NO144908B - Fileteringsmaskin til filetering og forberedelse av fisker for fremstilling av skinnfrie enkeltfileter samt eventuelt avskinning av filetene - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fileteringsmaskin

til filetering pg forberedelse av spesielt massefisker med høyt fettinnhold som sild, makrell eller taggmakrell etter avkapping av hodet for fremstilling av skinnfrie enkeltfileter samt eventu-

elt avskinning av filetene, omfattende minst et par bukfile-teringskniver, skrått i forhold tir hinannen anordnede benkniver og skrått i forhold til hinannen anordnede føringer som mellom seg oppviser en føringssliss, og som fører innersidene av de fileterte fisker.

Med slike fileteringsmaskiner er det alt etter utstyret

mulig å fremstille dobbelt- eller enkeltfileter.

For oppnåelse av skinnfrie enkeltfileter må de ved hjelp

av en fileteringsmaskin fremstilte fileter avskinnes. For av-

skinning av fileter av torskelignende fisker og fisker med lavt fettinnhold er der riktignok kjent avskinningsapparater som til-later oppnåelse av skinnfrie fileter fra slike fisker. Ved be-nyttelse av slike avskinningsapparater til avskinning av fileter fra fettholdige fisker som f.eks. sild opptrer der imidlertid sbIv etter spesiell tilpasning en rekke vanskeligheter som ute-

lukker en industriell utnyttelse av slike avskinningsapparater til avskinning av fileter av fettholdige fisker. Dette skyldes på den ene side at skinntykkelsen av slike fisker er meget liten,

og på den annen side at der mellom filetens muskelkjøtt og skinnet på bestemte steder foreligger fettskikt, som hvis de ikke fjernes, påvirker både smaken og utseendet av den skinnfrie filet. Således finnes der f.eks. på sild en fettstrimmel i ryggbuen på hver side av ryggfinnene. Etter maskinell avskinning av; fileter som er oppnådd i en kjent fileteringsmaskin, vil dette fettstoff bli mer eller mindre fordelt over overflaten av deri skinnfrie filet og gjenfinnes som en mørk fettlignende masse som det er vanskelig og tidskrevende å fjerne.

Hovedformålet med oppfinnelsen, er å utvinne fileter som

er befridd for de fettstrimler som foreligger på begge sider av ryggfinnene på de nevnte fisker. Herunder må man løse den opp-

gave før avskinningen av dobbeltfileter som er fremstilt på en fileteringsmaskin, å løsne fettstrimlene på begge sider av rygg-

finnene fra muskelkjøttet ved hjelp av snitt som føres.inn fra kjøttsiden.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved en fileteringsmaskin av den innledningsvis beskrevne art ved at der i området for føringene er anordnet et par med skavekanter forsynte ' fraskillingsverktøy som går ut fra de kanter av føringene som be-grenser føringsslissen, og vender bort fra denne samt mellom seg inneslutter eh vinkel på mellom 60° og 180°, og at der til fra-skillingsverktøyene eventuelt slutter seg avskinningsorganer, fortrinnsvis uten overgang.

De fordeler som på denne måte kan oppnås, består spesielt

i at der fra forberedte dobbeltfileter kan fremstilles•fett-strimmelfrie enkeltfileter ved avskinning.

I henhold ,til. en spesiell utførelsesfofm åv oppfinnelsen har fraskillingsverktøyenes skavekanter, i det minste over en del av sin lengde, en i fiskenes transportretning økende avstand fra hinannen. Dermed fås der en enkel mulighet for å løsne fett-skiktene begynnende fra ryggfinnenes finneholdere og utover langs ryggbuen under liten påkjenning av fisken.

