NO751681L - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte ved og apparat for : ifldetering av fisk

Description

r

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og apparat for filetering av fisk, særlig rund . hvitfisk, såsom torsk, hyse, kolje, lyr og andre med lignende beinstruktur.

Fisk av denne type har en skjelettstruktur som stort sett omfatter en hvirvelsøyle eller hvirvelstreng med øvre eller dorsale hvirvelbuer og nedre eller ventrale hvirvelbuer. I om-rådet for bukens eller mavens hulrom finnes ingen ventrale buer. Istedenfor er hvirvlene som er spredt over toppen av hulrommet

i en kort avstand på begge sider av midtlinjen (parapofysen) og ved endene av parapofysen,forbundet med ribbein som forløper kur-veformet nedover og omgir buken. Med disse ribber er forbundet piggbein eller pigger som stort sett horisontalt forløper gjennom kjøttet og ender ved eller i nærheten av fiskeskinnet.

Den normale måte å filetere en slik fisk på for hånd eller maskinelt er å kutte gjennom fisken ved å følge linjen for beinene fra de dorsale til de ventrale finner, skjære over ribbene og skille forbindelsene mellom piggene og ribbene. Filetene . som fremstilles på denne måte, inneholder derfor en rekke med pigger.

De mest kjente fileteringsmaskiner•fjerner fileter som inneholder pigger som deretter må fjernes for hånd for fremstil-ling av beinfrie fiskeprodukter. Det finnes fileteringsmaskiner som kan fremstille beinfrie fiskefileter, men ytelsen for slike maskiner er vesentlig redusert fordi hele bukfliken kuttes av for å sikre fullstendig fjernelse av piggene. Kjøttet fra bukfliken gjenvinnes vanligvis i hakket tilstand etter passasje av en eller annen separator. Oppfinnerne er kommet frem til at fiskefileter som er i det vesentlige frie for pigger, kan fremstilles maskinelt uten særlig ytelsestap sammenlignet med eksisteren-de maskiner og i mange tilfelle med betydelig økning av ytelsen, hvis man istedenfor å skjære fileten fra ribbeinene slik det gjø- res ved de kjente fremgangsmåter, fjerner filetene ved hjelp av en trekk- eller"pløye"-operasjon.

Overensstemmende med dette har man ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en fremgangsmåte for filetering av fisk omfattende de trinn at det gjøres to langsgående initieringskutt i fisken et på hver side av denne nær og parallelt med hvirvelstrengen av fisken som skal fileteres, hvor kuttene er ført gjennom skinnet mot, men ikke inn i parapofysen, plassering av plogorganer i hvert av de omtalte startkutt og ved relativ bevegelse mellom plogene og fisken trekning av en sidefilet klar av hovedbein-strukturen på hver side av fisken.

Normalt vil fisken som skal fileteres være sløyet og fortrinnsvis avhodet. De langsgående startkutt skal ligge så nær som praktisk talt mulig ved de dorsale buer uten at de skjæ-rer inn i beinet.

Ved en foretrukket fremgangsmåte har hver av plogene en sliss som går ut fra plogens frontkant.Slissen er plassert slik at den kan oppta ribbene og piggene under filetering. Dette gjør det mulig at et stort område av plogen kan komme inn under fiske-kjøttet og trekke fileten av ribbene og piggene.

Fortrinnsvis beveges fisken med hodeenden først i forhold til plogene. Dette er hensiktsmessig fordi beinene da vil ligge i en retning som gjør det lettere å trekke fileten av beinstrukturen.

Plogene divergerer fortrinnsvis utover. Når så fisken beveger seg fremover i forhold til plogenes flater, bevirker denne plogdivergens at plogene trekker fiskekjøttet bort fra fiske-skjelettet, mens ribbene og piggene som fremdeles holder seg til skjelettet, trekkes tilbake gjennom slissene i plogplatene, og kjøttet trekkes således fra disse bein. Fileten er da befridd for skjelettet og er i det vesentlige beinfri, mens et parti av muskelkjøttet blir igjen festet til skjelettet mellom ribbene og piggene.

