NO137675B

NO137675B - Anordning ved klosetter.

Info

Publication number: NO137675B
Application number: NO753190A
Authority: NO
Inventors: Gunnar Dahlen
Original assignee: Trailer Finanse Ab
Priority date: 1974-09-20
Filing date: 1975-09-18
Publication date: 1977-12-27
Also published as: NO753190L; SE7411838L; GB1525613A; SE385434B; US4025969A; NO137675C; DE2541705A1

Description

Fremgangsmåte for sammenbinding av overflater.

Oppfinnelsen angår sammenbinding av

glatte, kontinuerlige glassflater med andre stoffer, særlig med andre glatte glassoverflater, eller med glatte overflater på

.gjenstander fremstilt av polymethylmetacrylat. Med uttrykket «glatt glassoverflate» ekskluderes overflater av den art som fin-nes på vevde stoffer av glassfibrer eller matter av uvevde glassfibrer. Det er kjent at gjenstander fremstilt .av polymethylmetacrylat kan sammenbin-, des med andre legemer av polymethylmeta-1 crylat ved anvendelse av acrylcement som, bindemiddel. Acrylcementen kan f. eks.| være en løsning av polymethylmetacrylat i1 monomer methylmetacrylat som, etter at: den er påført i form av et lag mellom de toj flater som skal sammenbindes, kan poly-; •meriiseres ved hjelp av en egnet katalysa-i tor, f. eks. benzoin, slik at det oppstår enj 'transparent, sterk binding. Gementer av^ denne type er vanligvis sirupsaktige, og er! særlig egnet når -en acryloverflate skal' sammenbindes med en annen acryloverflate. Spesielt egnet er de når overflatene •som skal sammenbindes ikke er plane.

Når en acryloverflate skal sammenbindes med en glatt glassoverflate, er det kjent

at acrylcement er mindre vel-egnet på grunn av faren for brudd på de sammenbundne gjenstander ved temperatursvingninger, på grunn av de forskjellige stoffers

forskjellige utvidelseskoeffisienter. Dette gjelder også når to glassoverflater skal sammenbindes.

Som eksempel på et tilfelle der det er

nødvendig med en sterk cement som kan motstå store temperatursvingninger, nev-1

nes sammenbindingen av beskyttelseskappen og billedskjermen på televisjonsrør. Beskyttelseskappen kan fremstilles av glass eller den kan støpes av polymethylmetacrylat. I begge tilfelle er det behov for en cement som gir en sterk binding, som er transparent og i stand til å motstå virk-ningen av ekspansjon og kontraksjon over et stort temperaturinterval.

Patent nr. 101 323 vedrører anvendelse av en polymeriserbar cement for dette for-mål, en cement som er basert på methylmetacrylat og som danner en fleksibel binding mellom de sammenbundne overflater. Den foreliggende oppfinnelse vedrører en alternativ cement med de samme egenska-per.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebrin-ges en fremgangsmåte for sammenbinding av to flater, hvorav i det minste den ene er en glassflate, som først er påført vinyltriklorsilan, hvoretter det mellom flatene legges et sjikt med polymeriserbart binde-jmiiddel som er flytende ved sammenbin-dingstemperaturen og som inneholder methylmetacrylat og en mindre del methyl-og/eller ethylacrylat, i monomer eller delvis polymerisert form, eller i monomer form hvori idet er oppløst faste homopolymerer eller copolymerer av methylmetacrylat eller methyl- eller ethylacrylat. Deretter blir sjiktet med bindemiddel utsatt for polymerisasjonsbetingelser, hvorved sjiktet overføres til en fast, copolymer tilstand.

Selv om det er kjent å anvende vinyltriklorsilan som klebemiddel ved forbe-handling av glassfibrer før de benyttes til fremstilling av glassfiber/polyesterplastla-minater, er det ikke kjent at glatte glassoverflater kan behandles med dette før de sammenbindes med andre flater ved hjelp av en egnet cement. I henhold til oppfinnelsen forbehandles iden glatte glassoverflate med vinyltriklorsilan, hvilket resul-terer i en usedvanlig sterk binding med acrylcementen, og anvendelse av den spe-sielle cement gjør det mulig å binde den glatte glassoverflate sammen med andre overflater, særlig med andre glassoverflater eller overflater av polymethylmetacrylat, slik at det dannes en sammensatt struktur som er stabil, dvs. ikke utsatt for brudd ved store temperatursvingninger.

Vinyltriklorsilan fordamper raskt ved værelsestemperatur, og kan påføres glassflaten direkte både i væske- og dampform, men vi foretrekker å benytte vinyltriklorsilan løst i et organisk løsningsmiddel. Løs-ningsmidlet er fortrinnsvis et som fordamper raskt ved værelsestemperatur, og må være fri for forurensninger som reagerer med vinyltriklorsilan. Det løsningsmidlet vi foretrekker er toluen, men benzen eller xy-len kan også benyttes.

