel I. Når hvert av de resulterende belagte ark ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått kopi på fargefremkallingsarket .

Eksempel XI

42 g "R1144" akrylsyre/akrylamid-kopolymer ble opp-løst i 275 g avionisert vann. 19 g "BC 55", et kationisk urea-formaldehyd-prekondensat med et reaktivt harpiksinnhold på 45 %, ble tilsatt og blandingen omrørt i 5 min. Blandingen ble deretter malt med 189 g indre fase som beskrevet i eksempel I til en dråpestørrelse på 4 ym.

Den resulterende emulsjon ble avkjølt til 15°C og 40 g "BC 336", metylert melamin-formaldehyd-prekondensat ble tilsatt. pH-verdien falt til 4,15 ved tilsetning av 14,7 % eddiksyre. Etter 1 time ble emulsjonen oppvarmet til 55°C og holdt ved denne temperatur i 2 timer. pH-verdien ble hevet til 8,5 med 25 % kaustisk soda.

Den således oppnådde kapselblanding ble belagt på papir som beskrevet i eksempel I. Når det resulterende belagte papir ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått kopi på fargefremkallingsarket.

Eksempel XII .

Dette eksempel illustrerer bruken av ytterligere vannoppløselige polymerer.

(a) ' 84 g av en 10 % gelatinoppløHning ble blandet med 233 g av-ionisert vann og oppløsningen holdt ved 40°C. 19 g "BC 77" kationisk urea-formaldehyd-prekondensat ble tilsatt og blandingen omrørt i 5 min. Den ble deretter malt med 189 g indre fase som beskrevet i eksempel I til en dråpestørrelse på

8 pm. 40 g "BC 336" metylert melamin-formaldehyd-prekondensat ble tilsatt og pH-verdien falt til 4,15 ved tilsetning av 14,7% eddiksyre. Etter oppvarming i 2 timer ved 5 5°C ble pH-verdien hevet til 8,5 med 25 % kaustisk soda, hvoretter brukbare kapsler var fremstilt. (b) 8,4 g av en polyetylen/maleinsyreanhydrid-kopolymer ble blandet med 160 g av-ionisert vann og oppvarmet til 90°C (den benyttede kopolymer har betegnelsen "EMA 31") . Etter avkjøling til 20°C ble oppløsningen blandet med 250 g avionisert vann og 19 g "BC 77" kationisk urea-formaldehyd-prekondensat. Etter 5 min. omrøring ble denne blanding malt med 189 g indre fase som beskrevet i eksempel I til en dråpestørrelse på 4 um. 40 g "BC 336" metylert melamin-formaldehyd-prekondensat ble tilsatt og pH-verdien falt til 4,15 ved tilsetning av 14,7 % eddiksyre. Etter oppvarming ved 55°C i 2 timer ble pH-verdien hevet til 8,5 med 25 % kaustisk soda, hvoretter brukbare kapsler ble oppnådd. Kapselblandingene fra a) og b) ble hver belagt på papir som beskrevet i eksempel I. Når de resulterende belagte papir ble anbragt på et-fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått kopi på fargefremkallingsarket i hvert tilfelle.

Eksempel XIII

Dette eksempel illustrerer innkapsling av en fosfatester som er en meget polar væske og som er vanskelig eller umulig å innkapsle ved hjelp av konvensjonelle koaserveringsteknikker under anvendelse av hydrofile kolloider slik som gelatin.

42 g "R1144" akrylsyre/akrylamid-kopolymer ble oppløst i 170 g avionisert vann og oppvarmet til 50°C. 19 g "BC 77" kationisk urea-formaldehyd-prekondensat ble tilsatt og temperaturen holdt ved 50°C i 40 min. 105 g kaldt avionisert vann ble innrørt i blandingen og blandingen malt sammen med 189 g indre fase til en dråpestørrelse på 4 ym. Den indre fase besto av fargedannere som angitt i eksempel I oppløst i en' 1:1 blanding av kerosen og fosfatester.

Den resulterende emulsjon ble avkjølt til 15°C og 40 g "BC 33 6" metylert melamin-formaldehyd-prekondensat ble tilsatt. pH-verdien falt til 4,15 ved tilsetning av 14,7 % eddiksyre. Etter oppbevaring i 1 time ble blandingen oppvarmet til 55°C og holdt ved denne temperatur i 2 timer. pH-verdien ble hevet til 8,5 med 25 % kaustisk soda og brukbare kapsler ble oppnådd. Kapslene ble belagt på papir som beskrevet i eksempel I. Når de belagte ark ble anbragt på et fargefremkallingsark og skrevet på, fikk man et klart blått kopi på fargefremkallingsarket.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for innkapsling av findelt partikkelformet materiale for fremstilling av mikrokapsler hvor det partikkelformede materiale er omgitt av et polymert skall, hvorved man fremstiller en dispersjon av nevnte partikkelformede materiale i et vandig medium, karakterisert ved at man i det vandige medium inkorporerer et vannoppløselig urea-formaldehyd-prekondensat, et vannopp-løselig melamin-formaldehyd-prekondensat og en vannoppløse-lig polymer som kan kryssbindes av nevnte prekondensater, og at de polymere materialer kondenseres ved tilsetning av syre.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som vannoppløselig polymer anvendes en akrylamid/akrylsyre-kopolymer, fortrinnsvis i anionisk form.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes en polymer som inneholder alkohol-, amin-, amid-, syre- eller syrederivat-grupper.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det som polymer anvendes et cellulose-derivat, stivelse, et stivelsesderivat, en polysyre, en polyester, en polyanhydrid-kopolymer, et polyakrylamid eller en polyakrylamid-kopolymer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et urea-formaldehyd- prekondensat som er i kationisk form.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som melamin-formaldehyd-prekondensat anvendes et metylert melamin-formaldehyd-prekondensat.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at urea-formaldehyd-prekondensatet, melamin-formaldehyd-prekondensatet og den vannoppløselige polymer alle er tilstede i nevnte vandige medium før tilsetning av væsken som skal innkapsles for dannelse av nevnte dispersjon.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at bare urea-formaldehyd-prekondensatet og den vannoppløselige polymer er tilstede i det vandige medium før tilsetning av væsken som skal innkapsles, og at malaminformaldehyd-prekondensatet deretter tilsettes for dannelse av dispersjonen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at syren tilsettes til det vandige medium før tilsetning av melamin-formaldehyd-prekondensatet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9, karakterisert ved at det vandige medium avkjøles etter tilsetning av væsken som skal innkapsles og før tilsetning av melamin-formaldehyd-prekondensatet.

11. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at varme tilføres for å akselerere kondensasjon av nevnte prekondensater.

12. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det vandige medium gjøres alkalisk etter mikrokapseldannelse.

13. Anvendelse av mikrokapsler fremstilt ifølge kravene 1-12 for belegging på eller i arkmateriale.