NO144555B - Koplingsanordning for ved hjelp av en modulasjonsspenning aa frembringe en sagtannformet avboeyningsstroem gjennom en horisontalavboeyningsspole - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en koplingsanordning for ved

hjelp av en modulasjonsspenning å frembringe en sagtannformet avbøyningsstrøm gjennom en første horisontalavbøyningsspole, hvilken spole under fremløpet er seriekoplet med en andre spole,

og avbøyningsspolen påtrykkes differensen mellom en matespenning og modulasjonsspenningen på sådan måte at summen av de over den første og andre spole opptredende spenninger ikke er avhengig av modulasjonsspenningen, hvor et første sagtannettverk om-

fatter avbøyningsspolen, en bryter som inneholder en første diode og minst en første fremløpskondensator, hvis ene elek-

trode via en ladeinduktivitet er forbundet med matespennings-

kilden, og hvis spenning i fremløpsintervallet ved hjelp av en styrt bryter påtrykkes avbøyningsspolen på sådan måte at det i denne flyter en sagtannformet strøm, hvor et andre sagtannett-

verk omfatter den andre spole og en andre fremløpskondensator hvis spenning styres av en modulasjonskilde og ved fremløp, alt etter strømretningen, påtrykkes den andre spole via den første diode eller en andre diode, hvilke dioder har samme passeringsretning og ligger etter hverandre og er forbundet med den-andre spole på sådan-måte at det i denne flyter en sagtannformet strøm,

og hvor bryteren ved slutten av fremløpet er sperret og dermed også diodene,og ved åpen bryter og åpne dioder er de i tilbake-løpsintervallet dannede svingekretser avstemt til samme frekvens.

En slik koplingsanordning er beskrevet i U.S.-patent-skrift nr. 3.444.426. For korreksjon av rasterfortegning i horisontal retning, anvendes en såkalt øst-vest korreksjon av det gjengitte bilde i fjernsynsmottageren hvor matespenningen er summen av en likespenning og en parabolsk delbildefrekvent spenning. Den sistnevnte spenning stammer fra en delbildeav-bøyningsstrømgenerator som danner en del av fjernsynsapparatet.

Som følge av linjeavbøyningsstrømmen skjer det en delbildefrekvensmodulasjon som er ønskelig for den nevnte korreksjon.

En ulempe ved den kjente koplingsanordning er at til-bakeløpspulsene som opptrer under tilbakeløpstiden over et induktivt element mellom bryteren og matespenningskilden er modulert delbildefrekvent. En vikling er koplet med dette induktive element ved hjelp av hvilken disse pulser er transformert opp og tilført en likeretter for frembringelse av en høyspenning for akselerasjonsanoden i fjernsynsmottagerens bilderør. En uønsket modulasjon av høyspenningen opptrer på denne måte. Dette gjelder også for hjelpespenninger som kan frembringes på kjent måte ved hjelp av andre viklinger som er koplet med det nevnte induktive element.

Denne ulempe kan oppheves med kjente koplingsanord-ninger hvor to generatorer anvendes, av hvilke den ene i det minste leverer den øst-vestmodulerte andel av signalet, og begge er avkoplet i forhold til hverandre ved hjelp av en brokopling. Det er da nødvendig med en transformator og likevekt må innstilles med en brospole, hvilken likevekt må opprettholdes under alle omstendigheter.

Den nevnte ulempe kan også unngås ved en koplingsanordning av den innledningsvis nevnte art ifølge trykkskriftet "VALVO utviklingsmeddelelser" nr. 53a, hvor tilbakeløpsspenningen og dermed den ved likeretning frembragte høyspenning er konstant og fri for den nødvendige modulasjon av linjeavbøyningsstrømmen. For å sperre de serieforbundne dioder med samme passeringsretning i tilbakeløpsintervallet, er det nødvendig med en ekstra transformatorvikling som i tilbakeløpsintervallet leverer en sper-repuls og hvis fremløpsspenning kompenseres med en spenning som opptrer over et i serie liggende RC-ledd.

Tilbakeløpspulsens uavhengighet av modulasjonsspenningen sikres og særskilte hjelpemidler for sperring av diodene i tilbakeløpsintervallet kan innspares og koplingen kan derved gjøres mere pålitelig når ifølge oppfinnelsen sagtannettverkene er forbundet med hverandre på sådan måte at en diode i hvert sagtannettverk ligger parallelt med seriekoplingen av induk-tiviteten og kondensatoren, og at den i motsatt retning ledende bryter ligger parallelt med seriekoplingen av diodene.

