NO144215B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive imidazolin/derivater - Google Patents

Description

Gummiaktig masse.

Foreliggende oppfinnelse angår en gummiaktig masse som lett lar seg ekstru-dere. Spesielt angår oppfinnelsen luftringer og masser for kroppen og slitebanen for luftringer, som ineholder et meget seigt kunst-gummi.

De vanlige GR-S-materialer som brukes ved fremstilling av ringer er i mange henseender overlegne overfor naturgummi for slitebaner for personvognringer. I forhold til naturgummi har således GR-S, som nå kalles SBR, bedre gripeevne på våt brolegning, den er ikke utsatt for den slags slitebane-sprekking som skyldes bøyningstretthet og holder seg bedre i varmt vær. Uheldigvis er disse fordeler oppnådd på bekostning av øket rullemotstand og bensinforbruk, høyere temperaturer, dårligere kjøreegenskaper under stor fart, hysterese og klebning, slik at det ikke har vært mulig å bruke SBR i ekstra kraftige lastevognringer.

Butadien-homopolymerer fremstillet ved vanlige emulsjonspolymerisering, som har vist seg tilfredsstillende for de styren-butadien-kopolymerer som utgjør den vanlige SBR-masse, har vist seg ikke tilfredsstillende av lignende grunner.

I den senere tid har forskjellige frem-gangsmåter som stort sett bygger på endringer av katalysatorer av Zieglertypen gjort det mulig å fremstille stereospesifikke butadienpolymerer og -kopolymerer som er karakterisert ved et cis-l,4-innhold, regnet på polybutadien-delen av polymeret, på minst 75 pst. og normalt fra 90 pst. til 100 pst. Polymerer med et slikt høyt cis-l,4-innhold er en forbedring i materialer for luftringer og slitebaner i forhold til emulsjonspolymeriserte butadien-polymerer og -kopolymerer med lavt cis-l,4-innhold, men de har fremdeles vesentlige mangler som bestanddeler i slitebane og kropp for lastevogndekk.

Det er nylig utviklet nye polybutadiener som fjerner mange av ulempene ved SBR overfor naturgummi og disse polybutadiener er utmerket egnet til å inne-holdes i materialer for slitebane og kropp for ringer.

De polybutadiener som oppfinnelsen angår skiller seg, i sin mikrostruktur, fra de polybutadiener med meget høyt cis-1,4-innhold som er fremstillet med katalysatorer av Ziegler- eller lignende type som er karakterisert ved et cis-l,4-innhold på minst 75 pst., i de fleste tilfeller på minst 90—95 pst. Fremstillingen av slike polybutadiener med høyt cis-l,4-innhold er beskrevet i bl. a. de belgiske patenter nr. 551 851 og 575 671.

I motsetning hertil er de gummiaktige butadienpolymerer som oppfinnelsen angår, karakterisert ved et cis-l,4-innhold på fra 23 pst. til 60 pst., et samlet 1,4-innhold på fra 85 pst. til ca. 95 pst. og et 1,2-innhold som ikke overstiger 15 pst., bestemt ved infrarød-analyse. De foretruk-kete polybutadiener det dreier seg om ved foreliggende oppfinnelse inneholder fra 25 pst. til 50 pst. cis-l,4-struktur, og fortrinnsvis fra 30 pst. til 40 pst. cis-1,4-struktur, og ikke mere enn 1,2-struktur og de fremstilles ved bruk av jone-katalysatorer i i det vesentlige vannfri blokk - eller oppløsnings-polymeriseringssystemer. Slike polymerer kan fremstilles ved poly-merisering av butadien i nærvær av en litiumavhengig katalysator, f. eks. metal-lisk litium eller et hydrokarbon-litium, deriblant litium-butyl eller dilitium-pen-tametylen.

De butadienpolymerer som kan brukes

i henhold til oppfinnelsen skiller seg også fundamentalt i sin mikrostruktur fra de radikalfri emulsjonspolymeriserte polybutadiener som inneholder mindre cis-1,4-struktur, mindre samlet 1,4-struktur og mere 1,2-struktur, fastlagt ved infrarød analyse. Vanlige SBR og lignende emul-sjonspolymerer av den art som er beskrevet av Binder i Ind. Eng. Chem. 46, 1727— 1730 (1954) omfattes ikke av oppfinnelsen.

