NO138054B - Fremgangsm}te og maskin til utvinning av bukleppene ved filetering - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat til utvinning av bukleppene adskilt fra hakebenfrie fileter ved maskinell filtering av fisker som transporteres i sin lengderetning, idet filetene friskjæres fra bukpiggene ved et par bukfileteringssnitt,fra ryggpiggene ved et par ryggfilteringssnitt og fra ribbena og laterale hvirvelforlengelser ved et par ribbensnitt.

Fra DT-PS 1 579 4 26 er der allerede kjent et apparat til avskjæring av hakebena og hvirvelforlengelsene ved filetering av fisk, hvor et apparat med et par sirkelformede bukfileteringskniver, ryggfileteringskniver, hakebenkniver og ribbenkniver for fremstilling av fiskefileter som er hakebenfrie og ikke krever noen etterfølgende trimming, er utformet slik at hakebenknivene er anordnet mellom bukfileteringsknivene og ribbenknivene og den mot ryggen av fisken vendende vinkel som innesluttes mellom hakebenknivene, er stump. Herunder er der til hver hakebenkniv anordnet en sledemeielignende bukføring som tjener som mothold for snittet. For avskjæring av hakebena og hvirvelforlengelsene blir hakebenknivene på kjent måte styrt inn i fisken ved enden av bukhulen, hvor de kapper av bukleppene sammen med ribbena., hvirvelforlengelsene og hakebena. Kjøttet i de avskårne buklepper burde kunne anvendes blant annet til fremstilling av fiskeboller og lignende. Denne antagelse har imidlertid vist seg å være gal, idet.de oppnådde buklepper ikke tillater opp-nåelse av fiskekjøtt som kan anvendes til menneskelig forbruk i form av fiskefarse. Grunnen til dette er at hverken den lærhud som befinner seg på yttersiden av bukleppene, eller de deler som befinner seg på innersiden av leppene (ribben, hvirvelforlengelser, sort bukhulehinne, deler av svømmeblæren og blodbanen) kan fjernes på enkel måte.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å forbedre den kjente fremgangsmåte slik at bukleppene ved filetering av fisk kan oppnås adskilt fra fileter som er befridd for hakeben, og uten ribben, hvirvelforlengelser, sort bukhulehinne og blodkar.

Denne oppgave blir i henhold til oppfinnelsen løst ved at der på begge sider av fisken i området for bukhulen over hakebena utføres et innsnitt som når inn til de laterale hvirvelforlengelser, at hver filet før utførelse av ribbensnittene forsynes med et tverr-snitt som deler buksiden i nærhetenivav bukhuleenden, og som går fra innersiden utover gjennom fileten fra benskjelettet til skinnsiden, og

at bukleppene deretter skilles fra de laterale hvirvelforlengelser og ribbena ved et par ribbensnitt.

De på denne måte oppnådde fordeler består i at filetene og bukleppene oppnås adskilt fra hinannen og kan tilføres en avskinnings-operasjon eller en separering eller findeling direkte uten innkobling av manuelle arbeidsoperasjoner. Dette blir nærmere bestemt oppnådd ved at filetene som følge av de innsnitt som når inn til de laterale hvirvelfremspring over hakebena, blir frie for hakeben uten at bukleppene må skjæres av fra fisken, at bukleppene derfor under sin avkapping fra de laterale hvirvelforlengelser, ribbena og den sorte bukhinne ved hjelp av ribbensnittene både kan føres og transporteres, og at hver bukleppe er adskilt fra fileten ved hjelp av det fra innersiden gjennom hver-filet førte snitt som deler buksiden i et buksidemuskelstykke og en bukleppe, samtidig som der som følge av disse tverr-snitt ikke kreves noen manuell håndtering av fisken eller fileten eller et avbrudd i den kontinuerlige transport av fisken.

Ifølge en spesiell utformning av oppfinnelsen er en fiskefileteringsmaskin med et par bukfileteringskniver, ryggfileteringskniver/ kappekniver, ribbenkniver og hakebenknlver karakterisert ved at der tilnærmet i snittplanet for hver bukfiletkniv og bak bukfilet-knivene, men foran ribbenknivene er anordnet en med en filetføring forsynt tverrdelekniv som kan forskyves utover, og at der ved siden av hver tverrdelekniv er anordnet en motklemmer som kan vike ut mot fjærkraft og er forsynt med en roterende piggvalse.