Da bryteren ifølge oppfinnelsen ligger parallelt

med seriekoplingen av diodene, kan diodene overta strømmen i den ene retning, slik at bryteren bare behøver være strømfør-ende i en retning motsatt diodenes passeringsretning. En ekstra parallelldiode eller utstyring av en transistor i invers drift er derfor ikke nødvendig.

En ytterligere ulempe ved de kjente koplingsanord-ninger er at de nødvendiggjør en meget god stabiliseringskopling for matespenningen, foråt likespenningen såvel som den vertikal-avbøyningsfrekvente andel av denne, skal holde seg konstant, tross uunngåelige variasjoner i nettspenningen som tilføres stabiliser-ingskoplingen, og tross eventuelle variasjoner i belastningen av viklingene.

En videreutvikling av en koplingsanordning ifølge oppfinnelsen inneholder for slike ytterligere påvirkninger av et eller flere ytterligere sagtannettverk som hver består av en ytterligere spole, en ytterligere fremløpskondensator hvis spenning er styrbar, og en ytterligere diode som ligger i serie med den første og andre diode og har samme passeringsretning, idet strømmens tilbakeløpstid gjennom hver ytterligere spole er tilnærmet lik sagtannstrømmens gjennom den første spole.

Det er innlysende at forholdsreglene ifølge oppfinnelsen ikke er begrenset til øst-vestkorreksjon, men også er anvendbar f.eks. for stabilisering mot matespenningsvariasjoner eller for frembringelse av en korreksjonsdifferensstrøm, og vanligvis for å oppnå en tilstand for spenningen på den med horisontalavbøynings-spolen samvirkende fremløpskapasitet og dermed avbøyningsstrømmen som er avhengig av matespenningens tilstand.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-10.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig." 1 viser et blokkskjema for et første utførelses-form av en koplingsanordning ifølge oppfinnelsen i forbindelse med en fjernsynsmottager. Fig. 2-7 viser koplingsskjemaer for ytterligere ut-førelsesformer av koplingsanordningene ifølge oppfinnelsen.

Fjernsynsmottageren på fig. 1 har en høyfrekvensav-stemningsenhet 1 som er forbundet med en antenne 2 og en mellom-frekvensforsterker 3, en detektor 4 og en videoforsterker med en farvedekoder 5 som leverer farvesignaler til et farvebilderør 6. Farvebilderøret har en akselerasjonsanode 7 og er forsynt med en horisontal avbøyningsspole Ly (linjefrekvens) og en vertikal av-bøyningsspole L' (delbildefrekvens).

Linjesynkroniseringspulsene som tilføres en linje-oscillator 9 er skilt ut ved hjelp av en synkroniseringssignal-separator 8 fra utgangssignalet fra detektoren og delbildesynk-roniseringspulsene som tilføres delbildeoscillatoren 10. Delbildeoscillatoren 10 styrer et utgangstrinn 11 som leverer avbøynings-strøm til delbildeavbøyningsspolen L'v. Linjeoscillatoren 9 styrer et drivtrinn D^ som leverer koplingspulser til en styrt bryter, f.eks. en koplingstransistor Tp for en linjeavbøyningsut-gangskrets som skal forklares nærmere nedenfor.

En fremløpskondensator C. er anordnet i serie med linjeavbøyningsspblen Lv, og en diode D med gitt passeringsretning og en tilbakeløpskondensator C er koplet parallelt med den nevnte seriekopling. Tilbakeløpskondensatoren C rkan alternativt være anordnet parallelt med linjeavbøyningsspolen Ly De fire elementer representerer bare prinsippskjemaet sammen med hovedkomponentene i avbøyningsdelen. Avbøyningsdelen kan være forsynt f.eks. på kjent måte med en eller flere transformatorer for innbyrdes kopling av elementene,med kretser for sentrerings- og lineæritetskorrek-sjon og lignende.

Den ene ende eller et uttak på en primærvikling L1 i

en transformator T er forbundet med kollektoren i koplingstran-sistoren T rsom kan være av npn-typen og er forbundet med forbindelsespunktet A for elementene D,Cr og Lv. Den positive klemme av likespenningskilden B hvis negative klemme er forbundet med jord, er forbundet med den andre ende av viklingen L^.