De gummiaktige butadienpolymerer som brukes ved fremstilling av ringer og materialer for slitebane og kropp for ringer i henhold til oppfinnelsen, skiller seg også grunnleggende ved makrostrukturfor-skj eller fra både emulsjonspolymerene og de polymerer som har høyt cis-l,4-innhold, f. eks. de som er fremstillet under bruk av polymeriseringskatalysatorer av Ziegler-typen. De gummiaktige butadienpolymerer som kan brukes i henhold til oppfinnelsen er nesten fri for materialer med lav molekylarvekt og inneholder ikke mere enn 4 pst. polymer med egenviskositet mindre enn 1. Dessuten er de polybutadiener som omfattes av oppfinnelsen karakterisert ved en smal molekylarvekt-fordeling, noe som gir seg uttrykk ved at minst ca. 95 pst. av vekten ligger innenfor et egenviskositetsområde på ikke mere enn to, fortrinnsvis en egenviskositetsen-het. I sin alminnelighet er de gummiaktige polybutadiener i henhold til oppfinnelsen karakterisert ved en egenviskositet på minst 1,5, de er nesten fri for materialer som har en egenviskositet på mindre enn 1, minst 95 pst. av vekten ligger innenfor et område på ikke mere enn to egenvis-kositetsenheter og de har en molekylarvekt på minst 100 000.

De polybutadiener som omfattes av oppfinnelsen skiller seg fra emulsjonspolymeriserte homopolymerer og butadien-kopolymerer ved et meget lavt gel-innhold, som normalt er null selv ved høy omdannelse og høy egenviskositet. I emulsjonspolymeriserte systemer opptrer gel-punktet vesentlig tidligere. I noen SBR-systemer forekommer gel-punktet f. eks. ved ca. 75 pst. omdannelse, hvor egenvis-kositeten er høyest. Høyere omdannelse gir kryss-binding for innledende gel-dannelse, noe som gir seg uttrykk i nedsatt egenviskositet. Dessuten er polybutadienene i henhold til oppfinnelsen karakterisert ved en meget høyere rettlinjet-het enn polybutadiener som er emulsjonspolymerisert uten radikaler.

Selv om oppfinnelsen her er beskrevet uttrykt ved polybutadien som sådant, er det klart at de gummiaktige butadienpolymerer som omfattes av oppfinnelsen omfatter både butadien-homopolymerer og -kopolymerer med vinylmonomerer f. eks. styren, o, m, eller p-metyl-styren, a-metyl-styren, de forskjellige dimetyl-styrener, inden, vinylpyridin, vinylnaftalen, akryl-nitril, alkylbenzen, alyltoluen, alylnafta-len, stilben, metyl-stilben, isobuten, 1,3-difenyl-l-buten, isopren, trifenyletylen, halogensubstituerte derivater av disse, o. 1. Når det gjelder kopolymerer er det å foretrekke at de inneholder fra 5 til 50 vektprosent vinylmonomer og tilsvarende fra 95 til 50 vektprosent butadien-1,3. Mikrostruktur-egenskapene for kopolymerene i henhold til oppfinnelsen er fastlagt bare på grunnlag av polybutadien-delen av po-lymermolekylet.

For enkelhets skyld skal polybutadi-enet i henhold til oppfinnelsen, enten de er kopolymerer eller homopolymerer, her om-tales som «BDR» eller «polybutadien i henhold til oppfinnelsen».

Polybutadienene i henhold til oppfinnelsen er fullstendig amorfe. Denne fullstendig amorfe natur av polymerene og kopolymerene i henhold til oppfinnelsen selv ved meget lave temperaturer gir meget gode lavtemperatur-egenskaper for de vulkaniserte produkter. Som et resultat av deres enhetlige struktur har polybutadienene i henhold til oppfinnelsen overlegne, elastiske og hysterese egenskaper. De har også bedre slitestyrke enn både naturlig gummi og SBR. Som et resultat er BDR særlig egnet som en delvis erstatning for naturgummi i lastevognringer og kan brukes som fullstendig eller delvis erstatning for naturgummi eller SBR

i personvognringer. Blandinger av BDR

med polyisopren med høyt cis-innhold har

meget verdifulle egenskaper. De overlegne dynamiske egenskaper for BDR er også verdifulle ved fremstillingen av motorun-derstøttelser, hylser og vibrasjonsdempere.

