NO144599B - Trykkelement for skyvefartoey. - Google Patents

Abstract

rykkelement for skyvefartøy.

Description

Bindemiddel for å sammenbinde en glassoverflate med andre overflater.

Oppfinnelsen angår bindemidler for

sammenbinding av glassoverflater eller

hårde gjennomsiktige plastoverflater med

glassoverflater, særlig glassoverflater på

televisjonsrør.

Televisjonsmottagere er vanligvis for-synt med en gjennomsiktig beskyttelses-skjerm foran televisjonsrøret for å hindre

at glassplinter skader personer i nærheten

av apparatet dersom røret skulle bryte sammen. Det er for tiden vanlig å anvende plane glassplater eller gjennomsiktige, hårde

plastplater, for eksempel polymethylmetacrylat, til beskyttelsesskj ermer av denne

art.

Fabrikantene har ved forbedringer av

televisjonsmottagernes utseende søkt å for-syne rørene med beskyttelsesskj erm tilf or-met for å passe billedskjermens form, og

bundet sammen med denne. Det er utviklet

gode fremgangsmåter for å sammenbinde

beskyttelsesskj ermen av polymethylmetacrylat og televisjonsrøret, men ved sammenbinding av beskyttelsesskj ermer av

glass med televisjonsrør er det en tendens

til dannelse av blærer i bindelaget når beskyttelsesskj ermen utsettes for høyere temperaturer.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe et bindemiddel som danner en sterk,

elastisk binding melom en glassoverflate og

en annen hård, gjennomsiktig plastplate

eller en annen glassoverflate, der det nevnte bindemiddel ikke har tendens til å dan-ne blærer ved normale bruksbetingelser.

Enn videre har oppfinnelsen til hensikt å tilveiebringe en fremgangsmåte for sammenbinding av en glassflate og en annen hård gjenomsiktig overflate, særlig en annen glassoverflate, ved anvendelse av bindemidlet.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes et bindemiddel for sammenbinding av glassoverflater med andre glassoverflater, eller med gjennomsiktige, hårde plastplate-overflater, der bindemidlet er et polymeri-serbart stoff som er flytende ved anvendel-sestemperaturen, og består av methylmetacrylat, et stoff som opptrer som mykningsmiddel overfor methylmetacrylat, og et fornettingsmiddel som består av en polymeri-serbar ethylenisk umettet forbindelse som inneholder minst to

grupper pr. molekyl, der den nevnte methylmetacrylat er i monomer eller delvis polymerisert form, eller i monomer form som i løsning inneholder en fast polymer av methylmetacrylat, hvor der til 100 vektdeler methylmetacrylat, i hvilken som helst form, er fra 30 til 80 vektdeler av mykningsmidlet og fra 0,8 til 15 vektdeler av fornettingsmidlet.

Videre tilveiebringes, i henhold til oppfinnelsen, en fremgangsmåte for sammenbinding av glassoverflater med hårde, gjennomsiktige plastplater eller med andre glassoverflater, der glassflaten som skal sammenbindes først er påført vinyltriklorsilan, hvorefter et bindemiddellag av den foran beskrevne type anbringes mellom overflatene, hvorefter bindemiddellaget utsettes for polymeriseringsbetingelser, hvorved laget overføres til en plastisert, polymer forbindelse.

For å redusere muligheten for blæredannelse ytterligere har det vist seg at bindemidlet bør inneholde mindre enn 4 ml oppløst gass pr. 100 g i flytende tilstand ved 20° C og atmosfæretrykk, og oppfinnelsen tilveiebringer derfor også en fremgangsmåte for sammenbinding av overflater i henhold til det foregående, der bindemidlet inneholder mindre enn 4 ml opp-løst gass pr. 100 g væske ved 20° C og atmosfæretrykk.