Endene av elementene D,C r og C, som ikke er forbundet

' v D t

med avbøyningsspolen Ly, er forbundet med forbindelsespunktet mellom en diode D', en kondensator C rog en spole L'. En kondensator C<1>^ er koplet i serie med spolen L' og den andre enden av elementene D' , C r* og C x, > er forbundet med jord. Passeringsretningen for dioden D' er den samme som for dioden D, dvs. at anoden i dioden D' er -forbundet med jord. Elementene D', L', C og C' .danner et nettverk som har samme utforming som nettverket som er dannet av elementene D, Lv, C og C^, men kan eventuelt ha et avvikende impendansnivå.

En modulasjonskilde M, er parallelkoplet med kondensatoren C't. Denne modulasjonskilde inneholder en transistor T"r £vis emitter er forbundet med jord og hvis kollektor er forbundet med forbindelsespunktet mellom spolen L' og kondensatoren C'^, såvel som et drivtrinn D' r som styrer basisen i transistoren 1"r hvilke trinn er forbundet med delbildeutgangstrinnet 11. Driv-t^rinnet D' utleder fra signalene fra delbildeutgangstrinnet et delbildefrekvent, parabolsk, varierende modulasjonsstyresignal som tjener til øst-vest korreksjon av linjeavbøyningsstrømmen. Dette signal varierer med delbildefrekvensen men kan antas å være konstant i løpet av linjqperioden. Da rasterfortegning som skal korri-geres vanligvis har puteform, er det kjent at den innførte modulasjon må være slik at amplituden av linjeavbøyningsstrømmen varierer med en parabolsk omhyllingskurve samtidig som toppen av parabolen opptrer midt i delbildefremløpstiden og faller sammen med den maksimale amplitude.

Andre viklinger over hvilke det opptrer spenninger som tjener som matespenninger for andre deler av fjernsynsapparatet,

er viklet på kjernen av transformatoren T. En av disse viklinger L2 er vist på fig. 1 og frembringer høyspenningen for akselerasjonsanoden 7 for bilderøret 6 ved hjelp av en høyspenningslike-retter D og en utjevningskondensator C1. Hjelpematespenninger som oppnås på denne måte og høyspenningen underkastes ikke samme delbildefrekvensmodulasjon som linjeavbøyningsstrømmen.

Etter avslutningen av fremløpstiden er diodene D og D' ledende. Spenningen over kondensatorene og C<1>^ tilføres spolene Ly og L' slik at en sagtannstrøm flyter gjennom hver spole. Strømmen iy gjennom spolen Ly er linjeavbøyningsstrømmen. Før midten av fremløpstiden mottar basisen i transistoren T et styresignal slik at den blir ledende. Tilnærmet midt i fremløpstiden skifter de to strømmer retning. Hvis strømmen iy er større enn strømmen i' gjennom spolen L', flyter strømmen iy gjennom transistoren T mens differansen iy - i' flyter gjennom dioden D'. Dioden D er parallelforbundet med seriekoplingen av transistoren T rsom er sperret og dioden D' og er derfor hovedsaklig uten spenning og derfor heller ikke ledende. I det motsatte tilfellet hvor strømmen i' er større enn strømmen iy, flyter strømmen i' gjennom transistoren T og differansen i' - iy flyter gjennom dioden D og dioden D' er uten strøm og spenning.-

Ved slutten av fremløpstiden er transistoren Tp og dermed dioden sperret. En hovedsaklig i.sinusformet tilbakeløpsspenning frembringes over kondensatorene C^ og C . I det øyeblikk da disse spenninger er null igjen, blir diodene D og D' samtidig ledende, dvs. ved begynnelsen av en ny fremløpstid. Tilstanden ved til-bakeløpstidene som bestemmes av diodene D og D' og elementene C , Ly, C"t og C'r, L' og C'r er hovedsaklig like hvilket skjer når resonansfrekvensen for de enkelte nettverk er like, hvorved til-bakeløpstiden er en kjent funksjon av resonansfrekvensen.

Da transistoren T* er parallelforbundet med kondensatoren C't er det en delbildefrekvent varierende belastning av spenningen v' over kondensatoren. Når kapasiteten av denne kondensator er valgt slik at impedansen for delbildefrekvensen ikke er ubetydelig liten i forhold til utgangsimpedansen for kilden M^, vil spenningen v' og også spenningen v over kondensatoren C variere med delbildefrekvensen, forutsatt at samme valg er gjort for kondensatoren C^.. Summen av de midlere verdier av spenningene v og v' er i virkeligheten lik spenningen Vg for kilden B, fordi ingen likespenning kan opprettholdes over spolene L^, Ly og L'. Amplituden av strømmen iy utsettes for samme variasg"on som spenningen v. Styresignalet for transistoren TV, må være slik at spenningen v og følgelig den delbildefrekvente omhyllingskurve for strømmen iy har den ovenfor nevnte ønskede form.