Dermed foreligger muligheten for å skille hver ryggmuskel av fisken fra bukleppene over hakebena og skjære gjennom buksidemusklene av fisken slik ved bukhuleenden under fiskens transport i et symmetriplan at der oppstår en fullstendig benfri filet og samtidig en bukleppe som er fullstendig fri for hvirvelforlengelser, ribben og sort bukhinne.

Ifølge en ytterligere utførélsesform av oppfinnelsen består filetføringen ved en slik fileteringsmaskin av en like ved siden av og parallelt med yttersiden av tverrdelekniven anordnet knivtildekning som har et utsnitt som levner eggen av tverrdelekniven fri, samtidig som det over utsnittet liggende parti er utformet som ryggmuskelføring og har en nese som begrenser utsnittet oventil,

og det bak utsnittet liggende parti tjener som buksidemuskelføring som er begrenset nedentil av en filetbærer som rager ut i vinkel med planet for knivtildekningen.

Dermed er der sikret en sikker føring av buksidemusklene ved

haleenden.

I henhold til en spesiell utformning roterer ved en slik fileteringsmaskin piggvalsen med en periferihastighet som er større enn fiskens transporthastighet, samtidig som den samvirker med en motklemmeflate som ligger overfor filetføringen og er forsynt med slisser for gjennomgang av piggene på piggvalsen.

Dermed er der også ved myke fisker sikret en strukket transport av halepartiet av fiskens filet og dermed et loddrett forløpende tverr-snitt.

Et utførelseseksempel på en fiskefileteringsmaskin i henhold til oppfinnelsen og til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er skjematisk vist på tegningen og vil i det etterfølgende bli nærmere beskrevet. Fig. 1 viser anordningen av knivsekvensen i en fileteringsmaskin i aksonometrisk riss. Fig. 2 er et tverrsnitt gjennom fileteringsmaskinen i området

for den høyre tverkappekniv, og

fig. 3 viser i aksonometrisk riss den høyre halvdel av en

fisk etterat den har forlatt fileteringsmaskinen.

I en ikke vist ramme for en fileteringsmaskin for fisker er der anordnet heller ikke viste organer til kontinuerlig transport med halen først og buken ned av. fisker med åpnet bukhule og avkappet hode, idet transporten foregår i retningen for den av en pil 96 an-tydede bane for ryggraden av fisken. Over og under banen for ryggraden befinner der seg snittverktøy og føringer, hvorav bare de ved fileteringsmaskiner kjente bukfileteringskniver 11 og 12, rygg-kniver 21 og 22, hakebenkniver 31 og 32, kappekniver 41 og 42 og ribbenkniver 81 og 8 2 er vist. Disse kniver er drevet på egnet måte i den angitte omdreiningsretning. Som organer til transport av fisken kan der anvendes haleklammere, et par endeløse, overfor hinannen liggende parallellbånd eller skyvesaler som fiskene med sine bukhuler ligger transporterende an mot. Bak kappeknivene 41 og 42 og under disse er der i snittplanet for bukfileteringsknivene 11 og 12 anordnet et par tverrdelekniver 51 og 53 som er drevet på egnet måte i retningen for den viste pil og dessuten er slik anordnet og forsynt med egnede-styreorganer at de ved ankomst av fiskens bukhuleende raskt forskyves utover. Til hver tverrdelekniv 51 og 53 hører der en på knivens ytterside liggende filet-føring 6, resp. 69, som.kan forskyves utover sammen med kniven. En filetføring 6 består av en knivtildekning 61 som ligger parallelt med planet for tverrdelekniven 51 og tett inntil dennes ytterside, og som har et utsnitt 62 som lar en egg 52 av tverrdelekniven 51 fri og oventil er begrenset av en fremspringende nese 64 og nedentil av én filetbærer 66 som rager ut tilnærmet vinkelrett på knivtildekningen 61. Det i forlengelsen av utsnittet 62 liggende parti av knivtildekningen 61 tjener som buksidemuskelføring 65, og det over utsnittet anordnede parti med nesen 64 tjener som ryggmuskel-føring 63. Den mot den ankommende fisk vendende kant 67 av filetbæreren 66 er avbøyd nedover og langs sin ytterkant forsynt med en filet-føringsflate 68. Ved siden av tverrdeleknivene 51 og 53 med filet - føringene 6 og 69 er der svingbart om i maskinen faste svinge-akser anordnet motklemmer 7 8 og 7 9 som drives på egnet måte. På samme måte som i et ekspandert riss er disse motklemmer for over-siktlighetens skyld på fig. 1 vist forskjøvet langt utover. Om en svingeakse 72 som ligger parallelt med banen for fiskens ryggrad, er en ikke vist svingearm svingbart opplagret og avstøttet utenfra av en heller ikke vist fjær. Denne svingearm bærer en drevet aksel 73 som-roterer i retningen for den viste pil, og ved hvis nedre ende der er festet en piggvalse 74 med lange pigger. Svingearmen bærer ved sin nedre ende dessuten en motklemmeflate 75 som er forsynt med slisser 76 for gjennomgang av piggene på piggvalsen 74.