Den mest høvelige behandling av glassoverflaten eller overflatene, er å påstryke vinyltriklorsilan som er løst i et organisk løsningsmiddel. Den beste konsentrasjon er fra 0,5 til 7,5 vektprosent basert på løs-ningens volum. Det vil forståes at dersom to glassoverflater skal festes til hverandre, må begge overflatene behandles med vinyltriklorsilan.

Når løsningsmidlet er fordampet bindes overflatene sammen med et bindemiddel som er basert på en blanding av metyl-metakrylat og metyl- eller etylakrylat, eller begge. Bindemidlet er fortrinnsvis en polymer/monomer sirup, og består av den monomere form hvori den faste polymere form er oppløst. Den polymere er polymetylmetakrylat eller en copolymer av metylmetakrylat og metyl- og/eller etylakrylat. Alternativt kan bindemidlet være en sirup som består av en delvis polymerisert blanding av metyl-metakrylat og metyl- og/ eller etylakrylat. Bindemidlet kan påføres den ene av de to flatene som skal bindes sammen med hvilken som helst kjent tek-nikk, og de to flatene holdes mot hverandre til polymerisasjonen er fullstendig. En hø-velig metode er å lage en dam av bindemidlet på den ene flaten, og så bringe den andre flaten i kontakt med dammen, slik at bindemidlet bringes til å fylle hele rommet mellom de to flatene. Når de to flatene ikke er plane, kan de holdes mot hverandre, og ved hjelp av en sprøyte fylles rommet mellom dem med bindemidlet.

Bindemidlet kan bringes til å polyme-risere på enhver kjent måte ved hjelp av katalysatorsystemer som aktiveres av varme eller lys. Ved for eksempel å tilsette fra 0,05 til 1,0 vektprosent benzoylperoksyd til bindemidlet, kan polymerisasjonen bli fullført ved oppvarmning til mellom 40 og 90° C i et tidsrom fra 30 min. til 8 timer. Polymerisasjonstlden vil naturligvis av-henge av katalysatorkonsentrasjon og tem-peratur. Eksempler på andre katalysatorer som aktiveres av varme er lauroylperoksyd og organiske azoforbindelser hvor azogrup-pens valenser er bundet til forskjellige ikke-aromatiske, helst tertiære carbonatomer, for eksempel a- a'-azodiisobutyrnitril. Det er også mulig å benytte et aktivert kata-lysatorsystem som muliggjør en rask poly-merisasjon ved relativt lave temperaturer. Slike systemer består vanligvis av et organisk peroksyd sammen med et tertiært amin, f. eks. benzoylperoksyd og dimetyl-paratoluidin eller dimetylanilin.

Likeså er det mulig å påvirke polymerisasjonen ved hjelp av lys dersom en tilset-ter en katalysator som aktiveres av lys-stråler, til bindemidlet, forutsatt at minst en av de to gjenstandene som skal bindes sammen er transparent. Eksempler på slike katalysatorer er benzoin, acetoin, butyroin og biacetyl, i konsentrasjoner fra 0,01 til 1,0 vektprosent katalysator, basert på vekten av metylmetakrylat.

Fremgangsmåten kan nyttes til å binde glass til hvilket som helst annet stoff som bindemidlet kan feste seg til, f. eks. poly-vinylklorid, gummi av forskjellig art, eller tre. Fremgangsmåten er særlig fordelaktig for| sammenbinding av gjenstander som ved bruk vil bli utsatt for store temperatursvingninger og hvor den ene flaten ekspan-derer mer eller trekker seg mer sammen enn den andre. Fremgangsmåten kan som nevnt brukes når to glassoverflater skal bindes sammen, eller for å feste en glassflate til en polymetylmetakrylatflate. Fremgangsmåten kan for eksempel brukes når glass i optiske instrumenter skal bindes sammen, eller når bokstaver eller tegn laget av polymetylmetakrylat skal festes på glassvinduer. Fremgangsmåten er også meget nyttig når beskyttelseskapper skal festes til billedskjermen på televisjonsrør, spe-sielt hvor beskyttelseskappen er laget av polymetylmetakrylat.

Mengden av metyl- og/eller etylakrylat, polymerisert og upolymerisert, som an-vendes i bindemidlet, avhenger av den øn-skede fleksibilitetsgrad. Når en øker mengden av de nevnte komponenter, øker flek-sibiliteten eller bøyeligheten. I alminnelig-het vil en få tilstrekkelig bøyelige eller elastiske bindinger når vektforholdet mellom akrylat- og metakrylat-enhetene i det ferdige bindemidlet ligger mellom 15:85 og 45:55. Når bindemidlet skal nyttes til sam-menkitting av to transparente materialer er det oftest ønskelig, og noen ganger nød-vendig, at bindemidlet er transparent. Til slikt bruk foretrekker vi at bindemidlet ve-sentlig består av en delvis polymerisert blanding av metylmetakrylat og metyl- og/ eller etylakrylat, eller den kan hovedsakelig bestå av en løsning av en copolymer av metylmetakrylat og metyl- og/eller etylakrylat løst i en blanding av de samme monomerer, og i samme forhold, for å danne de nevnte copolymerer.