Spenningen v er hovedsakelig lik den midlere verdi av spenningen over kondensatoren C rog er proporsjonal med tilbake-løpsspenningen over denne. På samme måte er spenningen v' hovedsaklig lik den midlere verdi av spenningen som opptrer over kondensatoren C rog proporsjonal med tilbakeløpsspenningen over denne. Ifølge oppfinnelsen er som allerede nevnt tilbakeløpstiden for nettverkene D,Cr, Ly, C og D', C , L', C't hovedsaklig like. Begge tilbakeløpsspenningene er derfor like i form og begge propor-sjonalitetskonstanter er like. Spenningen v^ i punktet A er lik

. summen av spenningene som opptrer over kondensatorene Cp og C

og toppverdien av spenningen v^ i forhold til den midlere verdi, dvs. spenningen Vg for kilden B, har samme forhold som tilbake-løpsspenningene over kondensatorene C r og C'p i forhold til spenningene v og v'. Hvis spenningen Vg er konstant, er toppverdien av spenningen vA også konstant. Derav følger at amplituden av spenningen over viklingen L^ også er konstant, hvilket betyr at høyspenningen på elektroden 7 så vel som hjelpematespenningene ikke underkastes noen delbildefrekvens-modulasjon til tross for modulasjonen av avbøyningsstrømmen iy.

Variasjonen i spenningen v'er motsatt variasjonen

av spenningen v, slik at spenningen v' må være minimal midt i del-bildef remløpstiden . Det samme resultat kan 'alternativt oppnås ved ikke å anbringe modulasjonskilden parallelt med kondensatoren C.

men parallelt med kondensatoren C. idet polariteten av styresignalet for transistoren T' rmå byttes om i forhold til styresignalet på fig. 1. En annen modifikasjon består i at transistoren T' ikke anvendes som en varierende belastning men som strøm-eller spenningskilde. Dette tilfellet opptrer når transistoren T' f.eks. er en emitterfølger.

I praksis velges forholdet mellom induktansen for spolene Ly og L' tilnærmet lik forholdet mellom de midlere frem-løpsspenninger som ér ønskelig over disse spoler. Når f.eks. den totale fremløpsspenning v + v' er ca. 150 volt, kan induktansen for spolen L' være en fjerdedel av induktansen for spolen Ly hvis en midlere likespenningskomponent for spenningen v' er ca. 30 volt. I et praktisk tilfelle var disse induktanser tilnærmet 270 ^uH og 1,2 mH. Ved innstilling av likespenningskomponenten av spenningen v' justeres bredden av det gjengitte bildet mens amplituden av delbildefrekvenskomponenten justeres for å oppnå ufortegnet bilde.

Det er antatt i det foregående at spenningen Vg er konstant. Dette'betyr at denne spenning må være stabilisert over-for variasjoner av nettspenningen, eventuelt variasjoner av for-- skjellige belastninger på transformatoren T og mot bromspenninger som stammer fra nettet. En slik kostbar stabilisering er ikke-nødvendig ved utførelsen som er vist på fig. 2. På fig. 2 er bare de viktige komponenter vist. Anordningen omfatter de samme nettverk D, Cr, Ly, Cfc og D', C , L', C't og modulasjonskilden M1

på samme måte som på fig. 1. Porbindelsespunktet A for kollektoren i transistoren T rog det første nettverk er forbundet med mate-kilden B via en spole L^. Videre er det anordnet et tredje nettverk D", C" , L", C", som er seriekoplet mellom de to tidligere nevnte nettverk og jord, og dette tredje nettverk er forbundet med en stabiliseringskrets S og har samme tilbakeløpstid som de to førstnevnte nettverk. Stabiliseringskretsen S har en klemme 12 som tilføres informasjon med hensyn til enten variasjoner av spenningen v + v', eller variasjon av toppverdien av spenningen v^ som opptrer over seriekoplingen av de to førstnevnte nettverk. Stabiliseringskretsen S omfatter en referansespenningskilde med hvilken informasjonen sammenlignes slik at en variasjon av spenningen v" over kondensatoren C"t resultar-er i at spenningen v^ holdes

konstant uten at spenningen på kollektoren i transistoren T rbe-høver være konstant. Primærviklingen L, i transformatoren T er via en isolasjonskondensator parallelkoplet med seriekoplingen av de to førstnevnte nettverk. Høyspenningen og hjelpematespenningene er derfor uavhengig av variasjoner av spenningen VDD. Som tilfellet er på fig. 1 er de også fri for delbildefrekvent modulasjon-, mens strømmen iy underkastes den ønskede modulasjon. Det er klart at anordningen på fig. 1 alternativt kananvendes uten nettverket D', C'r, L', C't, f.eks. i monokromatisk fjernsynsapparat hvor det

ikke er nødvendig med noen øst-vest modulasjon. I dette tilfellet holdes spenningen v konstant slik at tilbakeløpsspenningen er egnet for frembringelse av høyspenningen.