Forskjellene i mikrostruktur og mak-rostruktur som fundamentalt skiller de amorfe polybutadiener i henhold til oppfinnelsen fra de krystalline polybutadiener med høyt cis-innhold som fremstilles med katalysatorer av Ziegler-typen gir seg uttrykk i de forskjellige valse-egenskaper

Nfor polymerene. Polybutadienene i henhold til oppfinnelsen egner seg ikke godt

for bruk av kjemiske mykningsmidler og de brytes heller ikke ned under behandling i fabrikk. Polybutadienene undergår en markert endring i valse-egenskaper med endringer i temperaturen. BDR lar seg ikke behandle godt i en kold mølle da det er tørt og mangler sammenheng ved temperaturer under 46° C. Etterhvert som temperaturen økes jevner polymeret seg gradvis ut og danner et glatt bånd på møllevalsene ved temperaturer over 65° C. Behandlingshjelp og kjemiske peptisisere har ingen virkning på sammenbruddet. Behandlingsegenskapene av polybutadiener med høyt cis-innhold som er fremstillet med katalysatorer av Ziegler-typen forverres derimot, etterhvert som temperaturen øker. Slike polybutadiener med høyt cis-innhold danner et glatt bånd på møllevalsene ved temperaturer under 46° C, men over denne temperatur blir de tørre, mister sammenheng og klebeevne og vil ikke danne bånd.

Mikrostruktur- og makrostruktur-forskjellene mellom polybutadienene i henhold til oppfinnelsen og de polybutadiener med høyt cis-innhold som er fremstillet ved hjelp av Ziegler-katalysatorer er videre utpreget ved egenskaper som har spe-siell betydning når det gjelder mykning eller oljeutvidelse. Spesielt vil den omstendighet at det ikke foreligger noen materialer med lav molekylarvekt i polybutadienene i henhold til oppfinnelsen, sammen med fordelingen av molekylarvekten over et smalt område gjøre det mulig å tåle forholdsvis større mengder olje. Dessuten kan polybutadienene i henhold til oppfinnelsen brukes ved fremstilling av kjøretøyringer med forbedret sliteevne for slitebanen ved en gitt mooney-verdi med samme blandingsforhold, sammenlignet med polybutadiener av Ziegler-typen med høyt cis-innhold. Således vil polybutadiener i henhold til oppfinnelsen med betydelig lavere mooney-verdi gi hjuldekk med slitebane-egenskaper som kan sammenlignes med dekker som er fremstillet av polybutadiener av Ziegler-typen med høyt cis-innhold og høyere mooney-verdi.

Når det gjelder mykning og oljeutvidelse oppfører polybutadienene i henhold til oppfinnelsen seg på en måte som ikke kunne forutsies. Spesielt er det kjent at oljeutvidelse av SBR-gummier krever bruk av en gummi med høy mooney-verdi slik at det kan tåles en betydelig mengde olje. Erfaring har vist at tilsetningen av olje nedsetter sliteevnen for polymeret og at polymerer med høyere molekylarvekt gir bedre slitestyrke. I likhet hermed blir polybutadiener av Ziegler-typen med høyt cis-innhold ikke forbedret ved tilsetning av olje for så vidt angår slitestyrke. Derimot er det fastslått at polybutadienene i henhold til oppfinnelsen faktisk blir bedre når det gjelder slitestyrke ved tilsetning av betydelige mengder olje.

Det har nå vist seg at evnen til å be-handles for BDR-gummier kan forbedres betraktelig ved tilsetning av merkbare mengder mykningsmiddel utballansert med passende forhold av forsterkningspigment f. eks. kjønrøk for å fremstille overlegne materialer for slitebaner.

Det er følgelig et primært formål med oppfinnelsen å gjøre BDR lettere å bearbeide.