Plogen er hensiktsmessig utformet som en plate med passende form for dannelse av pløyende flater på hver side av slissen for fiskens pigger. Mer sammensatte anordninger kan også benyttes, hvor plogen kan omfatte to deler som hver utgjør en plogflate og hvor det finnes en sliss mellom flatene. Slissens bredde kan hensiktsmessig være varierbar, f.eks. at de to plogdeler er

fjærbelastede ved slissens ene eller begge ender, hvilket resul-

terer i større virkningsgrad dvs. mer piggbeinfritt fiskekjøtt under drift, med fisk med forskjellig størrelse.

Videre har man tatt hensyn til at under en pløyeopera-sjon er piggene og beinene forbundet ved begge ender. På inner-siden er slike bein forbundet med ryggstrengen og ved de ytre ender er piggene ved forskjellige vev forbundet med fiskens skinn. For en tilfredsstillende pløyings- eller avrivningsoperasjon må kraften som skal overvinne ryggstrengforbindelsen, være større enn den som skal overvinne skinnforbindelsen, ellers ville piggene forbli i filetene. I de fleste tilfelle nåes denne ønskelige tilstand og fileter som er frie for piggbein, fremstilles, men fiskens kvalitet og egenskaper varierer sterkt avhengig av hvor fisken er fanget og hvordan den siden er blitt lagret.

For tilfredsstillende filetering av fisk også under, van-skelige forhold, har man funnet frem til en ytterligere valgfri foranstaltning. Denne går ut på å foreta en lokal behandling av . fisken langs den sone, vanligvis en smal stripe, hvor piggene er forbundet med fiskeskinnet. Denne behandling burde svekke eller tilintetgjøre forbindelsen med skinnet og utføres fortrinnsvis som behandling med varme, såsom med damp. Varmen skulle ødeleg-ge lokalt forbindelsen mellom piggene og skinnet, men må ikke væ-re for sterk, slik at man ikke risikerer beskadigelse av det om-givende fiskekjøtt.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat til filetering av fisk, omfattende en bæresadel til å bære fisken i maskinen, to kuttekniver anordnet til å utføre langsgående startkutt et på hver side av fiskens hvirvelsøyle og nær og parallelt med denne, mens fisken er plassert på bæresadelen, og to plog<p>rganer som hvert er plassert og anordnet til å gå inn i et av de nevnte kutt under bevegelsen av bæreren i forhold til plogene og deretter til å trekke en sidefilet klar av beinkonstruksjonen av fisken på bæreren.

Fisken anbringes på bæresadelen, fortrinnsvis med hodeenden først. Denne sadel bærer fisken gjennom plogene. Dette er den motsatte matningsretning i forhold til hva som gjøres i de mest vanlige fileteringsmaskiner, hvor fisken normalt føres med halen først. Den foretrukne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for matning av fisk er fordelaktig når ploger benyttes,når man tar i betraktning plasseringen av ribbene og piggene. Fisken skal plasseres med luftblæren liggende på sadelen og med sadelens kroker plassert i retning mot den vertikale parapofyse for å sikre pålitelig forankring.

Hensikten med de langsgående startkutt på fisken er å utføre den begynnende del av fileteringsprosessen ved adskillel-se av skinnet og kjøttet fra de dorsale buer. Bakenfor bukhulen må kjøttet skilles fra de dorsale og ventrale buer. Dette kan gjøres enten ved å benytte de samme to kuttekniver som for startkuttene eller et par separate kniver eller plogene hvis disse er gjort passende skarpe. Plogene kan være plane metallplater og fortrinnsvis har plogen i hvert tilfelle en sliss, som går ut fra platens frontkant og hvis plassering er slik at den kan oppta ribbene. Slissens bredde vil være avhengig av den spesielle fisk som skal fileteres og i tilfelle av liten torsk er den fortrinnsvis mellom 5 og 7,5 mm. Plogene skal fortrinnsvis være utformet slik at de divergerer jevnt hver mot sin side av den relative be-vegelsesbane for sadelbæreren. Som allerede nevnt kan det alter-nativt benyttes en hensiktsmessig anordning med en mer sammensatt plog hvor slissen har variabel bredde.