I henhold til en annen utførelsesform er der bak fra-skillingsverktøyene, sett i fiskens transportretning, anordnet et par kniver som er virksomme- på begge sider av føringsslissen og tjener til gjennomskjæring av skinnet. Dermed- er det mulig å for-berede filetene for avskinning på vanlige avskinningsmaskiner: For å muliggjøre automatisk, tilføring av filetene til av-skinningsverktøyene i en stilling som-er nøyaktig utrettet for avskinning, og for å øke ytelsen av avskinningsapparatet og dess-uten spare arbeidskrefter for mating av avskinningsapparatet med fileter kan avskinningsorganene utgjøres av et par- avskinnings-'

kniver som ligger på hver sin side av føringsslissen cg tilnærmet i et felles plan, og som har egger som fjerner seg fra hinannen i transportretningen.

Hensiktsmessig er der på en avstand av noen tiendedels millimeter over ayskinningsknivene, spesielt over disses felles plan eller deres egger, anordnet et i transportretningen om-

løpende, drevet.transportbånd hvis nedre løp ér avstøttet mot

avskinningsknivene av en stiv båndføring. Eå denne måte kan man føre dobbeltf ileter som kommer fra fileteringsmaskinen, forbi - •. avskinningsknivene under inngrep med filetenes skinn.

Fordelaktig består båndføringen av. to halvdeler som ligger" symmetrisk med føringsslissen, hvorved man fra. dobbeltfileter med voluminøse ryggfinner eller med taggede ryggfinner uten forstyrrelser kan utvinne skinnfrie enkeltfileter.

Videre kan der på en avstand av noen tiendedels millimeter over avskinningsknivene være anordnet hvert sitt i transportretningen omløpende, drevne transportbånd hvis nedre løp er avstøttet av hver sin stive båndføring. Dermed blir det unødven-dig å anordne de to avskinningskniver i et felles plan, og det er mulig å avskinne også fisker med ikke vanlige tverrsnittsformer.

Hvis man selv fra stor taggmakrell vil oppnå skinnfrie fileter uten på forhånd å fraskille skjellradene på siden, kan båndføringene være innrettet til å fjære unna mot kraften fra sterke fjærer, idet fjærene fortrinnsvis er slik anordnet at båndføringene har soner hvor der ikke utøves noen støttekraft, eller hvor denne i det minste er redusert, fortrinnsvis for "bearbeidelse av fisker med stive eller meget harde sidepartier som f.eks. panserskjell (Schildschuppen)..

Utførelseseksempler på oppfinnelsen er skjematisk vist på tegningen og vil bli beskrevet i det etterfølgende.

Fig. 1 viser i aksonometrisk riss et par ribbenskniver med etterfølgende fraskillingsverktøy og avskinningskniver.

"Fig. 2 er et snitt etter linjen I-l på fig. 1 i området for fraskillingsverktøyene med fraskillingselementer for filetene som avviker fra dem som er vist på fig. 1.

Fig. 3 er et snitt etter linjen II-II på fig. 1 i området for avskinningsknivene.

I et ikke vist maskinstativ er der anordnet fileterings-verktøy med drivverk og styringer. På fig. 1 er der bare vist et par ribbenskniver 11 som danner en spiss vinkel med hinannen. I fiskens transportretning er der bak ribbensknivene 11 anordnet en venstre føring 12 og en høyre føring 13 som har tilnærmet samme skråstilling som ribbensknivene 11. Den venstre føring 12 er oventil begrenset av en kant 16, og den høyre føring 13 er på til-svarende måte begrenset av en øvre kant.15. Kantene 15 og 16 danner mellom seg en smal føringssliss 14. Fra kantene 15, 16 strekker der seg i retning oppover og bort fra føringsslissen 14 fraskillingsverktøy 17 resp. 18 som er forsynt med skavekanter 20 resp. 21. Fraskillingsverktøyene 17, 18 danner mellom seg en oppad åpen vinkel 19 som generelt har -en størrelse på mellom.60°