Dessuten går oppfinnelsen ut på en ny

myknet BDR-masse.

Oppfinnelsen går også ut på et gummiaktig handelsmaterial som inneholder BDR og som kan sammenlignes med andre handelsmaterialer og uten tap av de overlegne egenskaper som skyldes innholdet av BDR i materialet.

Spesielt går oppfinnelsen ut på et material for slitebaner som inneholder BDR-gummi og som kan vulkaniseres.

Videre går oppfinnelsen ut på en luft-ring hvor minst slitebanen omfatter myknet BDR-gummi.

Ennå et formål med oppfinnelsen er å skaffe et slitebane-material som omfatter en myknet blanding av BDR-gummi og annet gummiaktig polymer f. eks. naturgummi, SBR, polyisopren med høyt cis-innhold o. 1.

Oppfinnelsen går også ut på en gum-mimasse med forbedret gripeevne og egenskaper ved lave temperaturer.

Hvilket som helst av de forsterknings-pigmenter som forekommer i handelen og som inneholder sinkoksyd og de forskjellige kjønrøktyper som brukes i gummiin-dustrien for å forsterke gummimaterialer kan brukes. F. eks. kan nevnes de forskjellige sorter kjønrøk med forskjellig slitestyrke og evne til å bearbeides. Spesielt skal nevnes ovns-kjønrøk (HAF) med høy slitestyrke. Kjønrøk brukes fortrinnsvis i en mengde på fra ca. 40 til ca. 200 vektdeler pr. 100 deler BDR og bør fortrinnsvis være tilstede i en mengde som

overstiger mengden av mykningsmidlet.

Hensiktsmessig brukes fra ca. 1,5 til 12 vektdeler forsterkningspigment pr. del mykningsmiddel. Hvis det skal brukes BDR i slitebanematerialer, er det å foretrekke å bruke fra 50 til 100 deler kjønrøk og fra 15 til 100 deler mykningsmiddel. Det er likeledes å foretrekke å bruke fra 30 til 100 vektdeler kjønrøk pr. 100 vektdeler tilsammen av mykningsmiddel og BDR.

De mykningsmidler som kan brukes i henhold til oppfinnelsen er de som vanlig brukes ved blanding av gummi sålenge de lar seg forene med BDR. Slike materialer er eksempelvis angitt i U.S. patent nr.

2 964 083. I tillegg til de flytende og olje-mykningsmidlene med lavt uthellings-punkt som er omtalt der kan det brukes forskjellige flytende polymerer f. eks. hy-drokarbonpolymerer med lav molekylarvekt fremstillet fra propylen, butadien, styren, isopren og forskjellige klorerte hy-droksylerte derivater av disse. Selv om faste og halvfaste mykningsmidler kan

brukes, er flytende mykningsmidler meget å foretrekke og spesielt aromatiske oljer f. eks. de som er markedsført under navnet Philrich S., Shell SPX og lignende produkter. Mykningsmidlene blir hensiktsmessig brukt i en mengde på fra ca. 20 til ca. 150 vektdeler regnet på 100 vektdeler DBR eller blanding av DBR og naturgummi eller annet gummiaktig polymer f. eks. SBR.

Det er nødvendig at SBR-gummiene er karakterisert ved en mooney-verdi på

minst 90 for at det skal kunne fremstilles en slitebane-masse som inneholder merkbare mengder olje og som har passende sliteegenskaper. I motsetning hertil, eller kanskje delvis, på grunn av fordelingen av molekylarvekten over et trangt område og fordi det ikke foreligger materialer med lav- molekylarvekt i BDR-gummier, er det ikke nødvendig å omdanne til et produkt med høy mooney-verdi for fremstilling av tilfredsstillende slitebaner. Eksempelvis vil mengder av mykningsmiddel og kjønrøk i de områder som omfattes av oppfinnelsen gi slitebaner av BDR-gummi som er karakterisert ved mooney-verdier så lave som ca. 12. Av hensyn til bearbeidnings-mulighetene brukes fortrinnsvis BDR-gummier som er karakterisert ved en mooney-verdi på fra 20 til 60.