Fig. 3 viser en modifikasjon av anordningen ifølge oppfinnelsen hvor likesom på fig. 2 spenningen Vg ikke behøver være stabilisert. I dette tilfellet anvendes en krets som er beskrevet i publikasjonen "IEEE Transactions on Broadcast and Television Receivers", August 1972, vol. BRT-18 nr. 3, side 117 til 182 og

som er en kombinasjon av en linjeavbøyningskrets og en koplings-spenningsstabiliseringskrets. En diode D2 som har samme passeringsretning; som kollektorstrømmen i transistoren, er anordnet i serie mellom punktet A og transistoren T^, mens primærviklingen L,

i transformatoren T er anordnet mellom spenningskilden B og for-bindelsespunktet mellom transistoren T^ og dioden D2. Seriekoplingen av en diode D^ og en sekundærvikling Lj. i transformatoren T er anordnet mellom punktet A og jord, idet katoden i dioden D^ er forbundet med punktet A. Viklingsretningen for spolene i transformatoren T er antydet med polaritetspunktet på figuren. Drivkretsen Dr har en sammenligningskrets og en modulator, slik at den ledende periode for transistoren Tr kan styres.

Toppverdien av spenningen vA kan holdes konstant ved utførelsen på fig. 3 til tross for variasjoner i spenningen Vg og til tross for den delbildefrekvente modulasjon av spenningene v og v',hvis spenningen i forbindelsespunktet mellom spolen Ly og kondensatoren C tilføres gjennom et lavpassfilter F til sammenlig-ningstrinnet i drivkretsen Dr. Dette er vist med strekede linjer på figuren. Utgangssignalet fra lavpassfilteret er i virkeligheten middelverdien av spenningen v + v'. En betingelse er derfor at filteret F ikke slipper gjennom en linjefrekvent komponent men en eventuell delbildefrekvent komponent. På samme måte kan spenningen vA tilføres filteret F. På fig. 3 er styringen tilveiebragt som følge av at spenningen over en sekundærvikling Lj- i transformatoren T likerettes ved hjelp av en topplikeretter D^, Cp og likespenningen som oppnås på denne måte tilføres drivkretsen Dr for styring av den ledende tilstand av transistoren T . Amplituden av spenningen over viklingen L,_ og følgelig av spenningen vA som er proporsjonal med denne, holdes konstant ved styring av den nevnte ledende tilstand. På samme måte kan også spenningen vA tilføres

en topplikeretter.

Det skal bemerkes at det er mulig ved utførelsene på fig. 2 og 3 å gi spenningen vA en hvilken som helst ønsket variasjon ved atyring av kretsene S og D . Oppfinnelsestanken kan også anvendes ved utførelsen på fig. 4a hvor den del av anordningen som befinner seg til venstre for punktet A ikke er vist, men kan være den samme som på fig. 1 eller 3. På fig. 4a er linjeavbøynings-spolen Ly delt i to like halvdele<r><Ly>^ og Ly2 som er anordnet i to hovedsaklig identiske nettverk d^, c^, Lv^, ctl og D^, cr2<>><L>Y2' C,0. Disse nettverk er anordnet i serie med nettverket D' c' ,

td r

L', C't for øst-vest korreksjon hvor modulasjonskilden M n er anordnet parallelt med kondensatoren C'^. En modulasjonskilde M2

kan være anordnet parallelt med kondensatoren Cfc2 for å tilveie-bringe en slik variasjon av spenningen over denne kondensator at en korreksjonsdifferansestrøm i^ i en spolehalvdel, f.eks. Ly^, • summeres til avbøyningsstrømmen iy og trekkes fra avbøyningsstrømmen iy i den andre spolehalvdel, f.eks. Ly2. Som kjent tilveie-bringer da spolehalvdelene Lv^ og Ly2 et kvadripolart korreksjons-delbilde som eliminerer avbøyningsfeil. Et slikt kvadripolart delbilde er beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 3.440.483 hvor øyeblikksstrømstyrken i^ er proporsjonal med produktet av øyeblikks-verdien av to avbøyningsstrømmer som kan eliminere anisotropisk astigmatisk avbøyningsfeil. Toppverdien av spenningen vA over seriekoplingen av de tre nettverk holdes konstant slik som beskrevet under henvisning til fig. 1,2 eller 3.