Dersom det benyttes store mengder fornettingsmiddel har bindemiddellaget en tendens til å bli opaliserende, og dets styrke reduseres, og det er på grunn av dette at den øvre grense på 15 deler ikke bør over-skrides. For å få et bindelag med god styrke og som ikke er opaliserende er det fordel-aktig at fornettingsmidlets mengde over-stiger 3 vektdeler pr. 100 vektdeler methylmetacrylat (i hvilken som helst form). Dersom det anvendes mindre fornettingsmiddel enn minimumsmengden, reduseres ikke tilbøyeligheten til blæredannelse effektivt.

Anvendes mindre mykningsmiddel enn minimumsmengden vil ikke bindingen bli tilstrekkelig elastisk^ mens ved anvendelse av mer mykningsmiddel enn maksimums-mengden vil bindelagets styrke svekkes slik at det er uegnet som bindemiddel. Den anvendte mengde mykningsmiddel avhenger direkte av de anvendte materialer og av den laveste temperatur de sammenbundne plater vil bli utsatt for. Vanligvis trengs en større konsentrasjon av mykningsmidler når en lavere temperatur skal nås. Myk-ningsmiddelkonsentrasjoner i området 30 —40 vektdeler er mest egnet når man må regne med temperaturer ned til —20° C.

Vanligvis vil den laveste konsentrasjon av fornettingsmidlet være forbundet med den laveste konsentrasjon av mykningsmidlet, og omvendt.

Det har vist seg at når bindelaget inneholder mer enn 4 ml oppløst gass pr. 100 g bindemiddel ved værelsestemperatur, kan det oppstå blærer i bindemiddellaget når laminatet utsettes for høyere temperaturer. Dersom det må regnes med temperaturer over ca. 60° C bør bindemiddellaget inneholde mindre enn 2 ml oppløst gass pr. 100 g bindemiddel ved 20° C, og helst mindre enn 1 ml.

Normalt vil det dannede bindemiddel inneholde mer enn, og ofte betydelig mer enn, 4 ml oppløst gass pr. 100 g, og gass-overskuddet kan fjernes ved hjelp av hvil-ket som helst egnet hjelpemiddel, men særlig ved anvendelse av hjelpemidler hvorved væsken utsettes for redusert trykk. Væsken kan for eksempel fylles i en beholder som evakueres. Men for å gjenomføre ekstrak-sjonen av overskuddsgassen mer effektivt foretrekkes det å utsette størst mulig væskeoverflate for redusert trykk, og dette kan for eksempel utføres ved kraftig røring eller annen agitering av væsken under redusert trykk.

En annen effektiv metode for fjer-ning av oppløste gasser består i at væsken utsettes for en plutselig trykkreduk-sjon, og for at størst mulig væskeoverflate skal komme i kontakt med den trykkredu-serte atmosfære, kan fremgangsmåten ut-føres ved at væsken sprøytes inn i et eva-kuert kammer gjennom en spreder, eller i dråpeform.

Den mengde oppløst eller dispergert luft som kan fjernes fra bindemidlet avhenger av det benyttede vakuum, dess høyere vakuum dess mer effektiv luft-ekstraksjon. Det må imidlertid ikke anvendes betingelser som medfører at også de monomere bestanddeler av bindemidlet fjernes i vesentlig grad. Det er funnet at anvendelse av trykk av størrelesesorden fra ca. 15 mm til 50 mm kvikksølv gir gode resultater.