Når det dreier seg om den relative bevegelse mellom plogene og fisken eller sadelen, så kan utførelsen være slik at fisken eller sadelen kan være stasjonære, mens plogen beveges, eller begge deler beveges eller bare plogen kan beveges for å skape den nødvendige relative bevegelse. I praksis er det mer hensiktsmessig å bevege sadelen eller fisken, mens plogene og knivene er anordnet stasjonære.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksem-pler under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 er et skjematisk enderiss som også kan betraktes som snittriss gjennom bukhulen av en fisk på maskinens sadel, fig. 2 er et isometrisk perspektivriss av maskinen, og fig. 3 viser en alternativ utførelse av ploganordningen.

På 'fig.- 1 er skjelettbygningen for en torsk antydet som vist og omfatter stort sett en ryggstreng eller hvirvelstreng 1, en dorsal buekonstruksjon eller hvirvelkonstruksjon 2 forløpende vertikalt oppover, ribbein 3 som strekker seg sideveis og danner en kasse samt pigger eller piggbein 4 som er plassert mellom ribbene og som sitter fast der. Annen hvitfisk har en lignende skj elettkonstruksj on.

Man vil forstå at en filet som skjæres fra dorsalfinnen til og langs ribbekassen, uunngåelig vil inneholde piggbein. Denne oppfinnelse tillater bl. a. at slike fileter kan fjernes fra fisken uten at de inneholder pigger.

Apparatet ifølge oppfinnelsen kan sees på fig. 2. Også

en fisk 5 med avkappet hode er vist anbragt på apparatets bevege-lige sadel 6 med fiskens hodeende vendende fremover, dvs. i beve-gelsesretningen A. En rekke med fremover rettede fremspring 7 på toppsiden av sadelen er rettet krokaktig mot fiskens vertikale parapofyse for å sikre fast plassering. Fiskens luftblære ligger på sadelen et sted mellom de nevnte fremspring eller kroker.

På hvilken måte disse fremspring eller kroker er plassert i forhold til ryggstrengen, kan sees på fig. 1, mens fig. 2 viser hvordan sadelen er utformet på baksiden for å tillate tilfredsstillende inntrengning i fiskens bukhule.

Så snart fisken sitter fast på sadelen, føres den jevnt og kontinuerlig gjennom et antall stasjoner. Sadelen, som er en av en rekke sadler på et kontinuerlig transportbånd eller drivbånd, beveger seg kontinuerlig gjennom de forskjellige stasjoner med konstant hastighet, f.eksj 0,5 m pr. sekund eller 38 sadler pr. minutt. På de første av disse sadler vil et par fjærbelastede, selvstyrende føringer 8 kraftig sentrere og rette ut fisken for de etterfølgende operasjoner. På en kuttestasjon 9 finnes øvre parallelt anordnede dreibare kuttekniver 10 som utfører et øvre langsgående startkutt på hver side av den dorsale beinstruktur

og nær denne, f.eks. ca. 6 mm bladavstand, og apparatet omfatter nedre parallelt anordnede kniver 11 i enda mindre avstand (f.eks. ca. 4,5 mm) som utfører kutt på undersiden av fisken på begge sider av den ventrale beinstruktur (plasseringen av disse kniver kan sees best på fig. 1). Knivene roterer i retning motsatt transportretningen for å sikre at fisken under kutting strekkes slik at det dannes et nøyaktig kutt uten at fisken deformeres eller vris. Knivblad med 200 mm diameter og et turtall på 850 omdreininger"pr.-minutt har vist seg å virke tilfredsstillende.