BDR kan brukes med stor fordel i

blandinger med naturgummi. Slike blandinger lar seg bearbeide tilfredsstillende ved passende mengder kjønrøk og olje, idet det optimale forhold mellom polymerene avhenger av mooney-plastisiteten for BDR. Meget tilfredsstillende bearbeidelse blir oppnådd med 50—50-blandinger når mooney-verdien ligger under 90. Det beste

samlete forhold mellom egenskaper er imidlertid oppnådd ved en mooney-verdi på mellom 20 og 60. For blandinger som inneholder 75 pst. BDR oppnås de beste resultater med en mooney-verdi på 40 el-

ler mindre. Selv om tilsetningen av naturgummi i seg selv forbedrer behandlingsegenskapene for blandingene, blir disse egenskaper ytterligere forbedret ved hjelp av mykningsmiddelmengder som er høyere enn de som normalt brukes med naturgummi-masser. Ved beregningen av det riktige forhold mellom kjønrøk og olje bør den samlete mengde gummi, dvs. BDR -f-naturgummi brukes. I alminnelighet bør 50—50-materialer for bruk i lastevogn-kjørebaner inneholde minst 15 deler mykningsmiddel pr. 100 deler gummi. Hvis BDR er blandet med naturgummi er det å foretrekke å blande de to polymerer en kort stund i Banbury-blander og så til-sette pigmentet og mykningsmidlet. Frem-gangsmåten for tilsetningen er imidlertid ikke kritisk og hvis det ønskes kan mykningsmidlet innføres delvis i BDR og delvis i naturgummien og de to blandinger deretter føres sammen med tilsetning av pigment eller den hele mengde mykningsmiddel kan først blandes med en av de to polymerer og så det annet polymer tilsettes til blandingen etterfulgt av pigmentet.

Behandlingen av BDR blir også forbedret ved å blande BDR med SBR. De mest tilfredsstillende blandinger blir oppnådd hvis BDR har en mooney-verdi på 20—50. Store forholdsvise mengder mykningsmiddel samt øket belastning med kjønrøk med mykningsmidlet bidrar betraktelig til behandlingen av blandingene. Hensiktsmessig blir mykningsmidlet først innført i SBR som så settes til BDR. Fremgangsmå-ten for tilsetning er imidlertid ikke kritisk og, som beskrevet ovenfor, kan hvilken som helst fremgangsmåte brukes. På samme måte kan BDR blandes med hell med stereospesifikke syntetiske gummiaktige isopren-polymerer med et cis-l,4-innhold på minst 90 pst. bestemt ved infrarød analyse. På samme måte som for naturgummi og SBR vil store forholdsvise mengder mykningsmiddel sammen med en øket belastning med kjønrøk bidra betraktelig til behandlingen av blandingene.

Selv om så lite som 10—15 pst. naturgummi, SBR eller polyisopren med høyt cis-innhold med hell kan blandes med BDR, vil det i alminnelighet brukes fra 25 til 75 pst. Fortrinnsvis skal blandingen inneholde fra 25 til '50 vektprosent av det elastomer som trenges i naturgummi, SBR eller polyisopren med høyt cis-innhold. Bruken av slike oljeutvidete blandinger gir slitebane-materialer med utmerkete sliteegenskaper sammenlignet med lignende materialer som inneholder bare naturgummi. Videre har slike oljeutvidete blandinger betraktelig bedre lavtemperatur-egenskaper. De gir bedre trekk på is og sne og bevirker nedsatt bensinforbruk sammenlignet med slitebane-materialer fremstillet bare av SBR eller oljeutvidet SBR eller bare naturgummi.