og 180 . Fraskillingsverktøyene 17, 18 strekker seg enten som plane flater bort fra kantene 15, 16 eller har i tverrsnitt bue-form (som vist på fig. 2), alt etter arten av de fisker som. skal bearbeides. I alle tilfeller er det en fordel om skavekantene 20, 21 har en økende avstand fra hinannen, sett i fiskens transportretning. Skavekantene 20, 21 er utformet som sløve knivegger, men kan også ved behov være skarpslipt til knivegger enten på det sted hvor de har minst eller på det sted hvor de har størst avstand fra hinannen. Sett i fiskenes transportretning.er der bak fraskillings-verktøyene 17, 18 anordnet henholdsvis en venstre avskinningskniv 24 og en høyre avskinningskniv 25 i et felles plan 26, idet avskinningsknivene har hver sin egg 27 resp. 28. Eggene 27, 28,

som er rette eller biieformede, hår en økende avstand fra hinannen i fiskenes transportretning. I eksempelet på fig. 1 er avskinningsknivene 24, 25 anordnet i fortsettelsen av fraskillingsverktøyene 17, 18. Over avskinningsknivene 24, 25 befinner der seg et ro-terende drevet, endeløst transportbånd 29 hvis nedre løp 31 er ført parallelt med avskinningsknivene 24, 25 og har en slik avstand fra disse at undersiden av båndet er ført på en avstand av ca. 0,1 mm fra oversiden av avskinningsknivene. Det har herunder vist seg fordelaktig å anvende et transportbånd som er tett besatt med knaster méd liten høyde og liten diameter. Til nøyaktig føring av det nedre løp 31 er der over dette, dvs. i anlegg mot innersiden av transportbåndet 29, anordnet en båndføring 30 som er,utformet som en stiv plate. For gjennomløp av fisker med tykt skinn eller fisker med store skjell kan det være nødvendig å utføre bånd-r føringen 30 slik at den kan fjære unna oppover mot fjærkraft. og eventuelt er oppdelt i to deler med en mellomliggende spalte, hvorved det også blir mulig å fremstille.fileter som,er frie for skinn og skinnøyer, selv fra stor taggmakrell.

Istedenfor avskinningsknivene 24, 25 kan der som vist på fig. 2 i tilslutning til fraskillingsverktøyene,17, 18 være anordnet en fraskillingskniv 22, 23.

Maskinens virkemåte er som følger: I fileteringsmaskinen blir en hodekappet fisk som føres frem med hodeenden først og buken ned, skåret til en dobbeltfilet vinder fraskillelse av ben-skjelettet med ribbena. Dobbeltfileten er spaltet frem til ryggfinnenes finneholdere og transporteres fra ribbensknivene glidende på føringene 12, 13 med sine friskårede innersider. De to deler 32 av dobbeltfileten er herunder sammenholdt av skinnet 33 og ført i føringsslissen 14 ved hjelp av ryggfinnenes finneholdere. Ved den videre fremføring kommer dobbeltfileten inn i området for fra-skillingsverktøyene 17, 18, hvis skavekanter 20, 21 til å begynne med trenger inn i de snitt som befinner seg ved siden av ryggfinnenes finneholdere, og deretter glir på det tynne skinn som omgir■ryggbuen av hver filet 32 som en membran. Herunder løsner

. de den her liggende fettstrimmel 34 fra filetens ryggbue, mens skinnet 33 holdes svakt utspent mellom de to fileter. Ved videre fremskyving av dobbeltfileten kommer dennes forende inn mot avskinningsknivene 24, 25, hvis egger 27, 28 først trenger inn i den spalte som er dannet av fraskillingsverktøyene 17, 18, og deretter trenger inn mellom det fra filetene ennå ikke løsnede skinn 33 og. yttersiden av filetene 32. Ved hjelp av eggene 27, 28 som fjerner seg ytterligere fra føringsslissen, blir déretter

filetene 32 skåret løs fra skinnet'33, begynnende fra hodeenden og nakken og i retning mot haleenden og samtidig utover i retning mot buksiden. Til slutt vil filetene, når de er løsnet fra skinnet, kunne tilføres en viderebehandling som skinnfrie enkeltfileter 32, f.eks. ved hjelp av underliggende bortføringsbånd.