På fig. 2 er der til venstre for det loddrette plan som inne-holder banen for fiskens ryggrad, vist et tverrsnitt 91 gjennom bukhulen av en fisk som er snittet av den venstre bukfileteringskniv 12 og den venstre ryggfileteringskniv 22. Til høyre for dette plan er

der vist det tilsvarende tverrsnitt av den høyre side av fisken under

transporten forbi den høyre tverrkappekniv 51. Den høyre bukleppe 95

av fisken er forbundet med hvirvelforlengelsene og ribbena av fiske-skjelettet, mens fiskens ryggmuskel 93 med sin innerside ligger an mot knivtildekningen 61 og fra yttersiden støttes av den høyre motklemmeflate 75 og transporteres av piggene i piggvalsen 74.

På fig. 3 er det høyre kjøttparti av fisken vist etterat det

har forlatt ribbenkniven 81. Dette kjøttparti består av den høyre, fullstendig benfrie filet 92 omfattende ryggmuskelen 93 og bukside-muskelen 94 og av den for hvirvelforlengelser, ribben og bukhinne befridde bukleppe 95.

Istedenfor hver piggvalse kan der naturligvis også anvendes

et endeløst piggbånd, samtidig som der ved anvendelse av et par ende-løse, parallelle piggbånd til transport av fisken kan gis avkall på ytterligere transportmidler i området for tverrkappeknivene.

Ved den på fig. 1 viste fileteringsmaskin for fisker finner transporten av fisken i retningen for pilen 96 fortrinnsvis sted ved hjelp av en skyvesal som bærer fisken i dennes bukhule. Arbeids-

måten er da som følger:

En fisk som hodet er avkappet fra under avskjæring av ørebena,

og som er åpnet i bukhulen ved et langsgående snitt og befridd for innvoller, blir ført inn i fileteringsmaskinen ved at dens bukhule skyves inn på den ikke viste skyvesal som beveger seg i retningen for pilen 96. Ved hjelp av de ikke viste, mot fjærkraft utvikbare føringer blir fisken ved sitt haleparti først tilført bukfileteringsknivene 11 og 12 som gjør innsnitt på begge sider av bukpiggene inn til rygghvirvlene i det parti av fisken som ligger mellom haleroten og bukhuleenden. Deretter utfører ryggfileteringsknivene 21 og 22 innsnitt i ryggen på begge sider av ryggpiggene fra haleroten til hodeenden av fisken. Etterat fisken har forlatt ryggfileteringsknivene 21 og 22, når den hakebenknivene 31 og 32 som ved ankomst av for-

enden av skyvesalen begynner å skjære seg inn i fisken og utfører innsnitt i området for bukhulen fra hver side til tett inntil hvirvelsøylen og like over hakebena. Ved hjelp av kappeknivene 41

og 42 som dykker ned i de innsnitt som er tildannet av ryggfileteringsknivene, blir deretter de på sidene av hvirvlene gjenstående kjøttstrimler mellom haleroten og bukhuleenden gjennomskåret. Umiddelbart etter gjennomskjæringen av disse kjøttstrimler blir