I hvilken grad molekylarvektfordelingen for de polybutadiener som kan brukes i henhold til oppfinnelsen kan flyttes uten tap av ønskelige egenskaper er påvist ved hjelp av en rekke polymeriseringer utført i reaksjonskar med et volum på 2272 liter i forsøksutstyr. Alle disse polymerer var karakterisert ved at de inneholdt 32—35 pst. cis-l,4-struktur og fra 7—9,5 pst. 1,2-struktur, idet resten ble utgjort av trans-1,4-struktur. Polymerer som varierte fra 1,5 til 2,2 i egenviskositet for hele polymeret ble fremstillet ved å variere den forholdsvise mengde katalysator. Fraksjone-ring av polymerene bekreftet det trange område for molekylarvektfordelingen og den omstendighet at det ikke forekommer polymerer med lav molekylarvekt selv ved et 12-ML4 mooney-viskositetsnivå. De til-hørende data er angitt i tabell I. 30-ML4-polymeret, nr. 323 er også karakterisert ved at molekylvektene er fordelt over et trangt område idet 96 pst. av dette polymer ligger i den enkle egenviskositetsen-het mellom 1,5 og 2,5.

Hvert av de polymerer som er fremstillet på denne måten ble behandlet med like store deler SBR i en olje-slitebane-masse med 37,5 vektprosent 55 ISAF-kjøn-røk. Den sliteprøve som er angitt i siste spalte av tabell I ble beregnet på treveis-slitebaner med 7,50—14 personvognringer med et kontrolltverrsnitt av SBR. De verdier som er angitt viser klart den vesentlige forbedring i slitestyrke som ble mulig-gjort ved bruken av oljeutvidet BDR i slitebane-materialet.

SBR-kontrollen var et handelsemul-sjonskopolymer av 75 deler butadien, 25 deler styren polymerisert ved 5° C og hadde en mikrostruktur basert på butadien-delen av polymeret på 12,7 pst. cis-1,4-, 70,9 pst. trans-1,4- og 16,4 pst. 1,2-tilsetnings-produkt.

Den overlegne elastisitet for BDR er opprettholdt og fastslått i alle BDR-slitebanematerialer som vist i tabell II. Den høye elastisitet for oljeutvidet BDR henger sammen med en tilsvarende høy dynamisk modul. Denne kombinasjon av egenskaper gir en lavere kjøretemperatur i slitebanemasser og følgelig lavere varmeutvikling i luftringer i henhold til oppfinnelsen. Den høye dynamiske modul for polybutadiene i henhold til oppfinnelsen resulterer i et lite energiforbruk ved konstant kraft (Hf) som faktisk er lavere enn verdien 127 for naturgummi i en lignende slitebanemasse. Dessuten er Hf-verdien for polybutadienene i henhold til oppfinnelsen betraktelig lavere enn for SBR og de polybutadiener som har høyt cis-l,4-innhold.

For å vise dette ble det fremstillet tre polybutadiener (BDR og to med høyt cis-1,4-innhold) og en SBR-kontroll. Alle fire

polymerer ble blandet med 65 deler HAF kjønrøk og 31 deler middels aromatisk

olje pr. 100 vektdeler gummi således at det fremkom slitebanemasser med høyt kjøn-røk-innhold og høyt oljeinnhold.

Bruksprøver med personvognslitebaner fremstillet av blandinger av like store mengder polybutadien-gummi av den type som omfattes av oppfinnelsen og SBR polymerisert ved 5° C og utvidet med 31 deler pr. 100 olje viste en gjennomsnitt på 12 pst. bedre slitasje og mindre sprekking enn SBR-kontrollen med samme innhold av olje og kjønrøk. Enndog bedre egenskaper ble oppnådd under bruk av 75 pst. BDR i slitebaneblandingen. Resultater med samme størrelsesorden er også blitt oppnådd på tjeneste vogner som representerer gjennomsnitts bruk og f låte-vogner som representerer sammenhengende bruk med høy hastighet. Disse data er gjengitt i tabell III.

Når polybutadien i henhold til oppfinnelsen brukes i personvognringer, gis de gode lavtemperatur-egenskaper vesentlig bedre trekk på hårdsne sammenlignet med lignende masser blandet med SBR. Forbedrete egenskaper ved høy hastighet og nedsatt ringtemperatur ble også fastslått ved materialer i henhold til oppfinnelsen. Innendørs prøver har dessuten vist nedsatt rullemotstand uttrykt i hestekraft-tap. En nedsettelse på 10 pst. i opptatt energi blir oppnådd med ringene i henhold til oppfinnelsen, noe som er bekreftet ved bensinforbruk-prøver på landeveier under omhyggelig kontrollerte forhold. Disse data er gjengitt nedenfor.