Egnede mykningsmidler som kan anvendes ved foreliggende oppfinnelse omfatter fosfater, som for eksempel tricresylfosfat og trifenylfosfat; ftalater, for eksempel etyl-, propyl-, isopropyl-, butyl-, isobutyl-, octyl-, cyklohexyl-, metyl-cyklohexyl-, eller benyl-fetalat-, eller blandede ftalater som for eksempel cyklohexylbutyl-, benzylbutyl- eller butyllaruryl-ftalat, estere av andre tobasiske syrer, for eksempel etyl-, propyl-, isopropyl-, butyl-, isobutyl-, octyl-, cyklohexyl-, methylcyklohexyl- eller benzyl-estere av ravsyre, fumarsyre, vin-syre, adipinsyre og talgsyre, estere av enbasiske syrer, for eksempel butyl-, isobutyl-, cyklohexyl-, metylcyklohexyl-, benzyl-, eller laurylestere av laurinsyre, slim-syre, benzosyre, benzoylpropionsyre og ben-zoylbenzosyre; substituerte toluensulfon-amider, for eksempel ethylparatoluensul-fonamid; substituerte amider, for eksempel tetraethylftalamid, tetrabutylravsyre-amid, tetrabutyladipinsyreamid; hydro-carboner, som for eksempel alkylnaftale-ner, dixylyethan; halogeniserte hydrocar-boner, for eksempel klorerte difenyler og diklordibenzyl, og etherforbindelser, som dicresoxyethylether. Mykningsmidlet som anvendes er fortrinnsvis et som danner en gjennomsiktig forbindelse fri for misfar-ging. Det foretrekkes mykningsmidler av grupper estere med høyt kokepunkt, for eksempel dibutylftalat, dioctylftalat, dioctyl-sebacat, trifenylfosfat og tricresylfosfat.

Ethylenisk umettede forbindelser som inneholder minst to

grupper pr. molekyl som kan anvendes som fornetningsmidler i henhold til oppfinnelsen omfatter følgende: Estere av flerver-dige alkoholer med enbasiske umettede carboxylsyrer, for eksempel triethylengly-coldimetacrylat og ethylenglycoldimetacry-lat. Estere av umettede alkoholer med tobasiske carboxylsyrer, for eksempel di-allylftalat, diallyladipat, diallylcarbonat. Andre forbindelser som omfatter minst 2

grupper pr. molekyl omfatter for eksempel divinylbenzen.

Vinyltriklorsilan fordamper raskt ved værelsestemperatur og kan anvendes direkte på glassoverflaten både som væske og som damp, men det foretrekkes å anvende vinyltriklorsilan i form av en løs-ning i et organisk løsningsmiddel. Løs-ningsmidlet er fortrinnsvis et som fordamper raskt ved værelsestemperatur, og bør være fritt for forurensninger som reagerer med vinyltriklorsilan. Et foretrukket løs-ningsmiddel er tørr petroleumether, men toluen, benzen eller xylen kan også anvendes.

Glassflaten eller -flatene behandles fordelaktigst med vinyltriklorsilan ved at denne strykes på løst i et organisk løs-ningsmiddel. Den mest anvendelige konsentrasjon er fra 0,5 til 7,5 volum pst. tri-klorsilan i forhold til løsningens volum. Det vil forståes at når to glassoverflater skal bindes sammen må begge behandles med vinyltriklorsilan. Når løsningsmidlet er fordampet påføres bindemidlet.

Bindemidlet kan påføres den ene av de to overflater som skal sammenbindes

ved hvilken som helst kjent teknikk, og de to overflater holdes derefter mot hverandre inntil polymerisasjonen er gjennomført. En egnet metode er å lage en «dam» av bindemiddel på den ene overflaten, hvorefter den andre overflaten presses i kontakt med «dammen», slik at bindemidlet tvinges til å fylle hele rommet mellom de to overflater. Når de to overflater ikke er plane kan de holdes mot hverandre og mel-lomrommet fylles ved hjelp av en sprøyte. Bindemidlet er helst en polymer/monomer sirup, og kan være en monomer hvori fast polymer er løst, eller sirupen kan bestå av delvis polymerisert methylmethacrylat.