hvert friskåret haleparti av fisken ført inn mellom filetføringene

6, 69 og de tilhørende motklemmeflater 7 5 ved hjelp av føringsflaten 68. Ved trekk fra piggene i piggvalsene 74 blir halepartiene strukket

og trukket videre i fiskens transportretning, idet partienes under-

kant bæres av filetbæreren 66. Når forkanten av skyvesalen - svar-

ende til bukhuleenden av fisken - har nådd nesen 64 av knivtil-

dekningen 61, blir tverrdeleknivene 51 og 53 forskjøvet meget raskt utover. Herunder vil det mellom filetføringen 6 og motklemméflaten 75 liggende parti av fisken som holdes strukket av piggvalsen 74,

og også den friskårne ryggmuskel 93 bli forskjøvet utover i forhold til bukleppene 95, som er fast forbundet med hvirvelforlengelsene og skjelettets ribben, slik at f.eks. eggen 52 av den høyre tverr-

delekniv 51 kan skjære igjennom buksiden av fisken med et loddrett snitt og således løsne fileten 92 fra fisken ved avkapping fra buk-

leppene. Under den videre fremmatning fører skyvesalen fiske-

skjelettet med de til dette festede buklepper 95 til ribbenknivene 81 og 82, som skiller bukleppene fra ribbena, den sorte bukhinne og de laterale hvirvelforlengelser. Denne fraskillelse kan etter valg utføres av de som roterende sirkelkniver viste ribbenskniver 81 og 82 eller av stasjonære skaveverktøy. Den på denne måte oppnådde filet 9 3 kan etter avskinning og uten behov for etterbehandling pakkes direkte som fullstendig benfri filet, mens bukleppene 95 umiddelbart med sin skinnside anbragt mot pressebåndet i en separeringsmaskin gir en fiskemos eller -farse av lys farge og fremragende kvalitet.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til utvinning av bukleppene adskilt fra hakebenfrie fileter ved maskinell filetering av fisker som transporteres i sin lengderetning, idet filetene friskjæres fra bukpiggene ved et par bukfileteringssnitt, fra ryggpiggene ved et par ryggfileterings-snitt og fra ribbena og laterale hvirvelforlengelser ved et par ribbensnitt, karakterisert ved at der på begge sider av fisken i området for bukhulen over hakebena utføres et innsnitt som når inn til de laterale hvirvelforlengelser, at hver filet før utførelse av ribbensnittene forsynes med et tverr-snitt som deler buksiden i nærheten av bukhuleenden, og som går fra innersiden utover gjennom fileten fra benskjelettet til skinnsiden, og at bukleppene deretter skilles fra de laterale hvirvelforlengelser og ribbena ved et par ribbensnitt.

2. Fileteringsmaskin til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, med et par bukfileteringskniver, ryggfileteringskniver, kappekniver., ribbenkniver og hakebenkniver, karakterisert ved at der tilnærmet i snittplanet for hver bukfileteringskniv (11, 12) og. bak bukfileteringsknivene, men foran ribbenknivene (81, 82) er anordnet en med en filetføring (6, 69) forsynt tverrdelekniv (51t 53) som kan forskyves utover, og at der ved siden av hver -tverrdelekniv (51v 53) er anordnet en motklemmer (7, , 77) som kan vike ut mot. fjærkraft.

3. Fileteringsmaskin som angitt i krav 2,karakterisert ved at filetføringen (6) består av en like ved siden av og parallelt med yttersiden av tverrdelekniven (51) anordnet knivtildekning (61) som har et utsnitt (62) som levner eggen (52) av tverrdelekniven (51) fri, samtidig som det over utsnittet (62) liggende parti er utformet som ryggmuskelføring (63) og har en nese (64) som begrenser utsnittet oventil, og det bak utsnittet (62) liggende parti tjener som buksidemuskelføring (65) som er begrenset nedentil av en filetbærer (66) som rager ut i vinkel med planet for knivtildekningen (61).

4. Fileteringsmaskin som angitt i krav 3,karakterisert ved at moiklemmeren er forsynt med en omløpende piggvalse (74) som roterer med en periferihastighet som er større enn fiskens transporthastighet og samvirker med en motklemmeflate (75) som ligger overfor filetføringen (6) og er forsynt med slisser (76) for gjennomgang av piggene på piggvalsen (74).