Utførelsen på fig. 4a har den ulempe at en likestrøms-komponent i korreksjonsstrømmen i^ flyter gjennom spolehalvdelen Ly2 men ikke gjennom spolehalvdelen Lyi hvilket fremkaller feil. Utførelsen på fig. 4b har ikke denne ulempe. Her er modulasjonskilden M2 forbundet via en spole Lg med forbindelsespunktet mellom

diodene d1 og d2 slik at spolen Lg blokkerer linjefrekvente sig-

naler men ikke delbildefrekvente signaler. Utgangsspenningen fra kilden M2 er sagtannformet med delbildefrekvens. Kondensatoren Ct2 er anordnet mellom spolen Lg og forbindelsespunktet mellom spolehalvdelene Lyi og Ly£> slik at kondensatoren danner en del av begge nettverk. En delbildefrekvent modulert linjefrekvent spen-

ning frembringes i forbindelsespunktet mellom diodene d1 og d2. Om-hyllingskurven av tilbakeløpsspenningen over en diode, f.eks. d2, er en avtagende sagtannspenning og tilbakeløpsspenningen over den andre diode, f.eks. d^, er en økende sagtannspenning. Summen av disse spenninger som er vist på figuren er i virkeligheten konstante. Strømmene som frembringes av disse spenninger ved hjelp av spolene

Ly^ og Ly2 er proporsjonale med integralet av de linjefrekvente spenninger over spolene og har derfor sagtannform. Strømmene er derfor de ønskede.strømmer iy + iR og iy - i^. Det er klart at andre kjente korreksjonsdifferansestrømmer kan frembringes på samme måte.

Fig. 5 viser en modifikasjon hvor koplingsanordningen ifølge oppfinnelsen frembringer en strøm for korreksjon i vertikal retning av det gjengitte bilde såkalt nord-syd korreksjon.

Avbøyningsnettverket D, C , Ly, Cfc ligger i serie med nettverket D', C, L', C, for øst-vest korreksjon og med et tredje lignende nettverk D", C"r, L'^, C"^. Modulasjonskilden M2 er forbundet parallelt med kondensatoren C"^ og leverer et delbildefrekvent sagtannsignal, og modulasjonskilden M. er forbundet parallelt med seriekoplingen av kondensatorene C't og C"t, og leverer et del-bildefrekvent parabolsk signal. Da summen av spenningene over kondensatorene Cj., Cj. og C"^ er konstant, dvs. den konstante likespenningskomponent i spenningen vft, og fordi summen av spenningene over kondensatorene C'^ og C"^ varierer parabolsk, vil spenningen over kondensatoren C, likeledes variere parabolsk og ingen sagtannkomponent opptrer i denne spenning. Følgelig er ingen delbildefrekvent sagtannkomponent tilstede i linjeavbøyningsstrømmen.

En linjefrekvent pulserende spenning med en delbilde-frekvent sagtannformet omhyllingskurve opptrer over viklingen L"2

som er koplet med viklingen L"^. En linjefrekvent pulserende spenning med konstant amplitude som leveres av en vikling L^ i trans-

formatoren T subtraheres fra den nevnte spenning. Disse bølge-former er vist på fig. 5. Viklingen L"2 er forbundet i serie med en spole Lg og delbildeavbøyningsspolen L'y er forbundet med delbildeavbøyningsstrømgeneratoren 11. En kondensator er forbundet mellom forbindelsespunktet mellom spolene Lg og L'y og jord, mens forbindelsespunktet mellom spolen L'y og generatoren 11

er forbundet med jord via en absorbsjonskrets 13 for linjefrekvente signaler, og forbindelsespunktet mellom viklingen L"2 og spolen Lg er forbundet med jord via viklingene L"2 og L^ for delbildefrekvente signaler.

Spenningen mellom forbindelsespunktet mellom viklingen L"2 og spolen Lg er linjefrekvent pulserende med en delbildefrekvent sagtannformet omhyllingskurve som blir null i midten av delbildefremløpstiden.