Bindemidlet kan polymeriseres ved hjelp av hvilken som helst kjent fremgangsmåte for polymerisering av methylmetacrylat. Slike fremgangsmåter omfatter anvendelse av katalysatorsystemer som aktiveres av hete eller lys. For eksempel ved tilsetning av fra 0,05 til 1,0 vekt pst. benzoylperoxyd til bindemidlet kan polymerisasjonen utføres ved opphetning til intervallet fra 40 til 90° C i et tidsrom på 30 minutter til 8 timer, idet polymerisa-sjonstiden avhenger av katalysatorkon-sentrasjon og anvendt temperatur. Andre eksempler på varmeaktive katalysatorer er blant annet lauroylperoksyd og organiske azoforbindelser i hvilke azogruppens valen-ser er forbundet til forskjellige ikke-aro-matiske helst tertiære carbonatomer, for eksempel a,a' azodiisobutyrnitril. Det er også mulig å anvende et aktivert katalysa-torsystem som muliggjør en rask polymeri-sasjon ved forholdsvis lave temperaturer. Disse systemer består normalt av et organisk peroxyd sammen med et tertiært amin, for eksempel benzoylperoxyd og dimethyl-paratoluidin eller dimethylanilin.

Det er også mulig å utføre polymerisa-sjon ved hjelp av lys ved at bindemidlet tilsettes en katalysator som aktiveres av lysstråler, under forutsetning av at minst en av de tilstedeværende deler er gjennomsiktige. Disse katalysatorer omfatter blant annet benzoin, acetoin, butyroin og diace-tyl, i konsentrasjoner fra 0,01 til 1,0 vekt pst. katalysator i forhold til vekten av methylmetacrylat.

Fremgangsmåtens hovedformål er sammenbinding av beskyttelsesskj ermer av glass med televisjonsrør, og et annet trekk ved oppfinnelsen er derfor televisjonsrør med beskyttelsesskj ermer av glass sammenbundet med rørets ytre billedflate ved anvendelse av den nevnte fremgangsmåte. Ved slike sammenbindinger har det vist seg at bindemiddellag av tykkelse 0,05 til 0,2 cm (0,02—0,08 in) er spesielt velegnede.

Fremgangsmåten kan også anvendes til andre formål for eksempel sammenbinding av glassbokstaver eller tegn med andre glassoverflater, for eksempel keramikk-overflater, eller for sammenbinding av hårde, gjennomsiktige plastplater med glassoverflater; plastplater av denne art omfatter for eksempel polymethylmetacrylat, polystyren og glassfylte polyesterlami-nater. Det må forstås at uttrykket «glassoverflater» også omfatter keramikkover-flater.

Oppfinnelsen er dessuten meget egnet for optiske formål der det skal fremstilles laminater hvor de to ytre lag er av glass mens det indre laminatlag er et gjennomsiktig polymert materiale som er mer eller mindre elastisk. Dette materialet anvendes for eksempel ved fremstilling av frontglass for biler, sidevinduer for biler, observa-sjonsvinduer, linser og andre ting.

Det bemerkes at små mengder av andre polymeriserte og/eller polymeriserbare mo-noethylenholdige umettede forbindelser kan være til stede i bindemidlet, for eksempel styren, under forutsetning av at disse forbindelser ikke har noen ufordel-aktig innvirkning på bindemidlet.

Oppfinnelsen skal illustreres, men be-grenses ikke på noen måte av de følgende eksempler, hvor alle deler angir vektdeler, dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1.

Et glass/glass-laminat fremstilles ved anvendelse av et bindemiddel med følgende sammensetning:

Glassoverflatene påføres en 5 pst. løs-ning av vinyltriklorsilan i toluen, og så snart toluen er fordampet påføres overflatene som skal sammenbindes bindemidlet, som gir et 0,1 cm (0,040 in) tykt binde-middelskikt. Glassoverflatene føres sammen, og bindemidlet polymeriseres ved at laminatet utsettes for belysning fra en ultrafiolett lyskilde. Laminatet får en meget sterk binding og er fritt for blærer, men efter en opphetning til 60° C i 48 timer dannet det seg blærer i bindemiddel-skiktet med uheldig virkning på laminatets optiske egenskaper.