Hvor det er nødvendig med en enda mer fleksibel eller elastisk binding mellom overflatene, f. eks. når den ene flaten trolig vil ekspandere mer eller trekke seg mer sammen enn den andre ved bruk, kan det være fordelaktig å sette et gummiaktig polymert stoff til vinyltriklorsllanløsnin-gen, f. eks. polyvinylbutyral, polyvinylace-tal eller polyetylakrylat. Mengden av slike stoffer avhenger av stoffene som skal bindes, men vanligvis vil fra 2,5 til 7,5 vektprosent av det gummiaktige stoffet, basert på løsningens volum, være tilstrekkelig. Tilstedeværelsen av slike stoffer gjør dess-uten løsningen tykkere eller seigere som undertiden kan være f ordelaktig.

Det vil forståes at små mengder av andre polymeriserte og/eller polymeriserbare monoetylenholdige umettede forbindelser kan være til stede, f. eks. styren, forutsatt at slike forbindelser ikke har noen ugunstig innvirkning på bindemidlet. Det er å foretrekke at mengden av disse forbindelser ikke overstiger 5 vektprosent av den totale mengde polymeriserbare og polymeriserte stoffer i bindemidlet.

Oppfinnelsen skal i det følgende klar-gjøres ved endel eksempler, hvor deler be-tyr vektsdeler, dersom intet annet er nevnt.

Eksempel 1: En glassoverflate ble påført en toluen-løsning som inneholdt 2,5 deler vinyltriklorsilan pr. 100 volumdeler løsning, og løs-ningsmidlet fikk fordampe. Bindemidlet som ble anvendt besto av 70 deler av en blanding som inneholdt 60 deler metylakrylat og 40 deler etylakrylat. I de nevnte monomerer ble løst 30 deler av en 60:40 metylmetakrylat/etylakrylat kopolymer, og 0,5 deler benzoylperoksyd. På overflaten av et ark polymetylmetakrylat ble det helt såpass mye av denne løsningen at det ble en dam midt på arket. Glassflaten ble lagt oppå og presset ned, slik at bindemidlet fylte hele rommet mellom overflatene. Overskytende bindemiddel, som ble presset ut på sidene, ble fjernet. Polymetylmetakrylat/glassgj enstanden ble oppvarmet til 50° C og denne temperaturen ble holdt i 8 timer. Etter dette var de to flatene meget fast forbundet.

Eksempel 2: En glassoverflate ble påført en toluen-løsning som inneholdt 2,5 deler vinyltriklorsilan pr. 100 volumdeler løsning, og løsningsmidlet fikk fordampe. Bindemidlet som ble anvendt besto av 70 deler av en blanding som inneholdt 80 deler metylmetakrylat og 20 deler metylakrylat. I de nevnte monomerer ble løst 30 deler av en 80 : 20 metylmetakrylat/metylakrylat kopolymer, og 0,5 deler benzoylperoksyd.

På overflaten av et ark polymetylmetakrylat ble det helt såpass mye av denne løsningen at det ble en dam midt på arket. Glassplaten ble lagt oppå og presset ned slik at bindemidlet fylte hele rommet mellom overflatene. Overskytende bindemiddel som ble presset ut på sidene ble fjernet. Polymetylmetakrylat/glassgj enstanden ble oppvarmet til 50° C, og denne temperaturen ble holdt i 8 timer. Etter dette var de to flatene meget fast forbundet.

Claims

1. Fremgangsmåte for å forbinde to overflater med hverandre, hvor i det minste den ene er en glassoverflate, bestående i at glassoverflaten som skal sammenbindes med den annen overflate, først påføres vinyltriklorsilan, deretter legges mellom overflatene et polymeriserbart sjikt av et bindemiddel, som er flytende ved påfø-ringstempeiraturen, og som inneholder methylmetacrylat i monomer eller delvis polymerisert form, eller i monomer form som inneholder i oppløsning faste homopolymerer, og deretter utsettes bindemiddelsjiktet for polymerisasjonsbetingelser hvorved det nevnte sjikt overføres til en fast polymer, karakterisert ved at metacrylatet inneholder en liten mengde methyl- og/ eller ethylacrylat, samt at de faste homopolymerer eventuelt kan erstattes av kopo-lymerer av methyl- eller ethylacrylat.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at forholdet mellom vekten av acrylat og metacrylat i den endelige sammensetning ligger mellom 15:85 og45:55. Fremgangsmåte som :angitt i .påstand 1—2, 'k a r a. k t«e r i's e r t ved at glasisoverflaten 'bindes til .en polymethyl-metacrylatoverflate.