En linjefrekvent sinusformet spenning med delbildefrekvent sagtannformet omhyllingskurve frembringes på kjent måte over kondensatoren C, og denne spenning frembringer en kosinus-formet strøm igjennom delbildeavbøyningsspolen L'y, hvilken strøm overlagres delbildeavbøyningsstrømmen og har hovedsakelig den ønskede parabolske form. Denne strøm er derfor nord-syd korrek-sjons st rømmen.

Ingen betingelser er i det foregående stillet til kondensatorene C, og C^. med unntak av at deres impedans ikke må

være for liten for delbildefrekvensen. I praksis anvendes kondensatoren Ct for såkalt S-korreksjon. Det er kjent f.eks. fra "Philips Application Information nr.268; All Transistor 110° Colour Television" at lineæriteten av linjeavbøyningen kan forbedres når S-korreksjonen er mere øst-vest modulert enn selve avbøyningsstrøm-men, og dette kan oppnås ved utførelsen på fig. 6. Her danner kondensatoren C. en del av to nettverk D, C , L„, C. og D', C' ,

t 'r' Y' tr5

L', C't mens modulasjonskilden M, er forbundet via en spole L^

med forbindelsespunktet mellom diodene D og D'. Forholdet, mellom kapasiteten av kondensatorene C^. og C't gis. ved den ønskede modulasjon av S-korreksjonen som på sin side er bestemt av de geometriske proporsjoner av bilderøret. Utførelsen på fig. 1 er ikke mulig i dette tilfellet fordi forbindelsen mellom kondensatoren C, og spolen L' er forbundet med jord under linjefremløpstiden. Dette er ikke tilfelle på fig. 6 som følge av tilstedeværelsen av konden-

satoren C'^.. På lignende måte som ved utførelsen på fig. 4b flyter ingen likestrøm gjennom spolen L! på fig. 6.

Ved de beskrevne utførelseseksempler er selvinduksjonen mellom punktet A og den positive klemme av kilden B og som følgelig er parallelkoplet med nettverkene, ikke tatt med i betraktning. Dette kan forsvares så lenge selvinduksjonen har en stor impedans for linjefrekvensen. Denne parallelle impedans kan imidlertid ikke ansees

å være uendélig stor, når enoparasittkapasitet som det

ikke kan sees bort fra, opptrer over denne selvinduksjon, f.eks. spolen på fig. 2, og som danner en del av kretsen rundt bryteren, f.eks. transistoren Tr eller en tyristor, såvel som for høy-frekvenslikeretteren. Resultatet er at resonansfrekvensen for de enkelte nettverk ikke lenger er like og følgelig heller ikke deres tilbakeløpstid. Det er klart at tilbakeløpstidene vil være like når resonansfrekvensen for nettverkene som dannes av den ' nevnte selvinduksjon og kapasitetene som opptrer over denne-er lik de som gjelder for nettverkene.

Imidlertid kan den virkelige kapasitet C være så stor at den nevnte resonansfrekvens blir for lav. Under tilbakeløpstiden er begge kondensatorer C P og den totale primære selvinduksjon Lp i transformatoren T på fig. 1 parallelkoplet over seriekoplingene C j C* og Lv, L', idet kapasiteten for kondensatorene C. og

C'^. er for store til å ha noen vesentlig innvirkning. Kondensatorene Cr og C danner derfor en kapasitiv spenningsdeler slik at den ovenfor beskrevne anordning kan byttes ut på kjent måte med en anordning med en induktiv spenningsdeler. Dette er vist på

fig. 7. Bn kondensator C^ er lagt inn mellom punktet A og jord og en kondensator Cj- er anordnet mellom et uttak på viklingen L,

og forbindelsespunktet mellom diodene D og D', idet kondensatorene Cr og C'r er sløyfet. Kapasiteten for kondensatorene C^ og

og posisjonen av uttaket på spolen kan bestemmes på enkel måte i forhold til kapasiteten C pog kapasiteten for kondensatorene Cr og c'r' Det skal bemerkes at kondensatorene Cl og Cj- i virkeligheten tar over oppgaven for tilbakeløpskondensatorene i de to nettverk.