De ved innløpsstedet sløve egger 27, 28 av avskinningsknivene 24, 25 vil herunder levne fettstrimlene på innersiden av skinnét 33,

slik at filetene 32 vil være frie for fett. Panserskjellene på små taggmakrell vil legge seg an mot knastpartiet på transportbåndet 29 og bli perfekt adskilt fra filetene. Ved større tagg-<: >makrell medfører panserskjellene.at båndføringén vil fjære unna;

slik at skjellene likeledes blir fraskilt fra filetene 32 sammen med skinnet.

Ved anordning av fraskillingskniver-22, 23 som vist på fig. 2 vil disse dele dobbeltfiletene opp i enkeltfileter etter at fettstrimmeien er' løsnet fra muskelkjøttet, slik at fjerning-en av skinnet deretter kan utføres på avskinningsmaskiner av kjent art.

Claims (10)

1. Fileteringsmaskin til filetering og forberedelse av spesielt massefisker med høyt fettinnhold som sild, makrell eller taggmakrell (trachurus tr.) etter avkapping av hodet for fremstilling av skinnfrie enkeltfileter samt eventuelt avskinning av filetene, omfattende minst et par bukfileterings-kriiver, skrått i forhold til hinannen anordnede benkniver og skrått i forhold til hinannen anordnede føringer som mellom seg oppviser en føringssliss, og som fører innersidene av de fileterte fisker, karakterisert ved at der i området for føringene (12, 13) er anordnet et par med skavekanter (20, 21) forsynte fraskillingsverktøy (17, 18) som går ut fra de kanter (15, 16) av føringene (12, 13) som begren-ser føringsslissen (14), og vender bort fra denne samt mellom seg inneslutter en vinkel på mellom 60° og 180°, og at der til fraskillingsverktøyene eventuelt slutter seg avskinningsorganer (24, 25), fortrinnsvis uten overgang.

2. Fileteringsmaskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at fraskillingsverktøyenes skavekanter (20, 21) i det minste over en del av sin lengde har en i fiskenes transportretning økende.avstand fra hinannen.

3. Fileteringsmaskin som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der bak fraskillingsverktøyene (17, 18) , sett i fiskens transportretning, er anordnet et par kniver (22, 23) som er virksomme på begge sider av føringsslissen (14) og tjener til gjennomskjæring av skinnet.

4.. Fileteringsmaskin som angitt i krav 1 «lier 2, karakterisert ved at avskinningsorganene utgjøres av et par avskinningskniver (24, 25) som ligger på hver sin side av føringsslissen (14) og tilnærmet i et felles plan, og som har egger (27, 28) som fjerner seg fra hinannen i transportretningen.

5. Fileteringsmaskin som angitt i krav 4, karakterisert ved at der på en avstand av noen tiendedels millimeter over avskinningsknivene (24, 25) er anordnet et i transportretningen omløpende, drevet transportbånd (29) hvis nedre løp (31) er avstøttet mot avskinningsknivene (24, .25) av en stiv båndføring (30)

6. Fileteringsmaskin som angitt i krav 5, karakter- . _i. s ert ved at båndføringen (30) består av to halvdeler som ligger symmetrisk med føringsslissen (14).

7. Fileteringsmaskin som angitt i krav 5, karakterisert ved at transportbåndet (29) er anordnet ovenfor eggene (27, 28) på avskinningsknivene (24, 25).

8. Fileteringsmaskin som angitt i krav 4, karakterisert ved at der på en avstand av noen tiendedels millimeter over avskinningsknivene (24, 25) er anordnet hvert sitt i transportretningen omløpende, drevet transportbånd hvis nedre løp er avstøttet av hver sin stive båndføring.

9. Fileteringsmaskin som angitt i et av kravene 5-8, karakterisert ved at båndføringene (30) kan fjære unna mot kraften fra sterke fjærer.

10. Fileteringsmaskin som angitt i krav 9, karakterisert ved at fjærene er slik anordnet at båndføringene (30) har soner hvor støttekraften i det minste er redusert.