Deretter føres fisken til en pløyestasjon eller filete-ringsstasjon 12. på denne stasjon finnes to plater 13 som til å begynne med forløper parallelt, men så divergerer,og platene er anordnet slik at de passer inn i kuttene som er utført på kutte-stasjonen 9. Hver plate har en sliss 14 som går ut fra platens forkant og er anordnet der for å oppta ribbeinene. I tilfelle av liten torskefisk kan disse slisser være omtrent 5mm i bredden. Frontkanten av hver plate befinner seg til å begynne med i knive- nes 10 plan X-X (se fig. 1) og deretter divergerer platene jevnt for å trekke filetene utover fra bevegelsesbanen for apparatets sadelbærer. Filetene oppsamles deretter for videre behandling.

Deretter føres det som er igjen av fisken gjennom en trimmestasjon hvor to trimmekniver 15 fjerner de V-formede par-tier ra v fisken som er igjen mellom piggene og ribbene. Dette smale parti får fiskekjøttet skilt fra de adskilte pigger og ribber ved "tresking".

Maskinen kan omfatte to dampstråledyser 16 som er plassert slik at de kan svekke forbindelsen mellom piggenes ender og fiskeskinnet. Med denne foranstaltning sikres fileter med bedre jevnhet hva frihet fra piggene angår, når det dreier seg om fisk som er vanskelig å behandle.

Fig. 3 viser en alternativ utførelse av ploganordningen, hvor hver plog er utført med to separate deler 17 og 18, hvorav

den øvre del 17 har en plogflate 21 og er anordnet fast, mens den nedre del 18 er anordnet svingbar om en akse 20 mot forspenningen av en fjær og har på hver side en plogflate 22. Den nedre del er utført i ett. Mellom plogflatene på hver side finnes en sliss 19 hvis bredde er variabel når apparatet er i drift og når det

dreier seg om innføringsenden, dvs. den som ligger lengst borte fra dreietappene. Slissen er fjærbelastet mot sin smaleste stil-ling, men under bruken vil tilstedeværelsen av beinene tvinge slissen til å utvide seg tilstrekkelig til å oppta disse bein uten beskadigelse, slik at slissens bredde kan variere mellom omtrent 5 og 7,5 mm.

Ved- en annen utførelse kan begge ender av slissen være utført for variabel bredde mot fjærbelastningens virkning.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for filetering av fisk, karakterisert ved at det utføres to langsgående startkutt i fisken, et kutt på hver side ganske nær og parallelt med fiskens hvirvel-søyle, hvilke kutt føres ned gjennom skinnet mot, men ikke inn i fiskens parapofyse, hvoretter plogorganer plasseres i hvert av startkuttene og plogene og fisken beveges i forhold til hverandre slik at en sidefilet trekkes klar av fiskens hovedbeinstruktur på hver side av fisken.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at plogene som benyttes er slik at hver av dem har en sliss som går ut fra plogens forkant og er anordnet til å oppta ribbene og piggene under fiskens filetering.

3. Fremgangsmåte ifølge krav log 2, karakterisert ved at filetene trekkes klar ved hjelp av plogene som divergerer utover.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at det benyttes to ploger med en sliss mellom dem, og hvor slissens bredde er varierbar under bruken.

5. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsen mellom piggene og skinnet svekkes ved lokalbehandling, f.eks. ved hjelp av damp, for å lette avtrekning av filetene fra skjelettet.

6. Apparat for filetering av fisk til utførelse av frem-gangsmåten ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en bæresadel til å bære fisken inn i apparatet, to kuttekniver anordnet til å utføre langsgående startkutt ett på hver side av og ganske nær og parallelt med hvirvelsøylen av en fisk som er anbragt på bæresadelen, og to ploger som hver er anordnet og innrettet til å gå inn i et av de nevnte kutt når bæreren beveges i forhold til plogene og deretter trekke en sidefilet klar av beinstrukturen på fisken på bæreren.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at hver plog omfatter en sliss som kan oppta ribbeinene og piggbeinene under filetering.

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at hver plog har to plogflater med en sliss med variabel bredde mellom dem.

9. Apparat ifølge krav 6,7 eller 8, karakterisert ved at varmebehandlingsinnretninger, f.eks. dampdyser, er anordnet for utfølrelse av lokalvarmebehandling på fisken på steder hvor piggbeinene er festet til skinnet, før filetene fjernes fra beinstrukturen. r