Ved utførelsen på fig. 7 er seriekoplingen ,

ikke forbundet med forbindelsespunktet mellom og L', men med

uttaket på spolen L' og det er gjort av følgende grunn. I midten av delbildefremløpstiden er øst-vest modulasjonen sterkest. Når i tillegg som beskrevet ovenfor, S-korreksjonen er sterkere modulert enn avbøyningsstrømmen, er det mulig uten denne forholds-regel at strømmen gjennom dioden D' blir negativ, dvs. dioden D'

blir sperret. På denne måte er strømmen som flyter gjennom denne diode summen av strømmen i den opprinnelige utførelse og en strøm som er proporsjonal med strømmen iy og er derfor sterkere. Posisjonen av uttaket kan velges slik at det er sikret at dioden D' fortsetter å være ledende under alle omstendigheter under den første halvdel av linjefremløpstiden. Dette er også mulig ved ut-førelsene på fig. 4b og 6 hvor tilbakeløpskondensatorene kan være dannet som på fig. 7 eller på annen måte, f.eks. ved hjelp av en kondensator som er forbundet parallelt med spolen Ly og en kondensator mellom uttaket på spolen L' og jord.

Claims (10)

1. Koplingsanordning for ved hjelp av en modulasjonsspenning å frembringe en sagtannformet avbøyningsstrøm gjennom en første horisontalavbøyningsspole, hvilken spole under frem-løpet er seriekoplet med en andre spole, og avbøyningsspolen påtrykkes differensen mellom en matespenning og modulasjonsspenningen på sådan måte at summen av de over den første og andre spole opptredende spenninger ikke er avhengig av modulasjon s spenn in gen, hvor et første sagtannettverk omfatter avbøy-ningsspolen, en bryter som inneholder en første diode og minst en første fremløpskondensator, hvis ene elektrode via en ladeinduktivitet er forbundet med matespenningskilden, og hvis spenning i fremløpsintervallet ved hjelp av en styrt bryter påtrykkes avbøyningsspolen på sådan måte at det i denne flyter en sagtannformet strøm, hvor et andre sagtannettverk omfatter den andre spole og en andre fremløpskondensator hvis spenning styres av en modulasjonskilde og ved fremløp, alt etter strøm-retningen, påtrykkes den andre spole via den første diode eller en andre diode, hvilke dioder har samme passeringsretning og ligger etter hverandre og er forbundet med den andre spole på sådan måte at det i denne flyter en sagtannformet strøm, og hvor bryteren ved slutten av fremløpet er sperret og dermed også diodene,og ved åpen bryter og åpne dioder er de i tilbakeløps-intervallet dannede svingekretser avstemt til samme frekvens, karakterisert ved at sagtannettverkene er forbundet med hverandre på sådan måte at en diode (D,D') i hvert sagtannettverk ligger parallelt med seriekoplingen av induktivi-teten (L ,L') og kondensatoren (ct'c't) °9 at den i motsatt retning ledende bryter (Tr) ligger parallelt med seriekoplingen av diodene (D,D<1>).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved et eller flere ytterligere sagtannettverk som hvert omfatter en ytterligere spole (L"), en ytterligere fremløpskonden-sator (C"t) hvis spenning (v") er styrbar, en ytterligere diode (D") som er koplet i serie med den første og andre diode (D,D") og har samme passeringsretning, idet strømmens tilbakeløpstid gjennom hver ytterligere spole (L") er tilnærmet lik sagtann-strømmens gjennom den første spole (Ly) (fig. 2).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den spenning (VA) som under tilbakeløps-tiden opptrer på et antall dioder (D,D<1>) i sagtannettverkene er tilnærmet konstant, og at en vikling (L^) i en høyspennings-transformator (T) er tilsluttet dette antall (Fig. 2).

4. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at et første styreelement (M^) styrer spenningen på en fremløpskapasitet (C't) og at et andre styreelement (S) styrer summen av spenningene på denne fremløpskapasitet og spenningen på en annen fremløpskapasitet (Ct) (fig. 2).

5. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en fremløpskapasitet består av flere kondensatorer av hvilke én samtidig er fremløpskonden-satoren som samvirker med spolen i et annet sagtannettverk (fig. 4b, 6 og 7).

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at spolene i begge disse sagtannettverk er tilnærmet identiske horisontalavbøyningsspoler (Ly^L^) (fig- 4a, 4b).

7. Anordning ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at det styreelement (S) som er tilsluttet en fremløpskapasitet (C"t) er en stabiliseringskopling for stabilisering av den spenning som opptrer på alle diodene (D,D') i de øvrige sagtannettverk under tilbakeløpstiden.

8. Anordning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at styreelementet (M^) er en modulasjonskilde som er tilsluttet en vertikalavbøyningsstrøm-generator (11).

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den styrte spenning er vertikalavbøyningsfrekvent og parabelformet.

10. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den styrte spenning er vertikalavbøyningsfrekvent og sagtannformet.