Hvert av gummimaterialer som ble brukt i tabell IV og V ble blandet med 65 vektprosent HAF kjønrøk og, hvis de var oljeutvidet, med 31 vektprosent middels aromatisk olje (Shell SPX 97). Som det vil sees i tabell V har den økete elastisitet for personvognringer med oljeutvidet BDR/ SBR-slitebaner mindre rullemotstand og følgelig mindre bensinforbruk enn ringer som bare bestod av oljeutvidet SBR (Tabell V). Ikke bare vil lavere ring-rullemotstand nedsette brennstoff-forbruket, men den øker den høyeste hastighet som kan oppnås med en gitt vogn.

Den forbedring i slitebane-sliteegenskaper for polybutadienene i henhold til

oppfinnelsen som følge av mykningen er gjengitt i tabellene VI og VII. Tabell VI

7

gir slitebaneslitasje for slitebaner som er fremstillet av en blanding av like vektdeler butadienpolymer av den type som oppfinnelsen omfatter og naturgummi i en vanlig blanding som omfatter 50 vektdeler HAF-ovnsverte og 3 vektdeler hydro-

karbon-mykningsolje pr. 100 vektdeler gummi. Kontrollringen ble fremstillet av naturgummi blandet etter en vanlig opp-skrift. Den gjennomsnittlige egenviskositet for det rå butadienpolymer var ca. 2 i alle tilfeller.

Tabell VII viser lignende slitebane-tall bestemt på samme måte som i tabell VI. Som i tabell VI ble det brukt blandinger av like vektdeler BDR med en gjen-nomsnittlig egenviskositet på ca. 2 og naturgummi i en vanlig ringslitebaneopp-skrift. I dette tilfelle inneholdt blandingen imidlertid forskjellige mengder kjøn-røk og olje slik som angitt i fotnotene.

Ved å sammenligne angivelsen i tabellene VI og VII vil det fremgå at i motsetning til slitebane-materialer av polybutadien med høyt cis-innhold blir sam-menlignbare materialer fremstillet av det amorfe polybutadien i henhold til oppfinnelsen forbedret når det gjelder slitebaneslitasje ved tilsetning av betraktelige mengder olje.

Et varmebehandlet gummimaterial ble fremstillet som inneholdt, i vektdeler, 50 deler BDR, 50 deler naturgummi, 50 deler HAF-kjønrøk, 20 deler Shell SPX 97 olje, 2,0 deler svovel og 0,5 deler Santocure NS (et registrert varemerke for N-cyklohek-syl-2-benzotiazylsulfenamid). Den vulkaniserte blanding hadde følgende egenskaper:

Claims (2)

1. Gummiaktig masse, spesielt egnet for bruk til slitebaner for bildekker, og som inneholder 40—200 vektdeler kjønrøk og 15—130 vektdeler mykningsmiddel pr. 100 vektdeler polymer, karakterisert v e d at polymer-komponenten er en gummiaktig butadienpolymer, hvis polybuta-diendel har et cis-l,4-innhold på 23—60 pst., et samlet 1,4-innhold på 85—95 pst. og et 1,2-innhold som ikke overstiger 15 pst. bestemt ved infrarød-analyse, idet denne polymer er fremstillet under bruk av en jone-katalysator i et i det vesentlige vannfritt polymeriserings-reaksj onssystem og har en Mooney-verdi på minst 12.

2. Gummiaktig masse — spesielt egnet for bruk til slitebaner for bildekk, og som inneholder 40—200 vektdeler kjønrøk og 15 —130 vektdeler mykningsmiddel pr. 100 vektdeler polymer, karakterisert v e d at den omfatter A) 25—75 vektdeler naturgummi, en ste-reo-spesifikk isoprenkunstgummipolymer med et cis-l,4-innhold på minst 90 pst. bestemt ved infrarød-analyse eller en gummiaktig butadien-styrenemulsj onskopoly-mer; B) 75—25 vektdeler av en gummiaktig butadienpolymer som angitt i påstand 1 og hvis Mooney-verdi er minst 20.