En prøve av bindemidlet plasseres i en glassflaske som evakueres til et trykk til-svarende 20 mm kvikksølv ved hjelp av en vannpumpe, under kraftig rysting. Efter behandlingen er det oppløste luftinnhold 0,5 ml/100 g. Dette bindemiddel anvendes av ovennevnte fremgangsmåte, og dette er fortsatt blærefritt efter opphetning til 60° C i 120 timer.

Eksempel 2.

Et glass/glass-laminat som er ugjen-nomtrengelig for ultrafiolett lys fremstilles ved anvendelse av et bindemiddel med føl-gende sammensetning:

Glassplatene er ugjennomtrengelige for lys av større bølgelelngde enn 3650 Ångstrøm.

Bindemidlet avgasses som angitt i eksempel 1, og inneholder 0,5 ml oppløst luft/ 100 g. Laminatet fremstilles som beskrevet i eksempel 1, og bindemidlet polymeriseres ved svak varme. Selv efter lengre tids opphetning til 60° C dannes ingen blærer.

Eksempel 3.

En plate klar «Perspex» (registrert varemerke) polymethylmetacrylat sammenbindes med en glassplate ved anvendelse av avgasset bindemiddel av samme sammensetning og med samme luftinnhold som angitt i eksempel 2. I dette tilfelle er det bare nødvendig å behandle glassplaten med vinyltriklorsilanløsning. Det ferdige laminat er sterkt sammenbundet, og viser ingen blæredannelse efter opphetning til 60° C i 120 timer.

Eksempel 4.

Følgende bindemiddel fremstilles:

Bindemidlet avgasses som angitt i eksempel 1. Billedskj ermens overflate på et 23" televisjonsrør og den indre overflate av en beskyttelsesskj erm av glass påstrykes en petroleumetherløsning inneholdende 2,5 volumdeler vinyltriklorsilan pr. 100 volumdeler løsning, og løsningsmidlet fordampes. Bindemidlet helles ned på den behandlede overflate av beskyttelsesskj ermen slik at det dannes en dam midt på skjermen. Tele-visjonsrøret plasseres over og føres i stil-ling slik at bindemidlet fyller hele rommet mellom overflatene og danner et ca. 0,15 cm (4,06 in) tykt skikt. Televisjonsrøret med beskyttelsesskj ermen plasseres slik at beskyttelsesskj ermen gjenomstråles av ultra-fiolette stråler i en time. Ved slutten av dette tidsrom er de to overflater fast forbundet. Televisjonsrøret med beskyttelsesskj erm utsettes for temperaturforandrin-ger fra —20° C til 60° C uten at det oppstår skade eller annen ulempe av noe slag.

Claims (2)

1. Bindemiddel for sammenbinding av glassoverflater med andre glassoverflater eller med overflater av gjennomsiktige, hårde plastplater der bindemidlet er et po-lymeriserbart stoff som er flytende ved an-vendelsestemperaturen og omfatter methylmetacrylat i monomer eller delvis polymerisert form, eller i monomer form som i løsning inneholder en fast polymer av methylmetacrylat, og et stoff fra en grup-pe som er kjent som mykningsmidler for dette methylmetacrylat, karakterisert ved at bindemidlet også inneholder et fornetningsmiddel bestående av en poly-meriserbar ethylenisk umettet forbindelse som inneholder minst to

grupper pr. molekyl, slik at det for hver 100 vektdeler methylmetacrylat, i monomer eler polymer form er fra 30 til 80 vektdeler av mykningsmidlet og fra 0,8 til 15 vektdeler av fornetningsmidlet.

2. Bindemiddel i henhold til påstand 1, karakterisert ved at det inneholder mindre enn 4 ml oppløst gas pr. 100 g bindemiddel ved 20° C og atmosfæretrykk.